Bipolar eller borderline?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 18 år som er usikker på om det er borderline eller bipolar som er "problemet", eller om det muligens er begge deler. Jeg kom i behandling da jeg var 16 år, grunnet depresjon. Mine depresjoner starter alltid brått (utviklet seg på et par timer) og slutter like brått etter omtrent 2 måneder. I ukene rett etter en depresjon var jeg alltid i veldig godt humør, og ble ikke lei meg for ting jeg burde bli lei meg for. En ny depresjon kom alltid etter omtrent 1 til 3 uker. Jeg fikk da som 16 åring diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse (jeg fikk ikke medikamentell behandling for dette, og har ikke fått dette i nyere tid heller).  Et år senere opplevde jeg min første oppstemte episode. Kort oppsummert: Mye energi, til tross for lite søvn (i den grad at jeg var uvanlig rastløs og ville bare hoppe/løpe rundt). Sterk euforisk glede (aldri opplevd en slik glede utenfor disse episodene) noe som blant annet fører til mye latter. Overfamiliær, blir super sosial og deler alt med alle. Tankekjør i den forstand at jeg sliter med å konsertere meg om å følge med på undervisninger/filmer etc fordi tankene spinner for fort, noe som også fører til at jeg snakker fortere en vanlig.

Like etter denne episoden opplevde jeg en episode som jeg ikke kan forklare på en annen måte enn at det var en blanding av depresjon og en oppstemt episode. Det var dog for meg, verre enn depresjon. Har aldri i mitt liv følt meg så kaotisk (kunne blant annet ha sterke selvmordstanker samtidig som jeg følte meg euforisk og rastløs). Denne episoden tok slutt etter 1 uke. Problemet er at etter denne episoden har stemningsleiet mitt vært svært ustabilt, med svingninger hver dag. (jeg svinger ikke så langt opp som i oppstemte episoder). Har siden den gang hatt to nye slike oppstemte episoder og to depresjoner. Men utenfor depresjon og oppstemt episode så er stemningsleiet mitt ekstremt ustabilt, såpass ustabilt at behandleren min (BUP) mener at jeg har borderline/EUPF. Har andre symtomer på BPD som har vart siden 11-års alderen slik som desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt, ustabile forhold, sinneproblemer, kronisk tomhetsfølelse, og dissosiasjon. Dog har impulsiviteten og det ustabile stemningsleiet startet nøyaktig rett etter at jeg hadde en episode med både depresjon og oppstemthet samtidig (dette er et år siden nå), og jeg hadde på ingen måte et spesielt ustabilt stemningsleie før dette, stemningsleiet mitt var fullstendig normalt før min første depresjon, og jeg hadde ingen selvmordstanker eller selvskading før dette. Det siste året siden denne "blandingsepisoden" har stemningsleiet mitt vært slik at jeg kan våkne opp og ha det helt flott, men 1 time senere er jeg på randen av selvmord. (har 3 selvmordsforsøk bak meg som alle har vært det siste året). Hver bidige dag er med andre ord en emosjonell berg-og-dalbane. Min behandler på BUP hører ikke på meg om mine oppstemte episoder og tenker kun på borderline. Jeg synes personlig at det er rart at jeg i så fall har utviklet borderline som 17-åring? Kan mine daglige svingninger være et resultat av bipolar lidelse? (tenker på dette da de oppsto like etter en episode med både oppstemthet og depresjon samtidig, og føler at det er rart hvis dette eventuelt bare skulle være tilfeldig). Eller er det sannsynligvis borderline? Men kan man utvikle borderline så sent? Spør her fordi min behandler ikke vil ta denne diskusjonen med meg og nekter å ta stilling til oppstemte episoder da vedkommende aldri har observert meg i en, dog har han sagt at han synes at mine oppstemte episoder tilsvarer hypomani og bipolar lidelse. Han ønsker likevel ikke å undersøke dette nærmere, eller finne ut om mine daglige svingninger kan være et resultat av dette. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er 18 år som er usikker på om det er borderline eller bipolar som er "problemet", eller om det muligens er begge deler. Jeg kom i behandling da jeg var 16 år, grunnet depresjon. Mine depresjoner starter alltid brått (utviklet seg på et par timer) og slutter like brått etter omtrent 2 måneder. I ukene rett etter en depresjon var jeg alltid i veldig godt humør, og ble ikke lei meg for ting jeg burde bli lei meg for. En ny depresjon kom alltid etter omtrent 1 til 3 uker. Jeg fikk da som 16 åring diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse (jeg fikk ikke medikamentell behandling for dette, og har ikke fått dette i nyere tid heller).  Et år senere opplevde jeg min første oppstemte episode. Kort oppsummert: Mye energi, til tross for lite søvn (i den grad at jeg var uvanlig rastløs og ville bare hoppe/løpe rundt). Sterk euforisk glede (aldri opplevd en slik glede utenfor disse episodene) noe som blant annet fører til mye latter. Overfamiliær, blir super sosial og deler alt med alle. Tankekjør i den forstand at jeg sliter med å konsertere meg om å følge med på undervisninger/filmer etc fordi tankene spinner for fort, noe som også fører til at jeg snakker fortere en vanlig.

