Enegityver

[påskelilje]

Akkurat nå, ColaZero skrev:

Du har nok vært en viktig støtte for henne! Men noe skjedde, hva aner jeg ikke. Blir bare spekulasjoner.

Men det er godt å høre at du har det bedre nå enn i sommer og at du har andre venner.

Stort av deg å tenke at dere muligens kan fortsette vennskapet på et senere tidspunkt. 

Takk.

Det er jo sårt å lese de første innleggene i denne tråden, der det står hvordan du og andre oppfatter slike som meg.  

Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne unngå å legge merke til slike følelser hos min beste venninne. Eller hvordan vennskapet vårt ifølge henne ble så skjevt (husker ikke om hun sa akkurat det). Jeg pleier vanligvis å lese mennesker ganske godt.

Mitt råd er i alle fall å ta slike ting opp før det skjærer seg helt, dersom en egentlig ønsker å bevare vennskapet.  Hvis en ikke ønsker det, kan en enten si konkret i fra, eller avvise gang på gang på gang, til den andre etterhvert gir opp.

[ColaZero]

5 timer siden, påskelilje skrev:

Takk.

Det er jo sårt å lese de første innleggene i denne tråden, der det står hvordan du og andre oppfatter slike som meg.  

Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne unngå å legge merke til slike følelser hos min beste venninne. Eller hvordan vennskapet vårt ifølge henne ble så skjevt (husker ikke om hun sa akkurat det). Jeg pleier vanligvis å lese mennesker ganske godt.

Mitt råd er i alle fall å ta slike ting opp før det skjærer seg helt, dersom en egentlig ønsker å bevare vennskapet.  Hvis en ikke ønsker det, kan en enten si konkret i fra, eller avvise gang på gang på gang, til den andre etterhvert gir opp.

Uff, nå får jeg vondt. Av at du ble sår av å lese det vi skrev. Ikke ta deg nær av karakteristikker. 

Du skrev at dere hadde ganske forskjellige utfordringer. Kan hende at hun på et eller annet tidspunkt begynte å komme seg litt mer ovenpå og dermed følte det ble en ubalanse. Og at hun ble redd for å bli dratt ned igjen ved at dere delte så mye. Og dermed brøt kontakten. Ren spekulasjon fra min side. 

Jeg vil si at hun er heldig som har en venninne som deg som hun kan komme tilbake til.

[AnonymBruker]

Kanskje man skal være forsiktig med å kalle folk energityver ol. ( selv om de absolutt finnes ) Noen ganger må man kanskje gå i seg selv og finne ut hvorfor man opplever noen som energityv. Har blitt litt mote dette. Man rettferdiggjør å avvise mennesker med å kalle de det ene eller det andre. Det har blitt så « in» å beskytte seg selv at det noen ganger går for langt. Jeg har opplevd at når jeg har det bra med meg selv klarer jeg fint å snakke med den ensomme naboen og irriterende familiemedlemmer. Men når jeg selv sliter eller har for mye som foregår i livet føler jeg at jeg lett blir « tappet».  Da er jeg ærlig med folk og sier at jeg gjerne skulle ha vært der for de men at jeg er sliten og trenger litt tid for meg selv. 

Anonymkode: 01957...eeb

[påskelilje]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje man skal være forsiktig med å kalle folk energityver ol. ( selv om de absolutt finnes ) Noen ganger må man kanskje gå i seg selv og finne ut hvorfor man opplever noen som energityv. Har blitt litt mote dette. Man rettferdiggjør å avvise mennesker med å kalle de det ene eller det andre. Det har blitt så « in» å beskytte seg selv at det noen ganger går for langt. Jeg har opplevd at når jeg har det bra med meg selv klarer jeg fint å snakke med den ensomme naboen og irriterende familiemedlemmer. Men når jeg selv sliter eller har for mye som foregår i livet føler jeg at jeg lett blir « tappet».  Da er jeg ærlig med folk og sier at jeg gjerne skulle ha vært der for de men at jeg er sliten og trenger litt tid for meg selv. 

Anonymkode: 01957...eeb

Fint å lese det du skriver her. Tror kanskje det er slik min venninne har det. Men jeg synes det er rart at hun ikke snart har fått såpass med tid for seg selv at hun savner meg. 

[Nicklusheletida]

På 20.11.2017 den 12.30, påskelilje skrev:

Jo. Først ble jeg veldig lei meg. Sørget faktisk, nesten som om det hadde vært en kjæreste som slo opp. Så har jeg vært irritert og litt sint og prøvd å distansere meg. Men det blusser opp litt fra tid til annen. Det er sårende å erkjenne at jeg som trodde at jeg var hennes kanskje viktigste støtte, ikke er det likevel. 

