Kan årsaken til at jeg ikke orker å søke jobb være latskap?

[Gjest Mina1]

Hva mener dere? Jeg burde søke jobb. Men kan årsaken ligge i latskap fremfor det psykiske? Altså at det er meg som rett og slett burde ta meg sammen og er lat? Er så trøtt på fritiden at jeg har nok med å holde meg oppe. 
Noen andre som har vært i stiuasjoner der de burde søke jobb/ søke ny jobb, men føler at de ikke klarer det? 

Det sies : ta tak.. gjør noe ... men jeg føler at jeg blir ødelagt av å bare forsøke å ta tak. ... 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[påskelilje]

37 minutter siden, Mina1 skrev:

Hva mener dere? Jeg burde søke jobb. Men kan årsaken ligge i latskap fremfor det psykiske? Altså at det er meg som rett og slett burde ta meg sammen og er lat? Er så trøtt på fritiden at jeg har nok med å holde meg oppe. 
Noen andre som har vært i stiuasjoner der de burde søke jobb/ søke ny jobb, men føler at de ikke klarer det? 

Det sies : ta tak.. gjør noe ... men jeg føler at jeg blir ødelagt av å bare forsøke å ta tak. ... 

Nei, jeg tror ikke årsaken er latskap. Du har angst og trolig tvangstanker i tillegg. Dette hindrer deg å kunne jobbe 100%. Du skal jo til legen denne uka. Jeg synes ikke du skal gi legen latskap som forklaring. 

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, påskelilje skrev:

Nei, jeg tror ikke årsaken er latskap. Du har angst og trolig tvangstanker i tillegg. Dette hindrer deg å kunne jobbe 100%. Du skal jo til legen denne uka. Jeg synes ikke du skal gi legen latskap som forklaring. 

Takk for kommentar. Jeg frykter at legen kan tenke at latskap er forklaringen, og at dersom det var så må jo jeg ta meg sammen. Men jeg har et problem som er faktisk krevende, ganske krevende, og krevende nok. Det er jo angst og så må det være en forklaring i at jeg får noe som føles helt ufrivillig: indre uro, og tanker med "noenganger" bilder, som går av seg selv i hodet som jeg forsøker å få fjernet, men klarer det ikke når jeg blir stresset. 

Jeg skal si til legen at det er andre som råder meg til å ta disse problemene opp med legen. Selv om folk utenfra i virkeligheten oppfatter min adferd som normal, så har jeg forklart dere her inne om hva som skjer på innsiden min.. Den er det dere som ser, og dere råder meg til å ta det med legen, og jeg skal derfor si at noen råder meg til det etter at jeg fortalte dem om det. Sier ikke hvor og hvem ;). Så får jeg se hva han vil gjøre med det. Og om han tar det på alvor.  

Det er som du sier: det er mulig min psykiske helsesituasjon som gjør meg tappet for krefter i fritiden. Og derfor klarer ikke jeg å søke jobb. Jeg klarer å trene, men det må jeg for å holde meg oppe nok til å jobbe i jobben jeg har. Så ja du har nok rett . Dette er nok ikke bare ren latskap. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

Hadde du bare vært lat, så hadde du neppe tatt det opp her. Jeg tipper det er akkurat som du beskriver det her, og håper legen din er oppegående nok til å forstå det. De fleste er vel heldigvis det nå, og blir du ikke møtt med forståelse, så vil jeg råde deg til å finne en annen. 

[stjernestøv]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Hva mener dere? Jeg burde søke jobb. Men kan årsaken ligge i latskap fremfor det psykiske? Altså at det er meg som rett og slett burde ta meg sammen og er lat? Er så trøtt på fritiden at jeg har nok med å holde meg oppe. 
Noen andre som har vært i stiuasjoner der de burde søke jobb/ søke ny jobb, men føler at de ikke klarer det? 

