Får du ofte høre at du er pen? ofte noen som forsøker seg?

[Kayia]

44 minutter siden, Gargamel skrev:

Det hjelper sikkert å være raus med komplimenter selv, og så hjelper det nok å faktisk være pen. Det er min teori

Var det et indirekte kompliment?

 

[Gjest Gargamel]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Var det et indirekte kompliment?

 

Ja

[Kayia]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Ja

Får vise meg fra den voksne siden jeg skrøt av isted og si takk da  

[Gjest Mina1]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Det er skjelden å høre noen som legger så lite vekt på også andre kvaliteter når en er over 40 år. 

For meg betyr også utseendet ganske mye ( det er jo det man først faller for ) , men det hjelper veldig lite om mannen er kjekk å se på om han har en ufyselig personlighet. 

Når det gjelder deg, så tror jeg lite på at det har noe med utseendet ditt å gjøre. Jeg er mer usikker på dømmekraften din når det gjelder å sortere vekk de dårlige mennene helt fra begynnelsen av. 

Jeg vet: jeg så i starten at det var feil med mennene ... men jeg valgte å akseptere mer enn jeg egentlig burde akseptert.

Han kunne foreks si: "Du er sisteprioritert. For meg kommer forhold av siste prioritering. Eksen og vennene mine er viktigere enn et forhold for meg. Det må du akseptere, og hvis ikke så må du gå". Pluss en kommentar som : "Du kan aldri bli så viktig som eksen min er for meg, for hun har jeg delt så mye i livet sammen med at du kommer aldri til å kunne nå opp dit, og slik vil det alltid bli. Du vil heller ikke nå opp dit gamle klassekamerater som jeg ikke har kontakt med på facebook er.. De er venner for alltid, selv om vi ikke sees, og selv slike typer venner er viktigere enn forhold. ."  Og jeg var stokk idiot og valgte å bli...  Sier jo seg selv at jeg aksepterte ting som jeg aldri burde akseptert. Og fortsatte tross slike kommentarer til meg. Burde jo bare sagt : Glem det!. og gått!.   Hvem ville akseptert slike ord i starten av et forhold? Jeg vet: jeg var idiot mot meg selv! Hadde jeg valgt om igjen ville jeg dumpet vedkommende på flekken med en gang de ordene kom. Ja jeg har hatt mannfolk som har sagt mye dumt. Den som har vært den beste som jeg har hatt er min ekssamboer. Vi var sammen i 16 år. Han brydde seg om mine følelser og tanker. Og ville aldri sagt noe så dustete ting som det der . . 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

1 time siden, Lillemus skrev:

Hvis du er 17 år kanskje. Du er nesten like gammel som meg - ville du hatt en mann som var knakende kjekk å se til, men dum som et brød og med 10 tommeltotter og null sosiale antenner? Ville du ikke heller hatt en med et gjennomsnittlig utseende, men med noe mellom ørene og som var litt hendig? 

Problemet er at jeg pleier bare å gå etter menn som ser gjennomsnittslig ut . Men allikevel så har de tydeligvis ikke noe i toppen.... Jeg ser jo at jeg har akseptert ting jeg ikke burde akseptert. Jeg forsto helt fra starten av at jeg ville bli lekt med. 

[Gjest Mina1]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg blir veldig nysgjerrig på hvordan du ser ut, må jeg innrømme, men har veldig vanskelig for å tro at utseendet ditt er problemet. Det er jo ikke et typisk problem som plutselig dukker opp flere år inn i et forhold.  Er du en prinsesse som blir til en frosk når noen kysser deg? 🐸  

Jeg vil si at hvis du hadde sett et bilde av meg så tror jeg du ville synes at jeg var fin. Når jeg er på nettet og ligger ut bilder får jeg alltid høre at jeg ser bra ut, og at de blir "forelsket" i meg da....og jeg får en haug med menn som vil date meg...  Men virkeligheten er noe annet. Har spurt andre rundt meg om jeg ligner på bildene mine, og de sier ja. Så skulle jo tro jeg ikke lignet for jeg føler meg mer populær med bildene mine på nettet enn inreal  . Men det beste med meg er jo personligheten. Men jeg er ganske naiv og dum iblant med tanke på at jeg lar noen som ikke fortjener min interesse få bli selv om de sier mye som jeg burde dumpet de for. Og det skal jeg aldri gjøre igjen. Aldri samme tabbe  . 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Gjest franklyscarlet]

Det er vel mellom fem og ti menn som prøver å sjekke med opp i året. Stort sett er de litt snåle

