Gå til innhold

Flytte til annen by, noen som har tatt risikoen før?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Når sa jeg det?

Selv om jeg har skrevet mye og slitt mye med dette, så betyr det ikke at han som ikke sliter med det er uskyldig. 

Jeg bare sier det som det er. Jeg har sagt til legen litt før om hvordan han behandlet meg og legen sa at han ble sjokkert over hvor dårlig jeg har blitt behandlet. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har ikke hatt angst eller slike plager hele helgen... og det er første gangen dette har skjedd på 21 år... så dere mener at jeg skal gå uansett om jeg føler meg overrasket over å være symptomfri hele helgen? 

For å holde historien med eksen utenfor: Du har skrevet her at du har problemer med hvor du skal sette beina, at du har hatt det helt siden du hadde en baby hjemme, og at dette bl.a. hemmer deg i jobben.  Da synes jeg det er i overkant optimistisk å tro at du har opplevd en spontan helbredelse etter over 20 år akkurat i den perioden du gruer deg til å ta saken opp med en lege. 

Hvis du fortsetter å være symptomfri, kan det uansett være greit å snakke med en fagperson for å avrunde det hele, og for å få kjennskap til noen teknikker du kan bruke hvis plagene skulle komme tilbake igjen. 

Det er ingen her som ønsker å psykeliggjøre deg.  Men det er mange her med erfaringer fra plager som likner det du har skrevet om.  Selv har jeg ikke det, men jeg synes du skal lytte til de rådene som kommer fra slikt hold.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, laban skrev:

For å holde historien med eksen utenfor: Du har skrevet her at du har problemer med hvor du skal sette beina, at du har hatt det helt siden du hadde en baby hjemme, og at dette bl.a. hemmer deg i jobben.  Da synes jeg det er i overkant optimistisk å tro at du har opplevd en spontan helbredelse etter over 20 år akkurat i den perioden du gruer deg til å ta saken opp med en lege. 

Hvis du fortsetter å være symptomfri, kan det uansett være greit å snakke med en fagperson for å avrunde det hele, og for å få kjennskap til noen teknikker du kan bruke hvis plagene skulle komme tilbake igjen. 

Det er ingen her som ønsker å psykeliggjøre deg.  Men det er mange her med erfaringer fra plager som likner det du har skrevet om.  Selv har jeg ikke det, men jeg synes du skal lytte til de rådene som kommer fra slikt hold.  

Nei det var litt feilbeskrevet..... Jeg forsto ikke helt hva jeg var redd for selv..... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Ok da får jeg bare selv konkludere med at eksen opptrådde perfekt og normalt og at jeg var problemet. Og at de problemene bør jeg søke hjelp for. Og at han droppet meg på den måten fordi han er perfekt og at jeg hadde et problem. 

Det er dine ord. Jeg har ikke sagt dette. Jeg gjentar: Dette må du diskutere med legen/psykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, laban skrev:

For å holde historien med eksen utenfor: Du har skrevet her at du har problemer med hvor du skal sette beina, at du har hatt det helt siden du hadde en baby hjemme, og at dette bl.a. hemmer deg i jobben.  Da synes jeg det er i overkant optimistisk å tro at du har opplevd en spontan helbredelse etter over 20 år akkurat i den perioden du gruer deg til å ta saken opp med en lege. 

Hvis du fortsetter å være symptomfri, kan det uansett være greit å snakke med en fagperson for å avrunde det hele, og for å få kjennskap til noen teknikker du kan bruke hvis plagene skulle komme tilbake igjen. 

Det er ingen her som ønsker å psykeliggjøre deg.  Men det er mange her med erfaringer fra plager som likner det du har skrevet om.  Selv har jeg ikke det, men jeg synes du skal lytte til de rådene som kommer fra slikt hold.  

