Eksen, stygge brev, dritt.

[AnonymBruker]

Hei,  saken min er litt inviglet og kommer nok ikke til og legge ut hele historien da jeg ikke vil at hu skal kunne finne meg frem på noen måter, pluss ønsker ikke og drøsse opp alt.

Jeg var gift med en manipulerende og svært voldlig person.  Etter skilsmissen tok henne det ut på vår barn som nå sliter. Etter mye frem og tilbake med advokat og retten har jeg vunnet.  Så den saken er jeg heldigvis ferdig med.  MEN, eksen bruker hver bidige annledning til og spre styggheter om meg, blant annet i brev til steder som NAV.  Fikk en brev fra Nav for noen uker tilbake hvor jeg fikk beskjed at eksen ikke ønsket og betale barnebidrag.  Ho la til sine grunner, og en hel haug av personlig angrep mot meg, pluss en god del løgn.  (Jeg snakker om at jeg er en voldtekstman, aggressive, osl.)  På toppen av disse brevene hennes til offentligheten har jeg blitt forsøkt politanmeldt av henne samt. anmeldt til barneværnet.  

Har sendt epost til advokaten min om hva vi kan gjør for og putte en stopp for dette, men lurer på hvis dere har noen lure råd.  Blir veldig slitsomt og måtte takle dette, men tenker mest på barnet som blir inndratt i alt dette som allerede går på BUPP pga. PTSD hun fikk etter "moren" sin.

Anonymkode: 4ee63...95f

[Gjest Mina1]

På 9.11.2017 den 11.44, AnonymBruker skrev:

Hei,  saken min er litt inviglet og kommer nok ikke til og legge ut hele historien da jeg ikke vil at hu skal kunne finne meg frem på noen måter, pluss ønsker ikke og drøsse opp alt.

Jeg var gift med en manipulerende og svært voldlig person.  Etter skilsmissen tok henne det ut på vår barn som nå sliter. Etter mye frem og tilbake med advokat og retten har jeg vunnet.  Så den saken er jeg heldigvis ferdig med.  MEN, eksen bruker hver bidige annledning til og spre styggheter om meg, blant annet i brev til steder som NAV.  Fikk en brev fra Nav for noen uker tilbake hvor jeg fikk beskjed at eksen ikke ønsket og betale barnebidrag.  Ho la til sine grunner, og en hel haug av personlig angrep mot meg, pluss en god del løgn.  (Jeg snakker om at jeg er en voldtekstman, aggressive, osl.)  På toppen av disse brevene hennes til offentligheten har jeg blitt forsøkt politanmeldt av henne samt. anmeldt til barneværnet.  

Har sendt epost til advokaten min om hva vi kan gjør for og putte en stopp for dette, men lurer på hvis dere har noen lure råd.  Blir veldig slitsomt og måtte takle dette, men tenker mest på barnet som blir inndratt i alt dette som allerede går på BUPP pga. PTSD hun fikk etter "moren" sin.

Anonymkode: 4ee63...95f

Huff høres ikke enkelt ut. Jeg var i en lignende situasjon men her var det ikke noe barn i bildet. Hadde nok vært enda verre om det var barn i bildet..... 

Har dere forsøkt å prate sammen? Kommunikasjon er etter min mening "nøkkelen" på alt. Du sier at du har problemer med henne, men kanskje hun har sin side av saken? altså det er oftest to sider av en kranglende situasjon. Men selvfølgelig kan en av partene være den som forårsaker problemer også..  Du sier at fra ditt syn så er hun både voldelig og vanskelig... 

Jeg har hatt det ganske likt der min eks påsto at jeg er en psykopatisk person som han måtte bryte all kontakt med. Han politianmeldte meg, trakk bort anmeldelsen selv, fikk et besøksforbud mot meg fordi jeg kontaktet han for mange ganger mens han ignorerte, men under besøksforbudet ville han treffe meg igjen. Vi hadde sex flere ganger, og etter sexen så sier han at jeg er så psyko at han ikke kan ha kontakt igjen. Og går tilbake til politiet og anmelder meg på nytt og ber om nytt besøksforbud. Jeg måtte i avhør og hele pakken, og det var utrolig vondt. Det ble henlagt av politiet. De ville ikke ta saker fra han fordi de mener at han har lagt opp til dette selv. Og at min reaksjon er en naturlig reaksjon som følge av et brudd. Jeg er kjempeknust over det hele enda for fyren har vært temmelig hatefull og satt veldig kjepper i hjulene mine med å holde på slik uten å kunne kommunisere en eneste gang før han tyr til politi og anmelder osv. Jeg vet at den saken vår har to sider. Jeg reagerer feil med å sende mange meldinger, mens han oppfører seg som en stor drittsekk ovenfor mine følelser. Og alt blir håpløst. Jeg sliter med å orke å gå videre pga måten han gjorde alt på. Så det har satt en demper i livet mitt. Det hadde vært bedre om vi tok en samtale og skilltes vennskapelig istedet for alt det hatefulle. Det hatefulle kan sette bremser for videre liv. Og det har det gjort hos meg. Men godt det ikke er barn i bildet hos oss for da hadde det vel vært krangling om det også... 

