Hva banker ditt hjerte for?

[emilie321]

Mitt hjerte banker for psykisk syke. Blir mer og mer engasjert i arbeidet rundt temaet psykiatri. Vet jo av egen erfaring at måten en blir møtt på har en avgjørende effekt på hvordan utviklingen kan bli. Det å ha en aktivitet og å ha noe meningsfylt å gå til er mer viktig enn mange aner.  Selv har jeg et verv innen psykiatrien, et verv som kan utvikle seg til noe mer. Føler at jeg har lyst til å gi noe tilbake av alt det jeg selv har fått av helsepersonell i psykiatrien. Akkurat nå er jeg nok ikke stabil nok til noe mer, men det kommer.. 

Hva banker ditt hjerte for?

[påskelilje]

Godt spørsmål!

Hverdagen går jo mye i ett, men det jeg håper at jeg kan være med å påvirke andre med, er miljø og gleden av å være ute i naturen. Jeg er ganske miljøbevisst, men har helt klart mine mørke områder der, og jeg fryder meg hver gang jeg har anledning til å sykle, gå eller løpe ute - helst nye løyper 😊 Av og til legger jeg ut på fb skjermbilde av løypa jeg har gått, for å inspirere andre, og det er flere som har sagt "den turen var ny for meg, den vil jeg også prøve!"

[emilie321]

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Godt spørsmål!

Hverdagen går jo mye i ett, men det jeg håper at jeg kan være med å påvirke andre med, er miljø og gleden av å være ute i naturen. Jeg er ganske miljøbevisst, men har helt klart mine mørke områder der, og jeg fryder meg hver gang jeg har anledning til å sykle, gå eller løpe ute - helst nye løyper 😊 Av og til legger jeg ut på fb skjermbilde av løypa jeg har gått, for å inspirere andre, og det er flere som har sagt "den turen var ny for meg, den vil jeg også prøve!"

Så bra at du er miljøbevisst, det kan være smittsomt  Det å inspirere andre til noe positivt er jo kjempebra

[Gjest Xtra]

33 minutter siden, emilie321 skrev:

Mitt hjerte banker for psykisk syke. Blir mer og mer engasjert i arbeidet rundt temaet psykiatri. Vet jo av egen erfaring at måten en blir møtt på har en avgjørende effekt på hvordan utviklingen kan bli. Det å ha en aktivitet og å ha noe meningsfylt å gå til er mer viktig enn mange aner.  Selv har jeg et verv innen psykiatrien, et verv som kan utvikle seg til noe mer. Føler at jeg har lyst til å gi noe tilbake av alt det jeg selv har fått av helsepersonell i psykiatrien. Akkurat nå er jeg nok ikke stabil nok til noe mer, men det kommer.. 

Hva banker ditt hjerte for?

Så fint du engasjerer deg for psykisk syke! Jeg blir bestandig imponert over folk som viser et stort engasjement for andre.

 

Jeg må innrømme at jeg føler jeg har fullt opp med barn, deres fritidsaktiviteter og lekser med mer, krevende og engasjerende jobb, egen helse og trening, og mannen, selvfølgelig . Bryr meg jo om en del saker, og engasjerer meg (i mindre grad) og gir litt penger hist og her, men det store engasjementet for annet har jeg ikke overskudd til. Kanskje det endrer seg med tiden.

[emilie321]

Akkurat nå, Xtra skrev:

Så fint du engasjerer deg for psykisk syke! Jeg blir bestandig imponert over folk som viser et stort engasjement for andre.

 

Jeg må innrømme at jeg føler jeg har fullt opp med barn, deres fritidsaktiviteter og lekser med mer, krevende og engasjerende jobb, egen helse og trening, og mannen, selvfølgelig . Bryr meg jo om en del saker, og engasjerer meg (i mindre grad) og gir litt penger hist og her, men det store engasjementet for annet har jeg ikke overskudd til. Kanskje det endrer seg med tiden.

Jeg er psykisk syk selv, men begynner å bli mer og mer velfungerende.  Vet jo hvor viktig god støtte er for å kunne heles.

Det å virkelig stille opp for sine barn er det dessverre ikke alle som gjør, så flott at du gjør det. Det å være engasjert i sine barn er jo veldig samfunnsnyttig.

[AnonymBruker]

Mitt hjerte banket for så mye. Jeg ville til fattige land og gjøre hjelpearbeid. Hjelpe mennesker som har det vondt. Gikk skole og lærte meg språk for å reise men så ble jeg psykisk syk. Jeg føler meg som fange her i min leilighet, jeg brenner ikke for husarbeid , TV og shopping. Jeg vil ut og hjelpe mennesker. Men medisiner og psyken har tatt fra meg all energi og håp .... 

Anonymkode: 13385...b02

[gråstein]

2 timer siden, emilie321 skrev:

Hva banker ditt hjerte for?

Kommer ikke på noe.

