Gå til innhold

Medisinering i psykriatrien på godt og vondt..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet at mange av dere føler dere bedre med medisinering ved psykriatriske plager. Men hvordan er det med dere å bivirkninger av det? 

Jeg har hørt om folk som har blitt avhengig av medisinene i høy grad, og at det har blitt en plage for dem. Derfor lurer jeg på hvordan det er med dere andre? 

Anonymkode: 2a9ee...5c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg trengte medisiner for å «overleve» da jeg var svært dårlig. Dette fordi det tok tid å få hjelp på en DPS og medisin var det eneste legen kunne tilby. Siden har jeg stått på det. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg egentlig føler eller er , men situasjonen er ikke akutt lengre. Ikke så lett å vite når man skal slutte med medisiner heller, mest fordi jeg frykter å bli dårlig igjen. Er jeg klar for å føle igjen? .Tror det skal gå greit å slutte. Det kan ikke være verre enn det veldige ubehaget jeg opplevde ved oppstart av medisinen. Men nå har jeg bare brukt antidepressiva i to år. Er nok verre for de som står på flere medisiner over mange år. 

Anonymkode: 79800...e80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har en del bivirkninger. Følelsesmessig flathet og vektoppgang. Det er ikke bra. Jeg har gått på antideppresiva i over 20 år. Noen er verre en andre. Men jeg må ha det for å greie å overleve. Sliter med mye depresjon. Jeg kan ikke slutte nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte på medisiner pga depresjon. Fikk først feil medisin, men ting stabiliserte seg da jeg fikk stemningsstabiloserende. Fikk i tillegg en svært lav dose antipsykotika som tilleggsmedisin i en periode jeg var sliten og hadde mye destruktive tanker. Brukte de en kort periode. Så skulle jeg prøve å bli gravid og psykiateren mente jeg måtte slutte på all medisin. Jeg var i en god periode og det var ok. Fikk ingen oppfølging etterpå. Det som skjedde var at jeg ble dypt deprimert, jeg var livredd alt mulig hele tiden (også helt usannsynlige ting som ikke finnes). Jeg ble så dårlig at jeg ble innlagt for første gang i mitt liv. Da var det rett på medisiner igjen. Ble aldri gravid, forresten (og heldigvis, når de valgte å ikke følge meg opp). 

I ettertid har jeg slitt. Jeg klarer ikke å bli like stabil som jeg var før (samme dose i dag som tidligere). Jeg er generelt mer stressa, ting har satt seg i kroppen og jeg sliter med at armer og ben visner bort. Har vært til lege og henvist til psykomotorisk fysioterapi, som det er ett års ventetid på... I mellomtiden måtte jeg finne meg privat psykolog, som er svindyrt for en student. Må avslutte han fordi jeg ikke har råd. 

Iløpet av hele denne perioden (fra jeg sluttet på medisiner) har jeg hatt enormt mange livsbelastninger på en gang, (to dødsfall m.m). Jeg ble vettskremt over hvor dårlig jeg ble. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang var så dårlig før jeg under hele tatt begynte på medisin første gang. Hadde jeg bare fått samtaleterapi den første gangen jeg tok kontakt med helsevesenet.... Nå er jeg livredd for å være uten medisiner og ser for meg at jeg må stå på dem på livstid. Jeg har mer destruktive tanker og går litt av og på ekstramedisinen fordi den gjør meg sløv i hodet. Forferdelig ugunstig i eksamensperioden. Skulle ønske jeg fikk mer face-to-face terapi/oppfølging enn bare denne hersens medisinen....

 

Anonymkode: 90d0d...846

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at mange av dere føler dere bedre med medisinering ved psykriatriske plager. Men hvordan er det med dere å bivirkninger av det? 

Jeg har hørt om folk som har blitt avhengig av medisinene i høy grad, og at det har blitt en plage for dem. Derfor lurer jeg på hvordan det er med dere andre? 

Anonymkode: 2a9ee...5c5

Husk at alle får ikke alle mulige bivirkninger. Jeg merker ingenting til denne flatheten som mange snakker om.

Får litt økt matlyst (men har alltid vært glad i mat) av ene medisinen jeg bruker. Av de to andre merker jeg faktisk ingenting. Kanskje litt skjelvende hender i starten, men ikke hemmende på noen måte. Ikke som jeg kommer på i alle fall.

