Gå til innhold

Ville du fjernet aspergeren viss du kunne?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Worrisome Plenty
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvis du hadde likt det hadde det ikke vært et problem, vel?

Anonymkode: 67429...9b8

Hadde jeg likt å være sosial, så hadde jeg ikke vært meg. Da hadde jeg vært en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

30 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Hadde jeg likt å være sosial, så hadde jeg ikke vært meg. Da hadde jeg vært en annen.

Jeg tror det er mye lettere å fungere i samfunnet hvis man er et sosialt vesen.

Anonymkode: 67429...9b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan var du som barn?

Når du var 10 år, - ville du skilt deg ut dersom du ble plassert med 10 andre gjevnaldrende? - viss svaret er nei så garanterer jeg deg du ikke har det. Har du asperger så skilder du deg ut i barnealder TYDELIG. (På jenter kanskje ikke tydelig nok til en diagnose, men tydelig nok til at de (bup) merker at det er "noe" der. 

 

 

Anonymkode: 1339a...a7e

Jeg hadde vært sjenert, og helt stille dersom jeg ble plassert med 10 andre jevnaldrende barn da jeg var liten. . Det spørs vel litt situasjon, altså om hvilke personer jeg ble plassert blant. Hadde jeg hatt en trygghet rundt meg i en som jeg følte meg trygg med så hadde jeg vært tøffere i en sosial setting på 10 jevnaldrende.  Jeg tror ikke at jeg har det asperges. Jeg tror jeg var introvert, innadvendt personlighetstype. Jeg kunne ha det veldig kjekt i en sosial sammenheng om jeg kjente meg trygg på en av de som var der. Altså dersom min bestevenninne var der. Men jeg var avhengig av å ha henne der, eller ha en trygghetsperson der. Min mor var helt fortvilt iblant fordi jeg ville bare leke for meg selv iblant. Men hun bidro med å sende meg ut i sosiale settinger, og bidro til å få meg aktiv i idrett osv. Jeg er faktisk glad for at hun var sånn, for jeg hadde sunt av å komme meg litt ut osv. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo sjekke ut introversjon. Halve befolkninga har denne "diagnosen":ph34r:

En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert.

Anonymkode: 1339a...a7e

 

Jeg skal sjekke ut introversjon. Jeg kan iallefall garantere at folk synes at jeg var en enstøing som barn. Men takket være at jeg hadde en veldig god venninne så ble jeg sosial og. 

Problemet med meg var at da jeg begynte på skolen så måtte alle forsøke å få meg med i leken. Jeg våget ikke å ta kontakt. Og hvis jeg fikk for mye oppmerksomhet, så løp jeg og gjemte meg. Tror det er mange som er innadvendt uten å ha aspergers også. Og tror dette handler om å være en sjenert, innadvendt personlighet. Lærerne sa alltid at de trodde jeg var født sånn. Altså født innadvendt. Husker at en lærer reagerte sterkere på det enn andre. Hun skrev i karakterboken at jeg var ekstremt innesluttet og innadvendt.  

Jeg har det i meg ennå, men jeg er langt flinkere å opptre i sosiale settinger på jobb enn jeg var i barndom på skole. Jeg prater veldig greit og åpent med kollegaene mine. Og jeg er overrasket over at jeg klarer det med tanke på hvordan jeg var som barn. Men når jeg går hjem fra jobb, så føler jeg ofte for å være alene, eller være med barna / familie. Men føler ikke for å være sosial ellers. 

Ja jeg kan tryggt si at jeg skillte meg ganske mye ut fra andre barn sosialtmessig som barn. Men jeg kunne være sosial med bestevenninnen min rundt meg. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Hadde jeg likt å være sosial, så hadde jeg ikke vært meg. Da hadde jeg vært en annen.

Den var ikke lett å forstå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Worrisome Plenty
Akkurat nå, FGT skrev:

Den var ikke lett å forstå ?

Jo, altså man har jo en grunnpersonlighet? Dersom jeg plutselig hadde blitt en annen person, da hadde jeg ikke vært meg selv lengre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

yellow ledbetter
28 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Jo, altså man har jo en grunnpersonlighet? Dersom jeg plutselig hadde blitt en annen person, da hadde jeg ikke vært meg selv lengre?

Nettopp. Det er sånn jeg tenker også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg er og på cola og netflix kjøret. Men jeg har ikke asperger da. Ikke er jeg veldig sosial heller. Tror det er noen likheter i Asperger/schizoid/schizofren/schizotypal lidelsene.