Like etter denne episoden opplevde jeg en episode som jeg ikke kan forklare på en annen måte enn at det var en blanding av depresjon og en oppstemt episode. Det var dog for meg, verre enn depresjon. Har aldri i mitt liv følt meg så kaotisk (kunne blant annet ha sterke selvmordstanker samtidig som jeg følte meg euforisk og rastløs). Denne episoden tok slutt etter 1 uke. Problemet er at etter denne episoden har stemningsleiet mitt vært svært ustabilt, med svingninger hver dag. (jeg svinger ikke så langt opp som i oppstemte episoder). Har siden den gang hatt to nye slike oppstemte episoder og to depresjoner. Men utenfor depresjon og oppstemt episode så er stemningsleiet mitt ekstremt ustabilt, såpass ustabilt at behandleren min (BUP) mener at jeg har borderline/EUPF. Har andre symtomer på BPD som har vart siden 11-års alderen slik som desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt, ustabile forhold, sinneproblemer, kronisk tomhetsfølelse, og dissosiasjon. Dog har impulsiviteten og det ustabile stemningsleiet startet nøyaktig rett etter at jeg hadde en episode med både depresjon og oppstemthet samtidig (dette er et år siden nå), og jeg hadde på ingen måte et spesielt ustabilt stemningsleie før dette, stemningsleiet mitt var fullstendig normalt før min første depresjon, og jeg hadde ingen selvmordstanker eller selvskading før dette. Det siste året siden denne "blandingsepisoden" har stemningsleiet mitt vært slik at jeg kan våkne opp og ha det helt flott, men 1 time senere er jeg på randen av selvmord. (har 3 selvmordsforsøk bak meg som alle har vært det siste året). Hver bidige dag er med andre ord en emosjonell berg-og-dalbane. Min behandler på BUP hører ikke på meg om mine oppstemte episoder og tenker kun på borderline. Jeg synes personlig at det er rart at jeg i så fall har utviklet borderline som 17-åring? Kan mine daglige svingninger være et resultat av bipolar lidelse? (tenker på dette da de oppsto like etter en episode med både oppstemthet og depresjon samtidig, og føler at det er rart hvis dette eventuelt bare skulle være tilfeldig). Eller er det sannsynligvis borderline? Men kan man utvikle borderline så sent? Spør her fordi min behandler ikke vil ta denne diskusjonen med meg og nekter å ta stilling til oppstemte episoder da vedkommende aldri har observert meg i en, dog har han sagt at han synes at mine oppstemte episoder tilsvarer hypomani og bipolar lidelse. Han ønsker likevel ikke å undersøke dette nærmere, eller finne ut om mine daglige svingninger kan være et resultat av dette. 

