Gå til innhold

Flytte til annen by, noen som har tatt risikoen før?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

54 minutter siden, ColaZero skrev:

Du skal selvsagt ikke "trenes opp" til å møte eksen din. Du tenker kanskje på at en psykolog/psykiater gir deg i oppgave å vandre rundt i nabolaget for å treffe på ham? For å øve deg opp til å møte ubehaget? Det er ikke slik det foregår.

Ja huff ..... det hadde vært helt forferdelig oppdrag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 timer siden, Mina1 skrev:

I dag og i går så har jeg følt meg frisk. Såklart selvtilliten er ikke stor, men jeg forsøker å unngå situasjoner som setter den i fare inntil jeg er sterkere. Jeg har egentlig selvtillit så lenge jeg holder meg unna dating. Jeg venter med dating til jeg er klar. Jeg er ikke klar for det, men jeg klarer meg fint ellers. 

Så hvis jeg er kvitt angsten nå, så er det lurt å gå i terapi for å få selvtillit til dating? Mener dere det? Jeg vet ikke om jeg er kvitt angsten eller om den kommer igjen. Jeg har aldri opplevd å vært angstfri i 2 dager i strekk. Men det har vært til hjelp å kutte ut dating. Og konsentere meg om alt annet. Og det virker til at angsten er situasjonsbetinget. Altså at den kommer av stress rundt dette med kjærlighetslivet, samt dårlig inntekt, og dårlige arbeidstider på jobben. Jeg jobber når andre har fri. På feile tider av døgnet. Og klarer derfor ikke å sosialisere meg, eller få en normal rytme i livet mitt. Jeg tror at problemet ligger i livssituasjonene mine. Det er jo litt logisk: hvis dere jobbet 4-5 senvakter i uken... så hadde kanskje dere også følt dere dårlig. Samt hvis inntekten var altfor lav. Det medfører jo bekymring, angst og stress. 

 

Det er ikke så veldig lenge siden du sa du var helt kvitt angsten fordi du hadde vært sosial. Du følte deg helt frisk, skrev du, og det varte hele helgen. Men angsten kom tilbake. Du har slitt med angst i over 20 år. Det er ikke pga eksen di at du har angst.

 

3 timer siden, Mina1 skrev:

Hvorfor skal man ikke tenke litt svart hvitt anngående dating og menn og kjærlighetsliv dersom man har fått en haug med negative opplevelser innen det? Det er det største problemet mitt. Men ellers har jeg det ganske bra. Årsaken til at jeg ønsker å flytte fra byen er min eks. Han bor ganske nær, og jeg vil aldri se den fyren igjen. Jeg ønsker å kunne gjøre som jeg gjorde på ferie. Gå fritt rundt i en by uten å være redd for å treffe på han. Det er sannheten bak det hele. Jeg får angst av bare tanken. Men ellers har jeg det bra. Jeg har også hatt angst om alt som kan skje med de jeg er glad i , men i helgen har jeg vært positiv og glad og tenkt mer på at : nå ser alle ut til å ha det bra, og at jeg bare kan slappe av. Så jeg tror jeg er inne på en fornuftig tanke når det gjelder å leve i nåtiden og ikke bekymre meg for mye så lenge alle viser å ha det bra. 

Jeg kan oppleve det som om dere håper på at jeg skal havne innen psykriatrien uansett om jeg er kvitt angsten... Det har vært angsten som har vært en verste plagen min. Mener ikke å si det for å være frekk altså, men jeg tenker at det er som om dere mener at det er kult å få meg i terapi selv om jeg føler meg frisk... 

Og akkurat i dag så ser jeg bare for meg at jeg kommer ned til legen uten angst, og uten evnen til å kunne forklare at jeg føler meg syk.... fordi jeg føler meg ikke syk per i dag. Jeg føler at jeg selv kan ta grep der det trengs. Det følte jeg ikke for noen dager siden. Men i helgen har jeg hatt den følelsen. 

 

Det er ikke noen god idé å flytte for å unngå å møte på en eks. Da er det langt bedre å lære seg å takle at du kanskje ser han i byen en gang.

Det er ingen her som har noen glede av å få deg inn i psykiatrien. Vi skriver det vi skriver på bakgrunn av hva du skiriver i innleggene dine. Det er ingenting som tyder på at du kommer til å bli kvitt angsten på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Trine skrev:

 

Det er ikke så veldig lenge siden du sa du var helt kvitt angsten fordi du hadde vært sosial. Du følte deg helt frisk, skrev du, og det varte hele helgen. Men angsten kom tilbake. Du har slitt med angst i over 20 år. Det er ikke pga eksen di at du har angst.