Jeg var heller ikke veldig sosial som barn, ikke ungdom heller. Har levd flere år som helt eremitt. Men det var vel mye pga psykose.

 

Hadde jeg kunnet bli kvitt schizofrenien min så ville jeg det. Men jeg ville ikke blitt extrovert. Hell is other people :P Neida, men skjønner meg ikke på mennesker som er sosiale.

Så de schizofrene er også coccadillings?

Ja det må være noen sammenheng som du sier mellom schizo og as

Vel

Anonymkode: 1339a...a7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Det er sånn jeg tenker også. 

Sånn er det med den saken

Anonymkode: 1339a...a7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Worrysome plenty skrev:

Jo, altså man har jo en grunnpersonlighet? Dersom jeg plutselig hadde blitt en annen person, da hadde jeg ikke vært meg selv lengre?

 

1 time siden, Worrysome plenty skrev:

Jo, altså man har jo en grunnpersonlighet? Dersom jeg plutselig hadde blitt en annen person, da hadde jeg ikke vært meg selv lengre?

 

1 time siden, Worrysome plenty skrev:

Jo, altså man har jo en grunnpersonlighet? Dersom jeg plutselig hadde blitt en annen person, da hadde jeg ikke vært meg selv lengre?

Jo, men en kan lære å like ting man ikke likte før også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på mennesker med Asperger. De som har få eller ingen tilleggslidelser kan klare seg utmerket, selv om nok også de sliter på en del felter. Dess flere tilleggslidelser, dess verre blir det. Det er svært vanlig at en med Asperger har feks. ADHD og/eller Tourettes, OCD og andre angstlidelser, depresjon, insomnia mm. Til og med meget alvorlige mentale lidelser som Bipolar og diverse personlighetsforstyrrelser er vanligere hos personer med Asperger enn normale mennesker. Dess flere tilleggslidelser, dess større sjanse for at du ender under en bru med en flaske rødsprit, eller i verste fall i fengsel.

Hele slekta mi er stappfull av Asperger og andre autister, både lavtfungerende og høytfungerende.

Og ja, Aspergers og alle tilleggslidelsene er et helvete som jeg absolutt kunne tenkt meg å bli kvitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg leste en bok om å være introvert: "Stille", med undertittel "introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke". Den er bra. 

Det er en sammenheng mellom å være introvert og å være sensitiv for alt mulig. Det er forklaringen på at introverte må ha alenetid for å hvile innimellom det sosiale. 

Jeg er introvert selv, men kanskje light-versjonen. Jeg synes en kveld alene er utrolig deilig, og skjønner meg ikke på folk som føler de må fylle en sjelden barne- og konefri kveld med noe sosialt. En helg helt alene blir for mye for meg. Det har jeg ikke godt av, merker jeg.

Jeg liker dessuten  godt å snakke for store forsamlinger.

Aspergere har problemer med å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tonefall. Det er det som virkelig er annerledes med dem, tenker jeg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg leste en bok om å være introvert: "Stille", med undertittel "introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke". Den er bra. 

Det er en sammenheng mellom å være introvert og å være sensitiv for alt mulig. Det er forklaringen på at introverte må ha alenetid for å hvile innimellom det sosiale. 

Jeg er introvert selv, men kanskje light-versjonen. Jeg synes en kveld alene er utrolig deilig, og skjønner meg ikke på folk som føler de må fylle en sjelden barne- og konefri kveld med noe sosialt. En helg helt alene blir for mye for meg. Det har jeg ikke godt av, merker jeg.

Jeg liker dessuten  godt å snakke for store forsamlinger.

Aspergere har problemer med å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tonefall. Det er det som virkelig er annerledes med dem, tenker jeg.

 

Ja jeg liker å undervise på det intime plan,  å snakke å snakke for store forsamlinger . Når det gjelder tolkning av kroppsspråk og ansiktsuttrykk, så tenker jeg aldri på det. Enten er det fordi jeg ikke bryr meg eller fordi at jeg ikke har noe problem med det. Men siden AS er en av hovedkriteriene  nr.4 begrenset, eller manglende gjensidig sosial samspill, så kan en jo begynne å lure  på hvordan dette kommer til utrykk på hver enkelt med Asperger.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

22 timer siden, harryho skrev:

Det er stor forskjell på mennesker med Asperger. De som har få eller ingen tilleggslidelser kan klare seg utmerket, selv om nok også de sliter på en del felter. Dess flere tilleggslidelser, dess verre blir det. Det er svært vanlig at en med Asperger har feks. ADHD og/eller Tourettes, OCD og andre angstlidelser, depresjon, insomnia mm. Til og med meget alvorlige mentale lidelser som Bipolar og diverse personlighetsforstyrrelser er vanligere hos personer med Asperger enn normale mennesker. Dess flere tilleggslidelser, dess større sjanse for at du ender under en bru med en flaske rødsprit, eller i verste fall i fengsel.