Jeg har andre venner, så jeg klarer meg. Har mange gode minner om det vi har hatt sammen. Kanskje kan vi fortsette vennskapt vårt på et seinere tidspunkt. Kanskje ikke. 

Når slikt kommer så plutselig, tenker jeg at det kan være en depresjon som ligger bak ?

Husker selv en stund etter skilsmissen, så synes jeg det var slitsomt at min mor ringte hver dag. Jeg hadde ikke lyst til å dele noe eller si noe om hvordan det sto til , så jeg oppfattet det bare som mas.

Jeg ville helst bare ha fred og svarte at det gikk bra. 

Kan det være slik med din venninne ?

Endret 21. november 2017 av Nicklusheletida
.

[Gjest Gargamel]

På 20.11.2017 den 12.30, påskelilje skrev:

Jo. Først ble jeg veldig lei meg. Sørget faktisk, nesten som om det hadde vært en kjæreste som slo opp. Så har jeg vært irritert og litt sint og prøvd å distansere meg. Men det blusser opp litt fra tid til annen. Det er sårende å erkjenne at jeg som trodde at jeg var hennes kanskje viktigste støtte, ikke er det likevel. 

Jeg har andre venner, så jeg klarer meg. Har mange gode minner om det vi har hatt sammen. Kanskje kan vi fortsette vennskapt vårt på et seinere tidspunkt. Kanskje ikke. 

Det hørtes ganske vondt ut ja. 

Jeg synes det er en rar ting å si rett ut. Det får meg til å tenke at hun enten har feilvurdert kraften i budskapet, ikke var helt seg selv. Kanskje hun var seg selv, men at hun er litt rar. 

Kanskje du var veldig ivrig på å treffes en periode hvor hun ikke hadde overskudd. Det trenger ikke være en egenskap ved deg og det trenger ikke være sånn for alltid. 

Må allikevel si at jeg ikke hadde giddet å ta noe initiativ til å møtes etter en sånn beskjed. 

[påskelilje]

13 minutter siden, Gargamel skrev:

Det hørtes ganske vondt ut ja. 

Jeg synes det er en rar ting å si rett ut. Det får meg til å tenke at hun enten har feilvurdert kraften i budskapet, ikke var helt seg selv. Kanskje hun var seg selv, men at hun er litt rar. 

Kanskje du var veldig ivrig på å treffes en periode hvor hun ikke hadde overskudd. Det trenger ikke være en egenskap ved deg og det trenger ikke være sånn for alltid. 

Må allikevel si at jeg ikke hadde giddet å ta noe initiativ til å møtes etter en sånn beskjed. 

Jeg har prøvd noen få ganger å ta kontakt per melding, og hun svarer meg etter en tid, men er ikke interessert i å treffes. Jeg har truffet på henne tre ganger tilfeldig. Den første gangen var det skikkelig kleint, jeg klarte ikke å se på henne eller snakke med henne. De to neste gangene var det ok, og vi pratet litt overfladisk.

Jeg har forsøkt en gang i høst og spurt om hun ville være med på et arrangement  (som jeg var nesten sikker på at hun hadde likt), men hun takket nei. Så nå lar jeg det ligge noen måneder og ser om hun tar initiativ i løpet av vinteren.

[påskelilje]

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Når slikt kommer så plutselig, tenker jeg at det kan være en depresjon som ligger bak ?

Husker selv en stund etter skilsmissen, så synes jeg det var slitsomt at min mor ringte hver dag. Jeg hadde ikke lyst til å dele noe eller si noe om hvordan det sto til , så jeg oppfattet det bare som mas.

Jeg ville helst bare ha fred og svarte at det gikk bra. 

Kan det være slik med din venninne ?

Hun går nok gjennom en livskrise ja, men jeg har jo vært der for henne gjennom veldig mye av den prosessen. Men hun trenger vel å stå helt på egne bein, tenker jeg. 

[morsan]

På ‎19‎.‎11‎.‎2017 den 23.04, påskelilje skrev:

Jeg er visst selv en energityv, ifølge en av de nærmeste vennene mine  Vi har fulgt hverandre gjennom sorger og gleder i 40 år, og for et halvt år siden fikk jeg beskjed om at hun blir tappet for energi når hun er sammen med meg.

Jeg ble ordentlig lei meg. Savner henne veldig. Kan ikke forstå hennes opplevelse. Jeg har vært der for henne og lyttet til henne gjennom mange vanskelige periodr, og vice versa....

