Gå til innhold

Skal det liksom være så lett å bli kvitt angst?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

14 timer siden, Mina1 skrev:

Vurderer å avbestille og forsøke å skjerpe meg og ta tak i det som plager meg selv. Fikk et tips av en som jeg kjenner som har jobbet innenfor det, og bare ta tak selv og kaste seg løs i alt man vil selv om man engster seg. Vedkommende mener at jeg klarer det selv om jeg bare vil og uten å bruke timevis med timer hos en psykolog. 

Du har skrevet her at du har hatt såpass store problemer med hvor du skal sette beina i 21 år, at du ikke klarer å jobbe fullt og lurer på om det kvalifiserer til uføretrygd.  (Jeg mener ikke å gjøre narr av deg, det er bare et kort og kynisk sammendrag av utallige tidligere innlegg.)

Da virker det litt usannsynlig at du skal løse dette ved bare å ta tak selv?  Jeg nekter å tro at tanken på at du ikke risikerer å tråkke på barna dine mens du er på jobb og derfor ikke trenger å stresse sånn med dette, aldri har streifet deg tidligere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

22 minutter siden, laban skrev:

Du har skrevet her at du har hatt såpass store problemer med hvor du skal sette beina i 21 år, at du ikke klarer å jobbe fullt og lurer på om det kvalifiserer til uføretrygd.  (Jeg mener ikke å gjøre narr av deg, det er bare et kort og kynisk sammendrag av utallige tidligere innlegg.)

Da virker det litt usannsynlig at du skal løse dette ved bare å ta tak selv?  Jeg nekter å tro at tanken på at du ikke risikerer å tråkke på barna dine mens du er på jobb og derfor ikke trenger å stresse sånn med dette, aldri har streifet deg tidligere? 

Jeg har rådet meg med folk som har jobbet innen psykiatri som kjenner meg i virkeligheten og de sier at jeg virker frisk utad. Men jeg vet at jeg sliter mye med angst mer eller mindre. Jeg er mye friskere i blant. Bortimot frisk. Jeg sliter også etter å ha vært i en relasjon med en som oppførte seg som psykopat. I natt hadde jeg mareritt om det igjen. Og det forsterker angsten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg har rådet meg med folk som har jobbet innen psykiatri som kjenner meg i virkeligheten og de sier at jeg virker frisk utad.

Sånn er det jo med en del psykiske problemer - man klarer å virke frisk, men det koster. 

Du har uansett ingenting å tape på å møte opp på den legetimen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å få profesjonell hjelp til å se på det du sliter med. Det kan kjennes som et nederlag å søke hjelp, og det er tøft å skulle være åpen for en person du egentlig ikke kjenner, men det kan også være godt å endelig ha klart å søke hjelp.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Fionys skrev:

Det beste er å få profesjonell hjelp til å se på det du sliter med. Det kan kjennes som et nederlag å søke hjelp, og det er tøft å skulle være åpen for en person du egentlig ikke kjenner, men det kan også være godt å endelig ha klart å søke hjelp.

 

 

Det kjennes som et nederlag ja. Som om jeg ikke er god nok på å mestre normale ting selv... 

Det er tøfft å måtte være åpen for en person om dette i virkeligheten.... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, laban skrev:

Sånn er det jo med en del psykiske problemer - man klarer å virke frisk, men det koster. 

Du har uansett ingenting å tape på å møte opp på den legetimen. 

Jeg fortalte det til folk som kjenner meg om at jeg slet med angst , tvangstanker osv, Og det var vanskelig for de å forstå fordi de sa at det var vanskelig å se det på adferden min. De sier at jeg oppfører meg helt normalt, og virker faktisk veldig glad ut, positiv og sprudlende. Og de føler at jeg er en tøff type også, så dette forsto de ikke. 

De har derimot ikke fått høre hvordan jeg har det innvendig av tanker slik som jeg skriver om på forumet. De vet bare hvordan jeg oppfører meg ellers, og utad i virkeligheten, og betegner meg som en veldig glad og positiv person, som ikke eier et verdens problem.  Men det er den typen jeg fremstår som i virkeligheten.

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gargamel
2 timer siden, Mina1 skrev:

Det kjennes som et nederlag ja. Som om jeg ikke er god nok på å mestre normale ting selv... 

Det er tøfft å måtte være åpen for en person om dette i virkeligheten.... 

Det å søke hjelp er jo en måte å ta tak i problemene. Det er et større nederlag å fortsette i den samme tralten. Hvis man sliter med et problem alene i årevis er det ganske usannsynlig at man plutselig klarer å løfte seg selv etter håret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mina1 skrev:

Det kjennes som et nederlag ja. Som om jeg ikke er god nok på å mestre normale ting selv... 

