Hva banker ditt hjerte for?

[Gjest Mina1]

1 time siden, Gargamel skrev:

Tror det er helt andre ting enn å være pen som gjelder. Søsteren min ble også mobbet en periode, selv om hun var pen. Hun var også forsiktig og beskjeden.

Jeg vet ikke hva som gjør at noen blir mobbet.  Noen var på en måte "med på det", og fant seg i absolutt hva som helst uten å ta igjen. Inkludert leker hvor han/hun hele tiden egentlig blir plaget. Andre ble krakilske, overreagerte og ble morsomme å erte av den grunn. Det er i alle fall noe med å ikke klare å forsvare egne grenser på en effektiv måte.

NB: Jeg snakker ikke om deg.

Uavhengig av hvorfor så er det så fælt at noen skal bli mobbet. Jeg tror mobber har et stort problem, og lar sine problemer gå ut over mobbeofferet. Det er ofte de beskjedne og sjenerte som blir mobbet. Jeg kjenner meg igjen i den med forsiktig og beskjeden. I motsetning til her inne og i dag, så var jeg langt mer sjenert. Jeg pratet ikke. Var stum så og si. Og ble bare lei meg og sjokket og klarte ikke skikkelig å si ifra tilbake, men de så at jeg ble lei meg. Jeg tok til tårene en del. Og det virket som om noen synes at da var det enda gøyere. Mulig at det er derfor jeg er så ute etter å forsvare meg om jeg hører noen sier noe som virker skjevt til meg i dag. Jeg er veldig å stille meg selv i forsvar, og ser at det er gjerne iblant lurt å finne en bra metode på å passe på seg selv med å bruke riktig sosiale taktikker. Men det er ikke alltid det hjelper heller. Noen er etter en uansett hva. .

Men jeg tilgir mobberne. Jeg tror at de hadde et problem som de mulig ikke helt forsto. Noen har kontaktet meg i senere tid og bedt om unnskyldning. Men uansett unnskyldning eller ikke, : jeg tilgir det. Jeg vet at jeg var usedvanlig sjenert og dermed så var det veldig lett at det gikk utover meg. 

Uansett : viktig med mobbe-kampanjer / filmer osv, slik at folk er obs på hva det er. Og det er også viktig å forsøke å gripe inn om man ser noe. 

 

 

 

[Gjest Mina1]

1 time siden, Andreaswell skrev:

Mobbing starter som oftest i barnehagen, og da er allerede barnet fått stempelet «mobbeoffer». I dag blir man som regel mobbet uten grunn fra starten av, tidligere var det pga at man ikke var «A4». Barn og ungdomstiden er usikker og vanskelig, de vil bare passe inn. Det er enklere å bli med å mobbe enn å stoppe det. 

Husk at det ofte også er en grunn til at mobbere er som de er. Ikke alt er svart/hvitt med å si; alltid mobberen sin feil. Når de er i barnehagen er det de voksnes ansvar, ingen andre. 

Denne var ikke direkte til deg altså  

De som mobber er ofte usikre, og de som blir med er redd for å ikke passe inn. Det er min erfaring med mobbere. Mange mobbeofferet opplever mobbingen begynner allerede tidlig i barndommen. 

Endret 19. oktober 2017 av Mina1

[Eva Sofie]

1 time siden, Andreaswell skrev:

Mobbing starter som oftest i barnehagen, og da er allerede barnet fått stempelet «mobbeoffer». I dag blir man som regel mobbet uten grunn fra starten av, tidligere var det pga at man ikke var «A4». Barn og ungdomstiden er usikker og vanskelig, de vil bare passe inn. Det er enklere å bli med å mobbe enn å stoppe det. 

Husk at det ofte også er en grunn til at mobbere er som de er. Ikke alt er svart/hvitt med å si; alltid mobberen sin feil. Når de er i barnehagen er det de voksnes ansvar, ingen andre. 

Denne var ikke direkte til deg altså  

 

Noe jeg synes er en svært lei og uheldig utviklingen, er den "usynlige mobbingen" som foregår på sosiale medier og via bilder og sMS på mobilen. Trolig andre former jeg er for gammel til å sette meg inn i. Det å ikke bli regnet med eller utstøtt fra de andre i vennegjengen er utrolig sårt og går på selvtillitten og selvfølelsen løs. Noe annet som opprører meg, og som jeg observerte selv på ungdomsskolen, var at lærere overså åpenbart synlig mobbing som skjedde i undervisningstimene.

Jeg har medlidenhet for de som blir mobbet, men de som mobber har det sannelig ikke lett de heller. Etter det jeg kunne se fra min oppvekst, var mobberne de som ikke mestret skolen og hadde vanskelige familieforhold. Noen av de jeg har kontakt med/vet om i dag, har ingen utdannelse, ruser seg og en tok livet av seg. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men fra min klasse gjelder det de fleste.

Dette ble visst en diskusjon om mobbing, beklager Emilie, men dette engasjerer meg visst

[emilie321]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

 

Noe jeg synes er en svært lei og uheldig utviklingen, er den "usynlige mobbingen" som foregår på sosiale medier og via bilder og sMS på mobilen. Trolig andre former jeg er for gammel til å sette meg inn i. Det å ikke bli regnet med eller utstøtt fra de andre i vennegjengen er utrolig sårt og går på selvtillitten og selvfølelsen løs. Noe annet som opprører meg, og som jeg observerte selv på ungdomsskolen, var at lærere overså åpenbart synlig mobbing som skjedde i undervisningstimene.

Jeg har medlidenhet for de som blir mobbet, men de som mobber har det sannelig ikke lett de heller. Etter det jeg kunne se fra min oppvekst, var mobberne de som ikke mestret skolen og hadde vanskelige familieforhold. Noen av de jeg har kontakt med/vet om i dag, har ingen utdannelse, ruser seg og en tok livet av seg. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men fra min klasse gjelder det de fleste.

Dette ble visst en diskusjon om mobbing, beklager Emilie, men dette engasjerer meg visst

Det er da ingen ting å beklage Har blitt mobbet selv. Er helt enig med deg at det og ikke bli regnet med eller utstøtt, er en fæl form for mobbing. Mobbing er utrolig ødeleggende, uansett hvilken form det foregår i.

[Gjest Maggie55]

Jo alle har sine saker og ting. 

Tror det måtte være utviklingshemmede og funksjonshemmede uten at jeg har snev av fagkunnskapen utover noen lenger uti slektsrekke.