Det er leit å lese det du skriver her og i påfølgende kommentarer. Før jeg kom dithen satt jeg og tenkte litt på hva jeg ville karakterisere som energityver, hva min erfaring om dette var, men det har aldri gjeldt noen som har vært min beste venninne, og neppe noen av de "energityvene" jeg har erfart ville karakterisere meg som en bestevenn heller.

Jeg synes det er veldig rart av henne å si ting rett ut slik, fremfor å si f eks at hun trenger mer tid alene.

Jeg tør ikke mene noe som helst om hvorfor hun føler det sånn. Men kan det være at noe ved deg gjør at hun føler seg mislykket? Selv om du føler at dere begge har bydd på historier om problemer, så kan det hende at hun føler det blir vanskelig å forholde seg til en som har enten færre problemer, eller som takler problemene bedre? Eller bare rett og slett har andre problemer.

Denne tråden endret seg for meg etter at jeg leste dine innlegg, og det føles umiddelbart vanskeligere å skulle svare på trådstarten, fordi jeg ikke vil at du skal ta noe jeg sier personlig eller ille opp på annen måte. Jeg har likevel kommet til at jeg vil driste meg til å si noe mer generelt om min egen erfaring om situasjoner/personer der jeg har ønsket å skjerme meg. Jeg mener ikke de er overførbare på deg og din situasjon.

Jeg har selv bevisst skjermet meg fra en happy-go-lucky-venninne i perioder av livet mitt der jeg hadde det veldig vanskelig. Men vi har aldri vært bestiser og aldri veldig mye eller tett kontakt, så det var ikke så vanskelig å skjerme seg.  Men hun ble faktisk en viktig med-årsak til at jeg aldri fikk meg facebook-profil før jeg ble skilt... Jeg hadde det miserabelt nok de siste årene av ekteskap nr 1 om jeg ikke skulle få statusoppdateringene hennes i fleisen hver dag. Men så djoinet jeg fb og fant ut at det var ikke som jeg fryktet, verken fra henne eller andre. Jeg vet ikke om det var hun, fb generelt eller meg som hadde endret seg. Mest sannsynlig litt av alt.

En annen venninne, som jeg stort sett treffer sammen med en gruppe, har jeg ofte tenkt om at hun ikke var den rette å betro meg til om ymse ting ved ekteskap nr 1 eksmannen mens jeg fortsatt var gift med han. Rett og slett fordi jeg oppfattet henne som litt sånn kjekk&grei mht hvor enkelt det var å stille krav til mannen og få rettet opp ting man reagerte på i forholdet. Men det ville vært som om en som aldri har hatt mer enn ordinære utfordringer mht å få baby til å sove skulle rådgi noen med 'verdens verste kolikkunge' at du gjør bare slik&sånn, så er det ikkeno problem. Jeg setter veldig pris på henne, og hun er en super dame på mange måter, og har vært flink til å backe opp i forbindelse med skilsmissen, men jeg unnlot å åpne meg for henne tidligere nettopp fordi jeg var redd for at jeg da ville føle meg enda mer mislykket.

Endret 22. november 2017 av morsan

[påskelilje]

På 22.11.2017 den 15.50, morsan skrev:

Det er leit å lese det du skriver her og i påfølgende kommentarer. Før jeg kom dithen satt jeg og tenkte litt på hva jeg ville karakterisere som energityver, hva min erfaring om dette var, men det har aldri gjeldt noen som har vært min beste venninne, og neppe noen av de "energityvene" jeg har erfart ville karakterisere meg som en bestevenn heller.

Jeg synes det er veldig rart av henne å si ting rett ut slik, fremfor å si f eks at hun trenger mer tid alene.

Jeg tør ikke mene noe som helst om hvorfor hun føler det sånn. Men kan det være at noe ved deg gjør at hun føler seg mislykket? Selv om du føler at dere begge har bydd på historier om problemer, så kan det hende at hun føler det blir vanskelig å forholde seg til en som har enten færre problemer, eller som takler problemene bedre? Eller bare rett og slett har andre problemer.

Denne tråden endret seg for meg etter at jeg leste dine innlegg, og det føles umiddelbart vanskeligere å skulle svare på trådstarten, fordi jeg ikke vil at du skal ta noe jeg sier personlig eller ille opp på annen måte. Jeg har likevel kommet til at jeg vil driste meg til å si noe mer generelt om min egen erfaring om situasjoner/personer der jeg har ønsket å skjerme meg. Jeg mener ikke de er overførbare på deg og din situasjon.

