Hvordan bli frisk av depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt perioder med depresjon fra jeg var ganske ung. Men da snakket man kanskje ikke så mye om psyksisk helse, så det er ikke før de siste årene nå at jeg faktisk oppsøkte hjelp. Jeg ble først satt på antidepressiva, men hadde veldig liten lyst til å gå på medisiner, og fikk da i stede samtaler hos den kommunale helsetjenesten. Dette fungerte greit en stund, og det var godt å endelig snakke med noen om dette, men jeg ble ikke noe særlig bedre og det ble derfor til at jeg skulle prøve antidepressiva. Jeg prøvde, i noen mnd, men kjente null effekt. Da skulle jeg bytte til en annen type. Jeg gikk også på denne uten å merke effekt, men jeg gikk på ganske lav dose. Jeg ble henvist til psykolog. Der ble jeg testet for en rekke psykiske lidelser, men fant ut det var "kun" depresjon. Vi snakket oss mye gjennom hva jeg "slet" med, og kom frem til at det eneste som kunne hjelpe var å endre tankemønsteret mitt. Jeg gjorde "hjemmeleksene mine", jobbet HARDT med alt jeg fikk beskjed om å jobbe med, og nå, over et halvt år senere et jeg MYE verre enn jeg var a jeg først oppsøke hjelp. Jeg var bedre en liten periode da jeg gikk på full dose antidepressiva, men de sluttet gradvis og fungere. Jeg prøver å forklare psykologen min at jeg synes det er rart at jeg ikke blir bedre, og at jeg heller blir verre. Men svaret jeg får er at dette er en lang prosess og at jeg ikke kan vente noe resultat med en gang. Jeg forstår det, og hadde heller ikke ventet å bli frisk alt nå, men jeg hadde forventet at det skulle helle mer mot bedring enn forverring! Men da er svaret jeg får at hvis jeg skal bli frisk, så må jeg virkelig ville bli frisk, det er kun jeg som kan gjøre noe for å bli frisk, og hvis jeg ikke tar valget om å bi frisk, så kommer jeg ingen vei.. Jeg syns det blir en litt for enkel unnskylding. Jeg kan love at jeg ikke har tatt noe valg om å bli værende i denne dritten, det er ikke noe jeg heller vil enn å bli frisk, og jeg har forsøkt alt jeg har fått beskjed om å gjøre. Men når det ikke fungerer, så er det liksom bare jeg som ikke gjør det riktig?!

Så jeg lurer på om noen vet om andre metoder å bli frisk på? Jeg har veldig ofte selmordstanker, og føler snart at dette er eneste løsningen, da slipper jeg hvertfall de vonde følelsene. Men jeg har barn, og vil ikke gjøre det mot dem, så en kan si jeg er ganske desperat etter løsningen nå..

Beklager langt innlegg.

Anonymkode: 75e54...c64

[Kalevaala]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

...Jeg var bedre en liten periode da jeg gikk på full dose antidepressiva, men de sluttet gradvis og fungere...

Anonymkode: 75e54...c64

Kan det være at de ikke sluttet å fungere, men at du fikk en dårlig periode på tross av at du gikk på antidepressiva, og at depresjonen klarte å bryte gjennom virkningen i den perioden?  

Hva gjorde du da du ble dårlig igjen, fortsatte du på medisinene, eller sluttet du? 

Jeg spør fordi antidepressiva fungerer aller best om man går på dem over lengre tid uten pauser.  Det er spesielt viktig ved tilbakevendende depresjoner.

Jeg går selv på antidepressiva nå på fjerde året, etter årlige nedstemte perioder, og en alvorlig depresjon.  Virkningen ble gradvis bedre og bedre jo lengre jeg gikk på dem, og bivirkningene mindre og mindre fremtredende.   Dvs. etter ca. 1 år oppnådde jeg max effekt, og der har jeg holdt meg siden. 

Allikevel har det skjedd to ganger at jeg har fått en nedstemt periode på ca. 1 måned. Da fungerte jeg, dvs. jeg klarte å jobbe, og å sove om natten, men orket ikke noe utover det. 
Da tenkte jeg at det sikkert ville vært enda verre og mer langvarig om jeg ikke hadde medisinen som demmet opp for den verste depresjonen.  Et slags sikkerhetsnett som tok meg imot før jeg nådde bunnen helt.  Jeg har tenkt å gå på medisinene resten av livet, for de har gitt meg et mye bedre og mer stabilt følelsesliv totalt sett, og pga. kunnskapen om at hver depresjon øker sjansen for en ny.

Nå vet jeg at det ikke er alle som har like god effekt av antidepressiva som jeg har og det kan jo hende at du er en av dem, men om det var slik at du hadde effekt en stund, ville jeg gitt det en ny sjanse over lengre tid.

[AnonymBruker]

Jeg ventet i 3 mnd, før jeg begynte å trappe ned da de "sluttet å virke", dette i samråd med psykolog. Jeg var ganske dårlig denne perioden, og har hatt hyppige veldig dårlige perioder etter dette også. Det er minst 3 dager i uken, hvor jeg er skikkelig dårlig. Da er bare det å stå opp nesten umulig. Jeg drar på jobb fordi jeg er redd for å bli enda dårligere om jeg blir værende hjemme, men jeg fungerer ikke på jobb i det heletatt. Men når jeg tar opp dette med psykologen, får jeg beskjed om at jeg bare må forsøke å fokusere på det positive, og forsette med dette, men jeg lurer liksom på hvor lenge jeg skal fortsette med dette da det sålangt ikke har hatt noen som helst effekt. Dessuten er det omtrent umulig å tenke på noe positivt i det heletatt når det er som verst, jeg må liksom bare vente på at dårlige dagene skal gå over. Og da har jeg dager som er helt ok. Men jeg føler veldig på at jeg snart har nådd bunnen. Jeg orker ikke veldig mye mer av disse periodene, når jeg ikke ser noe lys i enden av tunnellen. Derfor lurer jeg på om andre har hatt effekt av andre måter terapi?