 

 

Det er ikke noen god idé å flytte for å unngå å møte på en eks. Da er det langt bedre å lære seg å takle at du kanskje ser han i byen en gang.

Det er ingen her som har noen glede av å få deg inn i psykiatrien. Vi skriver det vi skriver på bakgrunn av hva du skiriver i innleggene dine. Det er ingenting som tyder på at du kommer til å bli kvitt angsten på egenhånd.

Jeg vil aldri se min eks igjen. Og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å unngå det  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg vil aldri se min eks igjen. Og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å unngå det  

Og ingen her har tenkt til å nekte deg! Men du spør jo om vår mening, og da dår du det. At du ikke lytter til rådene her går ikke ut over noen andre enn deg selv. Men vi som har litt erfaring med å snakke med psykolog har allerede lært at at å rømme fra f.eks en eks ikke vil gjøre deg bedre, men at du derimot hadde blitt mye sterkere, og ikke minst friere, om du hadde lært deg å ikke bry deg om at du kanskje kunne møte på han. Du velger den enklest og mest komfortable løsningen, og på sikt vil ikke det hjelpe deg en dritt!

Sånn, da er du ihvertfall advart! Valget er fortsatt ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg er uenig. Jeg mener noe annet. Det hjelper ingenting å sykeliggjøre seg selv. Det som hjelper er å endre på det som er vanskelig. 

Jeg har troen på å få enkelte ting på distanse vil bedre min livssituasjon. Jeg har hatt en ganske bra helg forresten. Og jeg har troen på at jeg kan klare det uten terapi og uten medisin, men ved å ta litt tak i livssituasjonen min. Ta grep. Og det er det jeg har begynt å gjøre denne helgen, og jeg har følt meg frisk fra angsten. Jeg har funnet visse grep som har vært til hjelp. 

Jeg vil heller ikke tro at jeg er forumets sykeste person. Jeg vil tro at jeg er en person som egentlig kan fungere helt normalt både i jobb og ellers, om jeg tar riktige grep. Jeg tror at jeg kan klare alt uten terapi. Iallefall slik som jeg har vært i helgen. .. Der har jeg vist forbedring som jeg aldri hadde forventet å kunne se noensinne. 

Slik du i et par år har kvernet om et brudd med en mann som ikke en gang var snill med deg, er ikke friskt og normalt. Du har sagt du har slitt i 20 år. Nå synes det som om du er mer opptatt av å slippe unna brysom terapi enn å få det grunnleggende bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Xtra skrev:

Slik du i et par år har kvernet om et brudd med en mann som ikke en gang var snill med deg, er ikke friskt og normalt. Du har sagt du har slitt i 20 år. Nå synes det som om du er mer opptatt av å slippe unna brysom terapi enn å få det grunnleggende bedre.

Jeg kverner mest over slutten, men nå har jeg lagt bak meg en ting: Jeg har sluttet å kverne på om jeg gjorde mitt beste i forholdet med han, for det gjorde jeg. Jeg gjorde mitt beste for å få det til å fungere, og bedre kunne jeg ikke gjort det med tanke på situasjonen. Det vondeste var slutten. At han velger å ha sex med meg, for så å bare ignorere meg som om jeg var en onenightstand når jeg trodde at han var glad i meg. 

Jeg kunne ikke gjort det bedre i den typen situasjon. Men jeg sto på for lenge for å få det til å funke, og jeg gjorden en stor feil. Jeg burde lyttet til hva jeg mener er riktig og ikke, og burde dumpet vedkommende helt i starten pga situasjonen hans var ikke tilrette for at jeg følte meg vel i den. 

Han har behandlet meg dårlig på slutten, og egentlig underveis med tanke på at han har behandlet meg som om jeg ikke er verdt det jeg fortjener. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg kverner mest over slutten, men nå har jeg lagt bak meg en ting: Jeg har sluttet å kverne på om jeg gjorde mitt beste i forholdet med han, for det gjorde jeg. Jeg gjorde mitt beste for å få det til å fungere, og bedre kunne jeg ikke gjort det med tanke på situasjonen. Det vondeste var slutten. At han velger å ha sex med meg, for så å bare ignorere meg som om jeg var en onenightstand når jeg trodde at han var glad i meg. 

Du fortsetter jo med kverningen her, Mina, ser du det virkelig ikke?

 

Veldig lite lurt av deg å evt. droppe å legge frem vanskelighetene for legen. Du trenger hjelp, enten du innser det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Xtra skrev:

Du fortsetter jo med kverningen her, Mina, ser du det virkelig ikke?