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Det er vel mellom fem og ti menn som prøver å sjekke med opp i året. Stort sett er de litt snåle

Poppis du da  . Så mange forsøker ikke å sjekke meg opp. Kun sånne nettfolk som kommer innom jobben min og sier "hei, har sett at du har profil på nettdating... vil du ta en kopp kaffe? "  .... og jeg tenker: "måtte du komme innom her da  - i am at work !!!! hehe!". 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Babette]

1 time siden, Mina1 skrev:

Problemet er at jeg pleier bare å gå etter menn som ser gjennomsnittslig ut . Men allikevel så har de tydeligvis ikke noe i toppen.... Jeg ser jo at jeg har akseptert ting jeg ikke burde akseptert. Jeg forsto helt fra starten av at jeg ville bli lekt med. 

Mener du å  antyde at det er større sjanse for at menn "har noe i toppen" hvis de ikke har et flott utseende? Det er selvsagt bare fordommer og tull, både for menn og kvinner. Man kan godt være smellvakker, spennende og interessant på en gang. Eller mindre pen, grunn og kjedelig.

Jeg skjønner heller ikke resonnmentet ditt at hvis du hadde vært "pen nok", ville du ikke ha vært singel eller blitt dumpet. Et par skal da vel ikke bare sitte og se på hverandre år etter år?

Som flere andre sier, er utseendet ganske viktig for førsteinntrykket. Det er også viktig for de fleste at partneren ikke lar utseende og kropp forfalle mer enn tidens  naturlige tann sørger for, det er sunt å ha klørne litt ute og ikke ta interessen for gitt. Men ut over det handler kjærlighet om helt andre og langt dypere følelser enn å synes noen er pen.

[Gjest Xtra]

4 timer siden, Kayia skrev:

Det kan godt være du har rett, men jeg tror nok det har like mye med personlighet og adferd å gjøre. Jeg er veldig ekstrovert og inkluderende både i jobb og privat, og det tror jeg bidrar til at folk lettere/oftere gir personlige tilbakemeldinger  

Jeg har et feminint utseende, men ser helt vanlig ut, og er ikke mer enn normalt forfengelig sammenlignet med andre som lever relativt sammenlignbart privat og på jobb. Jeg har likevel alltid fått mange kommentarer om utseende, både direkte og indirekte (type «ja det opplever kanskje dere som er pene oftere enn de som ikke er så attraktive»).

Da jeg var yngre og opptatt av å utvikle meg faglig og bli tatt alvorlig i jobbsammenheng syns jeg dette var ubehagelig, og opplevde det nesten som belastende. Jeg endte faktisk med å - som eneste gang i livet - å klippe meg helt kort, rett og slett fordi det modererte det feminine ved framtoningen min.

Nå som jeg har passert 40 og står stødig både mhp jobb og privat syns jeg utelukkende det er hyggelig, og faktisk kan jeg innimellom si «takk» istedenfor å forsøke å snakke vekk et kompliment  

Ha, du er antakelig mer attraktiv enn meg! 

[Nicklusheletida]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg vil si at hvis du hadde sett et bilde av meg så tror jeg du ville synes at jeg var fin. Når jeg er på nettet og ligger ut bilder får jeg alltid høre at jeg ser bra ut, og at de blir "forelsket" i meg da....og jeg får en haug med menn som vil date meg...  Men virkeligheten er noe annet. Har spurt andre rundt meg om jeg ligner på bildene mine, og de sier ja. Så skulle jo tro jeg ikke lignet for jeg føler meg mer populær med bildene mine på nettet enn inreal  . Men det beste med meg er jo personligheten. Men jeg er ganske naiv og dum iblant med tanke på at jeg lar noen som ikke fortjener min interesse få bli selv om de sier mye som jeg burde dumpet de for. Og det skal jeg aldri gjøre igjen. Aldri samme tabbe  . 

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive dette, men det er viktig å prøve å gå litt inn i seg selv hvis det er et mønster i at forhold går i stykker etter en tid. 

Nå kan det jo se ut som du ikke har hatt så store problemer med å få deg kjærester. Dvs at det er ikke utseeendet det er noe i veien med. Problemet har vel heller vært i å holde på dem. 

Det kan ligge i dine feil valg av kjæreste eller det kan til dels ligge hos deg selv også. 

Vi har jo sett her på forumet at du har tankekjør og at du ikke gjør deg ferdig med dette temaet.

