Gå til innhold

Blir det for dumt å ta det opp med legen?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

yellow ledbetter

Det gjør du helt sikkert. Du får begynne med kortversjonen, og så stiller sikkert legen spørsmål etter hvert, og da er det mye enklere å vite hva du skal prioritere å fortelle om. Og svar sant på det han eller hun spør om, for all del.

Jeg tok kontakt med min fastlege og ba konkret om utredning for ADHD, etter å ha somla med det i årevis etter at den første av ungene fikk diagnosen. Og da kom jeg jo inn på angsten, blant annet. Jeg er jo såpass frisk at jeg ikke er DPS-materiale, så jeg fikk henvisning til en privat psykiater (som jeg måtte betale selv), og han har tatt resten. Fastlegen er informert, og jeg har vært der for å ta EKG og andre prøver i forbindelse med medisinering, men enn så lenge er det psykiateren jeg forholder meg til når det gjelder oppfølging. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg hatt en dag uten angst. Og når jeg har slike dager så føles det helt rart ut at jeg kan gå med så sterk angst. I dag har jeg en helt normal dag... og derfor føler jeg nå at det skal ikke mye til for at jeg kan fungere normalt uten plagsom angst.... I dag føler jeg meg frisk når deg gjelder angsten iallefall. Selv om jeg sliter litt med det andre som dere vet. Så føler jeg meg iallefall uten denne sterke angsten i dag. Og det er jo et positivt tegn. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kanuttius
På 16.11.2017 den 13.30, Mina1 skrev:

Jeg skal iallefall gå på timen å høre hva han har å si. Jeg sliter mye med ting som har skjedd i fortiden, og det som har skjedd er langt mer omfattende enn hva jeg forteller her inne. Så det er nok ikke så rart at jeg sliter med det. Jeg vil ikke henvende meg på akutten heller, for jeg vet at det er langt mer alvorligere syke som behøver hjelp før meg. Og jeg føler det er viktig å ta hensyn til det. 

Du har krav på hjelp du og. Jeg vil tro det er mange pasienter som også trenger hjelp.mindre enn deg. Ikke tenk på at andre trenger,- det er deg det gjelder nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gargamel
5 timer siden, BamseLiten skrev:

Du har krav på hjelp du og. Jeg vil tro det er mange pasienter som også trenger hjelp.mindre enn deg. Ikke tenk på at andre trenger,- det er deg det gjelder nå.

Ja, men tross alt hører ikke dette hjemme på akutten? Det må vel være greit å starte med fastlegen og ta det derfra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mina1 skrev:

I dag har jeg hatt en dag uten angst. Og når jeg har slike dager så føles det helt rart ut at jeg kan gå med så sterk angst. I dag har jeg en helt normal dag... og derfor føler jeg nå at det skal ikke mye til for at jeg kan fungere normalt uten plagsom angst.... I dag føler jeg meg frisk når deg gjelder angsten iallefall. Selv om jeg sliter litt med det andre som dere vet. Så føler jeg meg iallefall uten denne sterke angsten i dag. Og det er jo et positivt tegn. 

Du har skrevet gjentatte ganger inngående om forholdet til eksen din og sier at du kverner og kverner på det. Jeg tror deg jeg, og du må gjerne fortsette med det, men du må vel bli sliten av å ha det sånn? Nå har det gått så lang tid at omgivelsene dine, inkl her, ikke ser på det som normal atferd og da kan det vel være greit å snakke med en terapeut? Du trenger ikke utbrodere historien til fastlegen - bare forklare at du sliter med angst, at du ikke klarer å jobbe mer osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, cilie skrev:

Du har skrevet gjentatte ganger inngående om forholdet til eksen din og sier at du kverner og kverner på det. Jeg tror deg jeg, og du må gjerne fortsette med det, men du må vel bli sliten av å ha det sånn? Nå har det gått så lang tid at omgivelsene dine, inkl her, ikke ser på det som normal atferd og da kan det vel være greit å snakke med en terapeut? Du trenger ikke utbrodere historien til fastlegen - bare forklare at du sliter med angst, at du ikke klarer å jobbe mer osv. 

Tror du at jeg er den eneste i verden som er lei meg over etter et brudd nesten 2 år etter? ... Føler meg som den eneste i verden om det, og det gjør at akkurat det føles enda verre....Tankekjøret blir verre når jeg føler at jeg er unormal... da blir jeg mer stresset med det.. og hjernen surrer om igjen og om igjen over hvorfor han gikk.. om jeg ikke var fin og sexy nok,... om jeg ikke er interessant nok... og hvorfor jeg ikke var bra nok .. om det skyldes noe med han å gjøre osv..osv... . Men jeg kom frem til i går om at jeg må tenke at jeg gjorde mitt beste i det forholdet med tanke på situasjonen, og slutte å tenke over det. Jeg kunne ikke gjort bedre. Men det vonde var måten bruddet skjedde på. Følte meg så lite verdt. Skulle egentlig på nok en ny date i dag men valgte å la være. Årsaken er at jeg har dårlig tro på at noen vil like meg for evig, og at overgangen fra å føle seg verdt noe til å ikke føle seg verdt noe som helst... er kjempetrist. 