[Eva Sofie]

Mitt hjerte banker for rehabilitering av funksjonshemmede. Det er fantastisk å se at mennesker kommer fulle av sorg og fortvilelse av å føle at livet er falt i grus og at de ikke ser en fremtid, men etter endt rehabilitering retter de blikket fremover med håp og pågangsmot i øynene. De ser at livet er verdt å leve igjen og viktigst, de har møtt andre i samme situasjon, fått nye venner, og er ikke lenger alene av å føle de er de eneste med denne funksjonshemningen.

Jeg føler meg privilegert av å få være med på det arbeidet!  Kunne hjelpe til med å gi andre en mening med livet igjen... Vel, jeg stopper der...

Endret 19. oktober 2017 av Eva Sofie

[Trine]

Jeg har ingen sånne ting som hjertet mitt banker for. Jeg engasjerer meg ikke i noe som helst. Jeg mangler de egenskapene som trengs for å virkelig engasjere seg i noe. Når jeg tenker meg om så er jeg sikkert egentlig bare en stor egoist. Men det er visst ikke noe galt i det, sier legene, det er bare sånn hodet mitt fungerer. Men jeg vet ikke jeg, alle andre syns nok det er litt galt.

[emilie321]

Akkurat nå, Trine skrev:

Jeg har ingen sånne ting som hjertet mitt banker for. Jeg engasjerer meg ikke i noe som helst. Jeg mangler de egenskapene som trengs for å virkelig engasjere seg i noe. Når jeg tenker meg om så er jeg sikkert egentlig bare en stor egoist. Men det er visst ikke noe galt i det, sier legene, det er bare sånn hodet mitt fungerer. Men jeg vet ikke jeg, alle andre syns nok det er litt galt.

Du engasjerer deg jo i hundene dine. Det virker jo som at du gjør alt for at de skal ha det bra. Det er jo en fin ting.

[Trine]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Du engasjerer deg jo i hundene dine. Det virker jo som at du gjør alt for at de skal ha det bra. Det er jo en fin ting.

Ja, det gjør jeg. Jeg gjør så mye som jeg klarer for dem, men det er jo ikke noe sånn samfunnsnyttig. Hundene mine er liksom det eneste jeg klarer å engasjere meg i, men jeg hjelper noen andre når de trener hundene sine også da.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror det må være mobbing. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å bli systematisk hakket på og utestengt hver dag enten det er på skole eller arbeidsplass. Jeg uten tvil heller vært fattig, men sosialt akseptert i Afrika enn mobbeoffer i Norge.

Det er ikke noe jeg engasjerer meg i på fritiden sånn sett, men spørsmålet var hva hjertet banker for, ikke hva man faktisk gjør noe med.

[Gjest Mina1]

23 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror det må være mobbing. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å bli systematisk hakket på og utestengt hver dag enten det er på skole eller arbeidsplass. Jeg uten tvil heller vært fattig, men sosialt akseptert i Afrika enn mobbeoffer i Norge.

Det er ikke noe jeg engasjerer meg i på fritiden sånn sett, men spørsmålet var hva hjertet banker for, ikke hva man faktisk gjør noe med.

Samme her. Jeg har opplevd å bli mobbet, og utstøtt i barndommen på skolen fra jeg var 8 år frem til jeg var 13 år. Og det var ganske tøffe år. Så ja jeg er veldig engasjert i at ingen andre skal oppleve det samme, og føle på de følelsene som jeg følte den gangen. Det var veldig vonde følelser.

Jeg har tiligtt de som mobbet meg. Men jeg er veldig å tenke på at ingen skal føle seg utenfor, eller mobbet. Jeg ble mobbet fordi jeg var en innadvendt personlighetstype. Jeg var stille, og sjenert som barn. Problemet var at jeg fortalte ikke om det hjemme, og så ble jeg derfor gående å ha det forferdelig vondt på skolen helt til en venninne av min søster oppdaget det, og sa ifra. Hun forsto ikke hvorfor jeg ble mobbet fordi jeg var ganske pen som barn. Men det var pga personlighetstypen min. Var veldig sjenert

 

Endret 19. oktober 2017 av Mina1

[emilie321]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Jeg tror det må være mobbing. Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å bli systematisk hakket på og utestengt hver dag enten det er på skole eller arbeidsplass. Jeg uten tvil heller vært fattig, men sosialt akseptert i Afrika enn mobbeoffer i Norge.

Det er ikke noe jeg engasjerer meg i på fritiden sånn sett, men spørsmålet var hva hjertet banker for, ikke hva man faktisk gjør noe med.

Ja, jeg mente ikke hva man faktisk gjør, men hva hjertet banker litt ekstra for.  Skrev det kanskje litt klønete.

Mobbing er en fin ting å ha fokus på. Med din holdning så kanskje du har greid å stoppe/bremse noe mobbing rundt deg. En vet jo at et smil er "smittsomt",og det er vel kanskje gode holdninger også.

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, jeg mente ikke hva man faktisk gjør, men hva hjertet banker litt ekstra for.  Skrev det kanskje litt klønete.