 

Veldig lite lurt av deg å evt. droppe å legge frem vanskelighetene for legen. Du trenger hjelp, enten du innser det eller ikke.

jeg kverner ikke . Jeg sier det som det er : Jeg sier at jeg har ikke gjort noe galt i forholdet annet enn at jeg holdt ut for lenge. :) 

Jeg har utsatt legetimen. Fordi angsten er borte. Og fordi jeg føler meg bedre. Jeg føler at dette er noe jeg fint kan klare å jobbe meg ut av. Ingen liker å bli såret, men det såre fokuserer jeg over til noe positivt. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mina1 skrev:

jeg kverner ikke . Jeg sier det som det er : Jeg sier at jeg har ikke gjort noe galt i forholdet annet enn at jeg holdt ut for lenge. :) 

Jeg har utsatt legetimen. Fordi angsten er borte. Og fordi jeg føler meg bedre. Jeg føler at dette er noe jeg fint kan klare å jobbe meg ut av. Ingen liker å bli såret, men det såre bør jeg bare fokusere over til noe positivt. 

 

Dette minner veldig om en annen bruker her på forumet som heller ikke vil ta i mot hjelp for å bli bedre.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Xtra skrev:

 

Dette minner veldig om en annen bruker her på forumet som heller ikke vil ta i mot hjelp for å bli bedre.

 

Lykke til.

Jeg har gått til psykriater for angst for 21 år siden. Jeg måtte jobbe meg selv ut av det, og jeg ble verre under behandlingen. Men bedre da jeg klarte å ta tak selv. 

Jeg føler meg mye bedre i dag. Og nå tar jeg en dag av gangen. Har flyttet timen en uke frem i tid, for jeg vil se utviklingen min denne uken. Får jeg ikke angsten og bildene, klarer jeg å slutte å kverne over forholdet med eksen... så skal jeg ikke ta timen med det første.

Jeg vet at det jeg er mest lei meg over er måten han stakk på : sex og så bare kaste meg like lett som et papir i toalettet og trekke snoren etter lang kontakt - det er den saken som er vondest. Men den saken er noe jeg bør fokusere til det positive. Og klarer jeg det så skal jeg ikke ta timen med det første. Jeg skal se ann denne uken og notere hvordan jeg har det og klarer det. Får jeg tilbakefall så går jeg på timen.  Jeg mener også at selvklart kan en man trodde var sin livs kjærlighet være vond å miste og det kan ta år å komme over det. Men den typen var ikke verdt å være lei seg over å miste, men jeg ble nok mest lei meg for at han ikke var den jeg trodde han var/ og at han var den jeg fryktet han var. Altså over mitt eget feilgrep med å ha brukt tid med en slik person. 

Jeg skal nå notere meg hvordan det går denne uken. Har time neste uke om det ikke går bra. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mina1 skrev:

jeg kverner ikke . Jeg sier det som det er : Jeg sier at jeg har ikke gjort noe galt i forholdet annet enn at jeg holdt ut for lenge. :) 

Jeg har utsatt legetimen. Fordi angsten er borte. Og fordi jeg føler meg bedre. Jeg føler at dette er noe jeg fint kan klare å jobbe meg ut av. Ingen liker å bli såret, men det såre fokuserer jeg over til noe positivt. 

Jeg er svært interessert i å få vite hvilke metoder du på egenhånd skal bruke for å komme deg ut av et angsthelvete som har vart i 20 år, OCD (selvdiagnostisert? - uansett, virker plagsomt å vokte sine skritt i troen på at man kan tråkke på sine barn) og sporadiske tanker om å avslutte livet? Du har sagt at du til tider er suicidal. Og filmen/bildene i hodet som du har problemer med (vanskelig å skille virkelighet og tanker).

Det vil være svært nyttig å vite.

Endret av ColaZero
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Mina1 skrev:

 

Jeg har utsatt legetimen. Fordi angsten er borte. Og fordi jeg føler meg bedre. Jeg føler at dette er noe jeg fint kan klare å jobbe meg ut av. Ingen liker å bli såret, men det såre fokuserer jeg over til noe positivt. 

Da synes jeg du kan spare oss for flere innlegg om alt som har med både eksen, angsten og dating.

Du klarer deg jo sjøl og lytter ikke til rådene du får.

