Hvordan takler du jobben din i forhold til psykiske problemer? Jeg prøver og prøver.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg prøver å ikke la min psykiske sykdom komme i veien for å komme meg i jobb.

Jeg har Tourettes syndrom, Tvangslidelse, ADHD og en depresjon diagnose.

Hva sliter du med og hva jobber du med? Har du vært åpen med arbeidsgiveren din?

Takler du jobben bra i forhold til psyken?  

Anonymkode: f60d2...58e

[Trine]

Jeg ble ikke diagnostisert før jeg ikke klarte å gå på jobb lenger. Har asperger, adhd og dystymi. Jobbet som elektriker. Taklet ikke jobben, endte med at jeg fikk psykosomatiske smerter. Var ikke åpen med arb.giver for jeg visste ikke om diagnosene. Men den ene arb.giveren snakket jeg mye med m.t.p at jeg trenger lengre tid på å utføre en jobb og blir lett stressa. Men den siste arb.giveren gikk det ikke an å snakke om sånt med.

[Gjest Mina1]

Jeg lider mye av angst: Jeg har blitt bedre når det gjelder andre plager. Jeg fungerer greit på jobb, men jobber jeg ganske mye en uke så går det på bekostning at jeg orker ingenting på fritiden. Jeg har perioder jeg jobber mye, og perioder jeg jobber lite, så jeg forsøker å få gjort alt jeg skal gjøre i privatlivet mitt når jeg har mye fritid, men de ukene det er mye så orker jeg ikke så mye. 

Arbeidsgiver er ikke blitt fortalt situasjonen, men jeg er ikke så uvanlig i henhold til normalen, tror jeg. Det eneste er at hodet mitt kan surre litt for mye iblant. 

Endret 19. oktober 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

Jeg har ADHD og (sannsynlig asperger). Jobber for meg selv nå, og det er jo det beste. Før det var jeg ansatt på samme bedrift veldig lenge. Jeg hadde forskjellige jobber der, og fikk faktisk ros av sjefen for at jeg var så "fleksibel" og villig til å påta meg nye oppgaver. Tro det eller ei, sånn som jeg er skrudd sammen, men det var jo snakk om å gå fra en stilling til en annen, ikke å gjøre tusen ting på én gang. Jeg liker jo å lære nye ting for det meste. Arbeidsmiljøet var stort sett bra de årene jeg jobbet der, bortsett fra noen år da jeg hadde en sjef fra helvete, men han slutta heldigvis mens jeg hadde fødselsperm. Jeg føler vel at jeg stort sett ble respektert for "særhetene" mine, som at jeg alltid lukka døra til kontoret for å få arbeidsro, og at jeg helst ville jobbe selvstendig med klart definerte oppgaver. Sosialt gikk det også greit. Jeg hadde et par gode venner der, og kunne ellers snakke med de fleste.

[Gjest Maggie55]

Jeg har ikke jobb nå men min erfaring er at det bare er dumt å være for åpen. Jeg jobbet mye med post og administrative ting når jeg har hatt jobb.

Alle bryr seg ofte så godt de kan men alt er ikke så lett for alle å forstå og nå er det mye alles kamp mot alle i arbeidslivet og alle vil ha sine ting som ny profesjon. Samtid er der mangel på ekspertise og stor søkning via EØS og kravene presses ned. Men ting kan snu seg veldig fort til mere negativt en vond spiral. Veldig dumt å snakke med såkalt " gode kollegaer" om noe som helst men står man mye alene blir man lett offer i "maktspill."

Alle har vi våre historier. Også arbeidsgivere tror jeg.

Noe er bare litt skjebne slik tenker jeg også tar jeg en dag av gangen. Prøver  få godt med søvn og hvile når jeg kan.

Lykke til😊

 

[Gjest Maggie55]

Jeg føler veldig med deg. Det vil jeg bare understreke. Iallefall utenifra sett og mine tidligere opplevelser i de seneste årene er at arbeidslivet mange steder er blitt så rått og umenneskelig at man kan bare håpe at lovom dyrevern slår inn til slutt. Jeg forstår at nå er jeg ikke snill men så ille er det enkelte steder er mitt inntrykk.

Det er iallefall rene ord for penga.

 

[Eva Sofie]

Man kan si at jeg har en turnusjobb med to uker hjemme og én uke på, men akkurat nå er det litt mindre. Min daglige leder er fantastisk. H*n vet at jeg strever psykisk etter traumer og at jeg går i intensiv traumeterapi, og at det er derfor jeg jobber mindre, men mer vet h*n ikke. Mine diagnoser har h*un ikke noe med. De påvirker i liten grad min utførelse av jobben. Jeg synes det bare er godt å ha fokus på noe annet enn meg selv.