Ja angsten er bedre. Mye bedre :) . Har ikke sett film i hodet denne uken. Og jeg har kunne gått rundt å tenkt positivt og ikke fryktet ting. Utrolig nok så har jeg tydeligvis en bedre periode iblant anngående angsten, og da forstår jeg ikke hvordan jeg kan gå rundt å være så redd alt mulig..... Anngående situasjon akkurat nå så tror jeg legen ville sagt at jeg kunne klare det jeg ville. Men det er hvis angsten kommer tilbake jeg sliter mer. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, men tross alt hører ikke dette hjemme på akutten? Det må vel være greit å starte med fastlegen og ta det derfra? 

I dag og i går har jeg følt meg helt frisk anngående angsten. Jeg tror legen vil si at jeg kan hvis jeg vil på slike dager som dette. Men når jeg havner tilbake på mitt verste så er det ikke kjekt. Men jeg tror det har noe med livssituasjoner å gjøre. Alt kan bli enklere om jeg ordner litt opp. Jeg jobber senvakter hele ukene igjennom, og tror ikke akkurat at det bidrar noe positivt. Det bidrar positivt for pengene og at jeg har noe å leve av, men det bidrar ikke positivt med tanke på normale rutiner, fri når andre har fri osv. Så det er gjerne noe som kompliserer angsten. Samt er inntekten for lav. Det bidrar nok til mer angst også. Jeg kjenner at hvis jeg har hatt en tidligvakt så føler jeg meg mye bedre. Mulig at jeg jobber for mye sene vakter. Jobber 4-6 senvakter i uken. 

 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Mina1 skrev:

I dag og i går har jeg følt meg helt frisk angående angsten. Jeg tror legen vil si at jeg kan hvis jeg vil på slike dager som dette.

Ikke bruk noen gode dager (det ville være rart om alle dager var like i 20 år?) som påskudd til å tro at du kan fikse dette selv. Legen vil forstå at ting går opp og ned. H"n kommer ikke til å si at du kan hvis du vil (og bare det), hvis du forteller hvordan ting virkelig er, også på de mindre gode dagene.

Endret av laban
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mina1 skrev:

Tror du at jeg er den eneste i verden som er lei meg over etter et brudd nesten 2 år etter? ... Føler meg som den eneste i verden om det, og det gjør at akkurat det føles enda verre....Tankekjøret blir verre når jeg føler at jeg er unormal... da blir jeg mer stresset med det.. og hjernen surrer om igjen og om igjen over hvorfor han gikk.. om jeg ikke var fin og sexy nok,... om jeg ikke er interessant nok... og hvorfor jeg ikke var bra nok .. om det skyldes noe med han å gjøre osv..osv... . Men jeg kom frem til i går om at jeg må tenke at jeg gjorde mitt beste i det forholdet med tanke på situasjonen, og slutte å tenke over det. Jeg kunne ikke gjort bedre. Men det vonde var måten bruddet skjedde på. Følte meg så lite verdt. Skulle egentlig på nok en ny date i dag men valgte å la være. Årsaken er at jeg har dårlig tro på at noen vil like meg for evig, og at overgangen fra å føle seg verdt noe til å ikke føle seg verdt noe som helst... er kjempetrist. 

Ja angsten er bedre. Mye bedre :) . Har ikke sett film i hodet denne uken. Og jeg har kunne gått rundt å tenkt positivt og ikke fryktet ting. Utrolig nok så har jeg tydeligvis en bedre periode iblant anngående angsten, og da forstår jeg ikke hvordan jeg kan gå rundt å være så redd alt mulig..... Anngående situasjon akkurat nå så tror jeg legen ville sagt at jeg kunne klare det jeg ville. Men det er hvis angsten kommer tilbake jeg sliter mer. 