Det sies : ta tak.. gjør noe ... men jeg føler at jeg blir ødelagt av å bare forsøke å ta tak. ... 

Har sagt til sykepleieren "Jeg er så lat". Han sier det skyldes andre ting enn latskap. 

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Hva mener dere? Jeg burde søke jobb. Men kan årsaken ligge i latskap fremfor det psykiske? Altså at det er meg som rett og slett burde ta meg sammen og er lat? Er så trøtt på fritiden at jeg har nok med å holde meg oppe. 
Noen andre som har vært i stiuasjoner der de burde søke jobb/ søke ny jobb, men føler at de ikke klarer det? 

Det sies : ta tak.. gjør noe ... men jeg føler at jeg blir ødelagt av å bare forsøke å ta tak. ... 

Jeg tror heller at angsten gjør at ting som er enkelt for andre kan være slitsomt for deg.

 

[Gjest Mina1]

23 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror heller at angsten gjør at ting som er enkelt for andre kan være slitsomt for deg.

 

Ja det gjør det nok. Du sier noe i det. Jeg synes foreks at det er ganske tungt å bare gå 5 skritt... Og da kan du kanskje tenke deg til hvor hardt jeg jobber med meg selv når jeg allikevel trener langt , jobber 50 prosent pluss og tar å smiler og later for andre at alt er topp...  

[Gjest Mina1]

45 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har sagt til sykepleieren "Jeg er så lat". Han sier det skyldes andre ting enn latskap. 

Ja da har du samme følelse som meg. Jeg tenker iblant at jeg er lat men jeg har så mye i hodet som gjør at jeg blir det føler jeg... så det er nok derfor det er slik. Det er ikke bare å glemme tankene... De kommer uten jeg vil det. Men kom på at en kollega følte seg utbrent en gang og gikk til legen så det er jo det samme her. Føler meg utbrent  

Det som også gjør meg deprimert og ekstra engstelig, er at jeg har opplevd å miste mennesker ut av mitt liv på vonde måter, og det gjør at jeg igjen er livredd for det jeg har igjen. Og angsten blir sterkere enn den ellers ville vært. Vet ikke om det kan være en sammenheng i det og angsten min også. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja da har du samme følelse som meg. Jeg tenker iblant at jeg er lat men jeg har så mye i hodet som gjør at jeg blir det føler jeg... så det er nok derfor det er slik. Det er ikke bare å glemme tankene... De kommer uten jeg vil det. Men kom på at en kollega følte seg utbrent en gang og gikk til legen så det er jo det samme her. Føler meg utbrent  

Det som også gjør meg deprimert og ekstra engstelig, er at jeg har opplevd å miste mennesker ut av mitt liv på vonde måter, og det gjør at jeg igjen er livredd for det jeg har igjen. Og angsten blir sterkere enn den ellers ville vært. Vet ikke om det kan være en sammenheng i det og angsten min også. 

Ja er redd for å miste mennesker jeg også, særlig barn og barnebarn. Får vonde tanker om nettene om det. 

[Gjest Mina1]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja er redd for å miste mennesker jeg også, særlig barn og barnebarn. Får vonde tanker om nettene om det. 

Ja, da er du ikke alene. Jeg er det samme. Og det er det hovedsaklig angsten handler om. Men for meg tror jeg at angsten blir ekstrem sterk pga at jeg har opplevd avvisninger som har vært ganske vonde. Og derfor er jeg enda mer hysterisk. Jeg vet ikke... 

Men jeg tror alle har det mer eller mindre i seg, altså den typen angst om redsel for å miste de man elsker, og er glad i. 

[Gjest Mina1]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja er redd for å miste mennesker jeg også, særlig barn og barnebarn. Får vonde tanker om nettene om det. 

