Jeg passer ikke inn..

[Gjest anbr42]

Lenge siden jeg har klaget her nå. Føler at jeg rett og slett ikke passer inn i livet. Jeg er ikke som andre. Jeg er unormal og rar, og greier ikke det andre folk greier.  Og ikke er jeg sosial heller.  Vil bare holde meg innendørs og ikke prate med folk. Vil bare forsvinne.

[Gjest Kanuttius]

Er det depresjonen som kryper innpå deg nå? Tar du medisinene dine? 

Føler meg litt tante pose nå men...løft hode og tenk over hva du har gjort før som virker.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe liv.

Anonymkode: 58ec1...d95

[Mari Y]

Mange som har det slik. Det er en tilvenningssak, også. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Rådvilla skrev:

Lenge siden jeg har klaget her nå. Føler at jeg rett og slett ikke passer inn i livet. Jeg er ikke som andre. Jeg er unormal og rar, og greier ikke det andre folk greier.  Og ikke er jeg sosial heller.  Vil bare holde meg innendørs og ikke prate med folk. Vil bare forsvinne.

Det er veldig mange som ikke er som alle andre, som føler seg rar og ofte "på siden" av alt annet, men som likevel har et godt liv :-) Håper du får hjelp til hva enn det er du strever med.

Anonymkode: 61f55...a1b

[stjernestøv]

10 timer siden, Rådvilla skrev:

Lenge siden jeg har klaget her nå. Føler at jeg rett og slett ikke passer inn i livet. Jeg er ikke som andre. Jeg er unormal og rar, og greier ikke det andre folk greier.  Og ikke er jeg sosial heller.  Vil bare holde meg innendørs og ikke prate med folk. Vil bare forsvinne.

Er nok mange av oss hvis det er noen trøst, man må jo bare være som man er. Hvis ikke man vil det må man forandre seg, det er lettere sagt enn gjort. 

[Gjest Mina1]

10 timer siden, Rådvilla skrev:

Lenge siden jeg har klaget her nå. Føler at jeg rett og slett ikke passer inn i livet. Jeg er ikke som andre. Jeg er unormal og rar, og greier ikke det andre folk greier.  Og ikke er jeg sosial heller.  Vil bare holde meg innendørs og ikke prate med folk. Vil bare forsvinne.

Huff . Ikke tenk sånn. Vet du hva : jeg har det veldig mye sånn og. Har som nevnt vært gjennom mye motbør. Blitt forlatt av menn jeg elsket osv. Har ingen venner annet enn nettvenner/ fjerne venner som jeg kun har kontakt med på Facebook... Og jeg føler iblant at folk missoppfatter meg... og er redd for å bli oppfattet feil fordi jeg er veldig nervøs sosialt når jeg er usikker. Har ikke hatt forhold på 2 år og ikke vil jeg lete etter noen heller. Men skal si deg : vær stolt av deg selv..  gå ut... trene kan hjelpe.... forsøk å gjør noen skritt frem ... gjerne forsiktige skritt med livet ditt med å jobbe med å komme deg ut. 

Du er sikkert et bra menneske. De beste mennesker er ofte slik som du... De kan føle seg utenfor... Men vit at du ikke er alene om slike følelser og vit at du er bra nok!

Endret 2. desember 2017 av Mina1

[yellow ledbetter]

Jeg har aldri passet inn blant "folk flest". Men jeg har heldigvis tidvis funnet venner blant andre som heller ikke passer inn, selv om de ikke nødvendigvis er helt som meg. I grunnen er det helt greit. Jeg får ikke noe utav å henge med A4-folk uansett. "Normal people are so weird."

[Gjest Mina1]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg har aldri passet inn blant "folk flest". Men jeg har heldigvis tidvis funnet venner blant andre som heller ikke passer inn, selv om de ikke nødvendigvis er helt som meg. I grunnen er det helt greit. Jeg får ikke noe utav å henge med A4-folk uansett. "Normal people are so weird."

Sånn er det her også Jeg har alltid vært noe for meg selv. Jeg får liksom ikke til den skikkelige matchen med folk føler jeg. Jo jeg kan prate fint med folk i jobbsammenheng utrolig nok... Folk sier at jeg er så koselig å treffe på og prate med... men jeg er egentlig en utrolig usosial personlighetstype... Føler at jeg ikke er en type person som sklir helt inn. Er nok en del av årsaken til at jeg desverre er singel også. Jeg passer liksom ikke inn med noen... 

[Gjest]

15 timer siden, BamseLiten skrev:

Er det depresjonen som kryper innpå deg nå? Tar du medisinene dine? 

Føler meg litt tante pose nå men...løft hode og tenk over hva du har gjort før som virker.

Takk, BamseLiten. Tror ikke noen depresjon er på vei, men av og til er jeg veldig ustabil. Har i lengre tid vært ganske så fin. Har heller med jevne mellomrom svinget oppover i den gode perioden som har vært. Funnet på mye rart som folk har reagert på... Men av og til i det siste nå, så har jeg hatt noen anfall av depressivitet. Men så går det raskt tilbake og jeg føler meg fin igjen. 

Merkelig. 

 

[Gjest]

13 timer siden, Mari Y skrev:

Mange som har det slik. Det er en tilvenningssak, også. 

Ja, det er det.

[Gjest]

6 timer siden, stjernestøv skrev:

Er nok mange av oss hvis det er noen trøst, man må jo bare være som man er. Hvis ikke man vil det må man forandre seg, det er lettere sagt enn gjort. 