Det er tøfft å måtte være åpen for en person om dette i virkeligheten.... 

Kjenner godt til hvordan det føles. Håper du har en flink fastlege.

Jeg søkte hjelp for litt over 2 år siden pga. sinne. Trodde det ikke skulle være så veldig vanskelig å få kontroll på det, men så ballet det på seg og det viste seg at det er veldig mye som ligger bake sinne. Jeg har gått til behandling en gang i uka i 2 år og jeg kan ennå ikke se en slutt. Etter at jeg begynte med behandling så ser jeg at jeg har strevd med mange ting, men som jeg har tenkt er normalt. Så langt har jeg fått diagnosene depresjon, kompleks ptsd og mulig bipolar lidelse, ikke særlig oppmuntrende, men nå vet jeg hvorfor jeg har det sånn jeg har det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg fortalte det til folk som kjenner meg om at jeg slet med angst , tvangstanker osv, Og det var vanskelig for de å forstå fordi de sa at det var vanskelig å se det på adferden min. De sier at jeg oppfører meg helt normalt, og virker faktisk veldig glad ut, positiv og sprudlende. Og de føler at jeg er en tøff type også, så dette forsto de ikke. 

De har derimot ikke fått høre hvordan jeg har det innvendig av tanker slik som jeg skriver om på forumet. De vet bare hvordan jeg oppfører meg ellers, og utad i virkeligheten, og betegner meg som en veldig glad og positiv person, som ikke eier et verdens problem.  Men det er den typen jeg fremstår som i virkeligheten.

«story of my life». Man kan bli ganske proff på å skjule hvordan man har det, spesiellt hvis man har slitt over flere år. Dessuten kan en smilende og « sprudlende» yttre være en fantastisk beskyttelse. Kanskje du har plager som ikke blir regnet for å være av de mest alvorlige innenfor psykiatrien men du har plager som du ikke selv klarer å komme ut av. Det er ofte travelt på en DPS. Man kan søkes inn på DPS fordi men sliter betydelig psykisk akkurat nå eller man kan søkes inn for utredning etter å ha slitt psykisk over lengre tid. Det som er viktig er at du er helt ærlig med fastlegen om hva som er problemet ditt. Ikke prøv å pynte på det. Skriv gjerne ned noen punkt så du ikke glemmer det.( feks. OCDteam kan legen henvise deg direkte til).  Hvis du ikke kommer til på DPSen kan du be legen henvise deg til avtalespesiallist. Det kan ta tid å vente. Få i gang prosessen så snart som mulig . 

Anonymkode: 52432...e9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Gargamel skrev:

Det å søke hjelp er jo en måte å ta tak i problemene. Det er et større nederlag å fortsette i den samme tralten. Hvis man sliter med et problem alene i årevis er det ganske usannsynlig at man plutselig klarer å løfte seg selv etter håret.

Hør på Gargamel, Mina!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Gargamel skrev:

Det å søke hjelp er jo en måte å ta tak i problemene. Det er et større nederlag å fortsette i den samme tralten. Hvis man sliter med et problem alene i årevis er det ganske usannsynlig at man plutselig klarer å løfte seg selv etter håret.

Jeg vet. Jeg fikk høre den der i dag hos noen rundt meg også. De sa: du sier du sliter Mina, men vi kan ikke tro deg for du virker frisk og vi ser ikke noe med deg som tyder på at du sliter. Da svarte jeg : jo jeg sliter mye mer enn dere tror og vet. Dere vet ingenting om hva som foregår inni hodet mitt. For å si det rett ut så kan jeg si at dette er ikke bare litt angst. Jeg ser folk bli påkjørt av bussen jeg sitter i iblant bare fordi jeg frykter det. Altså jeg ser bilder av det jeg tenker og iblant får jeg problemer å skille mellom hva jeg tenker og virkeligheten men jeg forstår raskt at det er bare tankene mine og ikke sant. Men jeg blir lamslått av å ha det sånn. Hadde dere blitt lamslått av å hatt det sånn? Altså se noen bli påkjørt? Altså bilder av det som om det er virkelig men så er det bare tankene. Men du sliter med å skille mellom sannhet og tanker. Da var svaret ja absolutt. Men det utrolige er at ingen har merket dette sa de. Ja jeg har holdt det hemmelig... Og forstår dere hvorfor sa jeg..  Ja sa de. Du er redd for at folk skal tro du er gal derfor holdt du det skjult. Ja sa jeg. 

Så nå forsto de mer. Ingen rundt meg trodde meg før fordi jeg virker glad og bærer en maske. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Fionys skrev:

Kjenner godt til hvordan det føles. Håper du har en flink fastlege.