Anonymkode: ddb85...5c4

Det er fullt mulig å ha begge lidelsene. 

Har det ikke vært gjort noe forsøk med stemningsstabiliserende medikamenter? 

Generelt så er det slik at dersom man er uenig med sin behandler i den diagnostiske vurderingen, så kan det være greit å be om en second opinion, slik at også en annen kan gjøre en vurdering. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Det er fullt mulig å ha begge lidelsene. 

Har det ikke vært gjort noe forsøk med stemningsstabiliserende medikamenter? 

Generelt så er det slik at dersom man er uenig med sin behandler i den diagnostiske vurderingen, så kan det være greit å be om en second opinion, slik at også en annen kan gjøre en vurdering. 

det har vært snakk om stemningsstabiliserende medikamenter, men min behandler er i grunn noe tiltaksløs, så når han snakker om å gjøre noe så går det enten svært lang tid før det blir gjort, eller så blir det rett og slett ikke gjort. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[frosken]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det har vært snakk om stemningsstabiliserende medikamenter, men min behandler er i grunn noe tiltaksløs, så når han snakker om å gjøre noe så går det enten svært lang tid før det blir gjort, eller så blir det rett og slett ikke gjort. 

Anonymkode: ddb85...5c4

Har du psykiater eller psykolog som din behandler?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, frosken skrev:

Har du psykiater eller psykolog som din behandler?

psykolog, men planen hans var å snakke med en kollega som er psykiater, slik det som regel blir gjort på BUP. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[AnonymBruker]

For meg høres dette ut som begge deler. Mest sannsynlig BP2 og kanskje eupf/borderline. Tidlig debut av depresjon som hos deg, er en indikasjon på at dette er BP og ikke tilbakevendende/recurrent depresjon. Jeg vil sterkt anbefale at du forsøker Lamictal/lamotrigin.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg høres dette ut som begge deler. Mest sannsynlig BP2 og kanskje eupf/borderline. Tidlig debut av depresjon som hos deg, er en indikasjon på at dette er BP og ikke tilbakevendende/recurrent depresjon. Jeg vil sterkt anbefale at du forsøker Lamictal/lamotrigin.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

Men kan borderline/EUPF "svingninger" virkelig komme i den alderen? Men kanskje det er mulig at depresjonene etc flatet ut disse svingningene slik at jeg ikke merket dem? Har alltid vært en humørsyk person, men det har ikke vært så ekstremt tidligere. 

Dessverre blir det veldig vanskelig å eventuelt få en korrekt diagnose på dette, hvis jeg har bipolar lidelse (noe jeg personlig tror mtp oppstemte episoder som gjorde meg svært sosial, ukritisk, svært energisk (sov 4 timer og var helt i 100 til tross for dette), rastløs, utålmodig, tenkte raskere enn jeg noen sinne har gjort utenom, samt jeg følte meg euforisk (aldri følt en slik glede før). Men er det vanlig å mislike slike oppstemte episoder?). Uansett, min behandler er en tiltaksløs mann, som ikke bryr seg om det til og med han tror er hypomane episoder, med mindre han får sett meg i en slik episode. Jeg kan dessverre ikke selv bestemme når depresjonene eller de oppstemte episodene kommer, så det blir litt vanskelig. Spesielt da disse oppstemte episodene kun har vart i ca 4-5 dager. Han har nå også kommet fram til at han ikke ser hensikten med at jeg skal ta stemningsstabiliserende medikamenter, da han mener at borderline burde behandles med psykoterapi, og ikke med medisiner. Jeg er derfor relativt rådvill, når han ikke vil utrede meg for bipolar lidelse, eller "gi" meg stemningsstabiliserende. Frykter at jeg bare kommer til å bli verre av at han ikke vil ta dette seriøst, og synes at det hele virker noe kunnskapsløst fra hans side. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[AnonymBruker]

Det er synd at din behandler ser slik på det. Medisiner og psykoterapi står ikke i motsetning til hverandre. Faktisk er det ofte slik at psykoterapien for eupf går langt lettere når en har fått kontroll på BP med medisiner.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er synd at din behandler ser slik på det. Medisiner og psykoterapi står ikke i motsetning til hverandre. Faktisk er det ofte slik at psykoterapien for eupf går langt lettere når en har fått kontroll på BP med medisiner.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

Takk for svar. Jeg skal ta dette opp med min behandler igjen, og hvis han fremdeles ikke vil ta stilling til dette (hans ord "dette kan jeg ikke ta stilling til") så vurderer jeg å gå til fastlegen min, som heldigvis er svært forståelsesfull.

