Medisinering i psykriatrien på godt og vondt..

[erik123]

8 timer siden, sirop1365381324 skrev:

De som har god effekt av medisiner strømmer ikke til nettet for å fortelle om det, det er de som ikke har effekt av medisiner som tyr til nettet for å google om andre har like (dårlige) erfaringer.

Dermed får man en overrepresentert gruppe som er misfornøyd, til å svare andre som er misfornøyd.

De fleste er nok misfornøyd for bivirkningene er ille. Og gå opp i vekt når du er deprimert er ikke bra. Men noen har sikkert god effekt. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, sirop1365381324 skrev:

De som har god effekt av medisiner strømmer ikke til nettet for å fortelle om det, det er de som ikke har effekt av medisiner som tyr til nettet for å google om andre har like (dårlige) erfaringer.

Dermed får man en overrepresentert gruppe som er misfornøyd, til å svare andre som er misfornøyd.

Føler egentlig at det er ganske balansert på dette forumet. Er en del som ser viktigheten av medisin og sier de ikke kunne være foruten men samtidig er de ærlig med at det er litt bivirkninger forbundet med det. Selvfølgelig er det noen som har veldig dårlige erfaringer og trenger å få snakke om det. Jeg ble møtt med lite forståelse av lege da jeg prøvde å beskrive bivirkningene. Han ble nærmest litt irritert fordi han sikkert ikke hadde noe alternativ å tilby. Dessuten mente han at det kanskje var min psyke og ikke tabelettene som var årsaken.( fikk senere bekrefter at det var medisinene). Man mister litt motet og bare aksepterer bivirkningene . Da var det godt å kunne lufte disse tankene på forumet og se at andre hadde lignende erfaringer. Samtidig fikk jeg nytt håp når noen snakket om gode erfaringer med andre medisiner. Tror mennesker klager fordi de føler seg oppgitt og desillusjonert. 

Anonymkode: 79800...e80

[Gjest Maggie55]

Det viktigste som jeg opplever det hvis man rammes er ikke bare medisiner om man bare trenger det ,men å huske at sygdom kan ramme alle. Ofte berører det også de man holder mest av på jord. Det siste er det mest forferdelige av alt.

Men ikke føle skyld fordi skyldfølelse hjelper ingen. Alle kan bli syke. Det er så mye i verden man selv har liten styring over. Viktig å huske det,som jeg har erfart min sykdomshistorie.

Selv om man tar medisiner " synes" de jo ofte ikke ved blodprøve engang så det må være veldig vanskelig å vurdere betydning av.  Det er en lang og vanskelig vei bare. Allikevel man kan ikke være forsiktig nok. Hvilken belastning er det ikke å komme opp i noe med " en psyke" i bagasjen. Blir visst aldri bedre.

[erik123]

Psyken blir man aldri kvitt. Alle har det. Men ikke alle har langvarige depresjoner. Til meg har de vart i utrolig mange år.  Og nå er jeg ingen ungdom lenger, så dette må jeg bare leve med, dessverre. 

[Kalevaala]

15 timer siden, MxxM skrev:

Hvorfor er de ikke ivrig på å fortelle om det? 

Tja. De er vel der ute og lever livet sitt, og henger ikke på forumer som handler om problemer de selv ikke har?

[Kalevaala]

8 timer siden, Maggie55 skrev:

Det er så mye sykt i dag bare i Norge er mitt inntrykk.

Hva mener du, sånn konkret? 

Jeg tenker jo motsatt.  Det er mye bedre i dag enn det var for 150 år siden.  Da hadde vi ingen medisiner som hjalp.  De fleste hadde ikke tilgang til helsehjelp i det hele tatt.  Folk døde av influensa, vannkopper, meslinger, etc. hele tiden.   De fleste foreldre opplevde at minst ett av barna deres døde tidlig.  

Psykisk syke ble bundet fast/sendt ut i skogen/overlatt til seg selv.  Det fantes ikke medisiner som kunne dempe store følelsesmessige svingninger, og ingen forståelse fra samfunnet for at man var syk og trengte omsorg. 

Endret 13. desember 2017 av Kalevaala

[Gjest Mina1]

Jeg må ærlig si at jeg er skeptisk til bruk av medisiner innen psyktatrien. Vet at mange mener noe annet enn meg om det. Men jeg vet desverre om noen som ble narkoman pga medisinbruk, men kom seg ut av det men det endte ikke bra... Jeg har også selv negative erfaringer ved bruk av medisiner innen psyktatri. Min familie har sagt til meg i etterkant at de mener også at man må unngå medisin og ty til andre hjelpemidler først og fremst. 