Jeg greier ikke å forandre meg. Har prøvd.

[Gjest]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Sånn er det her også Jeg har alltid vært noe for meg selv. Jeg får liksom ikke til den skikkelige matchen med folk føler jeg. Jo jeg kan prate fint med folk i jobbsammenheng utrolig nok... Folk sier at jeg er så koselig å treffe på og prate med... men jeg er egentlig en utrolig usosial personlighetstype... Føler at jeg ikke er en type person som sklir helt inn. Er nok en del av årsaken til at jeg desverre er singel også. Jeg passer liksom ikke inn med noen... 

Takk, Mina1, for de to innleggene du delte med oppmuntring

[Gjest Mina1]

42 minutter siden, Rådvilla skrev:

Takk, Mina1, for de to innleggene du delte med oppmuntring

Bare hyggelig å være til hjelp. De beste sklir ofte ikke inn. Tenk på det hver gang du føler deg sånn. Sammen i samme situasjon er vi sterkere . Vi gjør så godt vi kan. Og det med å finne kjemi med folk kan være vanskelig iblant. For de danner sitt inntrykk mens vi gjør vårt beste men som sagt : vi kan lett misforstås og bli dømt deretter. Livet er komplisert men viktig å ikke å dømme seg selv. 

Endret 2. desember 2017 av Mina1

[stjernestøv]

44 minutter siden, Rådvilla skrev:

Jeg greier ikke å forandre meg. Har prøvd.

Har prøvd jeg og. Jeg vet ikke jeg hvordan dette skal gå, blir så sliten og dårlig av ingenting. Gruer meg til jul. 

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har prøvd jeg og. Jeg vet ikke jeg hvordan dette skal gå, blir så sliten og dårlig av ingenting. Gruer meg til jul. 

Er så lett å havne i samme spor. Jeg pratet med en i en butikk om dagen i anledning et eller annet viktig. Fy for en måte han pratet på til meg. Han var kjekk å se på... Men virkelig ufordragelig. Jeg gikk derfra med dårlig humør og følelsen av å ha blitt pratet med som hjerneskadet. Første jeg gjorde var å psyke meg selv ned og tenke: han pratet på den måten med meg fordi jeg er rar. Men plutselig så tenkte jeg: du er ikke rar. Noen mennesker forstår deg nok ikke eller så har de en oppførsel som ikke matcher din egen. ;). Dette var bare et eksempel på menneskelig kjemi. Og det å legge skyld på seg selv uten at det har med det å gjøre på en måte . Forsøker positiv thinking på meg om dagene . Jeg er nok litt nærtaken siden jeg er singel og 40. Men kom frem til at man aldri skal klandre deg selv. Man er bare menneske. Ikke en robot heller.

Det med kjemi og forståelse mellom mennesker kan være kompliserte greier selv om en gjør sitt beste. 

Endret 2. desember 2017 av Mina1

[stjernestøv]

53 minutter siden, Mina1 skrev:

Er så lett å havne i samme spor. Jeg pratet med en i en butikk om dagen i anledning et eller annet viktig. Fy for en måte han pratet på til meg. Han var kjekk å se på... Men virkelig ufordragelig. Jeg gikk derfra med dårlig humør og følelsen av å ha blitt pratet med som hjerneskadet. Første jeg gjorde var å psyke meg selv ned og tenke: han pratet på den måten med meg fordi jeg er rar. Men plutselig så tenkte jeg: du er ikke rar. Noen mennesker forstår deg nok ikke eller så har de en oppførsel som ikke matcher din egen. ;). Dette var bare et eksempel på menneskelig kjemi. Og det å legge skyld på seg selv uten at det har med det å gjøre på en måte . Forsøker positiv thinking på meg om dagene . Jeg er nok litt nærtaken siden jeg er singel og 40. Men kom frem til at man aldri skal klandre deg selv. Man er bare menneske. Ikke en robot heller.

Det med kjemi og forståelse mellom mennesker kan være kompliserte greier selv om en gjør sitt beste. 

Jeg bare makter ikke dette, det er noe som drar meg ned...ikke folk heller. 

[yellow ledbetter]

5 timer siden, Mina1 skrev:

Sånn er det her også Jeg har alltid vært noe for meg selv. Jeg får liksom ikke til den skikkelige matchen med folk føler jeg. Jo jeg kan prate fint med folk i jobbsammenheng utrolig nok... Folk sier at jeg er så koselig å treffe på og prate med... men jeg er egentlig en utrolig usosial personlighetstype... Føler at jeg ikke er en type person som sklir helt inn. Er nok en del av årsaken til at jeg desverre er singel også. Jeg passer liksom ikke inn med noen... 

Jeg er også ganske bra på generelt pisspreik når jeg må. Men det gir meg ingenting. 

[frosken]

21 timer siden, Rådvilla skrev:

Lenge siden jeg har klaget her nå. Føler at jeg rett og slett ikke passer inn i livet. Jeg er ikke som andre. Jeg er unormal og rar, og greier ikke det andre folk greier.  Og ikke er jeg sosial heller.  Vil bare holde meg innendørs og ikke prate med folk. Vil bare forsvinne.

Er du inne i en periode hvor du har det verre enn vanlig? 

[Gjest Gargamel]

Det slo meg at vi alle passer inn på dol, for hva det er verd