Jeg har også sett at du legger stor vekt på  uskyldige likes på profilbildet til din x. Det er ikke slik at en likes betyr « jeg elsker deg » . Men det gjør det for deg og dermed begynner detetivarbeidet for å finne ut penhetsgraden på de damene som har trykket « liker»

Du kan oppfattes litt masete og jeg må innrømme at jeg har tenkt : -Kan noe av problemet ditt være at du sliter ut forholdene med gnåling , masing og gjentagende uviktige temaer ?

Jeg vet ikke jeg altså, men jeg har en følelse av at du i tillegg til å bli flinkere til å sortere vekk de dårlige mennene også bør være bevisst på hvordan du selv opptrer i forholdet. Jeg tror det er viktigere at du tenker mer på dette enn på utseendet. 

Ingen liker masing og temaer som gjentas og gjentas. De fleste vil gå lei da. 

 

Endret 16. november 2017 av Nicklusheletida
.

[Gjest Mina1]

27 minutter siden, Babette skrev:

Mener du å  antyde at det er større sjanse for at menn "har noe i toppen" hvis de ikke har et flott utseende? Det er selvsagt bare fordommer og tull, både for menn og kvinner. Man kan godt være smellvakker, spennende og interessant på en gang. Eller mindre pen, grunn og kjedelig.

Jeg skjønner heller ikke resonnmentet ditt at hvis du hadde vært "pen nok", ville du ikke ha vært singel eller blitt dumpet. Et par skal da vel ikke bare sitte og se på hverandre år etter år?

Som flere andre sier, er utseendet ganske viktig for førsteinntrykket. Det er også viktig for de fleste at partneren ikke lar utseende og kropp forfalle mer enn tidens  naturlige tann sørger for, det er sunt å ha klørne litt ute og ikke ta interessen for gitt. Men ut over det handler kjærlighet om helt andre og langt dypere følelser enn å synes noen er pen.

Jeg mener at jeg burde dumpet menn som oppførte seg feil i starten. Foreks når de utgir seg for å nærmest være i forhold... bør jeg gi dem sjansen da? Nei. Jeg ga dem menn som virket helt useriøse sjansen. Det var det jeg ikke skulle gjort iallefall. 

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive dette, men det er viktig å prøve å gå litt inn i seg selv hvis det er et mønster i at forhold går i stykker etter en tid. 

Nå kan det jo se ut som du ikke har hatt så store problemer med å få deg kjærester. Dvs at det er ikke utseeendet det er noe i veien med. Problemet har vel heller vært i å holde på dem. 

Det kan ligge i dine feil valg av kjæreste eller det kan til dels ligge hos deg selv også. 

Vi har jo sett her på forumet at du har tankekjør og at du ikke gjør deg ferdig med dette temaet.

Jeg har også sett at du legger stor vekt på  uskyldige likes på profilbildet til din x. Det er ikke slik at en likes betyr « jeg elsker deg » . Men det gjør det for deg og dermed begynner detetivarbeidet for å finne ut penhetsgraden på de damene som har trykket « liker»

Du kan oppfattes litt masete og jeg må innrømme at jeg har tenkt : -Kan noe av problemet ditt være at du sliter ut forholdene med gnåling , masing og gjentagende uviktige temaer ?

Jeg vet ikke jeg altså, men jeg har en følelse til at du i tillegg til å bli flinkere til å sortere vekk de dårlige mennene også bør være bevisst på hvordan du selv opptrer i forholdet. 

Ingen liker masing og temaer som gjentas og gjentas. De fleste vil gå lei da. 

 

Jeg gnålte ikke. Men det som skjedde var at da eksen min skulle møte sin eks når han dro til hjembygda så spurte jeg han om han egentlig var ferdig med henne, for det virket ikke slik ut. Årsaken var at han sa at hun var viktigere enn meg fordi hun var hans bestebestevenninne. Og en venninne er viktigere enn et forhold sa han. Og da måtte jeg spørre om han faktisk var over henne. Han ble sur da jeg spurte da. Men jeg mener at det var riktig å spørre. Da det ble slutt så dro han til Egypt på ferie med henne i en uke alene. Hun kom hit og var i leiligheten hans i en uke... ( mulig helt uskyldig men for meg høres det ikke uskyldig ut) Høres det ikke ut som om jeg hadde da valgt feil mann fra starten av?  Eller høres det ut som om det er meg som er problemet? Altså er det meg som hadde et problem som slet med den situasjonen mellom han og sin ekssamboer? De hadde ikke felles barn altså...  Jeg slet med den situasjonen, fordi hun postet også på facebooken stadigvekk i starten om at hun savnet han. Han lovet henne å møtes når han kom hjem på besøk. Er det forståelig at jeg gikk inn i en feil siituasjon, eller mener du at det er min skyld i at jeg tilslutt spurte han om de egentlig var ferdige? ... Han ble sur da jeg spurte, for han mener at det er jo logisk at jeg ikke skulle frykte noe. 