Jeg glemmer aldri den gangen jeg gikk på medisiner for angst. Ble enda verre og gikk innom legevakten og de kjente meg ikke, og spurte om jeg hadde dopet meg fordi pupillene dekket hele øynene. 

Men nå skal jeg ikke bare kritisere medisinering. Jeg gikk bort fra noe av medisinene men gikk på den såkalte lykkepillen i en periode og den tror jeg hjalp meg over kneiken men jeg stoppet fort med den. Sovepiller for en periode var godt.  Jeg har ikke bare negativt å si om medisiner men jeg er skeptisk til det. 

For noen er medisinering eneste utvei. For andre er den absolutt unødvendig. Så dette kan variere fra person til person også. Mener at enkelte leger tyr for lett til medisinbruk innen psyktatri. 

Endret 13. desember 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Flatheten merker man kanskje ikke før man slutter med medisinene. Snakker av erfaring. Man skal hele tiden analysere seg selv og bla,bla,bla. Jeg sluttet tvert med cipralex for 2 mnd siden. Etter 10 år!!!!! Legen var  ikke enig i dette,men det driter jeg i,helt og fullstendig!Det er medisinen som gjør meg deprimert og redd. Nå kan jeg le av ting jeg ikke har ledd av på flere år,har mindre angst,mye mindre,vil si det bortimot er borte. Men har tatt ansvar for egen psykiske helse,med eksponering av angst-fremkallende situasjoner. Har,på egenhånd, blitt kvitt klaustroforbi og sosial angst. Det skal mye til å få hjelp i psykiatrien som fungerer. Det er kun fokus på mennesker med tunge psykiatriske diag og rusproblematikk. Jeg har adhd og har aldri møtt noen som har kunnskap og behandling som kunne ha hjulpet meg.Nå har jeg adhd UTEN å være rusmisbruker,så da er det ikke et behandlingstilbud for meg what so ever. Ja,bortsett for medisiner da. For det er jo sånn psykiatrien er bygget opp,hovedfokus på medisin og fullstendig låst i gammelt mønster. Men det er jo akkurat der pengene ligger,og vi vet jo alle at penger styrer hele showet. Ser jo bare hvordan man stopper livsviktig medisin til de stakkars barna for at det er for dyrt(spinraza) De pøser ut medisin på mennesker som strengt tatt ikke trenger det og nekter mennesker og barn livsviktig og livsforlengende medisiner. Hvor er logikken. Heia Norge,liksom.

Anonymkode: 69047...f5c

[erik123]

Utrolig mange sliter psykisk, og mange opplever et helvete. Og mange uføre som er psykisk syk blir mistenkeliggjort.De mange har det tøt og fortjener vår støtte.  

 

 

[erik123]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg må ærlig si at jeg er skeptisk til bruk av medisiner innen psyktatrien. Vet at mange mener noe annet enn meg om det. Men jeg vet desverre om noen som ble narkoman pga medisinbruk, men kom seg ut av det men det endte ikke bra... Jeg har også selv negative erfaringer ved bruk av medisiner innen psyktatri. Min familie har sagt til meg i etterkant at de mener også at man må unngå medisin og ty til andre hjelpemidler først og fremst. 

Jeg glemmer aldri den gangen jeg gikk på medisiner for angst. Ble enda verre og gikk innom legevakten og de kjente meg ikke, og spurte om jeg hadde dopet meg fordi pupillene dekket hele øynene. 

Men nå skal jeg ikke bare kritisere medisinering. Jeg gikk bort fra noe av medisinene men gikk på den såkalte lykkepillen i en periode og den tror jeg hjalp meg over kneiken men jeg stoppet fort med den. Sovepiller for en periode var godt.  Jeg har ikke bare negativt å si om medisiner men jeg er skeptisk til det. 

For noen er medisinering eneste utvei. For andre er den absolutt unødvendig. Så dette kan variere fra person til person også. Mener at enkelte leger tyr for lett til medisinbruk innen psyktatri. 

For meg er medisinen helt avgjørende for at jeg skal ha et brukbart liv. Bruker også sovemedisin. Men ikke mye. Holder på å trapper ned. 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, erik123 skrev:

For meg er medisinen helt avgjørende for at jeg skal ha et brukbart liv. Bruker også sovemedisin. Men ikke mye. Holder på å trapper ned. 