Jeg kan på mitt verste være redd for hvor jeg tråkker.. men jeg tror ikke at jeg tråkker på mine barn.. det gjorde jeg etter en nesten-ulykke da min datter var baby... da ble jeg redd.... men det kom seg. Jeg har trodd at det er derfor jeg tenker over hvor jeg tråkker, men nå ser jeg at det er ikke det som skjer. Det som skjer er at jeg må bevege meg i et spesiellt mønster når jeg er på mitt verste. Ser ikke hvor jeg tråkker men tenker over at jeg må bevege meg forsiktig og blir stiv i bevegelsene og tenker mer over bevegelser. Det er ikke alltid lett å se hvorfor det skjer. Men jeg tenkte på at dette kunne skyldes nesten-ulykken da hun var baby. Faren hadde lagt henne på en matte rundt en sving på gulvet, og jeg kom gående og så ikke at hun lå der. Men det gikk bra... Men jeg kunne ha gått på en ulykke der... Og det fikk meg til å få bevegelser på hjernen den gang. Og jeg trodde at det var derfor jeg gikk rundt stiv som en stokk når angsten min var på mitt verste... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Selv om jeg har skrevet mye og slitt mye med dette, så betyr det ikke at han som ikke sliter med det er uskyldig. 

Jeg bare sier det som det er. Jeg har sagt til legen litt før om hvordan han behandlet meg og legen sa at han ble sjokkert over hvor dårlig jeg har blitt behandlet. 

Jeg lurte på når jeg sa at det var din skyld alt sammen?

Du har en tendens til ikke å svare på spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, påskelilje skrev:

Det er dine ord. Jeg har ikke sagt dette. Jeg gjentar: Dette må du diskutere med legen/psykolog.

Jeg er også litt forsiktig med å ta det til legen.. For nå var det en jeg kjenner som mistet livet for noen dager siden. Hun gikk til en behandler, tok medisiner, og de fant henne død før helgen... Jeg blir jo skeptisk for jeg ble ganske dårlig av medisiner selv den gangen jeg gikk på det. Men nå skal jeg se hvordan denne uken går. Jeg er hårsår for hva andre sier til meg . Det ser jeg..... Det er det som er det kjipe med meg. 

Men nå håper jeg at jeg fortsetter uten angsten og ikke får tilbakefall på den iallefall. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg kan på mitt verste være redd for hvor jeg tråkker.. men jeg tror ikke at jeg tråkker på mine barn.. det gjorde jeg etter en nesten-ulykke da min datter var baby... da ble jeg redd.... men det kom seg. Jeg har trodd at det er derfor jeg tenker over hvor jeg tråkker, men nå ser jeg at det er ikke det som skjer. Det som skjer er at jeg må bevege meg i et spesiellt mønster når jeg er på mitt verste. Ser ikke hvor jeg tråkker men tenker over at jeg må bevege meg forsiktig og blir stiv i bevegelsene og tenker mer over bevegelser. Det er ikke alltid lett å se hvorfor det skjer. Men jeg tenkte på at dette kunne skyldes nesten-ulykken da hun var baby. Faren hadde lagt henne på en matte rundt en sving på gulvet, og jeg kom gående og så ikke at hun lå der. Men det gikk bra... Men jeg kunne ha gått på en ulykke der... Og det fikk meg til å få bevegelser på hjernen den gang. Og jeg trodde at det var derfor jeg gikk rundt stiv som en stokk når angsten min var på mitt verste... 

Hva du tror er årsaken, er vel ikke avgjørende - det kan du evt. finne ut av sammen med en fagperson.  Poenget er at dette mønsteret har gjort livet vanskelig for deg i over 20 år, i såpass stor grad at du har lurt på om det kvalifiserer til delvis uføretrygd.  Da tror jeg ikke at du uten videre har blitt kvitt det sånn over natten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Jeg lurte på når jeg sa at det var din skyld alt sammen?

Du har en tendens til ikke å svare på spørsmål.