Jeg har selv bevisst skjermet meg fra en happy-go-lucky-venninne i perioder av livet mitt der jeg hadde det veldig vanskelig. Men vi har aldri vært bestiser og aldri veldig mye eller tett kontakt, så det var ikke så vanskelig å skjerme seg.  Men hun ble faktisk en viktig med-årsak til at jeg aldri fikk meg facebook-profil før jeg ble skilt... Jeg hadde det miserabelt nok de siste årene av ekteskap nr 1 om jeg ikke skulle få statusoppdateringene hennes i fleisen hver dag. Men så djoinet jeg fb og fant ut at det var ikke som jeg fryktet, verken fra henne eller andre. Jeg vet ikke om det var hun, fb generelt eller meg som hadde endret seg. Mest sannsynlig litt av alt.

En annen venninne, som jeg stort sett treffer sammen med en gruppe, har jeg ofte tenkt om at hun ikke var den rette å betro meg til om ymse ting ved ekteskap nr 1 eksmannen mens jeg fortsatt var gift med han. Rett og slett fordi jeg oppfattet henne som litt sånn kjekk&grei mht hvor enkelt det var å stille krav til mannen og få rettet opp ting man reagerte på i forholdet. Men det ville vært som om en som aldri har hatt mer enn ordinære utfordringer mht å få baby til å sove skulle rådgi noen med 'verdens verste kolikkunge' at du gjør bare slik&sånn, så er det ikkeno problem. Jeg setter veldig pris på henne, og hun er en super dame på mange måter, og har vært flink til å backe opp i forbindelse med skilsmissen, men jeg unnlot å åpne meg for henne tidligere nettopp fordi jeg var redd for at jeg da ville føle meg enda mer mislykket.

Takk for svaret ditt. Har gått og tenkt moen dager på hva jeg skulle svare. Jeg tar meg ikke nær av det du skriver, så det er helt greit! Venninna mi kjenner nok på en sorg over hvordan livet har blitt, og at hun ikke orker å forholde seg til meg nå, siden jeg har mye "på stell", selv om hun jo vet, kanskje best av alle, at det absolutt ikke har vært noen dans på roser.

Nå lurer jeg litt på hva jeg gjør til jul. Om jeg bare skal sende henne et kort eller ringe eller dra på besøk. Det siste gjør jeg nok ikke. Pleier å gi henne en liten gave, men nå vet jeg ikke....

[Gjest Gargamel]

7 minutter siden, påskelilje skrev:

 

Nå lurer jeg litt på hva jeg gjør til jul. Om jeg bare skal sende henne et kort eller ringe eller dra på besøk. Det siste gjør jeg nok ikke. Pleier å gi henne en liten gave, men nå vet jeg ikke....

Sende et kort, kanskje? Det er i alle fall ikke noe energisluk. 

[påskelilje]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Sende et kort, kanskje? Det er i alle fall ikke noe energisluk. 

Ja. Et kort og en sjokolade jeg vet hun liker. Og sende det i posten, ikke levere det personlig.

[Gjest Kanuttius]

10 timer siden, påskelilje skrev:

Ja. Et kort og en sjokolade jeg vet hun liker. Og sende det i posten, ikke levere det personlig.

Høres fint ut 😊

[morsan]

På ‎26‎.‎11‎.‎2017 den 12.34, påskelilje skrev:

Takk for svaret ditt. Har gått og tenkt moen dager på hva jeg skulle svare. Jeg tar meg ikke nær av det du skriver, så det er helt greit! Venninna mi kjenner nok på en sorg over hvordan livet har blitt, og at hun ikke orker å forholde seg til meg nå, siden jeg har mye "på stell", selv om hun jo vet, kanskje best av alle, at det absolutt ikke har vært noen dans på roser.

Nå lurer jeg litt på hva jeg gjør til jul. Om jeg bare skal sende henne et kort eller ringe eller dra på besøk. Det siste gjør jeg nok ikke. Pleier å gi henne en liten gave, men nå vet jeg ikke....

 

På ‎26‎.‎11‎.‎2017 den 16.39, påskelilje skrev:

Ja. Et kort og en sjokolade jeg vet hun liker. Og sende det i posten, ikke levere det personlig.

Høres ut som en god plan :-) <3

[AnonymBruker]

Folk har ofte bare så forskjellige interesser tror jeg.

Alle ønsker ofte så gjerne å bidra. Det er ofte slik at alle parter ofte så gjerne vil men allikevel går ikke tingene i hop.

Man møter ofte med så forskjellig erfaringsbakgrunn og alt kan jo alltid bli værre det er jo ofte det eneste man vet.

Det er ofte så mye man ikke vet.Men viktig å vite hva man vil og være bevisst slik at man ikke sliter ut andre eller misbruker andre. 

Anonymkode: cc1d5...3f4