Anonymkode: 75e54...c64

[motorPrøysen]

Hvis du føler at terapien ikke virker og ikke har tro på den bør du ta det opp med psykologen og kanskje diskutere henvisning til en annen psykolog, kanskje med den en annen metode (det høres ut som du har fått kognitiv terapi).

[AnonymBruker]

2 timer siden, motorPrøysen skrev:

Hvis du føler at terapien ikke virker og ikke har tro på den bør du ta det opp med psykologen og kanskje diskutere henvisning til en annen psykolog, kanskje med den en annen metode (det høres ut som du har fått kognitiv terapi).

Jeg har tatt opp dette utallige ganger, men svaret jeg får er at "det trengs tid", og at dette er det eneste som kan hjelpe meg. "Jeg kan bli frisk, jeg må bare ville det nok selv..". Ja, det er kognitiv terapi jeg får.

Anonymkode: 75e54...c64

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du da du fikk din første depresjon? Er det flere i familien din som er deprimerte eller har bipolar lidelse?

Anonymkode: f1119...e38

[AnonymBruker]

Den første depresjonsperioden jeg kan huske jeg hadde var i slutten av barneskolen. Bestemoren min var deprimert, ellers ingen.

Anonymkode: 75e54...c64

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den første depresjonsperioden jeg kan huske jeg hadde var i slutten av barneskolen. Bestemoren min var deprimert, ellers ingen.

Anonymkode: 75e54...c64

Alle som debuterer i barnealder med depresjon skal utredes for bipolar lidelse. Det er fullt mulig å debutere med flere depressive episoder før det evt kommer en "oppoversvingning". Dine vedvarende depresjoner som ikke responderer verken på kognitiv terapi eller antidepressiva kan skyldes at du har depresjon i en bipolar lidelse. Jeg synes at en i slike tilfeller skal prøvebehandle med stemningsstabiliserende medisin. I ditt tilfelle vil lamotrigin/Lamictal være førstevalg.

'

Anonymkode: f1119...e38

[AnonymBruker]

På 24.10.2017 den 9.13, AnonymBruker skrev:

Alle som debuterer i barnealder med depresjon skal utredes for bipolar lidelse. Det er fullt mulig å debutere med flere depressive episoder før det evt kommer en "oppoversvingning". Dine vedvarende depresjoner som ikke responderer verken på kognitiv terapi eller antidepressiva kan skyldes at du har depresjon i en bipolar lidelse. Jeg synes at en i slike tilfeller skal prøvebehandle med stemningsstabiliserende medisin. I ditt tilfelle vil lamotrigin/Lamictal være førstevalg.

'

Anonymkode: f1119...e38

Jeg har blitt utredet for bipolar lidelse, men jeg har visstnok ikke det. Har aldri hatt noen veldig oppstemte perioder i livet mitt. 

Anonymkode: 75e54...c64

[AnonymBruker]

Finn deg enn annen psykolog er mitt råd.  Er du sikker på at det er psykolog, men ikke en som har tatt kurs og blitt sertifisert i kognitiv atferdsterapi.  Dette sprøytet som du beskriver at dette er opp til deg osv. er noe alle sier som en machine man putter penger i.

Det er noe galt når du blir verre og verre på tross av behandling.  Da fungerer ikke behandlingen.

Anonymkode: 004d6...e5d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har blitt utredet for bipolar lidelse, men jeg har visstnok ikke det. Har aldri hatt noen veldig oppstemte perioder i livet mitt. 

Anonymkode: 75e54...c64

Lamictal, som ble nevnt, kan uansett fungere godt. Jeg har ikke bipolar-diagnose, men Lamictal er det som hindrer meg i å gå ned i dype/lange depresjoner.

Anonymkode: 54bcf...13f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Er vel selv ikke frisk. men å prøve å knytte seg til andre kan ha god effekt. Noe i foreningsliv en hobby eller interesse. Noe som er uten prestasjonsjag.Noe som kan gi øyeblikk man er til for en selv.

Noe det var lite tid til kanskje i oppveksten.

 

Behandlingsapparatet har jeg ikke mye tiltro til men noen mennesker lever faktisk ikke uten og kanskje gjelder det en selv. Det kan jo være greit å prøve det ut tenker jeg.

Ikke glemme å snakke å prate før det er for sent.På den annen side er det aldri for sent. Mange dikt har jo nettopp dette som tema og neppe tilfeldig. Man har kanskje hatt spesielle livsopplevelser uten å ende som kunstner men som har satt spor og man bør ta seg selv så høytidelig at man bør tenke på hva man vil gjøre med det synes jeg hvis man orker og når man orker. Kanskje depresjon er et tegn på at kroppen ønsker å ta en annen vei i livet. 

At det er noe i ens liv som ikke er bra for en.

 

Også begynne å tro på at alt får en mening til slutt.Man bare trenger en slik tro for å leve i vår tid føler jeg.😊

Ved deperesjon står man overfor et skikkelig" multitask "hver dag.

Bestemme seg om man vil gå fremover eller bakover. Hele tiden.

Anonymkode: d6f81...d3c