Pratet med en jeg kjenner godt i familien om hva jeg slet med. Og vedkommende sa at det kunne være posttraumatisk stresslidelse jeg hadde. Altså at jeg sliter pga tunge brudd, avvisninger, og jeg ble jo mobbet og avvist opp gjennom årene fra jeg var lite barn... Jeg vet ikke hva jeg lider av, men jeg har på en måte mistet mange mennesker ut av livet mitt som betydde veldig mye for meg, og det gjorde disse symptomene verre for hver gang det skjedde. Jeg ble enda mer redd for det jeg hadde igjen hele tiden. . Vedkommende sa at det er umulig å se at jeg lider av noe på meg, men det er jo utrolig trist å høre at du har hatt det sånn sa vedkommende. 

Uansett: alle har angst for noe. Mer eller mindre. Men ble du sjekket ut for posttraumatisk stresslidelse? 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Hva mener dere? Jeg burde søke jobb. Men kan årsaken ligge i latskap fremfor det psykiske? Altså at det er meg som rett og slett burde ta meg sammen og er lat? Er så trøtt på fritiden at jeg har nok med å holde meg oppe. 
Noen andre som har vært i stiuasjoner der de burde søke jobb/ søke ny jobb, men føler at de ikke klarer det? 

Det sies : ta tak.. gjør noe ... men jeg føler at jeg blir ødelagt av å bare forsøke å ta tak. ... 

Ja jeg syns det virker som du bare er lat. 

Du burde søke jobb. Jo mer vant en blir til å sitte hjemme å ikke gjør noe, jo slitnere blir en når en først gjør noe.

Så jeg sier bare, kom deg i jobb før det er for sent!

Anonymkode: 8cae4...67d

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg syns det virker som du bare er lat. 

Du burde søke jobb. Jo mer vant en blir til å sitte hjemme å ikke gjør noe, jo slitnere blir en når en først gjør noe.

Så jeg sier bare, kom deg i jobb før det er for sent!

Anonymkode: 8cae4...67d

Dersom det er meg som bare er lat, så får jeg bare søke jobb, og kutte ut å gå til lege.... Det er det spørsmålet jeg stiller meg selv i forkant av at jeg vurderer å gå til lege: er det meg som burde pushe meg selv til å jobbe meg ut av alt dette selv/ er det min skyld i at jeg har det sånn.. burde jeg vært tøffere og jobbet meg ut av dette selv? osv... De spørsmålene stiller jeg meg selv. Men det er jo utrolig vondt når jeg tar frem søknadspapirene og sitter å holder på med det, også får jeg syner om at de jeg elsker mest dør, mens jeg sitter å holder på med det.... Altså da får jeg sånne bilder i hodet mitt.. de forsterkes når jeg gjør enkelte ting... Jeg forsøker å kaste bort de bildene men de kommer uten jeg vil det. Jeg blir lei meg av de bildene jeg får,.. får problemer å skille mellom tanke-bildene og virkelighet.. sitter å er sjokket... får panikk.. blir livredd... men så vet jeg innerst inne at det var bare bilder i hodet, men det er jo så vondt.  Og når jeg forsøker å ignorere dem kommer det bare flere av dem. Er det latskap? 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

15 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja, da er du ikke alene. Jeg er det samme. Og det er det hovedsaklig angsten handler om. Men for meg tror jeg at angsten blir ekstrem sterk pga at jeg har opplevd avvisninger som har vært ganske vonde. Og derfor er jeg enda mer hysterisk. Jeg vet ikke... 

Men jeg tror alle har det mer eller mindre i seg, altså den typen angst om redsel for å miste de man elsker, og er glad i. 

Ja alle har vel den angsten i seg. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja alle har vel den angsten i seg. 

Det er nok noe alle har i seg. Men nå sitter jeg å stiller meg spørsmålet : er det meg som er lat? Er en som skriver i tråden, en anonym bruker.. som skriver at hun / han mener at jeg er lat. Og at jeg burde bare ta tak i jobbsøkingen. Men lett å ta tak når man får marerittbildene i hodet i det man skal sitte å skrive søknader..... altså jeg får bilder i hodet om at de jeg er glad i dør osv.. i det jeg gjør noe som jeg føler meg stresset av.... Og det er jo ikke akkurat noe behagelig..... 