Men jeg begynte først å gnåle da han ikke ville prate et eneste ord med meg igjen etter at vi hadde hatt sex siste gangen... Da vet jeg at jeg gnålte mye på meldinger... Men da var jeg allerede ignorert for godt... 

Da vi møttes så gikk vi på kinoer, ut å spiste og turer i byen og dro på bilturer. Jeg gnålte aldri på disse treffene. Var kun når han skulle dra til hjembygda og treffe eksen sin alene jeg begynte å spørre litt om den situasjonen. 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[påskelilje]

Mannen min sier det veldig ofte  I hans øyne blir jeg visst bare penere og finere og flottere ettetsom årene går 

Utenom ham er det ikke andre som sier at jeg er pen... Eller forresten, det var en på jobben en gang som så helt lamslått ut da han så meg på julebordet et år. Den høsten hadde jeg sett ham ofte, men jeg hadde alltid arbeidstøy på og håret allrid stramt i hestehale. På julebordet var jeg jo pyntet. "Så pen du er!" utbrøt han oppriktig.... 😉 Mulig jeg har fått noen flere komplimenter på jobbfester, forresten. 

Mrn ellers er jeg jo ikke særlig flørtende av meg og legger liksom ikke opp til noe sånt når jeg er sammen med menn. Forutsetter vel egentlig at alle bare snakker hyggelug og bare vil prate uren å flørte. Og da blir det vel sjelden sånne direkte komplimenter 

[Nicklusheletida]

22 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg gnålte ikke. Men det som skjedde var at da eksen min skulle møte sin eks når han dro til hjembygda så spurte jeg han om han egentlig var ferdig med henne, for det virket ikke slik ut. Årsaken var at han sa at hun var viktigere enn meg fordi hun var hans bestebestevenninne. Og en venninne er viktigere enn et forhold sa han. Og da måtte jeg spørre om han faktisk var over henne. Han ble sur da jeg spurte da. Men jeg mener at det var riktig å spørre. Da det ble slutt så dro han til Egypt på ferie med henne i en uke alene. Høres det ikke ut som om jeg hadde da valgt feil mann fra starten av?  Eller høres det ut som om det er meg som er problemet?

Jo, det høres ut som du trenger å respektere deg selv mer og kuttet ut på dette tidspunktet.

Du trenger mer bein i nesa.

At du har kjærlighetssorg nå etter 2 år for en som sa fra starten av sa at du var uviktig for han, er jo en gåte . 

Hvorfor du har blitt så hekta er jo ubegripelig. Kan nesten se ut som det ikke egentlig handler om kjærlighetssorg , men om noe helt annet. Du må godta at du ikke var førsteprioritet, gi slipp og komme deg videre. Du har ikke godtatt dette enda du. 

 

Endret 16. november 2017 av Nicklusheletida
.

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jo, det høres ut som du trenger å respektere deg selv mer og kuttet ut på dette tidspunktet.

Du trenger mer bein i nesa.

At du har kjærlighetssorg nå etter 2 år for en som sa fra starten av sa at du var uviktig for han, er jo en gåte . 

Hvorfor du har blitt så hekta er ho ubegripelig. Kan nesten se ut som det ikke egentlig handler om kjærlighetssorg , men om noe helt annet. Du må godta at du ikke var førsteprioritet, gi slipp og komme deg videre. Du har ikke godtatt dette enda du. 

 

