Synestesi som blander seg inn i psykisk lidelse?

[Eva Sofie]

Har noen andre her synestesi og har denne "blandet seg inn" i din psykiske lidelse?

I Store Norske Leksikon står det om synestesi: "En vanlig form for synestetisk opplevelse er «farget hørsel», det at en person opplever bestemte farger og/eller visuelle former når vedkommende hører musikk eller ved andre lydpåvirkninger. Andre kan ha fargeopplevelser når de ser tall eller bokstaver. For eksempel kan personen oppleve en rødfarge til bokstaven A, blåfarge til bokstaven B, og så videre. Synestetiske opplevelser kan variere fra person til person, men samme person rapporterer at opplevelsene er de samme fra gang til gang, også over lang tid."

Se hele artikkelen: Synestesi i SNL.no

Selv har jeg farger på bokstaver, tall og ord. Fargene på ordet preges av hvilke bokstaver ordet består av. F.eks. er ordet "svart" en slags brun-oransj farge. Når folk presenterer seg, kan jeg blande de sammen med andre navn fordi fargen på ordet ligner. F.eks. klarer jeg ikke å skille hva Frosken og Gargammel skriver her på forumet, for de begge har fargen mosegrønn

Dette har blandet seg inn i min dissosiative lidelse ved å gi farger på "farlige ord" som kan minne om traumer. Jeg kan se fargen istedenfor ordet og aner da ikke hvilket ord det er snakk om.

Såh, andre eller noen tanker?

Endret 18. oktober 2017 av Eva Sofie

[Gjest Gargamel]

Nei. Eller tja. Jeg kan assosiere musikk litt med farger og mønstre.

Hvis du blander sammen folk med "samme farge" så høres det ganske spesielt ut.

[Eva Sofie]

3 minutter siden, Gargamel skrev:

Nei. Eller tja. Jeg kan assosiere musikk litt med farger og mønstre.

Hvis du blander sammen folk med "samme farge" så høres det ganske spesielt ut.

 

Det å ha farger på musikk er den mest vanlige formen for synestesi.

Ja, akkurat det å ha farge på ord er litt spesielt. Jeg har farger på navn som dannes av bokstavene som er i navnet. Ikke fordi det er et navn i seg selv. Du og Frosken har samme farger fordi kombinasjonen av bokstavene samlet sett gir mosegrønn.

Endret 18. oktober 2017 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Ja, akkurat det å ha farge på ord er litt spesielt. Jeg har farger på navn som dannes av bokstavene som er i navnet. Ikke fordi det er et navn i seg selv. Du og Frosken har samme farger fordi kombinasjonen av bokstavene samlet sett gir mosegrønn.

Jeg ser også farger på bokstaver og ord. Personlig tror jeg det kan ha med at da jeg lærte alfabetet på skolen hadde bokstavene ulike farger oppe på tavlen. Siden har jeg disse automatiske indre bildene av farger når jeg drar sammen ord. Men det er bare min teori. 

Anonymkode: b548b...ca4

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser også farger på bokstaver og ord. Personlig tror jeg det kan ha med at da jeg lærte alfabetet på skolen hadde bokstavene ulike farger oppe på tavlen. Siden har jeg disse automatiske indre bildene av farger når jeg drar sammen ord. Men det er bare min teori. 

Anonymkode: b548b...ca4

 

Og fargene er de samme som de var på tavlen?

Vi hadde ikke farger på bokstavene, men i mitt tilfelle kom fargene før jeg lærte å lese. Lyden av fargene ble "koblet på" bokstavene når jeg lærte de. F.eks. var ordet "Olav" sølv-hvit både før og etter at jeg lærte å lese, så i mitt tilfelle handler det trolig om lyden som danner fargene og ikke bokstavene i seg selv.

Endret 18. oktober 2017 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Og fargene er de samme som de var på tavlen?

Vi hadde ikke farger på bokstavene, men i mitt tilfelle kom fargene før jeg lærte å lese. Lyden av fargene ble "koblet på" bokstavene når jeg lærte de. F.eks. var ordet "Olav" sølv-hvit både før og etter at jeg lærte å lese, så i mitt tilfelle handler det trolig om lyden som danner fargene og ikke bokstavene i seg selv.

Jeg vet egentlig ikke hva som er hva.Husker ikke fargene fra tavlen helt nøyaktig . Har bare tenkt at det kunne være en forklaring. jeg er egentlig en veldig kreativ og følsom person. Maler og dikter. Føler, senser  og ser indre bilder. Kanskje det har noe med det å gjøre ?. For meg er A absolutt rød og O er sølv-hvit. Så Olav blir en slags blanding der ja. 

Anonymkode: b548b...ca4

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet egentlig ikke hva som er hva.Husker ikke fargene fra tavlen helt nøyaktig . Har bare tenkt at det kunne være en forklaring. jeg er egentlig en veldig kreativ og følsom person. Maler og dikter. Føler, senser  og ser indre bilder. Kanskje det har noe med det å gjøre ?. For meg er A absolutt rød og O er sølv-hvit. Så Olav blir en slags blanding der ja. 