Får ubehag når jeg trapper ned på ene medisinen, men det hjelper å ta det langsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tør ikke slutte med medisiner. Vil ikke oppleve å være alvorlig deprimert på nytt, det var så alt for vondt.. tar rett og slett ikke sjansen på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan se på dette akkurat som med en handel. Du får noe du vil ha, og det har en kostnad. Er det du får verdt det du betaler? Det finnes så godt som ingen virksomme medisiner som ikke kan ha en eller annen bivirkning på noen.

Anonymkode: e5ca2...b7d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan se på dette akkurat som med en handel. Du får noe du vil ha, og det har en kostnad. Er det du får verdt det du betaler? Det finnes så godt som ingen virksomme medisiner som ikke kan ha en eller annen bivirkning på noen.

Anonymkode: e5ca2...b7d

Jeg må være heldig, for jeg har ingen bivirkninger av Lamictal og Wellbutrin som jeg vet om. Hadde heller ingen av Efexor, og da gikk jeg på maxdose (375mg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MxxM skrev:

Jeg må være heldig, for jeg har ingen bivirkninger av Lamictal og Wellbutrin som jeg vet om. Hadde heller ingen av Efexor, og da gikk jeg på maxdose (375mg). 

Det er nok tilnærmet slik det er for de fleste som bruker disse to medisinene. Men de som har det slik, er ikke de ivrigste til å fortelle om det.

Anonymkode: e5ca2...b7d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd 3 forskjellige AD. Sarotex fikk jeg høy puls av og måtte slutte, lite virkning. Cipralex fikk jeg munntørrhet av og ble følelsesmessig flat, lite virkning så fikk slutte. Efexor fikk jeg skjelving på hendene, munntørrhet og ble følelsesmessig flat, ble anbefalt å slutte pga lite virkning. Å bli følelsesmessig flat er ikke noe særlig i lengden, jeg følte meg halvdød.

 

Anonymkode: 36fbe...a13

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at mange av dere føler dere bedre med medisinering ved psykriatriske plager. Men hvordan er det med dere å bivirkninger av det? 

Jeg har hørt om folk som har blitt avhengig av medisinene i høy grad, og at det har blitt en plage for dem. Derfor lurer jeg på hvordan det er med dere andre? 

Anonymkode: 2a9ee...5c5

Jeg tror ikke akkurat at medikamentavhengighet er spesielt for psykiatriske pasienter. Jeg tipper det er en god del innen somatikken som har blitt hekta på sterke smertestillende/opiater på grunn av en vond rygg, operasjoner osv. 

I USA f. eks er det ikke uvanlig at rusmisbruk startet med sterkt vanedannende medikamenter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bivirkningene mine var vektoppgang pga. økt matlyst, og at orgasmen sitter litt lengre inne. 

Begge disse bivirkningene var temmelig uttalte de første 3 til 4 månedene. Så ble det gradvis bedre, og nå har vekten stabilisert seg og orgasmen kommer nesten like lett som før.

Dette gjelder Cipralex, 10mg som jeg bruker nå på fjerde året.  Har ikke hatt opphold eller doseendring.  Opplever fortsatt like god virkning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok tilnærmet slik det er for de fleste som bruker disse to medisinene. Men de som har det slik, er ikke de ivrigste til å fortelle om det.

Anonymkode: e5ca2...b7d

Hvorfor er de ikke ivrig på å fortelle om det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd en del ulike C-preparater tidligere, men syns alle har bivirkninger som ikke veier opp for vinningen av dem. Jeg tar ikke lenger medisiner fast. Hvis jeg tar noe, tar jeg heller lave doser B-preparater i korte perioder eller sporadisk siden det ikke påvirker meg kognitivt på samme måte. Det er nok ikke drømmen til en psykiater eller lege akkurat, men jeg vil ikke ta mer C-preparater. Jeg syns de ødla mye mer enn de gav og tar heller vanedannende preparater i blant for å slippe dem. 

Anonymkode: e079e...745

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sirop1365381324
3 hours ago, MxxM said:

Hvorfor er de ikke ivrig på å fortelle om det? 

De som har god effekt av medisiner strømmer ikke til nettet for å fortelle om det, det er de som ikke har effekt av medisiner som tyr til nettet for å google om andre har like (dårlige) erfaringer.

Dermed får man en overrepresentert gruppe som er misfornøyd, til å svare andre som er misfornøyd.

Endret av sirop1365381324
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...