Kan årsaken til at jeg ikke orker å søke jobb være latskap?

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det går å fighte enn så lenge, jeg datt sammen til slutt. Da hadde jeg kjempet hele livet.

Det er det jeg tror jeg vil gjøre om jeg ikke går til legen med dette. Jeg frykter at jeg vil ramle sammen hvis jeg ikke gjør det, for jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten av dette her. 

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det går å fighte enn så lenge, jeg datt sammen til slutt. Da hadde jeg kjempet hele livet.

Helt sant: du har hatt det veldig likt som meg, og jeg tror du forstår hvorfor jeg vil gå til legen for å fortelle om arbeidssituasjonen min og disse marerittbildene mine om alt jeg frykter... Jeg føler at det mest riktige er å fortelle det. Den i familien som jeg pratet med nå om hva jeg slet med begynte faktisk å ty til tårene da vedkommende hørte det, fordi den synes det høres så utrolig ut at jeg hadde klart å skjule noe så vondt. 

Jeg forklarte at jeg kan sitte på bussen, prate med en kollega.. ha alle redslene i hodet, og se en av de jeg elsker mest på jord bli påkjørt og blodet spruter og vedkommende dør.... men jeg vet innerst inne at vedkommende ikke er dø, og at det bare er en vrangforestilling i hodet mitt. Jeg sjekker at den har det fint etterpå såklart. Men jeg vet egentlig at det er tankene som lager disse bildene. Og vet at ingen ble påkjørt.  Personen jeg fortalte om dette til begynte da å gråte og sa: "fysj det der må være jævlig. Jeg støtter deg i å gå til legen med det. Stakkars deg." 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Fint at du forstår meg. 

Du klarer sikkert å sette deg inn i min tilstand siden du har kjent / kjenner på mye av det samme som jeg kjenner på. Det å ikke klare å skille mellom virkelighet og tanker er utrolig tungt... Tankekjør er utrolig vanskelig å komme ut av når tankene bare surrer plutselig... uroen inni kroppen er vanskelig... 

Og å sitte seg ned å søke jobber når man plutselig får vrangforestillingsbilder av alt man frykter... foreks at man ser at noen dør uten at de gjør det, og så vet man innerst inne at det kun var tankene,... men er det lett å sitte å søke jobb og se slikt samtidig som man sitter å søker? ... Det er utrolig vanskelig ja... 

Klarer å sette meg inn i det jeg, har vært gjennom et Helvete. Det er det angsten er og den hemmer så mye. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Klarer å sette meg inn i det jeg, har vært gjennom et Helvete. Det er det angsten er og den hemmer så mye. 

Ja jeg spurte den i familien som jeg sa det til i dag: om den personen oppfatter meg som ond som får så forferdelige tanker og bilder i hodet? Vedkommende sa: du ond? hallo..? Ja eksen min sa jo at jeg var ond ... Nei du er ikke ond i det hele tatt ... og herregud... det med de bildene du får høres helt jævlig ut sa vedkommende. 

Ja jeg føler meg iblant som en ond person som får så forferdelige bilder om død og ulykker og forferdelser i hodet mitt. Men jeg føler meg samtidig ikke ond. For jeg ønsker jo ikke å ha de bildene. Og jeg ønsker jo ikke at noe skal skje med de jeg elsker mest på jorden. 

Godt at du forstår stjernestøv  

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Helt sant: du har hatt det veldig likt som meg, og jeg tror du forstår hvorfor jeg vil gå til legen for å fortelle om arbeidssituasjonen min og disse marerittbildene mine om alt jeg frykter... Jeg føler at det mest riktige er å fortelle det. Den i familien som jeg pratet med nå om hva jeg slet med begynte faktisk å ty til tårene da vedkommende hørte det, fordi den synes det høres så utrolig ut at jeg hadde klart å skjule noe så vondt. 

Jeg forklarte at jeg kan sitte på bussen, prate med en kollega.. ha alle redslene i hodet, og se en av de jeg elsker mest på jord bli påkjørt og blodet spruter og vedkommende dør.... men jeg vet innerst inne at vedkommende ikke er dø, og at det bare er en vrangforestilling i hodet mitt. Jeg sjekker at den har det fint etterpå såklart. Men jeg vet egentlig at det er tankene som lager disse bildene. Og vet at ingen ble påkjørt.  Personen jeg fortalte om dette til begynte da å gråte og sa: "fysj det der må være jævlig. Jeg støtter deg i å gå til legen med det. Stakkars deg." 

Støtter deg i å gå til lege jeg også, det er nok på tide. Vet hvordan det er med disse bildene, jeg får jo helt panikk. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja jeg spurte den i familien som jeg sa det til i dag: om den personen oppfatter meg som ond som får så forferdelige tanker og bilder i hodet? Vedkommende sa: du ond? hallo..? Ja eksen min sa jo at jeg var ond ... Nei du er ikke ond i det hele tatt ... og herregud... det med de bildene du får høres helt jævlig ut sa vedkommende. 