Anonymkode: b548b...ca4

 

Hehe, artig, hos meg er også O sølv-hvit, A rød, L grønn og V er hvit til sist  Men ifølge det jeg har lest, er fargene individuelle. Husker du om fargene har endret seg over tid?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

 

Hehe, artig, hos meg er også O sølv-hvit, A rød, L grønn og V er hvit til sist  Men ifølge det jeg har lest, er fargene individuelle. Husker du om fargene har endret seg over tid?

Tror ikke de har forandret seg. Har ikke vært så bevisst på dett før for noen år siden. Trodde alle tenkte slik. 😊. 

Anonymkode: b548b...ca4

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke de har forandret seg. Har ikke vært så bevisst på dett før for noen år siden. Trodde alle tenkte slik. 😊. 

Anonymkode: b548b...ca4

 

Etter hva jeg har lest, er synestesi kombinert med musikk ganske vanlig, men å ha farger på bokstaver har jeg hørt er ganske sjeldent.

"Frekvensen av synestesi er ukjent, men estimater viser til en rekke mellom 1 av 2000 og 1 av 200. Julia Simner og kollegaer (2005) viste til en frekvens på 1 av 23, og 1 av 90 for grapheme-color synestesi, noe som viser til at fenomenet er mer frekvent enn tidligere antatt (Cytowic & Eagleman, 2009). En årsak til dette grunner i at mange individer ikke vet at de har synestesi og de ikke anser deres multisensoriske persepsjoner å være uvanlige. Ratio mellom jenter og gutter er minimum 3:1 (Cytowic & Eagleman, 2009)."

Hentet fra: Synestesi fra Wikipedia

I artikkelen står det mer om fenomenet.

Men i mitt tilfelle har det altså blandet seg inn som en del av min dissosiasjon, men i artikkelen står det at synestesi ikke regnes som en sykdom da den ikke har negativ påvirkning i daglig fungering. Hos meg er det tvert imot...

[Gjest Kanuttius]

Hvis det blander seg inn i sykdommen din såpass at det skaper problemer for det så er det jo ikke bra og absolutt noe jeg ville tatt opp med en behandler.

Jeg har farger på mennesker men ikke alle mennesker og ikke på en forstyrrende måte. Barndomsvenner min er gul, min første kjæreste rød, den neste blå og det er min mann også. Foreldrene mine er grå/brune. Tenker fargene beskriver mere følelser. 

[Eva Sofie]

6 minutter siden, BamseLiten skrev:

Hvis det blander seg inn i sykdommen din såpass at det skaper problemer for det så er det jo ikke bra og absolutt noe jeg ville tatt opp med en behandler.

Jeg har farger på mennesker men ikke alle mennesker og ikke på en forstyrrende måte. Barndomsvenner min er gul, min første kjæreste rød, den neste blå og det er min mann også. Foreldrene mine er grå/brune. Tenker fargene beskriver mere følelser. 

 

Ja, min terapeut vet om det, men verken h*n eller jeg vet hva eller hvordan vi skal håndtere det. Terapeuten min hadde aldri hørt om synestesi engang, men kanskje h*n bør sette seg inn i fenomenet. Men hvordan endre et system som har fungert psykisk hemmende i mer enn 20 år? Vi har forsøkt å snakke om ett ord og da ble det tårer og hodet ned mot knærne i en halv time pga. skam. Nei, det er tøft å gå i traumeterapi, men det visste jeg når jeg takket ja - hvor tøft ante jeg ikke...

Men, men, jeg skal ikke klage; jeg er takknemlig som får gå i traumeterapi over flere år  Vi har enda lang tid på oss og en dag skal jeg ta ordene tilbake!

[AnonymBruker]

8 timer siden, Eva Sofie skrev:

Har noen andre her synestesi og har denne "blandet seg inn" i din psykiske lidelse?

I Store Norske Leksikon står det om synestesi: "En vanlig form for synestetisk opplevelse er «farget hørsel», det at en person opplever bestemte farger og/eller visuelle former når vedkommende hører musikk eller ved andre lydpåvirkninger. Andre kan ha fargeopplevelser når de ser tall eller bokstaver. For eksempel kan personen oppleve en rødfarge til bokstaven A, blåfarge til bokstaven B, og så videre. Synestetiske opplevelser kan variere fra person til person, men samme person rapporterer at opplevelsene er de samme fra gang til gang, også over lang tid."

Se hele artikkelen: Synestesi i SNL.no

Selv har jeg farger på bokstaver, tall og ord. Fargene på ordet preges av hvilke bokstaver ordet består av. F.eks. er ordet "svart" en slags brun-oransj farge. Når folk presenterer seg, kan jeg blande de sammen med andre navn fordi fargen på ordet ligner. F.eks. klarer jeg ikke å skille hva Frosken og Gargammel skriver her på forumet, for de begge har fargen mosegrønn

Dette har blandet seg inn i min dissosiative lidelse ved å gi farger på "farlige ord" som kan minne om traumer. Jeg kan se fargen istedenfor ordet og aner da ikke hvilket ord det er snakk om.