Nei, jeg tror ikke du er den eneste som kverner og er lei deg etter et brudd. Jeg har imidlertid ikke lest innleggene dine som kjærlighetssorg, men mer en opphengthet i hva/hvordan/hvorfor osv det skjedde. Jeg har selv slitt og til dels sliter med kjærlighetslivet. - Så jeg forstår absolutt at det er mulig. Jeg reagerer imidlertid på at det har gått såpass lang tid og at du ikke selv ser at du er svært opphengt i å skrive om det? Da kan det kanskje heller være greit å snakke med noen om det? Her går folk fort lei, og det er naturlig på et anonymt forum. Jeg tviler vel dessuten på at du snakker om dette fortsatt med fam/venner? Men mener du at du ikke trenger hjelp, så er det jo bare å la det være. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Tror du at jeg er den eneste i verden som er lei meg over etter et brudd nesten 2 år etter? ... Føler meg som den eneste i verden om det, og det gjør at akkurat det føles enda verre....Tankekjøret blir verre når jeg føler at jeg er unormal... da blir jeg mer stresset med det.. og hjernen surrer om igjen og om igjen over hvorfor han gikk.. om jeg ikke var fin og sexy nok,... om jeg ikke er interessant nok... og hvorfor jeg ikke var bra nok .. om det skyldes noe med han å gjøre osv..osv... . Men jeg kom frem til i går om at jeg må tenke at jeg gjorde mitt beste i det forholdet med tanke på situasjonen, og slutte å tenke over det. Jeg kunne ikke gjort bedre. Men det vonde var måten bruddet skjedde på. Følte meg så lite verdt. Skulle egentlig på nok en ny date i dag men valgte å la være. Årsaken er at jeg har dårlig tro på at noen vil like meg for evig, og at overgangen fra å føle seg verdt noe til å ikke føle seg verdt noe som helst... er kjempetrist. 

Ja angsten er bedre. Mye bedre :) . Har ikke sett film i hodet denne uken. Og jeg har kunne gått rundt å tenkt positivt og ikke fryktet ting. Utrolig nok så har jeg tydeligvis en bedre periode iblant anngående angsten, og da forstår jeg ikke hvordan jeg kan gå rundt å være så redd alt mulig..... Anngående situasjon akkurat nå så tror jeg legen ville sagt at jeg kunne klare det jeg ville. Men det er hvis angsten kommer tilbake jeg sliter mer. 

På meg så virker det som at legger for mye vekt på det å ha kjæreste, at det å ha kjæreste definerer hvilken verdi du har.

Du skal vite at du er like mye verdt uansett om du har kjæreste eller ikke. Det å ha en kjæreste vil jeg tro bare er et pluss i hverdagen og at det ikke gjør deg til et bedre menneske. 

Synes du bør begynne å fokusere på det positive med deg selv og ikke lete mer etter "feil". (Vet at det ikke er lett bestandig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, cilie skrev:

Nei, jeg tror ikke du er den eneste som kverner og er lei deg etter et brudd. Jeg har imidlertid ikke lest innleggene dine som kjærlighetssorg, men mer en opphengthet i hva/hvordan/hvorfor osv det skjedde. Jeg har selv slitt og til dels sliter med kjærlighetslivet. - Så jeg forstår absolutt at det er mulig. Jeg reagerer imidlertid på at det har gått såpass lang tid og at du ikke selv ser at du er svært opphengt i å skrive om det? Da kan det kanskje heller være greit å snakke med noen om det? Her går folk fort lei, og det er naturlig på et anonymt forum. Jeg tviler vel dessuten på at du snakker om dette fortsatt med fam/venner? Men mener du at du ikke trenger hjelp, så er det jo bare å la det være. 

Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg etter bruddet. Men jeg vet at det som jeg hang meg opp i var måten han gikk på: at vi nettopp hadde hatt sex, at han ikke kunne diskutere noe som helst altså det at han sa at jeg var en patetisk løgner, og ingen diskusjon om hva det gikk i, og så ignorer.... Er det kjærlighetssorg å bli lei seg for det? Jeg vet ikke... Ellers hadde jeg ingen tro på at han ønsket et seriøst forhold, så det hadde jeg ikke forventet, men var mer lei meg for å skilles i fiendtlighet etter så mye treff og så lang kontakt. Og dermed så gikk jeg å dvelte over hvorfor han ikke ville skilles på en mildere måte. Hadde jeg fått gått tilbake i tid så ville jeg ha brutt med han mens vi var venner istedet for at han brøt med meg i fiendskap. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, emilie321 skrev:

På meg så virker det som at legger for mye vekt på det å ha kjæreste, at det å ha kjæreste definerer hvilken verdi du har.

Du skal vite at du er like mye verdt uansett om du har kjæreste eller ikke. Det å ha en kjæreste vil jeg tro bare er et pluss i hverdagen og at det ikke gjør deg til et bedre menneske. 