Jeg søkte hjelp for litt over 2 år siden pga. sinne. Trodde det ikke skulle være så veldig vanskelig å få kontroll på det, men så ballet det på seg og det viste seg at det er veldig mye som ligger bake sinne. Jeg har gått til behandling en gang i uka i 2 år og jeg kan ennå ikke se en slutt. Etter at jeg begynte med behandling så ser jeg at jeg har strevd med mange ting, men som jeg har tenkt er normalt. Så langt har jeg fått diagnosene depresjon, kompleks ptsd og mulig bipolar lidelse, ikke særlig oppmuntrende, men nå vet jeg hvorfor jeg har det sånn jeg har det. 

Ja det er fortvilende... 

Takk for at du forteller om din historie her. 

For meg så har det vært tøfft å gå rundt med disse bildene som jeg får i hodet. Har hatt det slik i 21 år, men jeg har aldri klaget til andre rundt meg om at jeg får slike bilder. Og de sier at de aldri har merket på meg at noe var galt. Jeg fortalte dem at jeg kunne foreks stå like ved dem, også ser jeg plutselig bilder av ting som jeg egentlig forstår er tankene mine men de virker like levende som en drøm og da får jeg veldig problemer med å skille det fra fantasien men jeg forstår at de ikke er reele. Jeg vet ikke hvorfor det oppstår. Jeg fikk igjen vite at en av dem som jeg fortalte det til hadde hatt noe lignende for en kort periode, men det var kun i en kort periode også ga det seg. 

Jeg sliter også igjen.. med dvelingen av måten eksen har vært ovenfor meg. Han var så fiendtlig. Jeg går rundt og lurer på om jeg skal ta all skyld på meg for det. Om alt er min skyld osv... Veldig vondt å tenke på. Han var veldig å legge all skyld på meg. Men jeg føler at han har sin del i dette, og så sitter jeg å dveler om og om igjen om det. Jeg liker ikke at det endte med fiendskap. Jeg liker det ikke.

Og så sliter jeg igjen med å lure på hvorfor noen sier at de mangler kjemi med meg på datingen.. Er det meg det er noe galt med... Gjør jeg noe feil? osv... Begynner å bli sint på meg selv fordi jeg ikke lykkes med datingen og begynner å tro at det er meg som er helt håpløs. Det er det som er så vondt. Men jeg ser ikke at det bare er meg, så det kan jo være at jeg ikke bør gi meg selv så mye ansvar som jeg gjør. .. Nei huff.. av og til føles mye så frustrerende og kjedelig... 

Hvordan slutte å klandre seg selv , og hate seg selv? Og samtidig hvordan få bort angsten og bildene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Mina1 skrev:

Ja det er fortvilende... 

Takk for at du forteller om din historie her. 

For meg så har det vært tøfft å gå rundt med disse bildene som jeg får i hodet. Har hatt det slik i 21 år, men jeg har aldri klaget til andre rundt meg om at jeg får slike bilder. Og de sier at de aldri har merket på meg at noe var galt. Jeg fortalte dem at jeg kunne foreks stå like ved dem, også ser jeg plutselig bilder av ting som jeg egentlig forstår er tankene mine men de virker like levende som en drøm og da får jeg veldig problemer med å skille det fra fantasien men jeg forstår at de ikke er reele. Jeg vet ikke hvorfor det oppstår. Jeg fikk igjen vite at en av dem som jeg fortalte det til hadde hatt noe lignende for en kort periode, men det var kun i en kort periode også ga det seg. 

Jeg sliter også igjen.. med dvelingen av måten eksen har vært ovenfor meg. Han var så fiendtlig. Jeg går rundt og lurer på om jeg skal ta all skyld på meg for det. Om alt er min skyld osv... Veldig vondt å tenke på. Han var veldig å legge all skyld på meg. Men jeg føler at han har sin del i dette, og så sitter jeg å dveler om og om igjen om det. Jeg liker ikke at det endte med fiendskap. Jeg liker det ikke.

Og så sliter jeg igjen med å lure på hvorfor noen sier at de mangler kjemi med meg på datingen.. Er det meg det er noe galt med... Gjør jeg noe feil? osv... Begynner å bli sint på meg selv fordi jeg ikke lykkes med datingen og begynner å tro at det er meg som er helt håpløs. Det er det som er så vondt. Men jeg ser ikke at det bare er meg, så det kan jo være at jeg ikke bør gi meg selv så mye ansvar som jeg gjør. .. Nei huff.. av og til føles mye så frustrerende og kjedelig... 

Hvordan slutte å klandre seg selv , og hate seg selv? Og samtidig hvordan få bort angsten og bildene? 

