Hvorfor så vanskelig å si at man er deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å skape en hyggelig stemning hjemme nå i adventstiden. Jeg ønsker å være der for familien min fordi de trenger meg. I dag har alle vært samlet for å feire en bursdag og jeg er utslitt. Jeg er veldig deprimert for tiden og jeg ønsker å skjule det for de voksne barna mine. De har nok med sine ting. Det er såå vanskelig å skjule. Er apatisk og likegyldig. Ufattelig trist og ser ikke vitsen med å leve.  Min eldste datter merker at det er noe men jeg svarer muntert at alt er i orden når hun lurer. Hvordan skal jeg  komme gjennom alle besøk og sosiale situasjoner nå i jula. Hvorfor  skammer jeg meg sånn over å si at jeg er deprimert?. Alle hadde forstått om jeg sa jeg var fysisk syk. Hvorfor er det så mye vanskeligere å snakke om dette?. Jeg får både antidepressiva og terapi. ( i flere år).

Anonymkode: f3be5...775

[cilie]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å skape en hyggelig stemning hjemme nå i adventstiden. Jeg ønsker å være der for familien min fordi de trenger meg. I dag har alle vært samlet for å feire en bursdag og jeg er utslitt. Jeg er veldig deprimert for tiden og jeg ønsker å skjule det for de voksne barna mine. De har nok med sine ting. Det er såå vanskelig å skjule. Er apatisk og likegyldig. Ufattelig trist og ser ikke vitsen med å leve.  Min eldste datter merker at det er noe men jeg svarer muntert at alt er i orden når hun lurer. Hvordan skal jeg  komme gjennom alle besøk og sosiale situasjoner nå i jula. Hvorfor  skammer jeg meg sånn over å si at jeg er deprimert?. Alle hadde forstått om jeg sa jeg var fysisk syk. Hvorfor er det så mye vanskeligere å snakke om dette?. Jeg får både antidepressiva og terapi. ( i flere år).

Anonymkode: f3be5...775

Ja, det er trist at det ikke er like naturlig å snakke om en depresjon som et beinbrudd. Det er bra med aktivitet når man er deprimert, men skjønner at julen kan bli heftig. Er det noe du kan prøve å komme deg unna? Skylde på noe fysisk for eksempel? Feks sovet dårlig, hodepine, vond nakke, magetrøbbel, slapphet osv.

[Gjest Kanuttius]

Etter at jeg begynte å delta på møtet med mental helse og fikk treffe andre psykisk syke er det blitt enklere å snakke om hva jeg strever med. Har du venner eller noen du kan åpne seg for? Prøv og se om det kan gjøre det enklere.

[AnonymBruker]

Kan 

9 timer siden, cilie skrev:

Ja, det er trist at det ikke er like naturlig å snakke om en depresjon som et beinbrudd. Det er bra med aktivitet når man er deprimert, men skjønner at julen kan bli heftig. Er det noe du kan prøve å komme deg unna? Skylde på noe fysisk for eksempel? Feks sovet dårlig, hodepine, vond nakke, magetrøbbel, slapphet osv.

God ide å tenke ut noe annet å si som gir forståelse uten å utlevere for mye. 

Anonymkode: f3be5...775

[AnonymBruker]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Etter at jeg begynte å delta på møtet med mental helse og fikk treffe andre psykisk syke er det blitt enklere å snakke om hva jeg strever med. Har du venner eller noen du kan åpne seg for? Prøv og se om det kan gjøre det enklere.

Jeg har samtale med traumepsykolog ukentlig. ( er takknemmelig for det) .Men noen ganger savner jeg å heller kunne dele ting med en god venn. 

Anonymkode: f3be5...775

[Gjest Kanuttius]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samtale med traumepsykolog ukentlig. ( er takknemmelig for det) .Men noen ganger savner jeg å heller kunne dele ting med en god venn. 

Anonymkode: f3be5...775

Det er en terskel å gå fra å snakke med profesjonelle behandlere til å snakke privat. Jeg har heller ingen venner jeg kan snakke med men jeg har møtt likesinnede via Mental Helse som jeg treffer utenom deres arrangement, det hjelper. Kanskje noe for deg også? 

[AnonymBruker]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Det er en terskel å gå fra å snakke med profesjonelle behandlere til å snakke privat. Jeg har heller ingen venner jeg kan snakke med men jeg har møtt likesinnede via Mental Helse som jeg treffer utenom deres arrangement, det hjelper. Kanskje noe for deg også? 

Takk for tipset

Anonymkode: f3be5...775

[Gjest Kanuttius]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tipset

Anonymkode: f3be5...775

Det er en liten terskel å gå på det første møtet/arrangementet men det hjelper å huske at alle har noe de sliter med. 

[Depressa]

På 10.12.2017 den 0.29, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å skape en hyggelig stemning hjemme nå i adventstiden. Jeg ønsker å være der for familien min fordi de trenger meg. I dag har alle vært samlet for å feire en bursdag og jeg er utslitt. Jeg er veldig deprimert for tiden og jeg ønsker å skjule det for de voksne barna mine. De har nok med sine ting. Det er såå vanskelig å skjule. Er apatisk og likegyldig. Ufattelig trist og ser ikke vitsen med å leve.  Min eldste datter merker at det er noe men jeg svarer muntert at alt er i orden når hun lurer. Hvordan skal jeg  komme gjennom alle besøk og sosiale situasjoner nå i jula. Hvorfor  skammer jeg meg sånn over å si at jeg er deprimert?. Alle hadde forstått om jeg sa jeg var fysisk syk. Hvorfor er det så mye vanskeligere å snakke om dette?. Jeg får både antidepressiva og terapi. ( i flere år).

Anonymkode: f3be5...775

Jeg forstår det du skriver og kjenner meg igjen. Jeg tror at det er lett å tenke at depresjon er noe man kan fikse selv ved å ta seg sammen, tenke annerledes osv. Er litt vår egen skyld på en måte. Min opplevelse er at de som ikke har vært deprimerte ikke forstår mye av dette. Jeg har allikevel tro på å være ærlig, særlig mot de som står en nærmest og man stoler på. De kan være en støtte. Jeg sliter også med fysisk sykdom men det verste for meg er depresjonen. Jeg skulle ønske jeg var mer åpen om det men jeg har blitt flinkere. Kanskje kan du prøve å være ærlig med noen få og se hvordan det går?