Synes du bør begynne å fokusere på det positive med deg selv og ikke lete mer etter "feil". (Vet at det ikke er lett bestandig)

Jeg har en tendens til å tro og tenke negativt om meg selv utifra hvordan ting har gått imot meg på kjærlighetsbasis.. men mulig at det blir feil å tenke sånn.  Jeg tror at jeg ikke kan se bra nok ut osv... og at ingen kan like meg som den jeg er... Har en tendens til å tenke sånn. Men jeg forsøker å tenke positivt, men ikke lett.  Det som jeg ser er at det gjelder å tenke nytt og forsøke å begynne på nytt igjen på sett og vis.. Altså gi livet litt blanke ark.. og ikke fokusere på det negative. Når jeg klarer å fokusere bort fra angsten så har jeg det mye lettere, slik som i dag. Men det er gjerne årsaker sammensatt med livssituasjonen som bidrar negativt. Å jobbe sent 4-6 dager i uken... lav inntekt... osv,.. er gjerne noe som ikke er et pluss med tanke på angsten og livet mitt. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, cilie skrev:

Nei, jeg tror ikke du er den eneste som kverner og er lei deg etter et brudd. Jeg har imidlertid ikke lest innleggene dine som kjærlighetssorg, men mer en opphengthet i hva/hvordan/hvorfor osv det skjedde. Jeg har selv slitt og til dels sliter med kjærlighetslivet. - Så jeg forstår absolutt at det er mulig. Jeg reagerer imidlertid på at det har gått såpass lang tid og at du ikke selv ser at du er svært opphengt i å skrive om det? Da kan det kanskje heller være greit å snakke med noen om det? Her går folk fort lei, og det er naturlig på et anonymt forum. Jeg tviler vel dessuten på at du snakker om dette fortsatt med fam/venner? Men mener du at du ikke trenger hjelp, så er det jo bare å la det være. 

Jeg tenker mye på det... atlså tenker på hvorfor han gikk på en sur måte... fordi det var jo han som ville gå, så hvorfor skulle han da være sur? Det er det jeg spinner på. Men jeg sier det ikke til familie eller andre. Men jeg tenker på det fortsatt... det surrer fortsatt om hvorfor han måtte bli sur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tenker mye på det... atlså tenker på hvorfor han gikk på en sur måte... fordi det var jo han som ville gå, så hvorfor skulle han da være sur? Det er det jeg spinner på. Men jeg sier det ikke til familie eller andre. Men jeg tenker på det fortsatt... det surrer fortsatt om hvorfor han måtte bli sur. 

Hei!

Du skrev ved en anledning at du generelt sett strever med brudd. Du nevnte at du slet i 4 år etter at et kortvarig "forhold" på et par mnd tok slutt. Kan du si noe om mer om det?

Tenker at dette kan være et interessant tema for fastlegen. Denne kan, hvis dyktig, kanskje raskt kunne misstenke hvilke problemer du sliter med. Dette med 2 års slit slik du har det nå etter brudd, er viktig og opplysningene om angsten din etc.

Om fastlegen ikke klarer å nøste opp rundt det vil ihvertfall en terapeut gjøre det. Terapeut må du til uansett.

Endret av ColaZero
Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
43 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tenker mye på det... atlså tenker på hvorfor han gikk på en sur måte... fordi det var jo han som ville gå, så hvorfor skulle han da være sur? Det er det jeg spinner på. Men jeg sier det ikke til familie eller andre. Men jeg tenker på det fortsatt... det surrer fortsatt om hvorfor han måtte bli sur. 

Jeg tror du heldigvis er på vei videre nå, men det som slår meg mest er at du ser ut til å (i alle fall før) tenke at alt er din feil. At det er deg det er noe galt med, ikke han som faktisk har oppført seg dårlig. For det har han jo, uansett hvordan du er og ikke er. Det kan jo rett og slett være at du er en helt grei og fin person, og han er en egoistisk, ufølsom idiot. Har ikke den tanken streifet deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg etter bruddet. Men jeg vet at det som jeg hang meg opp i var måten han gikk på: at vi nettopp hadde hatt sex, at han ikke kunne diskutere noe som helst altså det at han sa at jeg var en patetisk løgner, og ingen diskusjon om hva det gikk i, og så ignorer.... Er det kjærlighetssorg å bli lei seg for det? Jeg vet ikke... Ellers hadde jeg ingen tro på at han ønsket et seriøst forhold, så det hadde jeg ikke forventet, men var mer lei meg for å skilles i fiendtlighet etter så mye treff og så lang kontakt. Og dermed så gikk jeg å dvelte over hvorfor han ikke ville skilles på en mildere måte. Hadde jeg fått gått tilbake i tid så ville jeg ha brutt med han mens vi var venner istedet for at han brøt med meg i fiendskap. 

Jeg forstår litt hvordan du tenker. Jeg tror imidlertid du bare må slå deg til ro med at det dessverre var slik hendelsesforløpet var og at du må lære å leve med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...