Det er ikke alltid så lett å klare og se at noen er psykisk syk for det er jo ikke synlig på utsiden. Ofte er det slik at når man er blant folk så klarer man å ta seg sammen og det er jo gjerne på gode dager man er ute blant folk. 

Jeg tok på meg skyld for alt som var gått galt når jeg var med eks, i tillegg så la han alt av skyld på meg. Jeg var sint på meg selv for at jeg aldri klarte å gjøre noe rett og det ble bare verre og verre. Terapeuten min hjalp meg å forstå at det ikke bare vare min skyld at alt gikk galt.

Jeg sliter med selvhat og diverse når jeg er inne i dårlige perioder, og i gode perioder kan det nesten være helt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Fionys skrev:

Det er ikke alltid så lett å klare og se at noen er psykisk syk for det er jo ikke synlig på utsiden. Ofte er det slik at når man er blant folk så klarer man å ta seg sammen og det er jo gjerne på gode dager man er ute blant folk. 

Jeg tok på meg skyld for alt som var gått galt når jeg var med eks, i tillegg så la han alt av skyld på meg. Jeg var sint på meg selv for at jeg aldri klarte å gjøre noe rett og det ble bare verre og verre. Terapeuten min hjalp meg å forstå at det ikke bare vare min skyld at alt gikk galt.

Jeg sliter med selvhat og diverse når jeg er inne i dårlige perioder, og i gode perioder kan det nesten være helt borte.

Du sier noe her. De som ser meg og kjenner meg i virkeligheten ser ikke de problemene jeg har. Jeg trodde av og til at de kunne leses men det gjør de ikke. De sier at de har aldri fått inntrykk av at jeg sliter. Jeg virker så glad og sprudlende. Men det er utsiden de ser. Den forteller ikke hvordan man kan lide på innsiden  

Jeg har det som deg med dette med selvhat. Jeg går ofte rundt å tror at dette med eksen og måten ting ble på der er min skyld. Jeg sliter ganske mye med selvhatet. Blir sint på meg selv fordi jeg ikke gjorde ting annerledes og blir sint på at jeg var misstroisk til han. Jeg mistenkte at han var utro/ bedro meg/ og holdt meg for løgner/ og at han kun var ute etter å utnytte meg for en periode. Dette trodde jeg da vi var sammen. Og det var jo litt ødeleggende med å klare å åpne meg og være meg selv. Men jeg mener at jeg hadde mulig årsaker til å kunne tro at han ikke var til å stole på. Men samtidig så går jeg i sirkel og lurer på om det kun er meg det er noe galt med. Og om det er meg som overreagerer. Jeg klarer ikke helt å sette punktum. Og så går jeg rundt å håper på at han en dag vil prate ut om dette. En eneste samtale slik at vi kan legge det kan oss uten den uro og ubehag som oppsto. Alt stopper i sure toner. Eller rettere sagt : han er fiendtlig ovenfor meg. Og det er sårt.  Men jeg tror ikke at han bryr seg i det hele tatt om hvordan jeg har det. Han er bare opptatt av seg selv virker det som. Så en eneste samtale vil han nok aldri ta.

Dette gjelder også datingen. Jeg tror iblant at det er noe feil med meg som gjør at det ikke klaffer. Og begynner igjen å hate meg selv. 

Men det hadde nok vært godt å få hjelp til å bearbeide alt dette om hjelpen er god. Slik at jeg slipper selvhatet. Og de vonde følelsene og tankene. Og slik at jeg kan leve videre på en bedre måte. 

Takker for ditt innspill og flott at du delte efaringen.:)

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Fionys skrev:

Det er ikke alltid så lett å klare og se at noen er psykisk syk for det er jo ikke synlig på utsiden. Ofte er det slik at når man er blant folk så klarer man å ta seg sammen og det er jo gjerne på gode dager man er ute blant folk. 

Jeg tok på meg skyld for alt som var gått galt når jeg var med eks, i tillegg så la han alt av skyld på meg. Jeg var sint på meg selv for at jeg aldri klarte å gjøre noe rett og det ble bare verre og verre. Terapeuten min hjalp meg å forstå at det ikke bare vare min skyld at alt gikk galt.

Jeg sliter med selvhat og diverse når jeg er inne i dårlige perioder, og i gode perioder kan det nesten være helt borte.

Jeg innser at det er selvhatet som også setter en stor stopper i meg, og at jeg må forsøke å kvitte meg med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Det som funker for deg er det som funker for deg. 

Det er nok en prosess som kan være vanskelig. Men helt klart er det ikke så enkelt, nei. Sliter folk psykisk bør man regne med at det kan være en vanskelig prosess. Men uansett, jeg håper du finner ut av det:) du kan også kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...