Jeg tror at for noen er medisinen viktig. Men for noen så kan det være en unødvendighet eller helt feil  

[emilie321]

For meg er det helt livsnødvendig å stå på medisiner, uten de så blir jeg raskt veldig syk. Men jeg har også bivirkninger, f.eks vektoppgang . Er også flatere med medisiner og blir nok også tung i kroppen av de. For meg er de positive virkningene av medisinene viktigere enn de bivirkningene jeg får, så valget mitt er enkelt. 

[erik123]

Samme her. De positive virkningene er viktigst. Bivirkninger som impotens og vektoppgang er underordnet. 

[Trine]

Jeg har ikke noen bivirkninger av de medisinene jeg går på nå. Eller, trøtthet er vel egentlig en bivirkning av quetiapin, men siden poenget er å få meg til å sove, er det jo en ønsket bivirkning. Jeg får litt kribling i bena av dem og det er ganske plagsomt. Men det går over så fort jeg legger meg, så egentlig er den bivirkningen til nytte for da går jeg faktisk og legger meg siden jeg ikke gidder sitte oppe og vrenge og vri på meg. Men jeg tar jo en veldig lav dose, så vet ikke hvordan det hadde vært om jeg tok en høy dose. Jeg tar også 100 mg Strattera. Det er maks dose. Hadde litt bivirkninger i begynnelsen. Ble trøtt (noe som var en fordel for da fikk jeg sove ordentlig) og mistet matlysta. Var ikke noen bivirkninger jeg ikke kunne levd med, men jeg har ikke de bivirkningene lenger. Andre medisiner jeg har prøvd har hatt både manglende effekt og ubehagelige bivirkninger, så da har det ikke vært noe poeng i å fortsette på dem. Strattera har heller ikke mye effekt, men siden de roer meg ned litt og de ikke har bivirkninger, er det bedre for meg å ta dem. Man må veie fordeler mot ulemper. Jo dårligere man er, jo mer bivirkninger bør man tåle. Litt sånn som at man aksepterer mer bivirkninger av kreftmedisiner enn reseptfrie smertestillende.

[erik123]

Det spørs hvor grusomme bivirkningene er, noen er ikke til å leve med. At du f.eks får angst og blir veldig urolig. Noen som vet hva som er best av Cipralex og Brintellix? Jeg mener at Cipralex har større bivirkninger. 

[emilie321]

Akkurat nå, erik123 skrev:

Det spørs hvor grusomme bivirkningene er, noen er ikke til å leve med. At du f.eks får angst og blir veldig urolig. Noen som vet hva som er best av Cipralex og Brintellix? Jeg mener at Cipralex har større bivirkninger. 

Jeg har gått på medisiner som ga meg så store bivirkninger at jeg bare måtte slutte med dem. 

Hva som er best av cipralex og brintellix kommer vel an på hvordan de fungerer på den enkelte. For noen fungerer cipralex best og for andre brintellix best. Jeg har mindre bivirkninger av brintellix enn cipralex, for andre kan det være omvendt. Etter at fastlegen la til efexor så ble det enda mer optimalt.

[Gjest Maggie55]

Det er ofte ikke så mye man kan gjøre med tingene utover å prøve å spare litt penger.😊

[AnonymBruker]

16 timer siden, erik123 skrev:

Det spørs hvor grusomme bivirkningene er, noen er ikke til å leve med. At du f.eks får angst og blir veldig urolig. Noen som vet hva som er best av Cipralex og Brintellix? Jeg mener at Cipralex har større bivirkninger. 

På gruppenivå: Hvis en har en depresjon og evt angst samtidig, men ikke angst i perioder der en ikke er deprimert, er høyst sannsynlig Brintellix best og har minst bivirkninger.

Hvis en derimot plages med angst også utenom depresjonsperioder, og behandlingen av angst er like viktig som depresjonsbehandlingen, er nok Cipralex best.

Anonymkode: e5ca2...b7d

[erik123]

På 14.12.2017 den 2.05, Maggie55 skrev:

Det er ofte ikke så mye man kan gjøre med tingene utover å prøve å spare litt penger.😊

Man får ikke slike medisiner på blå resept. Dessverre. 

[Gjest Maggie55]

Veldig rart. Men det er så mye rart i våre dager. Jeg har prøvd å få legehjelp til en nærstående person siden mai måned men ikke kommet særlig mye lenger i forhold til hva som feiler henne utover uendelig mye smerter men hun ønsker ingen piller . På meg virker det som det er full kollaps i så mye i dag så dessverre.