Veien videre, ganske tung.... men jeg må klare det...

[Gjest Mina1]

6 timer siden, Babette skrev:

Jeg tror aldri du var lykkelig i dette forholdet. Forelsket, ja, men du følte vel aldri at han var bare din. Og du fant deg i altfor mye fordi du ikke ville miste ham.

Nå er det på tide å slå seg til ro med det, slutte å bebreide deg selv og bla om til et nytt kapittel. Gjort er gjort og spist er spist, som en av dyrene i Hakkebakkeskogen sa. Og vær glad for at du kom deg ut i tide. Du ville aldri ha blitt lykkelig med denne mannen, tror jeg.

Angående det du forteller om avvisning etter nye dater, tror jeg det handler mest om at du ikke tør å "by på deg selv" eller vise interesse.

 

Det stemmer. Jeg klarte ikke å åpne meg slik jeg klarte i de to andre forholdene jeg har hatt fordi jeg ikke følte at han var kun min. Jeg trodde at han var ekssamboeren hans sin hele tiden. Det var gjerne ikke så rart at det sluttet med at han ikke ville prate om noe som helst for han pratet aldri dypt med meg. Så vi kom hveandre aldri noe nær på det settet. Jeg får bare slutte å dvele ved det. Han bryr seg ikke. Og jeg skal ikke bry meg heller.

Og du har rett i at det var mer en nervepirrende nervøs situasjon enn noe lykkelig. Jeg ble ikke forelsket med en gang men jeg ble forelsket og knyttet etter at vi hadde hatt sex for andre gang.. Så forelskelsen kom ikke med en gang. Jeg trodde på første og andre date at han var den type mann som jeg ville  aldri klare å forelske meg i, men desverre ble jeg det men jeg ble aldri lykkelig avslappet forelsket. Dette var ikke kjærlighet fra hans side. Og for meg ble en slik type relasjon feil med tanke på at jeg følte at han aldri var min. 

Endret 18. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Så når jeg tenker tilbake fra start så var dette en mann som jeg aldri trodde at jeg kunne klare å forelske meg i. Jeg holdt på å dumpe han da han forsøkte seg på sex første gangen. Følte at han var helt feil type. Så jeg ble ikke noe pang forelsket i han uansett men naturlig så kommer det etterhvert slik det gjorde. Og når jeg ble så var det helt feil for i mine øyne var han i forhold og kun ute etter sex. 

Jeg må slutte å dvele ved han. Og tenke at dette endte slik det måtte gå. For i mine øyne så kunne jeg se for meg at denne kontakten endte slik med tanke på at jeg trodde at han var i forhold. Dette så jeg for meg på forhånd og har meg selv å takke for at jeg ikke trakk meg ut i starten. Da slutter vi av dette her. Det var bare en nervøs forvirret situasjon som endte med at jeg ble glad i er menneske som ikke fortjente det. 

Endret 18. november 2017 av Mina1