Godt du fikk støtte. Ja det med bildene er helt jævlig. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Støtter deg i å gå til lege jeg også, det er nok på tide. Vet hvordan det er med disse bildene, jeg får jo helt panikk. 

Samme her.. får helt panikk når jeg får de bildene... Helt panikk... Blir livredd. 

For å si det slik: til de som mener at jeg er bare lat anngående jobbsøking: - forestill deg at du ser de du er mest glad i bli påkjørt hele tiden omtrent... og så klarer du ikke å skille mellom virkelighet og fantasi? Ville du da slitt med å søke jobb? Eller ville du satt deg ned å latet som ingenting å søkt jobb? 

Ja takk stjernestøv: Godt at du og flere til ser problemet mitt  . Det hjelper meg til å gjøre det som er rett: søke legehjelp. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Godt du fikk støtte. Ja det med bildene er helt jævlig. 

Ja du beskrev det veldig godt tidligere her inne: de bildene er som om vi går rundt å dagdrømmer.. altså drømmer slik man gjør om natten, tankene blir til drømmer, og så klarer man ikke å skille de fra virkeligheten... og sliter med det.. Jeg velger alltid å stole på underbevisstheten: altså at de ikke kan være sanne fordi jeg vet at hjernen surrer. Men det er ufattelig slitsomt når man får de. Blir selvsagt veldig trist og helt ute av meg når jeg ser en jeg elsker dø foran meg ... bare fordi tankene spiller meg et puss... og bare fordi jeg ikke klarer alltid å skille mellom tankebildene og hva som faktisk skjer der og da. Men underbevisstheten sier jo at det ikke har hendt, og vet at den som døde i tankebildene var langt unna og at det umulig kunne ha skjedd foreks. Men plagsomt... 

Er ikke lett å søke jobb i en slik tilstand. Og den som sier at jeg er lat... så er det ikke helt utrolig at jeg klarer å jobbe på jobben opp mot 70 prosent når jeg har det sånn? .. Jeg presser meg selv til det. Men jeg føler meg sliten. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Samme her.. får helt panikk når jeg får de bildene... Helt panikk... Blir livredd. 

For å si det slik: til de som mener at jeg er bare lat anngående jobbsøking: - forestill deg at du ser de du er mest glad i bli påkjørt hele tiden omtrent... og så klarer du ikke å skille mellom virkelighet og fantasi? Ville du da slitt med å søke jobb? Eller ville du satt deg ned å latet som ingenting å søkt jobb? 

Ja takk stjernestøv: Godt at du og flere til ser problemet mitt  . Det hjelper meg til å gjøre det som er rett: søke legehjelp. 

Godt du skal søke legehjelp  

Er ikke godt med de bildene i hodet,jeg tror jo det er virkelig og helt til jeg får snakket med dem eller får melding om at alt er ok. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja du beskrev det veldig godt tidligere her inne: de bildene er som om vi går rundt å dagdrømmer.. altså drømmer slik man gjør om natten, tankene blir til drømmer, og så klarer man ikke å skille de fra virkeligheten... og sliter med det.. Jeg velger alltid å stole på underbevisstheten: altså at de ikke kan være sanne fordi jeg vet at hjernen surrer. Men det er ufattelig slitsomt når man får de. Blir selvsagt veldig trist og helt ute av meg når jeg ser en jeg elsker dø foran meg ... bare fordi tankene spiller meg et puss... og bare fordi jeg ikke klarer alltid å skille mellom tankebildene og hva som faktisk skjer der og da. Men underbevisstheten sier jo at det ikke har hendt, og vet at den som døde i tankebildene var langt unna og at det umulig kunne ha skjedd foreks. Men plagsomt... 

Er ikke lett å søke jobb i en slik tilstand. 

Nei ikke lett å søke jobb/jobbe da sikkert. 

Det er som et mareritt, og jeg er redd tankene mine. Tror at jeg tenker ting sant. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Godt du skal søke legehjelp  

Er ikke godt med de bildene i hodet,jeg tror jo det er virkelig og helt til jeg får snakket med dem eller får melding om at alt er ok. 

Ja, sånn er det her og. Jeg får ikke fred før jeg hører at de har det bra. Men jeg forstår i underbevisstheten min at det er kun tanker og ikke sannhet i det, men jeg ønsker å være sikker hele tiden, og sliter veldig etter å ha sett noen slike bilder. Får jo helt panikken... Og hvis jeg forteller legen om disse blodige forferdelige bildene .. vil han da si at jeg er lat? 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Ja, sånn er det her og. Jeg får ikke fred før jeg hører at de har det bra. Men jeg forstår i underbevisstheten min at det er kun tanker og ikke sannhet i det, men jeg ønsker å være sikker hele tiden, og sliter veldig etter å ha sett noen slike bilder. Får jo helt panikken... Og hvis jeg forteller legen om disse blodige forferdelige bildene .. vil han da si at jeg er lat? 

