Ventetider og hvordan overleve imens.

[Gjest Kanuttius]

Jeg har vert på samtale i fht at jeg har søkt om hjelp fra kommunens psykiatri. Nå ser det ut til at jeg ikke får hjelp fordi jeg er henvist til Dps. Ennå venter jeg på svar fra dps om jeg får komme inn og evt ventetid. Det er 4 uker siden henvisning ble sendt, kommunen mente jeg burde fått svar for lengst men jeg hører ikke noe. Hvor lang tid skal det ta før dps gir svar? 

Privat psykolog har jeg hatt og det gikk ikke bra så det kan jeg ikke klare å gå til igjen. Er helt ødelagt nå. Ingen å snakke med, jeg bruker alle krefter på å skjule at jeg har det vanskelig og må titt og ofte ta sobril fordi det sprenger så på. Min diagnose er jo ikke noe man kan snakke om og det er den som ødelegger meg. Hjelpetelefoner blir blåbær å snakke med, samme med slike chattetjenester. 

Ja, jeg kan ringe dps spa og spørre men jeg orker ikke tanken på at de på kontoret skal bla opp henvisningen igjen for å lese hva som står og gi svar...låst i ett helvete.

[Eva Sofie]

Nå har ikke jeg oversikt over diagnosen(e) dine. Har lest det et sted, men så var det denne hukommelsen...

Du skriver: "Ja, jeg kan ringe dps spa og spørre men jeg orker ikke tanken på at de på kontoret skal bla opp henvisningen igjen for å lese hva som står og gi svar...låst i ett helvete."

Kan det hjelpe at du kontakter legen din i morgen og at h*n kontakter DPS for deg? Kanskje du også kan forklare legen din hvordan du har det og at saken din kan bli prioritert?

Håper andre kan svare deg på spørsmål ang. tidsfrister, for det har jeg ikke oversikt over...

[frosken]

41 minutter siden, BamseLiten skrev:

Jeg har vert på samtale i fht at jeg har søkt om hjelp fra kommunens psykiatri. Nå ser det ut til at jeg ikke får hjelp fordi jeg er henvist til Dps. Ennå venter jeg på svar fra dps om jeg får komme inn og evt ventetid. Det er 4 uker siden henvisning ble sendt, kommunen mente jeg burde fått svar for lengst men jeg hører ikke noe. Hvor lang tid skal det ta før dps gir svar? 

Privat psykolog har jeg hatt og det gikk ikke bra så det kan jeg ikke klare å gå til igjen. Er helt ødelagt nå. Ingen å snakke med, jeg bruker alle krefter på å skjule at jeg har det vanskelig og må titt og ofte ta sobril fordi det sprenger så på. Min diagnose er jo ikke noe man kan snakke om og det er den som ødelegger meg. Hjelpetelefoner blir blåbær å snakke med, samme med slike chattetjenester. 

Ja, jeg kan ringe dps spa og spørre men jeg orker ikke tanken på at de på kontoret skal bla opp henvisningen igjen for å lese hva som står og gi svar...låst i ett helvete.

Er du sikker på datoen for når henvisningen ble sendt? Etter at DPS har mottatt henvisningen, så skal de innen ti virkedager vurdere om du har rett til helsehjelp. Det betyr i praksis at selv om man regner med forsinkelser pga postgang og annet, så skal du ha svar i din postkasse innen tre uker fra fastlegen har sendt henvisningen. 

Av og til bruker fastleger ganske mange dager fra de har sett sin pasient til henvisningen er sendt. Derfor mitt innledende spørsmål. 

[Gjest Kanuttius]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

Nå har ikke jeg oversikt over diagnosen(e) dine. Har lest det et sted, men så var det denne hukommelsen...

Du skriver: "Ja, jeg kan ringe dps spa og spørre men jeg orker ikke tanken på at de på kontoret skal bla opp henvisningen igjen for å lese hva som står og gi svar...låst i ett helvete."

Kan det hjelpe at du kontakter legen din i morgen og at h*n kontakter DPS for deg? Kanskje du også kan forklare legen din hvordan du har det og at saken din kan bli prioritert?

Håper andre kan svare deg på spørsmål ang. tidsfrister, for det har jeg ikke oversikt over...

Legen vet hvordan det er så derfor skulle jeg søke kommunen om hjelp i ventetiden så ikke jeg skulle stå helt alene. Må kanskje ringe legens sekretær og spørre om den er sendt, de kan vel ikke lese hva som står i henvisningen? 

