Hvordan hjelpe en kollega ?

[Nicklusheletida]

Vi har en kollega hos oss som nå tydelig sliter med noe jeg tror kan være prestasjonsangst/ sosialangst.

Det er veldig mye å sette seg inn i. 15-20 vinduer som skal være oppe hver dag og stadig nye ting å sette seg inn i. Jeg vil tro det føles overveldende. Det gjør det til tider også for meg og det er lagt opp til at man skal lære seg opp selv. 

Jenta har klaget til sjefen på at hun ikke føler seg innkludert i arbeidsoppgavene og heller ikke sosialt. Jeg kan skjønne henne, da det er hektisk rundt henne og lite tid til overs. 

Men det er ikke lett. Hun vil ikke vise oss hva hun ikke kan. Hun sier hun har lyst til å lære , men viker unna når hun får muligheten.

Jeg tror hun har prestasjonsangst. At det er derfor hun viker unna. Hun kommer i en vond sirkel og det blir  verre jo lenger tid det går. 

Nå merker jeg at det begynner å bli sladring på jobb fordi jenta ikke bidrar. 

Jeg har lyst til å hjelpe henne.  Det er ei koselig jente og hun er ikke dum, men sliter med angst, tror jeg. 

Noen gode råd ? Trenger først og fremst råd til hvordan få jenta til ikke å vike unna/ være redd for å lære. 

Tenkte kanskje noen her på forumet har erfaring ?

 

 

[Gjest Kanuttius]

Hva med å være ærlig og si at du vil hjelpe henne med å lære før det blir snakk. Med litt følsomhet kan du nå inn. Spør om hun virkelig trives og vil lære .

[AnonymBruker]

3 timer siden, BamseLiten skrev:

Hva med å være ærlig og si at du vil hjelpe henne med å lære før det blir snakk. Med litt følsomhet kan du nå inn. Spør om hun virkelig trives og vil lære .

Støttes. Viktig at hun i tillegg trår varsomt for å nærme seg jentas tillit. 

Anonymkode: 4203d...802

[AnonymBruker]

7 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Vi har en kollega hos oss som nå tydelig sliter med noe jeg tror kan være prestasjonsangst/ sosialangst.

Det er veldig mye å sette seg inn i. 15-20 vinduer som skal være oppe hver dag og stadig nye ting å sette seg inn i. Jeg vil tro det føles overveldende. Det gjør det til tider også for meg og det er lagt opp til at man skal lære seg opp selv. 

Jenta har klaget til sjefen på at hun ikke føler seg innkludert i arbeidsoppgavene og heller ikke sosialt. Jeg kan skjønne henne, da det er hektisk rundt henne og lite tid til overs. 

Men det er ikke lett. Hun vil ikke vise oss hva hun ikke kan. Hun sier hun har lyst til å lære , men viker unna når hun får muligheten.

Jeg tror hun har prestasjonsangst. At det er derfor hun viker unna. Hun kommer i en vond sirkel og det blir  verre jo lenger tid det går. 

Nå merker jeg at det begynner å bli sladring på jobb fordi jenta ikke bidrar. 

Jeg har lyst til å hjelpe henne.  Det er ei koselig jente og hun er ikke dum, men sliter med angst, tror jeg. 

Noen gode råd ? Trenger først og fremst råd til hvordan få jenta til ikke å vike unna/ være redd for å lære. 

Tenkte kanskje noen her på forumet har erfaring ?

 

 

Veldig fint gjort av deg  

Anonymkode: 4203d...802

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett i antagelsene dine ut i fra hvordan du beskriver henne. Ville prøvd å få henne til å føle seg trygg på arbeidsplassen med en blanding av fokus på arbeid og det sosiale. Typisk med å være hyggelig og inkluderende med litt dagligdags prat her og der og stilt meg åpen for å hjelpe henne. 

Mange arbeidsplasser løser sånne ting med at de nyansatte er under vingene til én person det første halve året eller året som skal lære dem opp og sluse dem inn i miljøet. Kanskje noe å nevne for arbeidsgiver? Hvis det er svært hektisk er det jo lett for at nyansatte faller litt utenfor, angst eller ei.

Anonymkode: 6c56c...b0a

[Nicklusheletida]

Tusen takk for svar På denne arbeidsplassen virker det ikke som det er rom for å være under vingene på noen i et halvt år. Det er for hektisk. 

Litt av problemet vi har har hatt er at det han vært et unormalt høyt sykefravær, så vi som har vært stabile har blitt kastet ut i arbeidsoppgaver som vi normalt ikke har hatt og nettopp derfor kan jeg klare å sette meg inn i hvordan hun nå kan føle det hun som kom inn når det var på det aller verste / mest hektiske på vårparten. 

Jeg har følt det litt på samme måte selv. Forskjellen er bare den at jeg er eldre og mindre redd for å drite meg ut. 

Jeg skal gjøre hva jeg kan i hvert fall. Jeg liker jenta og har en tro på at denne jenta er samvittighetsfull og  kan bli flink på lenger sikt.

Takk for svar

[AnonymBruker]

På 1.12.2017 den 22.57, Nicklusheletida skrev:

Vi har en kollega hos oss som nå tydelig sliter med noe jeg tror kan være prestasjonsangst/ sosialangst.

Det er veldig mye å sette seg inn i. 15-20 vinduer som skal være oppe hver dag og stadig nye ting å sette seg inn i. Jeg vil tro det føles overveldende. Det gjør det til tider også for meg og det er lagt opp til at man skal lære seg opp selv. 

Jenta har klaget til sjefen på at hun ikke føler seg innkludert i arbeidsoppgavene og heller ikke sosialt. Jeg kan skjønne henne, da det er hektisk rundt henne og lite tid til overs. 