Jeg ville tro at han var like fantastisk som menneske som hans ekssamboer skrev om han på sin facebook, og på hans facebook. Ekssamboeren fra hjembygda skrev at han var verdens beste person i livet hennes, og at han var en veldig omtenksom snill enestående person. Jeg lagde meg da et bilde om at han var det. Men jeg ble ufattelig trist av at han fortalte meg at hun var viktigere i livet hans enn meg, og at alle vennene hans var det selv om det var bare gamle klassekamerater han ikke hadde kontakt med. Han sa at han mener at forhold skal alltid komme som siste prioritet bak dette. Ja, hva burde jeg gjort da han sa det? Jo jeg burde gått. Jeg visste det. Jeg sa det til han, men da sa han at han lovet meg at han ikke hadde sex eller forhold med ekssamboeren sin, og det ville han aldri ha for resten av livet. Jeg skulle se på henne som en bestekamerat av han. Skulle se på henne som en mann sa han. Men jeg klarte aldri å legge det ifra meg for hun var pen, og så slett ikke ut som en mann, og .... jeg klarte aldri å tro han når det gjaldt at han ikke kunne ha sex med henne igjen. Han traff henne når han dro hjem til hjembygda, og jeg så på facebook at det sto at han lå på sofaen hennes osv. De avtalte at hun skulle komme på besøk i leiligheten hans , og dra 12 timer hertil for å besøke han for en uke... Jeg så det.... Ja jeg så alt.. og jeg burde faktisk ha kastet han ut av livet mitt i starten. Jeg er ikke dum. Mest sannsynlig hadde de sex. .. Jeg vil si at sjansen er 99,9 prosent for at han hadde sex med henne siden de dro alene på ferie til Egypt etter bruddet... 

Jeg var dum og naiv og blind... Jeg laget han til en drøm i hodet over det jeg ønsket at han skulle være. Jeg ville ha det til at han var bare for glad i sin eks til å gi slipp. Men utifra det du leser her så ser du jo sikkert at jeg samlet på noe som var helt feil... 

Ja det er et faktum selv om han tryglet meg om å bli den gangen jeg sa at det ikke gikk lenger om han fortsatt hadde følelser for sin ekssamboer.... : han kan umulig ha hatt følelser for meg. Det er et faktum. Samtidig så er det et faktum at jeg burde dumpet han i starten, og aldri tolerert alt dette. Istedet ble det han som tilslutt dumpet meg. 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

21 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jo, det høres ut som du trenger å respektere deg selv mer og kuttet ut på dette tidspunktet.

Du trenger mer bein i nesa.

At du har kjærlighetssorg nå etter 2 år for en som sa fra starten av sa at du var uviktig for han, er jo en gåte . 

Hvorfor du har blitt så hekta er jo ubegripelig. Kan nesten se ut som det ikke egentlig handler om kjærlighetssorg , men om noe helt annet. Du må godta at du ikke var førsteprioritet, gi slipp og komme deg videre. Du har ikke godtatt dette enda du. 

 

Og faktisk: under treffene så pratet vi bare hyggelig sammen. Det var det som var så rart. Alt fløt hyggelig, og samtalene var bare hyggelig, men jeg registrerte at han sa enkelte ting som indikerte at han ikke satset på meg, som nevnt over. Jeg følte det ville være naturlig å bryte, derfor tok jeg det opp med han når han skulle reise til hjembygda, - altså om han var ferdig med henne, for var han ikke det ville jeg gå sa jeg. Han sa at de var ferdige. Og ba meg bli, men det virket som om han ba meg bli for å bruke meg videre, for han ga jo negative inntrykk med at han måtte møte henne alene, at hun var viktigere enn alt på jord for han, osv. .. Det er jo såpass negativt at jeg burde dumpet hele mannen, og jeg hadde jo grunn til å spørre han og vurdere å dumpe han når han holdt på sånn. Men jeg lot han bli, og så ble jeg dumpet, og så endte jeg i et tankekjør over hele situasjonen... Noe av det siste han sa til meg var at dersom det ikke hadde vært for ekssamboeren i hjembygda så ville forholdet mellom oss kunne vare.. hva sa jeg? nei glem det sa han.. og så sa han at han sa feil i farten...  En forvirret situasjon ble det!.  Jeg ble helt forvirret og forstår iingenting av det ennå. 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg ville tro at han var like fantastisk som menneske som hans ekssamboer skrev om han på sin facebook, og på hans facebook. Ekssamboeren fra hjembygda skrev at han var verdens beste person i livet hennes, og at han var en veldig omtenksom snill enestående person. Jeg lagde meg da et bilde om at han var det. Men jeg ble ufattelig trist av at han fortalte meg at hun var viktigere i livet hans enn meg, og at alle vennene hans var det selv om det var bare gamle klassekamerater han ikke hadde kontakt med. Han sa at han mener at forhold skal alltid komme som siste prioritet bak dette. Ja, hva burde jeg gjort da han sa det? Jo jeg burde gått. Jeg visste det. Jeg sa det til han, men da sa han at han lovet meg at han ikke hadde sex eller forhold med ekssamboeren sin, og det ville han aldri ha for resten av livet. Jeg skulle se på henne som en bestekamerat av han. Skulle se på henne som en mann sa han. Men jeg klarte aldri å legge det ifra meg for hun var pen, og så slett ikke ut som en mann, og .... jeg klarte aldri å tro han når det gjaldt at han ikke kunne ha sex med henne igjen. Han traff henne når han dro hjem til hjembygda, og jeg så på facebook at det sto at han lå på sofaen hennes osv. De avtalte at hun skulle komme på besøk i leiligheten hans , og dra 12 timer hertil for å besøke han for en uke... Jeg så det.... Ja jeg så alt.. og jeg burde faktisk ha kastet han ut av livet mitt i starten. Jeg er ikke dum. Mest sannsynlig hadde de sex. .. Jeg vil si at sjansen er 99,9 prosent for at han hadde sex med henne siden de dro alene på ferie til Egypt etter bruddet... 