[Gjest Kanuttius]

6 timer siden, frosken skrev:

Er du sikker på datoen for når henvisningen ble sendt? Etter at DPS har mottatt henvisningen, så skal de innen ti virkedager vurdere om du har rett til helsehjelp. Det betyr i praksis at selv om man regner med forsinkelser pga postgang og annet, så skal du ha svar i din postkasse innen tre uker fra fastlegen har sendt henvisningen. 

Av og til bruker fastleger ganske mange dager fra de har sett sin pasient til henvisningen er sendt. Derfor mitt innledende spørsmål. 

Det var oppklarende. Da skulle jeg jo hatt svar til nå. Jeg vet legen kan somle litt med prøvesvar og slikt men i fht de De psykiske tingene pleier det å gå kjapt. 

[Gjest Kanuttius]

Men hva om man blir avvist hos dps. Får jeg da beskjed eller er det kun legen som da får beskjed? Legen sier jeg ble avvist forrige gang og derfor måtte gå privat.

[stjernestøv]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Men hva om man blir avvist hos dps. Får jeg da beskjed eller er det kun legen som da får beskjed? Legen sier jeg ble avvist forrige gang og derfor måtte gå privat.

Du skal få svar uansett. 

[Eva Sofie]

7 timer siden, BamseLiten skrev:

Legen vet hvordan det er så derfor skulle jeg søke kommunen om hjelp i ventetiden så ikke jeg skulle stå helt alene. Må kanskje ringe legens sekretær og spørre om den er sendt, de kan vel ikke lese hva som står i henvisningen? 

 

Uff, håpløst system som kalles "hjelpeapparat... Jeg håper inderlig at du får positivt svar fra DPS. Dessverre har de mange steder så liten kapasitet at de klarer kun å gi et tilbud til de syke av de sykeste. Tragisk, men en del av Helse-Norge.

Jeg tror ikke at legesekretærene ser annet enn at en henvisning er sendt og ev. om det er kommet svar på denne. Jeg tror, men vet ikke sikkert, at de har begrenset tilgang som gir de tilgang til å se medisiner, prøvesvar, henvisninger og svar på disse, men ikke mer detaljerte opplysninger. I hvert fall håper jeg det er slik...

[AnonymBruker]

Min lege glemte å sende henvisning. Og da den ble sendt tok det tre mnd før jeg fikk time. Da var det midt i fellesferien. Jeg hadde en samtale og så gikk det fire uker til neste fordi psykologen skulle på ferie. Tror dette var litt min feil. Jeg prøvde ikke å purre på time. Min datter ble henvist til DPSen i fjor. Der gikk det raskere fordi hun fikk legen til å ringe til DPS og legge litt "press" på de. Tror det beste er å gå via fastlegen. Nå vet ikke jeg hva som feiler deg og hvorfor du er redd for at noen skal lese papirene dine. Jeg hadde en urealistisk frykt for dette selv. For min del var det pga angst og tvangstanker. Jeg måtte ha kontroll på hva som stod og hvem som kunne lese det. Dessuten var jeg  litt ny som pasient og følte litt skam over situasjonen. Jeg var helsearbeider selv og jeg kjente folk på DPSen. Jeg tok opp dette med både lege og psykolog. De tok hensyn til min bekymring. Psykologen fortalte hva hun skrev og hun sendte ikke noe videre uten å spørre meg. Etter hvert har jeg fått et veldig avslappet forhold til dette. Jeg har ikke noe å skamme meg over og jeg velger å stole på taushetsplikten. Personlig fikk jeg best hjelp av et team som var spesialister  på min lidelse.( OCD team, traumepsykolog ol). Mitt første møte med DPS var utredning. Opplevde DPSen som mer travel og hektisk enn privat psykiater som jeg nå går til. Tror at kjemien med den behandleren du får er viktigst. Håper du får time på DPSen snart. Vær tydelig på hva du ønsker. På DPSen har man ulike tilbud. Hvis du feks ønsker medisiner så spør om det er mulig å snakke med psykiater. Min psykolog på DPSen informerte meg ikke om så mye, akkurat som om hun trodde jeg visste hvordan alt fungerte. 