Nei du er jo ikke lat,tror ikke legen vil si det. Han vil nok henvise deg til psykolog. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Nei ikke lett å søke jobb/jobbe da sikkert. 

Det er som et mareritt, og jeg er redd tankene mine. Tror at jeg tenker ting sant. 

Ja jeg lurer liksom på om det burde være lett å søke jobb med slike tanker... altså sitte å se syner av familiemedlemer dø mens jeg sitter å søker jobber..... .. Hadde vanlige mennesker klart det? Jeg synes det er helt forferdelig... og legger derfor hele tiden bort arbeidet med å søke jobb fordi jeg makter ikke de bildene og søke samtidig... For meg virker bildene så livaktig og skremmende. Det er bedre da å ha en skrekkfilm på i bakgrunnen mens man søker jobb..... 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei du er jo ikke lat,tror ikke legen vil si det. Han vil nok henvise deg til psykolog. 

Jeg kan jo prøve å søke jobb, men jeg har forsøkt flere ganger også må jeg legge bort arbeidet pga bildene som kommer. De kommer mer i visse situasjoner enn andre. De kommer mest når jeg skal gjøre arbeid som krever konsentrasjon. 

Hadde man ikke hatt følelser så kunne det være lett å få slike bilder mens man søkte  . Men jeg blir jo lei meg når jeg får de bildene. For de er jo helt forferdelige. 

Endret 26. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja jeg lurer liksom på om det burde være lett å søke jobb med slike tanker... altså sitte å se syner av familiemedlemer dø mens jeg sitter å søker jobber..... .. Hadde vanlige mennesker klart det? Jeg synes det er helt forferdelig... og legger derfor hele tiden bort arbeidet med å søke jobb fordi jeg makter ikke de bildene og søke samtidig... For meg virker bildene så livaktig og skremmende. Det er bedre da å ha en skrekkfilm på i bakgrunnen mens man søker jobb..... 

Jabedre å se på noe skummelt med mye spenning i, det kan hjelpe. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg kan jo prøve å søke jobb, men jeg har forsøkt flere ganger også må jeg legge bort arbeidet pga bildene som kommer. De kommer mer i visse situasjoner enn andre. De kommer mest når jeg skal gjøre arbeid som krever konsentrasjon. 

Hadde man ikke hatt følelser så kunne det være lett å få slike bilder mens man søkte  . Men jeg blir jo lei meg når jeg får de bildene. For de er jo helt forferdelige. 

Ja, hos meg kommer de hvis barna skal noe...reise osv. Det er verst om nettene her da, men skal de noe er jeg urolig hele dagen. 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jabedre å se på noe skummelt med mye spenning i, det kan hjelpe. 

Det er bedre, for da klarer man å ligge til side litt tankene. Ja, jeg er enig med deg. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja, hos meg kommer de hvis barna skal noe...reise osv. Det er verst om nettene her da, men skal de noe er jeg urolig hele dagen. 

Samme her... jeg er så nervøs og urolig for alt mulig... Men mest av alt er jeg slik når det gjelder barna. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Fint at du forstår meg. 

Du klarer sikkert å sette deg inn i min tilstand siden du har kjent / kjenner på mye av det samme som jeg kjenner på. Det å ikke klare å skille mellom virkelighet og tanker er utrolig tungt... Tankekjør er utrolig vanskelig å komme ut av når tankene bare surrer plutselig... uroen inni kroppen er vanskelig... 

Og å sitte seg ned å søke jobber når man plutselig får vrangforestillingsbilder av alt man frykter... foreks at man ser at noen dør uten at de gjør det, og så vet man innerst inne at det kun var tankene,... men er det lett å sitte å søke jobb og se slikt samtidig som man sitter å søker? ... Det er utrolig vanskelig ja... Og til den bruker i denne tråden: var en anonym bruker : som mener at dette er latskap? .. hallo.... den vet ikke hvordan det oppleves å få slike vrangforestillingsbilder i hodet. 

Nå var det du som spurte hva folket syntes. Da får du jammen meg regne med å få ærlige svar også. 

Dersom du ønsker kun svar som er enige med deg om at du ikke er lat så får du nevne det i tråden.

Tro det eller ei, men folk flest er ikke synske.

Anonymkode: 8cae4...67d

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Samme her... jeg er så nervøs og urolig for alt mulig... Men mest av alt er jeg slik når det gjelder barna. 

Ja jeg og...