[stjernestøv]

14 minutter siden, Mina1 skrev:

Pratet med en jeg kjenner godt i familien om hva jeg slet med. Og vedkommende sa at det kunne være posttraumatisk stresslidelse jeg hadde. Altså at jeg sliter pga tunge brudd, avvisninger, og jeg ble jo mobbet og avvist opp gjennom årene fra jeg var lite barn... Jeg vet ikke hva jeg lider av. Vedkommende sa at det er umulig å se at jeg lider av noe på meg, men det er jo utrolig trist å høre at du har hatt det sånn sa vedkommende. 

Uansett: alle har angst for noe. Mer eller mindre. Men ble du sjekket ut for posttraumatisk stresslidelse? 

Jeg har hatt ptsd, fikk den diagnosen på modum og kjente meg igjen. Samtidig tenkte jeg "Er det så alvorlig det jeg har opplevd". Men har jo hatt et tungt liv, eller tøft. Angsten har noen ganger hemmet meg veldig mye. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg har hatt ptsd, fikk den diagnosen på modum og kjente meg igjen. Samtidig tenkte jeg "Er det så alvorlig det jeg har opplevd". Men har jo hatt et tungt liv, eller tøft. Angsten har noen ganger hemmet meg veldig mye. 

Angsten hemmer meg til de grader, men føler at det bor på en måte en depresjon i meg som jeg fighter for å unngå å føle. Så på en måte er jeg en positiv glad person inni meg selv,  men jeg er redd depresjon og redd angstbildene. Og jeg fighter og fighter hele tiden for å ikke ramle sammen. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er nok noe alle har i seg. Men nå sitter jeg å stiller meg spørsmålet : er det meg som er lat? Er en som skriver i tråden, en anonym bruker.. som skriver at hun / han mener at jeg er lat. Og at jeg burde bare ta tak i jobbsøkingen. Men lett å ta tak når man får marerittbildene i hodet i det man skal sitte å skrive søknader..... altså jeg får bilder i hodet om at de jeg er glad i dør osv.. i det jeg gjør noe som jeg føler meg stresset av.... Og det er jo ikke akkurat noe behagelig..... 

Jeg forstår deg, hadde ikke klart tanken på jobb og sånne ting. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Angsten hemmer meg til de grader, men føler at det bor på en måte en depresjon i meg som jeg fighter for å unngå å føle. Så på en måte er jeg en positiv glad person inni meg selv,  men jeg er redd depresjon og redd angstbildene. Og jeg fighter og fighter hele tiden for å ikke ramle sammen. 

Ja det går å fighte enn så lenge, jeg datt sammen til slutt. Da hadde jeg kjempet hele livet.

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg forstår deg, hadde ikke klart tanken på jobb og sånne ting. 

Fint at du forstår meg. 

Du klarer sikkert å sette deg inn i min tilstand siden du har kjent / kjenner på mye av det samme som jeg kjenner på. Det å ikke klare å skille mellom virkelighet og tanker er utrolig tungt... Tankekjør er utrolig vanskelig å komme ut av når tankene bare surrer plutselig... uroen inni kroppen er vanskelig... 

Og å sitte seg ned å søke jobber når man plutselig får vrangforestillingsbilder av alt man frykter... foreks at man ser at noen dør uten at de gjør det, og så vet man innerst inne at det kun var tankene,... men er det lett å sitte å søke jobb og se slikt samtidig som man sitter å søker? ... Det er utrolig vanskelig ja... Og til den bruker i denne tråden: var en anonym bruker : som mener at dette er latskap? .. hallo.... den vet ikke hvordan det oppleves å få slike vrangforestillingsbilder i hodet. 

Endret 26. november 2017 av Mina1