Anonymkode: ddb85...5c4

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg skal ta dette opp med min behandler igjen, og hvis han fremdeles ikke vil ta stilling til dette (hans ord "dette kan jeg ikke ta stilling til") så vurderer jeg å gå til fastlegen min, som heldigvis er svært forståelsesfull.

Anonymkode: ddb85...5c4

Hvis du går i behandling på dps, så kan du skrive til avdelingsoverlegen og legge frem et begrunnet ønske om en fornyet vurdering. 

Når du beskriver deg selv, så beskriver du jo nesten alle symptomene som finnes i "læreboka" når det gjelder bipolar 2. Hvordan kan man da forstå din psykologs reaksjon? Et alternativ er at vedkommende muligens lurer på om du har "forlest" deg på beskrivelser av ulike psykdommer, og at dine beskrivelser er like mye preget av det du har lest som det du har opplevd. Jeg mener _ikke_ på noen måte å mistenkeliggjøre deg eller å si at det du beskriver ikke stemmer, men du kan kanskje min refleksjon med deg videre i kommunikasjonen med dps. Det er etter hvert veldig mange unge mennesker som enten lurer på om de selv - eller en av sine venninner - er bipolare. Jeg har til og med hørt unge mennesker omtale andre som "litt bipolarish". 

Prøv å beskriv hvordan du har hatt det mest mulig konkret og detaljert med dine egne ord, og forsøk å unngå at du gjengir det som jeg litt flåsete har kalt "lærebokteksten". Det er mange som har god erfaring med å henvende seg skriftlig på den måten jeg foreslo innledningsvis. Tror det kan være et forsøk verdt for din del også.

Lykke til:-)

 

[motorPrøysen]

Enig med frosken, du beskriver helt klassiske bipolare symptomer, og jeg undrer med derfor til hvorfor behandleren din er så avvisende til det. At behandleren har observert pasienten manisk eller hypoman er ikke et kriterium for diagnosen. Be om second opinion. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, frosken skrev:Hvis du går i behandling på dps, så kan du skrive til avdelingsoverlegen og legge frem et begrunnet ønske om en fornyet vurdering. 

Når du beskriver deg selv, så beskriver du jo nesten alle symptomene som finnes i "læreboka" når det gjelder bipolar 2. Hvordan kan man da forstå din psykologs reaksjon? Et alternativ er at vedkommende muligens lurer på om du har "forlest" deg på beskrivelser av ulike psykdommer, og at dine beskrivelser er like mye preget av det du har lest som det du har opplevd. Jeg mener _ikke_ på noen måte å mistenkeliggjøre deg eller å si at det du beskriver ikke stemmer, men du kan kanskje min refleksjon med deg videre i kommunikasjonen med dps. Det er etter hvert veldig mange unge mennesker som enten lurer på om de selv - eller en av sine venninner - er bipolare. Jeg har til og med hørt unge mennesker omtale andre som "litt bipolarish". 

Prøv å beskriv hvordan du har hatt det mest mulig konkret og detaljert med dine egne ord, og forsøk å unngå at du gjengir det som jeg litt flåsete har kalt "lærebokteksten". Det er mange som har god erfaring med å henvende seg skriftlig på den måten jeg foreslo innledningsvis. Tror det kan være et forsøk verdt for din del også.