Mobbing er en fin ting å ha fokus på. Med din holdning så kanskje du har greid å stoppe/bremse noe mobbing rundt deg. En vet jo at et smil er "smittsomt",og det er vel kanskje gode holdninger også.

Jeg mener at å sette fokus på at ingen skal føle seg mobbet, og utstøtt er viktig. Og som du sier : et smil er smittsomt. Å gi en person et smil .. samme hvem det er... er noe positivt. Det kan redde en hel dag for et menneske.  

[laban]

Det er vanskelig å rangere sånt, men utdannelse for jenter kommer veldig høyt opp på min liste over hjertesaker.  Hvis jenter over hele verden får ordentlig skolegang (som omfatter f.eks. alfabetisering, hygiene, prevensjon, opplæring i hvordan samfunnet fungerer, menneskerettigheter osv.), avhjelpes veldig mange andre problemer samtidig.

Sånn privat var jeg en ganske hardtarbeidende ildsjel i barneidretten i noen år, mest for å holde liv i en idrettsgren som er et alternativ for gutter som ikke liker eller ikke mestrer fotball.  Ironisk nok, siden min egen sønn er aktiv fotballspiller

Neste år er det 40 år siden jeg opprettet mitt første faste bidrag til en veldedig organisasjon, det var Redd Barna som fikk litt av min blomstrende studentøkonomi.  I årenes løp har det blitt ganske mange flere, så selv om jeg regner et lavt snitt pr. år, blir det godt over 100 000 totalt til nå.  Jeg er ingen engel som reiser ut for å bo med gatebarn, men jeg har forsøkt å prioritere slik at jeg ikke virker altfor egoistisk - jeg har tross alt levd i et samfunn de fleste misunner oss med god grunn.

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Mina1 skrev:

Hun forsto ikke hvorfor jeg ble mobbet fordi jeg var ganske pen som barn. Men det var pga personlighetstypen min. Var veldig sjenert

 

Tror det er helt andre ting enn å være pen som gjelder. Søsteren min ble også mobbet en periode, selv om hun var pen. Hun var også forsiktig og beskjeden.

Jeg vet ikke hva som gjør at noen blir mobbet.  Noen var på en måte "med på det", og fant seg i absolutt hva som helst uten å ta igjen. Inkludert leker hvor han/hun hele tiden egentlig blir plaget. Andre ble krakilske, overreagerte og ble morsomme å erte av den grunn. Det er i alle fall noe med å ikke klare å forsvare egne grenser på en effektiv måte.

NB: Jeg snakker ikke om deg.

[Andreaswell]

Mitt hjerte banker for barn som står utenfor den samfunnsmessige definisjonen av A4; alt fra barn med diagnoser til barn som har opplevd/opplever omsorgssvikt. Har jobbet en del år direkte med de, men har innsett at for at de skal få enda bedre vilkår må jeg opp på et høyere plan, administrativt og politisk. Derfor jeg tar Master i Spesialpedagogikk og en ny Bachelor i Psykologi. Pedagogikk og psykologi kan som regel kalles som «hånd i en hanske». 

Mitt mål:

- Gjøre spesialundervisning i skolen mye bedre

- Være med på å endre definisjonen av «normal»

- Gjøre skole og barnehage mer inkluderende for barna som står utenfor

Har veldig mye mer jeg skulle sagt, men det får bli med det  

Endret 19. oktober 2017 av Andreaswell

[Worrisome Plenty]

Jeg brenner for att vi må slutte den uansvarlige asylpolitikken. Streng innvandringspolitikk er viktig..

 

Jeg vet mange ikke ser dette som noe "edelt", men vi er forskjellige.

 

 

Ellers  har jeg flere hobbyer som jeg liker. Destverre dyre hobbyer.

[Andreaswell]

12 minutter siden, Gargamel skrev:

Tror det er helt andre ting enn å være pen som gjelder. Søsteren min ble også mobbet en periode, selv om hun var pen. Hun var også forsiktig og beskjeden.

Jeg vet ikke hva som gjør at noen blir mobbet.  Noen var på en måte "med på det", og fant seg i absolutt hva som helst uten å ta igjen. Inkludert leker hvor han/hun hele tiden egentlig blir plaget. Andre ble krakilske, overreagerte og ble morsomme å erte av den grunn. Det er i alle fall noe med å ikke klare å forsvare egne grenser på en effektiv måte.

NB: Jeg snakker ikke om deg.

Mobbing starter som oftest i barnehagen, og da er allerede barnet fått stempelet «mobbeoffer». I dag blir man som regel mobbet uten grunn fra starten av, tidligere var det pga at man ikke var «A4». Barn og ungdomstiden er usikker og vanskelig, de vil bare passe inn. Det er enklere å bli med å mobbe enn å stoppe det. 

Husk at det ofte også er en grunn til at mobbere er som de er. Ikke alt er svart/hvitt med å si; alltid mobberen sin feil. Når de er i barnehagen er det de voksnes ansvar, ingen andre. 

Denne var ikke direkte til deg altså