Hele slekta mi er stappfull av Asperger og andre autister, både lavtfungerende og høytfungerende.

Og ja, Aspergers og alle tilleggslidelsene er et helvete som jeg absolutt kunne tenkt meg å bli kvitt. 

Hva kan grunnen være til at de med as som oftest har tileggslidelser?

(OG Nå mener jeg sånne tilleggslidelser som oppstår tidlig, typ 4-10åralder) 

Anonymkode: 1339a...a7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, FGT skrev:

Ja jeg liker å undervise på det intime plan,  å snakke å snakke for store forsamlinger . Når det gjelder tolkning av kroppsspråk og ansiktsuttrykk, så tenker jeg aldri på det. Enten er det fordi jeg ikke bryr meg eller fordi at jeg ikke har noe problem med det. Men siden AS er en av hovedkriteriene  nr.4 begrenset, eller manglende gjensidig sosial samspill, så kan en jo begynne å lure  på hvordan dette kommer til utrykk på hver enkelt med Asperger.  

Det kan være at en ikke gir tilbake klemmer

En vet ikke hvordan en skal gi og ta (når en skal snakke) i en samtale. Klarer ikke holde en samtale i gang

En vet ikke når man skal si ting, hva som passer. Skal jeg si takk nå? 

 

Anonymkode: 1339a...a7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan grunnen være til at de med as som oftest har tileggslidelser?

(OG Nå mener jeg sånne tilleggslidelser som oppstår tidlig, typ 4-10åralder) 

Anonymkode: 1339a...a7e

Hvis en stadig blir presset til å gjøre ting en ikke er komfortabel med, eller opplever omgivelsene som utrygge, er det naturlig å få angst og depresjoner etter hvert. En unge som får en aspergdiagnose tidlig blir forhåpentligvis tatt mer hensyn til enn de som har det uten at de selv og andre er klar over hva det er. Og det er lettere å godta seg selv når en vokser opp med en forklaring på hvorfor en er som en er, i stedet for å gå rundt og føle seg unormal og mislykket år etter år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan grunnen være til at de med as som oftest har tileggslidelser?

(OG Nå mener jeg sånne tilleggslidelser som oppstår tidlig, typ 4-10åralder) 

Anonymkode: 1339a...a7e

Min erfaring, og alle de jeg har hatt kontakt med, oppstår tilleggsvansker  når en blir mer bevisst på sine begrensinger , verst som ungdom. Men det å begynne på skolen begynne i jobb, gifte seg, starte familie, ,eller andre sosiale  utfordringer som kan komme mens en fortsatt er alene, kan gi mange tilleggsvansker. AS-en blir utfordret. 

 

Endret av FGT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, gråstein skrev:

Det er vanskelig.

Det kan bli helt naturlig også. Vi er ikke født med en komplett personlighet. Som barn ,kan vi liker det som også er mer naturlig for barn , men vi utvikler oss, altså noe av vår personligheten utvikler seg, Så vi kan ikke si , at det jeg likte som barn det er "Jeg" slik er jeg !  Deler av vår personlighet, og det vi liker forandrer seg etter hva vi prioriterer i livet, miljøet, og våre yrkesvalg og interesser . Selv om vi har medfødt en del av vår personlighet , som evner og talenter , og visse egenskaper, så må disse forvaltes videre, helst da de positive. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være at en ikke gir tilbake klemmer

En vet ikke hvordan en skal gi og ta (når en skal snakke) i en samtale. Klarer ikke holde en samtale i gang

En vet ikke når man skal si ting, hva som passer. Skal jeg si takk nå? 

 

Anonymkode: 1339a...a7e

Bare si takk hvis du føler for det.  Når er det heller ikke alle det er lett å snakke  med på en lett uanstrengt måte, og det trenger ikke være din feil. For slike personer, kan det bli slik du sier. Men snakker du med en god venn, eller en som virkelig bryr seg om deg, og du bryr deg om han også , så kommuniserer en mye bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...