Lykke til:-)

 

Har også tenkt litt på det om han tolker meg som "forlest", og har brukt mye tid å på tenke på om dette faktsisk kan være tilfellet. Men jeg hadde faktisk ikke tenkt på bipolar lidelse (jeg tenkte bare at jeg var litt rar) før min forrige behandler sa at hun trodde at jeg hadde bipolar, det var i grunn da jeg selv fikk denne mistanken (visste tilnærmet ingenting om bipolar lidelse før dette, og da jeg leste i journalen min fant jeg ut at jeg ga henne en veldig lik forklaring) Hun sluttet i jobben før vi fikk tatt tak i dette. Ellers er det ingen i min familie som noen sinne har hatt "vanlig" depresjon, og da mener jeg ingen. Ikke besteforeldre, ikke oldeforeldre +++ heller. Den eneste depresjonen som har vært i familien er bipolar depresjon. Så at jeg evt har unipolar depresjon er svært uvanlig i min familie, da ingen andre før evt meg har hatt dette. (Det er mye psykiske problemer i familien men "vanlig" depresjon er ikke et av dem) Min nåværende behandler har ikke lest hva min forrige behandler skrev om meg (dette har jeg sjekket i innsynsloggen) og han har derfor ikke lest om hennes mistanke om bipolar lidelse. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har også tenkt litt på det om han tolker meg som "forlest", og har brukt mye tid å på tenke på om dette faktsisk kan være tilfellet. Men jeg hadde faktisk ikke tenkt på bipolar lidelse (jeg tenkte bare at jeg var litt rar) før min forrige behandler sa at hun trodde at jeg hadde bipolar, det var i grunn da jeg selv fikk denne mistanken (visste tilnærmet ingenting om bipolar lidelse før dette, og da jeg leste i journalen min fant jeg ut at jeg ga henne en veldig lik forklaring) Hun sluttet i jobben før vi fikk tatt tak i dette. Ellers er det ingen i min familie som noen sinne har hatt "vanlig" depresjon, og da mener jeg ingen. Ikke besteforeldre, ikke oldeforeldre +++ heller. Den eneste depresjonen som har vært i familien er bipolar depresjon. Så at jeg evt har unipolar depresjon er svært uvanlig i min familie, da ingen andre før evt meg har hatt dette. (Det er mye psykiske problemer i familien men "vanlig" depresjon er ikke et av dem) Min nåværende behandler har ikke lest hva min forrige behandler skrev om meg (dette har jeg sjekket i innsynsloggen) og han har derfor ikke lest om hennes mistanke om bipolar lidelse. 

Anonymkode: ddb85...5c4

Kan du få han til å lese det? Har du opplyst om bipolar lidelse i familien?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Villanda skrev:

Kan du få han til å lese det? Har du opplyst om bipolar lidelse i familien?

Han sier at han skal lese det, men det har ikke blitt gjort til tross for at han har vært behandleren min i litt over 5 måneder. Har opplyst om bipolar lidelse i familien, ja. Problemet er i grunn at han "ikke vil ta stilling til" bipolar lidselse før han evt får gjort en vurdering av meg i en oppstemt episode. Han sier selv at han tror jeg har bipolar lidelse, men deretter sier han at han ikke kan ta stilling til dette, og velger derfor å enkelt og greit drite i at jeg sliter med tidvise episodiske svingninger i stemningsleiet. 

Anonymkode: ddb85...5c4

[AnonymBruker]

Jeg får en mistanke om en av to forklaringer:

1. Han vet lite/ingenting om bipolar lidelse. 2. Han "liker ikke" bipolar lidelse. En del psykologer har det slik.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får en mistanke om en av to forklaringer:

1. Han vet lite/ingenting om bipolar lidelse. 2. Han "liker ikke" bipolar lidelse. En del psykologer har det slik.

'

Anonymkode: 6ee3c...36a

Takk for svar. Sistnevnte er nok veldig sannsynlig, da han nærmest virker irritabel da vi snakket om dette, før han raskt gikk over på et annet tema. 

Anonymkode: ddb85...5c4