Du skrev at du mente det problemet lå gjerne hos meg og ikke eksen... lenger oppe... Jeg mener at han kan være helt frisk, og takle alt bra. Og ha et fint liv, og det er høyst sannsynlighet at han ikke tenker på dette som skjedde i hele tatt, men det betyr ikke at han har oppført seg bra. Det er mulig kun meg som sliter i etterkant, men det betyr heller ikke at det er kun meg som var problemet i den situasjonen. Vi snakket aldri dypt sammen, og alt var veldig på overflaten. Jeg snakker dypt med dere, men dette gjorde jeg aldri med han.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, laban skrev:

Hva du tror er årsaken, er vel ikke avgjørende - det kan du evt. finne ut av sammen med en fagperson.  Poenget er at dette mønsteret har gjort livet vanskelig for deg i over 20 år, i såpass stor grad at du har lurt på om det kvalifiserer til delvis uføretrygd.  Da tror jeg ikke at du uten videre har blitt kvitt det sånn over natten. 

Jeg skal se hvordan uken går. Er jo ganske spennende å se siden jeg har hatt en så stor bedring. Det viktige svaret bak det er at jeg har vært ganske aktiv, men jeg har ikke begitt meg inn i situasjoner som dating. Det har gjort bedring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Du skrev at du mente det problemet lå gjerne hos meg og ikke eksen... lenger oppe... Jeg mener at han kan være helt frisk, og takle alt bra. Og ha et fint liv, og det er høyst sannsynlighet at han ikke tenker på dette som skjedde i hele tatt, men det betyr ikke at han har oppført seg bra. Det er mulig kun meg som sliter i etterkant, men det betyr heller ikke at det er kun meg som var problemet i den situasjonen. Vi snakket aldri dypt sammen, og alt var veldig på overflaten. Jeg snakker dypt med dere, men dette gjorde jeg aldri med han.. 

 

Da bestemmer du deg for å snakke dypt med legen. Du sa at du har snakket litt med ham/henne før om eksen. Da sier du at du har behov for å snakke skikkelig gjennom dette med en fagperson. Kanskje vil du da klare å legge det bak deg og fokusere på de andre tingene du strever med i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Da bestemmer du deg for å snakke dypt med legen. Du sa at du har snakket litt med ham/henne før om eksen. Da sier du at du har behov for å snakke skikkelig gjennom dette med en fagperson. Kanskje vil du da klare å legge det bak deg og fokusere på de andre tingene du strever med i hverdagen.

Ja han gapte og så sjokket ut da jeg fortalte litt om eksen ved en tidligere annledning. Han sa at han var sjokket over eksen sin oppførsel for den er jo utrolig stygg sa han. Jeg skal se hvordan denne uken går, og kommer angsten tilbake... så kommer jeg garantert til å gå på legetimen neste uke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er også litt forsiktig med å ta det til legen.. For nå var det en jeg kjenner som mistet livet for noen dager siden. Hun gikk til en behandler, tok medisiner, og de fant henne død før helgen...

Nå skal ikke jeg spore av her, og jeg vet jo ikke hva slags behandler eller medisiner dette handlet om, jeg vil bare påpeke at det ikke er uvanlig at folk som lider av noe og derfor oppsøker hjelp og får medisiner, dør.  Vanligvis dør de ikke av hjelpen eller medisinene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er også litt forsiktig med å ta det til legen.. For nå var det en jeg kjenner som mistet livet for noen dager siden. Hun gikk til en behandler, tok medisiner, og de fant henne død før helgen... Jeg blir jo skeptisk for jeg ble ganske dårlig av medisiner selv den gangen jeg gikk på det. Men nå skal jeg se hvordan denne uken går. Jeg er hårsår for hva andre sier til meg . Det ser jeg..... Det er det som er det kjipe med meg. 

Men nå håper jeg at jeg fortsetter uten angsten og ikke får tilbakefall på den iallefall. :) 

Du kan ikke seriøst mene at fordi en person døde like etter at hun hadde startet behandling, skulle tilsi at du ikke burde gå til legen???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, laban skrev:

Nå skal ikke jeg spore av her, og jeg vet jo ikke hva slags behandler eller medisiner dette handlet om, jeg vil bare påpeke at det ikke er uvanlig at folk som lider av noe og derfor oppsøker hjelp og får medisiner, dør.  Vanligvis dør de ikke av hjelpen eller medisinene. 