Det som er viktig for deg som har barn i en slik situasjon, er at du bør ta å fortelle at dette er en familiekonflikt. En familiekonflikt kan løses mulig med en samtale på et kontor osv. Det er nok mer vanlig enn man tror at ekser kan være riktig så stygge mot hveandre. Si mye styggt om hveandre. Anklage hveandre for alt mulig.  Forsøk å hold helt roen. Sett deg inn i situasjonen fra begges kanter. Og tenk først og fremst på barnas beste.  Og forsøk å tenk løsninger. .. Det er vanskelig når ekser tyr til rettsapparater mot hveandre. Veldig vanskelig... 

 

Endret 14. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar.  Samtaler har ikke fungert.  Og i denne situasjonen, er det selvsagt.  Vi har vært på mekling flere ganger uten hell.  Her blir det jeg som sitter og hører på personlig angrep før mekler må eventuelt be eksen til og enten være stille eller dra.  Men uansett så har vi fått beskjed fra både barneværet og mer viktig, psykologen at barnet bør ikke omgåes mor.  Dette er fordi de store psykiske lidelsene barnet nå sliter med i etterkant av opplevelsene med mor samtidig truslen at mor vil gjenta misbruket.

Men nå går jeg litt av spor her.

Problemet er at mor ser på meg som personen bak barnets valg.  Det er det ikke.  Mor kan ikke innse at det hun har gjort mot barnet er foreldresvikt på det groveste.  Og eksen nå bruker anhver mulighet til og få sine syke meninger frem til upassende tider som er svært ubehagelig.  Hadde eksen holdt med at hun lyver til vennene sine, eller til advokaten min, hadde det ikke gjort meg noe som helst.  Men det gjør hun ikke.

Har drøftet dette med advokaten som mener vi har en æreskrenkelse sak.

Da har jeg fått sagt mitt.  Jeg er helt enig med deg at kommunikasjon er nøkkelen til mye.  Ikke alt naturlivgis, men vet at i ett forhold uten kommunikasjon er ett forhold som ikke varer lenge.  I din situasjon trur jeg det er best og skjønne at det er ikke alltids at folk kan slå opp som venner.  Jeg gjenspleier det du sier, at dette er kanskje en sak hvor du bare burde gå din vei.  Det må gå opp for deg at det blir som en jojo effekt, og at du blir bare såret igjen og igjen.

Tru meg, har vært i forhold hvor det har gått istykker hvor vi har slått opp som venner og det fremdeles føler ut som verden kommer rasende ned.  Det går over til slutt, men ikke hvis du driver og oppsøker det som gjør deg vondt.

Anonymkode: 4ee63...95f

[Gjest Mina1]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, takk for svar.  Samtaler har ikke fungert.  Og i denne situasjonen, er det selvsagt.  Vi har vært på mekling flere ganger uten hell.  Her blir det jeg som sitter og hører på personlig angrep før mekler må eventuelt be eksen til og enten være stille eller dra.  Men uansett så har vi fått beskjed fra både barneværet og mer viktig, psykologen at barnet bør ikke omgåes mor.  Dette er fordi de store psykiske lidelsene barnet nå sliter med i etterkant av opplevelsene med mor samtidig truslen at mor vil gjenta misbruket.

Men nå går jeg litt av spor her.

Problemet er at mor ser på meg som personen bak barnets valg.  Det er det ikke.  Mor kan ikke innse at det hun har gjort mot barnet er foreldresvikt på det groveste.  Og eksen nå bruker anhver mulighet til og få sine syke meninger frem til upassende tider som er svært ubehagelig.  Hadde eksen holdt med at hun lyver til vennene sine, eller til advokaten min, hadde det ikke gjort meg noe som helst.  Men det gjør hun ikke.

Har drøftet dette med advokaten som mener vi har en æreskrenkelse sak.

Da har jeg fått sagt mitt.  Jeg er helt enig med deg at kommunikasjon er nøkkelen til mye.  Ikke alt naturlivgis, men vet at i ett forhold uten kommunikasjon er ett forhold som ikke varer lenge.  I din situasjon trur jeg det er best og skjønne at det er ikke alltids at folk kan slå opp som venner.  Jeg gjenspleier det du sier, at dette er kanskje en sak hvor du bare burde gå din vei.  Det må gå opp for deg at det blir som en jojo effekt, og at du blir bare såret igjen og igjen.

Tru meg, har vært i forhold hvor det har gått istykker hvor vi har slått opp som venner og det fremdeles føler ut som verden kommer rasende ned.  Det går over til slutt, men ikke hvis du driver og oppsøker det som gjør deg vondt.