Jeg var dum og naiv og blind... Jeg laget han til en drøm i hodet over det jeg ønsket at han skulle være. Jeg ville ha det til at han var bare for glad i sin eks til å gi slipp. Men utifra det du leser her så ser du jo sikkert at jeg samlet på noe som var helt feil... 

Jeg vil ikke uttale meg 100% sikkert om noe som helst om den saken. 

Jeg vet at vennskap på tvers av kjønn er mye mer vanlig i dag enn da jeg var ung. Dette ser jeg gjennom eldstedatteren min hvor mannlige venner er like naturlig som venninner. 

Hun tok pause i studietiden og dro på flere måneders reise med en studiekamerat og en studievenninne , men kjæresten hennes ble hjemme. Hun har alltid hatt mange mannlige venner, men jeg er ikke i tvil om at det bare har vært venner. 

Husker da hun bodde hjemme. Hun hadde guttevenner på overnatting i samme seng , begge med pysjamas på hvor de bare satt og kosesnakket akkurat som vanlige venninner. 

Nå er hun snart 27 og den første hun vil treffe når hun kommer hjem på ferie er den beste guttekompisen sin som hun har hengt sammen med som erteris i flere år. 

Jo, det er mulig å bare være venner. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg vil ikke uttale meg 100% sikkert om noe som helst om den saken. 

Jeg vet at vennskap på tvers av kjønn er mye mer vanlig i dag enn da jeg var ung. Dette ser jeg gjennom eldstedatteren min hvor mannlige venner er like naturlig som venninner. 

Hun tok pause i studietiden og dro på flere måneders reise med en studiekamerat og en studievenninne , men kjæresten hennes ble hjemme. Hun har alltid hatt mange mannlige venner, men jeg er ikke i tvil om at det bare har vært venner. 

Husker da hun bodde hjemme. Hun hadde guttevenner på overnatting i samme seng , begge med pysjamas på hvor de bare satt og kosesnakket akkurat som vanlige venninner. 

Nå er hun snart 27 og den første hun vil treffe når hun kommer hjem på ferie er den beste guttekompisen sin som hun har hengt sammen med som erteris i flere år. 

Jo, det er mulig å bare være venner. 

Ja det kan godt være at han og ekssamboeren i hjembygda kun var venner, men når han forteller at hun er viktigere enn meg, så føltes alt feil for meg. For da fikk jeg følelsen at de ikke var ferdige. Han ga meg et inntrykk om at de ikke var ferdige. Så du mener at dette forholdet mitt røk pga at det var meg som var problemet?  Altså pga min tiltro til hans vennskap til eksen? 

Ja det kan jo foreks være meg som har klart å rote bort noe som kunne være et bra forhold, pga min usikkerhet på om han var seriøs med meg. 

Endret 16. november 2017 av Mina1

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja det kan godt være at han og ekssamboeren i hjembygda kun var venner, men når han forteller at hun er viktigere enn meg, så føltes alt feil for meg. For da fikk jeg følelsen at de ikke var ferdige. Han ga meg et inntrykk om at de ikke var ferdige. Så du mener at dette forholdet mitt røk pga at det var meg som var problemet?  Altså pga min tiltro til hans vennskap til eksen? 

Nei, det sier jeg ikke. Jeg selv ville ha hatt problemer med dette, men jeg vet også at hadde satt strek der. Jeg hadde ikke gjort noe forsøk på å konkurere ut x- en hans. Jeg er sånn at jeg tenker at den som skal være samme med meg skal gjøre det frivillig og sette meg først frivillig. Ingen tvang, så jeg hadde heller trukket meg ut jeg og glemt hele fyren etter kort tid.