Anonymkode: d4517...8b6

[Gjest Kanuttius]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

 

Uff, håpløst system som kalles "hjelpeapparat... Jeg håper inderlig at du får positivt svar fra DPS. Dessverre har de mange steder så liten kapasitet at de klarer kun å gi et tilbud til de syke av de sykeste. Tragisk, men en del av Helse-Norge.

Jeg tror ikke at legesekretærene ser annet enn at en henvisning er sendt og ev. om det er kommet svar på denne. Jeg tror, men vet ikke sikkert, at de har begrenset tilgang som gir de tilgang til å se medisiner, prøvesvar, henvisninger og svar på disse, men ikke mer detaljerte opplysninger. I hvert fall håper jeg det er slik...

Håper virkelig det er slik.

Jeg har fått en diagnose ingen vil ta i. Å snakke med noen utenfor systemet er helt uaktuelt pga stigma, den brukes som skjellsord i samfunnet. Jeg vet ikke hvorfor diagnosen er satt, psykologen informerte lege og nav men ikke meg. Det var nav som informerte meg da de trodde jeg allerede visste det. 

[Eva Sofie]

35 minutter siden, BamseLiten skrev:

Håper virkelig det er slik.

Jeg har fått en diagnose ingen vil ta i. Å snakke med noen utenfor systemet er helt uaktuelt pga stigma, den brukes som skjellsord i samfunnet. Jeg vet ikke hvorfor diagnosen er satt, psykologen informerte lege og nav men ikke meg. Det var nav som informerte meg da de trodde jeg allerede visste det. 

 

Du har krav på å få vite hvilken diagnose du har fått. Jeg synes det skulle vært automatikk i at pasienten ble informert, men dessverre må man selv ofte spørre for å få svar. Dessverre er noen diagnoser mer utskjeldt enn andre takket være psykiatrien og hjelpeapparatet for øvrig. Jeg tror ikke du har grunn til å skamme deg. Husk, du er ikke diagnosen din. Det er du som person, hvordan du er og har det i dagliglivet som er viktig, men dessverre er det diagnosen som avgjør hvilken behandling du blir tilbudt. En diagnose kan bli satt på feil grunnlag eller utsagn som har blitt tolket feil. Det du har med deg tidligere i journaler fra fortiden kan også hefte ved dagens diagnostisering. Dessverre.

[Gjest Kanuttius]

Takk Eva Sofie. Du har sikkert rett, jeg klarer bare ikke se det slik. En personlighetsdiagnose er jo ganske omfattende i fht hvem man er som person. I samtale med fastlege hvor jeg tok opp dette fikk jeg til svar at jeg var født slik og ikke kunne gjøre noe med det. Ikke tenk på det...men jeg klarer ikke la vær å tenke på det og bruker mye tid på å forstå hva jeg har gjort, om andre har det vanskelig fordi jeg har vert stygg og ekkel mot de, om jeg bryter andre mennesker ned. I denne prosessen skyver jeg alle ifra meg nå. Alt positivt preller rett av, livet mister verdi. Selv det å gi komplimenter til andre gir meg tanker, så jeg det for å oppnå noe? 

[Pallida]

15 minutter siden, BamseLiten skrev:

Takk Eva Sofie. Du har sikkert rett, jeg klarer bare ikke se det slik. En personlighetsdiagnose er jo ganske omfattende i fht hvem man er som person. I samtale med fastlege hvor jeg tok opp dette fikk jeg til svar at jeg var født slik og ikke kunne gjøre noe med det. Ikke tenk på det...men jeg klarer ikke la vær å tenke på det og bruker mye tid på å forstå hva jeg har gjort, om andre har det vanskelig fordi jeg har vert stygg og ekkel mot de, om jeg bryter andre mennesker ned. I denne prosessen skyver jeg alle ifra meg nå. Alt positivt preller rett av, livet mister verdi. Selv det å gi komplimenter til andre gir meg tanker, så jeg det for å oppnå noe? 

Får skikkelig vondt av deg, og forstår det må være fryktelig å ha den diagnosen hengende over seg, og det uten engang å få en begrunnelse på hvordan du eventuelt oppfyller kriteriene. 

Som flere har påpekt, er det på ingen måte noe i din atferd/utrykksmåte her inne, som gjenspeiler diagnosen. Ikke at vi har mulighet til å diagnostisere, men jeg håper og tror diagnosen vil bli fjernet i framtiden, fordi den rett og slett er feil. Bare eksempelet ovenfor, at du reflekterer over om komplimenter er genuine eller uttrykk for manipulasjon; tror ikke de med nevnt problematikk stiller seg slike spørsmål, eller gidde bruke tid og omtanke på å gi støtte og oppmuntring til andre på et nettforum, slik du gjør. 