Jeg fikk beskjed av en som kjente henne at dødsårsaken var medisinbruk i samsvar med et glass alkohol. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg har ikke hatt angst eller slike plager hele helgen... og det er første gangen dette har skjedd på 21 år... så dere mener at jeg skal gå uansett om jeg føler meg overrasket over å være symptomfri hele helgen?

Enten har du hukommelse som en dau hest, ellerså lyver du. Det er ikke lenge siden du sa du hadde vært helt fri for angst en hel helg.

3 timer siden, Mina1 skrev:

Ok da får jeg bare selv konkludere med at eksen opptrådde perfekt og normalt og at jeg var problemet. Og at de problemene bør jeg søke hjelp for. Og at han droppet meg på den måten fordi han er perfekt og at jeg hadde et problem. 

Det er ikke snakk om hvem som var problemet, men hvem som sitter med problemer nå. Eksen din har det sikkert helt fint han. Vil tro han ikke ofrer deg en tanke engang. Det er jo du som sitter igjen og sliter med å takle bruddet. Du må skille mellom hvem som var problemet og hvem som har problemer. Man er ikke et problem selv om man har problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, påskelilje skrev:

Du kan ikke seriøst mene at fordi en person døde like etter at hun hadde startet behandling, skulle tilsi at du ikke burde gå til legen???

Jeg sier ikke det. Jeg ser nå ann hvordan symptomene mine er denne uken. Jeg har time neste uke. Jeg er ganske bra i dag også. Fikk høre igjen av noen andre i virkeligheten som jeg har fortalt om de plagene mine til at de kan ikke se det på adferden min i det hele tatt og at jeg må ha skjult dette ekstremt godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Trine skrev:

Enten har du hukommelse som en dau hest, ellerså lyver du. Det er ikke lenge siden du sa du hadde vært helt fri for angst en hel helg.

Det er ikke snakk om hvem som var problemet, men hvem som sitter med problemer nå. Eksen din har det sikkert helt fint han. Vil tro han ikke ofrer deg en tanke engang. Det er jo du som sitter igjen og sliter med å takle bruddet. Du må skille mellom hvem som var problemet og hvem som har problemer. Man er ikke et problem selv om man har problemer.

Jeg kan ikke huske at jeg har sagt at jeg har vært angstfri en helg før. Men jeg husker at jeg iblant har følt meg bedre. Jeg lyver ikke. Jeg husker ikke alt det. Men husker at jeg har bedre og dårlige dager. Men jeg tar skal skrive ned tankene mine for meg selv når alt kommer for å holde en oversikt. Og ta dette med legen. Men nå har jeg følt meg frisk i 3 dager fra angsten iallfall og det bidrar å hjelpe angående det andre også. Jeg blir mer positivt . Og ja jeg er enig i at eksen var et problem for meg men at jeg sitter alene igjen med problemet i ettertid mens han bryr seg ikke og tenker ikke på meg med en eneste tanke. Enig der. Jeg skal fortelle dette til legen og. Har fortalt litt før om det. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Mina1 skrev:

Ok da får jeg bare selv konkludere med at eksen opptrådde perfekt og normalt og at jeg var problemet. Og at de problemene bør jeg søke hjelp for. Og at han droppet meg på den måten fordi han er perfekt og at jeg hadde et problem. 

På'n igjen... Ellers har jeg tenkt samme tanker som Påskelilje - vil du ikke søke hjelp så kan du vise at du ikke trenger det ved ikke å skrive noe som helst mer her inne om eksen din eller dating. Om du surrer like mye i rl som her inne så synes jeg faktisk litt synd på ungene dine, det virker ikke som du tenker på hvordan dette påvirker dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg fikk beskjed av en som kjente henne at dødsårsaken var medisinbruk i samsvar med et glass alkohol. 

Og det visste vedkommende fordi...? Hun hadde sett dødsattessten? Snakket med legen (som antagelig har taushetsplikt og ikke har sagt noe...)? Jeg har mine store tvil om at et ellers fysisk friskt menneske (om hun var det) døde av en eller annen ad eller den typen medisin i kombinasjon med ETT glass alkohol. Dersom det var tilfelle ville det vært en epidemi av slike dødsfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...