Men det er ikke lett. Hun vil ikke vise oss hva hun ikke kan. Hun sier hun har lyst til å lære , men viker unna når hun får muligheten.

Jeg tror hun har prestasjonsangst. At det er derfor hun viker unna. Hun kommer i en vond sirkel og det blir  verre jo lenger tid det går. 

Nå merker jeg at det begynner å bli sladring på jobb fordi jenta ikke bidrar. 

Jeg har lyst til å hjelpe henne.  Det er ei koselig jente og hun er ikke dum, men sliter med angst, tror jeg. 

Noen gode råd ? Trenger først og fremst råd til hvordan få jenta til ikke å vike unna/ være redd for å lære. 

Tenkte kanskje noen her på forumet har erfaring ?

 

 

Blir det ikke trekkfult og kaldt med så mange vinduer åpne?

Anonymkode: 3c3fa...c53

[cathlin]

På ‎01‎.‎12‎.‎2017 den 22.57, Nicklusheletida skrev:

Vi har en kollega hos oss som nå tydelig sliter med noe jeg tror kan være prestasjonsangst/ sosialangst.

Det er veldig mye å sette seg inn i. 15-20 vinduer som skal være oppe hver dag og stadig nye ting å sette seg inn i. Jeg vil tro det føles overveldende. Det gjør det til tider også for meg og det er lagt opp til at man skal lære seg opp selv. 

Jenta har klaget til sjefen på at hun ikke føler seg innkludert i arbeidsoppgavene og heller ikke sosialt. Jeg kan skjønne henne, da det er hektisk rundt henne og lite tid til overs. 

Men det er ikke lett. Hun vil ikke vise oss hva hun ikke kan. Hun sier hun har lyst til å lære , men viker unna når hun får muligheten.

Jeg tror hun har prestasjonsangst. At det er derfor hun viker unna. Hun kommer i en vond sirkel og det blir  verre jo lenger tid det går. 

Nå merker jeg at det begynner å bli sladring på jobb fordi jenta ikke bidrar. 

Jeg har lyst til å hjelpe henne.  Det er ei koselig jente og hun er ikke dum, men sliter med angst, tror jeg. 

Noen gode råd ? Trenger først og fremst råd til hvordan få jenta til ikke å vike unna/ være redd for å lære. 

Tenkte kanskje noen her på forumet har erfaring ?

 

 

Hun må kanskje lære seg å ta i mot hjelp først og fremst?

Du kan jo snakke med henne og forsøke å være på tilbudssiden med å være hjelpsom, f.eks titte innom henne og spørre hvordan det går. I egen jobbsituasjon syns jeg det har vært sympatisk å høre historier om når de andre var ferske og slet med det samme som meg.

[umakenverdt]

På 1.12.2017 den 22.57, Nicklusheletida skrev:

Vi har en kollega hos oss som nå tydelig sliter med noe jeg tror kan være prestasjonsangst/ sosialangst.

Det er veldig mye å sette seg inn i. 15-20 vinduer som skal være oppe hver dag og stadig nye ting å sette seg inn i. Jeg vil tro det føles overveldende. Det gjør det til tider også for meg og det er lagt opp til at man skal lære seg opp selv. 

Jenta har klaget til sjefen på at hun ikke føler seg innkludert i arbeidsoppgavene og heller ikke sosialt. Jeg kan skjønne henne, da det er hektisk rundt henne og lite tid til overs. 

Men det er ikke lett. Hun vil ikke vise oss hva hun ikke kan. Hun sier hun har lyst til å lære , men viker unna når hun får muligheten.

Jeg tror hun har prestasjonsangst. At det er derfor hun viker unna. Hun kommer i en vond sirkel og det blir  verre jo lenger tid det går. 

Nå merker jeg at det begynner å bli sladring på jobb fordi jenta ikke bidrar. 

Jeg har lyst til å hjelpe henne.  Det er ei koselig jente og hun er ikke dum, men sliter med angst, tror jeg. 

Noen gode råd ? Trenger først og fremst råd til hvordan få jenta til ikke å vike unna/ være redd for å lære. 

Tenkte kanskje noen her på forumet har erfaring ?

Jeg synes dette er fint av deg  Jeg er også ganske sikker på at eventuelle kommentarer på at hun ikke bidrar, ikke vil føre til noe godt. Jeg vet ikke om det er aktuelt, men det kan vel kanskje være noe du eventuelt kunne si til kolleger dersom de kommer med kommentarer. Må være en vanskelig situasjon dette både for henne, og ikke så lett å vite hva dere skal gjøre for å hjelpe. 

Men enig i at det kan være en ide å si at du skjønner det er overveldende og si at du også syntes det da du var ny. I tillegg kan det være gunstig å fortelle at du har forståelse for at det er mye og at det kan være vanskelig å lære seg opp selv. Det er vanskelig å gi råd når man ikke er sikker på hvordan hun opplever dere og situasjonen. Når hun har sagt fra til sjefen, så er det jo kanskje dialog mellom dem også på hvordan ting skal gjøres for at det skal bli bedre. 

 

[AnonymBruker]

Det er bare så vanskelig å hjelpe andre med noe.Det er ofte så mye sårhet mellom mennesker og det kan være at noen av dete andre minner om mennesker hun forbinder  med vanskelige minner og sine nærmeste(?)Man kan bare prøve å gjøre det beste ut av det. Kanskje en skrivebok hvor hun kan skrive ned nye ting hver dag som gjør det lettere å huske hva som skal gjøres og viktige ting.

 

Anonymkode: a817e...cb8

[Nicklusheletida]

Da gir jeg opp . Det mangler vilje. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Da gir jeg opp . Det mangler vilje. 

Fra hvem mangler det vilje?

Anonymkode: 6aa85...f10