Hold fast på håpet om bedre dager - og bedre hjelp - dét fortjener du!❤️

 

[XbellaX]

8 timer siden, BamseLiten skrev:

Håper virkelig det er slik.

Jeg har fått en diagnose ingen vil ta i. Å snakke med noen utenfor systemet er helt uaktuelt pga stigma, den brukes som skjellsord i samfunnet. Jeg vet ikke hvorfor diagnosen er satt, psykologen informerte lege og nav men ikke meg. Det var nav som informerte meg da de trodde jeg allerede visste det. 

Har du dobbeltsjekket at behandleren mener diagnosen faktisk stemmer?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilken diagnose du har, men jeg vet hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Jeg ville funnet frem diagnosekriteriene i DSM-IV (langt bedre enn ICD-10) og gått gjennom dem punkt for punkt og tatt stilling til om hva som passet og hva som ikke passet på meg selv. Feilkilden er selvsagt at det kan være vanskelig å vurdere seg selv. Men det kan i hvert fall være noe.

Anonymkode: 82749...c43

[Gjest Kanuttius]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvilken diagnose du har, men jeg vet hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Jeg ville funnet frem diagnosekriteriene i DSM-IV (langt bedre enn ICD-10) og gått gjennom dem punkt for punkt og tatt stilling til om hva som passet og hva som ikke passet på meg selv. Feilkilden er selvsagt at det kan være vanskelig å vurdere seg selv. Men det kan i hvert fall være noe.

Anonymkode: 82749...c43

Jeg har søkt opp kriteriene og ett av de er at pasienten selv ikke ser sin sykdom...snakk om å være låst  *sukk pasientene har også tanker om seg selv som en langt viktigere person enn den i virkeligheten er. Det er helt fjernt for meg men å protestere på noe som helst vil bare bekrefte diagnosen. Mitt inntrykk  er at behandler har styrt samtalen for å få meg til å passe inn ved å unnlate oppfølgingsspørsmål på ting som ville avkreftet hans tanker om meg. 

Jo  jeg har lest meg opp på samtlige diagnoser i den aktuelle kategorien og finner kjente ting i de alle og totalt ukjente ting i alle pluss div andre. Det er så langt jeg har lest helt normalt for alle mennesker. 

Xbella, jeg har spurt nav og fastlege og Det e er diagnosen de har fått. 

Men uansett. Det går litt bedre i kveld men det går unna med sobril. Jeg sjekker formen hver dag før resten av familien kommer hjem. Hvor lett er det ikke å ødelegge ett menneskes liv? Skremmende. Takk dere skjønne Dolere, hva skulle jeg gjort uten dere ❤ Jeg kommer nok til å mase om dette mange mange ganger men det hjelper å få det ut her. Evig takk❤

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg har søkt opp kriteriene og ett av de er at pasienten selv ikke ser sin sykdom...snakk om å være låst  *sukk pasientene har også tanker om seg selv som en langt viktigere person enn den i virkeligheten er. Det er helt fjernt for meg men å protestere på noe som helst vil bare bekrefte diagnosen. Mitt inntrykk  er at behandler har styrt samtalen for å få meg til å passe inn ved å unnlate oppfølgingsspørsmål på ting som ville avkreftet hans tanker om meg. 

Jo  jeg har lest meg opp på samtlige diagnoser i den aktuelle kategorien og finner kjente ting i de alle og totalt ukjente ting i alle pluss div andre. Det er så langt jeg har lest helt normalt for alle mennesker. 

Xbella, jeg har spurt nav og fastlege og Det e er diagnosen de har fått. 

Men uansett. Det går litt bedre i kveld men det går unna med sobril. Jeg sjekker formen hver dag før resten av familien kommer hjem. Hvor lett er det ikke å ødelegge ett menneskes liv? Skremmende. Takk dere skjønne Dolere, hva skulle jeg gjort uten dere ❤ Jeg kommer nok til å mase om dette mange mange ganger men det hjelper å få det ut her. Evig takk❤

 

Klem 💕

Anonymkode: cc5b5...089

[Eva Sofie]

Du skriver: "Ikke tenk på det...men jeg klarer ikke la vær å tenke på det og bruker mye tid på å forstå hva jeg har gjort, om andre har det vanskelig fordi jeg har vert stygg og ekkel mot de, om jeg bryter andre mennesker ned."