Såh, andre eller noen tanker?

Trodde dette var helt normalt, jeg. Jeg har iallefall aldri tenkt på det som noe unormalt.

Jeg har det sånn med ukedagene. Fredag er oransje, lørdag grønn, søndag rød, mandag grå, tirsdag gul, onsdag lysegrå, torsdag mørkegrå. 

Skulle det liksom være et problem? Noe sykelig?

Anonymkode: 7f46b...dc5

[Eva Sofie]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde dette var helt normalt, jeg. Jeg har iallefall aldri tenkt på det som noe unormalt.

Jeg har det sånn med ukedagene. Fredag er oransje, lørdag grønn, søndag rød, mandag grå, tirsdag gul, onsdag lysegrå, torsdag mørkegrå. 

Skulle det liksom være et problem? Noe sykelig?

Anonymkode: 7f46b...dc5

 

Nei, i utgangspunktet er ikke synestesi sykelig, men det var derfor jeg skrev "blandet seg inn...". Fenomenet er mer normalt enn man først har trodd, men om du leser hele tråden, vil du se hva jeg mener med at den for meg har blitt en del av min psykiske lidelse. Den har blitt en form for å beskytte meg selv fra ubehagelige ord som minner om traumer.

Endret 18. oktober 2017 av Eva Sofie

[motorPrøysen]

Jeg har synestesi selv, veldig likt slik du så godt beskriver det, med ord som tar farge av bokstaver. Jeg beskrev det for en psykolog som forsket på det en gang, og hun bekreftet at jeg klart hadde det. (Jeg har andre farger enn deg. O: gulhvit, A: blå, L: blågrønn, V: brun.)

Slik jeg forstår deg gjør kombinasjonen av synestesi og dissosiasjon at du ikke klarer å lese ordet, bare ser fargen. Er det slik at du ikke klarer å lese og forstå selve ordet selv om du bevisst forsøker? Hva skjer hvis du hører ordet? Det er et interessant symptom. Jeg har desverre ikke noe konkret råd i forhold til det, bortsett fra å fortsette å behandle den dissosiative lidelsen. 

 

[Eva Sofie]

9 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Jeg har synestesi selv, veldig likt slik du så godt beskriver det, med ord som tar farge av bokstaver. Jeg beskrev det for en psykolog som forsket på det en gang, og hun bekreftet at jeg klart hadde det. (Jeg har andre farger enn deg. O: gulhvit, A: blå, L: blågrønn, V: brun.)

Slik jeg forstår deg gjør kombinasjonen av synestesi og dissosiasjon at du ikke klarer å lese ordet, bare ser fargen. Er det slik at du ikke klarer å lese og forstå selve ordet selv om du bevisst forsøker? Hva skjer hvis du hører ordet? Det er et interessant symptom. Jeg har desverre ikke noe konkret råd i forhold til det, bortsett fra å fortsette å behandle den dissosiative lidelsen. 

 

 

Ja, du har forstått meg helt riktig. Når jeg leser ordet, får det farge. Om jeg selv skal si ordet, får det farge og "glipper unna". Om noen sier ordet, får det farge. Og dette skjer selv om jeg konsentrerer meg fullt og helt. På enkelte ord, de minst traumatiske, kan jeg klare å stave deler av ordet nå etter ett år i traumeterapi, men da får jeng skamfølelse som allerede beskrevet. For å i det hele tatt kunne ha en dialog, sier jeg "det forbudte", men det blir mye forbudt

[Gjest Kanuttius]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

 

Ja, du har forstått meg helt riktig. Når jeg leser ordet, får det farge. Om jeg selv skal si ordet, får det farge og "glipper unna". Om noen sier ordet, får det farge. Og dette skjer selv om jeg konsentrerer meg fullt og helt. På enkelte ord, de minst traumatiske, kan jeg klare å stave deler av ordet nå etter ett år i traumeterapi, men da får jeng skamfølelse som allerede beskrevet. For å i det hele tatt kunne ha en dialog, sier jeg "det forbudte", men det blir mye forbudt

Huff, høres slitsomt ut å ha det sånn. Litt rart at psykologen ikke har hørt om fenomenet. Jeg har visst om det siden jeg var barn og det var også noe vi lærte kort om på universitetet på bachelor.

[Eva Sofie]

Og det er ikke bare dissosiasjonen som gjør dette utfordrende. I dag møtte jeg en dame som jeg først trodde het Therese, deretter Birgitte og til sist Beate. Nå vet jeg ikke hva hun heter, for alle navnene er mørk lilla... Tror jeg må sende en SMS, men dette er virkelig flaut og plagsomt.

Slik, måtte bare få en utblåsning!