Anonymkode: 4ee63...95f

Jeg forstår. Det kan ikke være en lett situasjon du har havnet i. Barn, forholdsbrudd, en eks som svikter når det gjelder barna osv.. Det kan ikke være lett. Jeg kjenner dårlig til begge sider av saken, så jeg kan ikke uttale meg egentlig men jeg forstår at det er en vanskelig situasjon å havne i. Veldig vondt og sårt. Det er mulig at det er noe med eks og samtaler ja. Det er jo en årsak til at ting ikke funket og samtaler er gjerne også ganske umulig da. Jeg vil råde deg å være så rolig som mulig i situasjonen. Forsøk å grip fatt i det på en rolig måte. 

Ja i min situasjon så har jeg forstått at det er ikke alltid folk kan slå opp som venner. Måten vi skilles opplevdes ganske sårende for mitt vedkommende. Spesiellt selvtilliten og troen på kjærlighet fikk seg en bra knekk. Men det viktigste er å tenke at det som er skjedd er skjedd. Han ville ikke prate. Jeg var idiot mot meg selv med å krenke meg selv ytterligere ned med å sende mange meldinger til en eks som ikke hadde følelser for meg, og da gikk alt galt. Det er viktig å lære. Og det er viktig å se sannheten i øynene. 

Håper det ordner seg til slutt hos deg til det beste for dere!. 

Lykke til  

[AnonymBruker]

Takker for det.

Jeg kjønner deg godt.  Etter bruddet med ovenfor nevnt eks var selvtilliten min på bunn nivå.  Sliter fremdeles med det.  Har aldri opplevd så mye hat fra en person, til og med når vi var sammen.  Når du snakker på om at kjærlighet fikk seg en bra knekk hører jeg deg godt, og forstår veldig.  I min situasjon var eksen den første jenta jeg var ordentlig glad i, og kunne se en fremtid der vi eldret sammen.  Men alt det gikk fort bort etter jeg ble ordentlig kjent med henne og hvordan hun oppførte seg på med ikke bare meg, men med venninene hennes og til og med familien.

Håper vi begger får kommet oss videre.  Uansett hva vi har gjort feil, fortjener vi ikke sånt i livet.  

Anonymkode: 4ee63...95f

[Gjest Mina1]

På 20.11.2017 den 10.27, AnonymBruker skrev:

Takker for det.

Jeg kjønner deg godt.  Etter bruddet med ovenfor nevnt eks var selvtilliten min på bunn nivå.  Sliter fremdeles med det.  Har aldri opplevd så mye hat fra en person, til og med når vi var sammen.  Når du snakker på om at kjærlighet fikk seg en bra knekk hører jeg deg godt, og forstår veldig.  I min situasjon var eksen den første jenta jeg var ordentlig glad i, og kunne se en fremtid der vi eldret sammen.  Men alt det gikk fort bort etter jeg ble ordentlig kjent med henne og hvordan hun oppførte seg på med ikke bare meg, men med venninene hennes og til og med familien.

Håper vi begger får kommet oss videre.  Uansett hva vi har gjort feil, fortjener vi ikke sånt i livet.  

Anonymkode: 4ee63...95f

Livet er for kort. Og det er ikke verdt å bruke tiden sin på mennesker som ikke fortjener oss. 

For meg ble det tungt å gå videre med det å finne en ny. Er ikke lett å erstatte mennesker. Men det nytter ikke å dvele over det som er borte selv om det er altfor lett å gjøre det. Nytter ikke å bruke tiden på å fundere over en som ikke vil ha oss i nåtiden. 

Jeg har tatt en pause i dating for å finne meg selv. Tror det vil gjøre godt. 

Selvtilliten kan lett få seg en knekk, men etter å ha opplevd et trist dødsfall i det siste så ser jeg at jeg må slutte å fundere over denne selvtilliten / hva som gikk galt / mine feil osv... Det er livet for kort til.  Og eventuelle feil gjort i fortid kan ikke rettes opp i når vedkommende ikke vil vite av meg. Men jeg er ikke et dårligere menneske enn andre.  Vi er bare mennesker. Ingen er feilfrie. Og viktig å tenke på de som stiller opp og virkelig er det for en istedet for å fundere over dem som ikke er der når alt kommer til alt. 

Det å forstå seg på livet, døden , fortid , nåtid, kjærlighet, svik, brudd, og alt det er ikke noe lett. Livets komplisert sak... 

Lykke til. Håper du lykkes i livet ditt. Og håper på at vi begge kommer oss videre, og finner sann kjærlighet  :). <3. Snart nytt år og jeg har et håp om at den rette kan dukke opp neste år. Men det har jeg hvert år hehe 

Endret 16. desember 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Hvor gamle ca er barna.de kan vel snakke med narmepsykolog og si hvor snill du er,forstår godt dim frustrasjon 

Anonymkode: b1289...b87