Jeg føler at du sitter og "gnager" på en følelse av skam og skyld. Jeg har nylig lest en god artikkel om nettopp dette og om du er interessert; Fagartikkel: Skam. Beklager om jeg bommet totalt nå...

Har du fått ringt til legen og hørt om han kan purre litt på DPS? Om du skulle få avslag, synes jeg du skal få legen til å klage. Da vil jeg anbefale deg å skrive ned det du strever med. Dette bør ikke være lenger enn én A4-side, for de "orker" ikke å lese side opp og side ned. Kanskje din beskrivelse kan være med på å gi et grunnlag for en mer riktig vurdering.

Skriv alt du orker her på DOL om det kan hjelpe deg - vi tåler det og vi er mange som ønsker deg det beste Jeg kjenner jeg blir frustrert på hjelpeapparatet på dine vegne.

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hva som er din diagnose. Men et nært familiemedlem har hatt en litt utfordrende oppførsel. En fin person som vi elsker men som stadig kom i konflikt med folk. Det ble stilt spørsmål ved om hun kunne ha en emosjonell personlighetsforstyrrelse. Men psykiateren var veldig skeptisk til å gi en slik diagnose uten å ha utredet grundig og fulgt henne over lang tid.  Uansett hvis du mener du har fått en diagnose som ikke stemmer ville jeg ha  spurt om en ny vurdering. Da jeg gikk til utredning og fikk en diagnose gav jeg utrykk for at dette var vanskelig å forstå denne diagnosen.  Da  skrev ikke psykologen ned dette men ventet til jeg fikk " fordøye " det og få forståelse for hva det innebar. Det er veldig vanskelig å bare få en diagnose uten å bli tatt med i prossessen. Det har jeg erfart selv. Det var nesten som å komme i en identitetskrise og jeg begynte å tvile på min egen vurdering. Etter hvert fikk jeg mer ro for situasjonen og møtte eksperter på min problemstilling og er mye bedre. 

Anonymkode: d4517...8b6

[frosken]

5 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg har søkt opp kriteriene og ett av de er at pasienten selv ikke ser sin sykdom...snakk om å være låst  *sukk pasientene har også tanker om seg selv som en langt viktigere person enn den i virkeligheten er. Det er helt fjernt for meg men å protestere på noe som helst vil bare bekrefte diagnosen. Mitt inntrykk  er at behandler har styrt samtalen for å få meg til å passe inn ved å unnlate oppfølgingsspørsmål på ting som ville avkreftet hans tanker om meg. 

Jo  jeg har lest meg opp på samtlige diagnoser i den aktuelle kategorien og finner kjente ting i de alle og totalt ukjente ting i alle pluss div andre. Det er så langt jeg har lest helt normalt for alle mennesker. 

Xbella, jeg har spurt nav og fastlege og Det e er diagnosen de har fått. 

Men uansett. Det går litt bedre i kveld men det går unna med sobril. Jeg sjekker formen hver dag før resten av familien kommer hjem. Hvor lett er det ikke å ødelegge ett menneskes liv? Skremmende. Takk dere skjønne Dolere, hva skulle jeg gjort uten dere ❤ Jeg kommer nok til å mase om dette mange mange ganger men det hjelper å få det ut her. Evig takk❤

 

Jeg har vært usikker om jeg skulle kommentere i denne tråden, men velger å gjøre det selv om du kanskje misliker det jeg skriver. Jeg synes du snart bør ta et oppgjør med deg selv og stoppe dette «badet i krenkelse» som du nå holder på med. Arbeidsgiver, ekspartner og psykolog kan alle ha oppført seg dårlig i forhold til deg, men måten du nå forholder deg til dette forverrer situasjonen.

Prøv om du kan komme deg ut av følelsen av å være krenket, snakk med dine nærmeste om hvordan du har det og prøv å bruke hverdagene dine mer konstruktivt. Før eller senere får du en ny mulighet til terapi, men hvis du da primært skal være opptatt av din frustrasjon i forhold til den feilaktige diagnosen så kommer du til å kaste bort mye tid.

 

Endret 24. oktober 2017 av frosken