Lykke til fra meg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg er svært interessert i å få vite hvilke metoder du på egenhånd skal bruke for å komme deg ut av et angsthelvete som har vart i 20 år, OCD (selvdiagnostisert? - uansett, virker plagsomt å vokte sine skritt i troen på at man kan tråkke på sine barn) og sporadiske tanker om å avslutte livet? Du har sagt at du til tider er suicidal.

Det vil være svært nyttig å vite.

Jeg får nesten angsten tilbake av å prate med dere om deres tro på dette... Jeg har ikke hatt angst hele helgen... Ingenting... Vokter ikke mine skritt.. Det har jeg ikke gjort i hele helgen... Men det som var nøkkelen var vel at jeg jobbet noen tidlig vakter. Jeg var så sliten etter mye senvakter. Og det er da det meste av plagene kommer. 

Nei jeg er ikke sucidal.. Det var jeg for 21 år siden da jeg var under behandling og fikk medisiner. Altså jeg ble det av medisinene, for de sløvet meg. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg får nesten angsten tilbake av å prate med dere om deres tro på dette... Jeg har ikke hatt angst hele helgen... 

Nei jeg er ikke sucidal.. Det var jeg for 21 år siden da jeg var under behandling og fikk medisiner. Altså jeg ble det av medisinene, for de sløvet meg. 

Mener bestemt at du har skrevet om det her. Men mulig jeg tar feil.

Uansett så var innlegget et forsøk på å få deg til å se at det kanskje ikke kun er eksen som er problemet. Men du er din egen herre. Du er et voksent menneske og gjør det du selv vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, ColaZero skrev:

Mener bestemt at du har skrevet om det her. Men mulig jeg tar feil.

Uansett så var innlegget et forsøk på å få deg til å se at det kanskje ikke kun er eksen som er problemet. Men du er din egen herre. Du er et voksent menneske og gjør det du selv vil.

Jeg har ikke hatt angst eller slike plager hele helgen... og det er første gangen dette har skjedd på 21 år... så dere mener at jeg skal gå uansett om jeg føler meg overrasket over å være symptomfri hele helgen? 

Ja du kan mene at eksen ikke er problemet. Det er din mening, men tror ikke du ville satt pris på samme behandling. Ville du synes det var greit å bli behandlet som jeg har beskrevet? Ja da er det deg. Men jeg mener at da må du være ganske så underdannig dame... Det er ikke sikkert at han har noe problemer, men han har iallefall behandlet meg dårlig. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har ikke hatt angst eller slike plager hele helgen... og det er første gangen dette har skjedd på 21 år... så dere mener at jeg skal gå uansett om jeg føler meg overrasket over å være symptomfri hele helgen? 

Ja.

Du trenger hjelp til mye mer enn angsten. Men det nytter jo ikke hva vi sier. Det er temmelig mye erfaring og kompetanse samlet her i dette forumet. Og folk her vil deg vel, Mina. Du må ikke tro noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, påskelilje skrev:

Ja.

Du trenger hjelp til mye mer enn angsten. Men det nytter jo ikke hva vi sier. Det er temmelig mye erfaring og kompetanse samlet her i dette forumet. Og folk her vil deg vel, Mina. Du må ikke tro noe annet!

Så du mener også at det var meg som var problemet i situasjonen med eksen slik som colazero sier? Og at derfor trenger jeg hjelp?  Utifra hva jeg har beskrevet om situasjonen jeg var i... så vil jeg vel tro at han var råtten mot meg... Greit: jeg taklet dårlig bruddet, men jeg vil vel ikke si at jeg var skyld i alt. Og at jeg bør søke hjelp for å ta på meg skyld..... 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Så du mener også at det var meg som var problemet i situasjonen med eksen slik som colazero sier? Og at derfor trenger jeg hjelp? 

Jeg vil ikke bidra mer omkring dette. Det er det du skal bruke lege eller psykolog til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg vil ikke bidra mer omkring dette. Det er det du skal bruke lege eller psykolog til.

Ok da får jeg bare selv konkludere med at eksen opptrådde perfekt og normalt og at jeg var problemet. Og at de problemene bør jeg søke hjelp for. Og at han droppet meg på den måten fordi han er perfekt og at jeg hadde et problem. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Så du mener også at det var meg som var problemet i situasjonen med eksen slik som colazero sier? Og at derfor trenger jeg hjelp?  Utifra hva jeg har beskrevet om situasjonen jeg var i... så vil jeg vel tro at han var råtten mot meg... Greit: jeg taklet dårlig bruddet, men jeg vil vel ikke si at jeg var skyld i alt. Og at jeg bør søke hjelp for å ta på meg skyld..... 

Når sa jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...