H*n er også forståelsesfull når det kommer til de begrensningene epilepsien min gir i jobben og har fått ordninger for å forebygge anfall

[laban]

8 minutter siden, Maggie55 skrev:

Iallefall utenifra sett og mine tidligere opplevelser i de seneste årene er at arbeidslivet mange steder er blitt så rått og umenneskelig at man kan bare håpe at lov om dyrevern slår inn til slutt.

Hver gang du skriver om arbeidslivet, lurer jeg på om vi bor på samme planet.  Ja, det stilles krav og i noen bransjer er de blitt ganske harde - og ja, mange arbeidsgivere er ikke så interessert i å ansette noen med begrensninger.  Men det er et godt stykke igjen til "rått og umenneskelig".  Spør en med erfaringer fra USA eller Asia om det er grusomme forhold i norsk arbeidsliv 

[Misantrop]

På 18.10.2017 den 19.24, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg prøver å ikke la min psykiske sykdom komme i veien for å komme meg i jobb.

Jeg har Tourettes syndrom, Tvangslidelse, ADHD og en depresjon diagnose.

Hva sliter du med og hva jobber du med? Har du vært åpen med arbeidsgiveren din?

Takler du jobben bra i forhold til psyken?  

Anonymkode: f60d2...58e

Jeg jobber veldig lite og sporadisk som vikar, men jeg er fulltidsstudent. Jeg har valgt å være åpen om min bipolare lidelse både i jobb og på skolen. Jeg har mange og lange hull i CV-en, og jeg føler meg mest komfortabel med å være ærlig dersom det blir spørsmål om det på intervju eller lignende. Heldigvis var jeg relativt stabil de to første årene i studiet, men er nå i en depressiv fase som jeg jobber med å komme meg ut av. Jeg har fortalt studiekoordinator om hvordan jeg har det nå, og jeg har fått utsatt oppgaver, og jeg holdt meg hjemme et par uker når det var som verst. Det har gått greit. Jeg snakker ikke om det til medstudenter eller andre på de eventuelle arbeidsstedene, men jeg er ærlig når noen spør. Når man lever med diagnoser som påvirker funksjonsevnen tror jeg det er lite å vinne på å prøve å holde det hemmelig.

 

Det er ofte vanskelig. Studiet i seg selv er en ting. Det krever en del, men jeg er motivert og interessert i det jeg studerer. Folka og det sosiale er noe annet. Det er vel kanskje sånn for deg også? Men, det å ha noe meningsfullt å gå til har utrolig stor terapeutisk effekt, og jeg vil tro det finnes mange jobber der en med dine diagnoser fint kunne gjort en god jobb. Søker du selv eller går du via noe annet?

[Gjest Maggie55]

Se bare i helsevesenet og i politikken. Alt skal man ikke tro på av "varme hender. "Men ting må oppleves i virkeligheten .Ikke sant.

 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ny sjef mens jeg var sykmeldt og første møte var på dialogmøte sammen med lege og nav. Legen var direkte og jeg var ærlig,- det straffet seg. Sjefen stoppet lønna i 3 mnd og nekter å betale ut feriepengene. Ble en kamp jeg gjerne skulle unngått. Litt bittert mtp at legene presiserte at jeg trengte ro, stabilitet og en god avslutning dersom jeg ikke kunne komme tilbake i jobb.

Anonymkode: 00c3a...45f

[umakenverdt]

Jeg har kanskje vært litt for åpen med arbeidsgiver angående mine problemer. Jeg sliter vel en del med angst, en veldig uhensiktsmessig personlighetstype, og har i perioder slitt med ganske altoverskyggende depresjon. Gjennom å være åpen har vi sammen kunnet tilrettelegge og gjøre meg tryggere, og jeg tror det har ført med seg gode ting å være åpen. Men å vite hva man bør være åpen om for å kunne tilrettelegge og hva som blir for mye åpenhet er vanskelig synes jeg. 

[Caprioli]

13 timer siden, laban skrev:

Hver gang du skriver om arbeidslivet, lurer jeg på om vi bor på samme planet.  Ja, det stilles krav og i noen bransjer er de blitt ganske harde - og ja, mange arbeidsgivere er ikke så interessert i å ansette noen med begrensninger.  Men det er et godt stykke igjen til "rått og umenneskelig".  Spør en med erfaringer fra USA eller Asia om det er grusomme forhold i norsk arbeidsliv 

Kan skrive under på at svært mange i Norge spikker flis når de klager på arbeidsforholdene sine. Har hatt amerikanske kolleger som har vært rett ut pissredde på jobb, fordi de på dagen kan miste jobben som står mellom dem og personlig konkurs.