Bekymret for utviklingen blant ungdom: – Forventninger gjør dem ulykkelige

[AnonymBruker]

https://www.moss-avis.no/ostfold/moss/nyheter/forventninger-gjor-dem-ulykkelige/s/5-67-552439

De siste fem årene har det skjedd en økning i antall unge mennesker som har tatt livet sitt.

- Vi har kanskje mista litt den følelsen av å være bra nok. Mange har en tendens til å tenke at de skal gifte seg med drømmemannen, få drømmejobben og drømmebarna, men det er det faktisk ikke alle som får.

- Det tyder på at ungdommen er mye deprimert, ensomme og bekymrer seg for mye. Mange føler seg stiv og anspent helt fra ungdomsskolen og opp, sier Michelsen.

- Ungdommen har aldri drukket så lite og de er så prektig. De har så mange forventninger utenfra og innenfra at de blir ulykkelige, sier Michelsen.

- Ungdommer generelt trener mer og bruker mindre rusmidler enn tidligere, noe man skulle trodd var bra. Likevel kommer disse resultatene om psyken deres. Hva kan man gjøre?

- Det er selvfølgelig veldig sunt å trene og ikke bruke alkohol. Så jeg tror det som gjør dem ulykkelige er stresset og forventningene de gir seg selv. De skal være penest, tynnest og flinkest på skolen, samtidig som de skal danse ballett og synge i kor. Jeg blir helt sliten bare av å tenke på det, svarer kommuneoverlegen.

**
Hva er grunnen til at dette har blitt så mye verre de senere år. Skyldes det forventningspresset via sosiale medier?

Anonymkode: 59caa...03d

[motorPrøysen]

Dette er en forenkling, men: Det skyldes at de er født inn i en narsissistisk kultur, med dertil hørende narsissistiske foreldre. Livene til barn og unge er gjennomkontrollert av skole/fritidstilbud/foreldre. Det har blitt vanskeligere å identifisere hva man selv ønsker og hva som er krav utenfra, som har blitt internalisert. At unge nå er mer knyttet til sine foreldre enn de var tidligere er uheldig.

[yellow ledbetter]

Det skyldes ikke minst at de har et helt urealistisk syn på seg selv, på grunn av tilbakemeldingene de får. De vokser opp som "prinser og prinsesser" og blir drukna i ros fra de er bittesmå. Verdens vakreste, verdens flinkeste og blabla, og alle kan bli hva de vil og klare hva de vil. Men det kan vi faktisk ikke. Og så får de den ene nedturen etter den andre når det går opp for dem at de er faktisk ikke strekker til på absolutt alle områder, og tror det er noe feil med dem. 

Sosiale media er bare en liten del av greia som forsterker det egentlige problemet.

[Janus30]

Vi er i ferd med å oppfostre en hel generasjon som ikke tåler noe som helst, men det er det ikke lov til å si. I stedet skapes det en trøstende fortelling om de urimelige kravene, den brutale skolen og det umenneskelige utseendepresset. Ingenting av dette er sant. I alle fall ikke i det omfanget som påstås. 

Det er skapt en forventning om at det ikke er mulig å være 15 år uten alskens psykiske lidelser. Jeg ser dette på nært hold, og det er virkelig skremmende. Jeg møter ungdom som er bekymret fordi de ikke er deprimerte, engstelige og søvnløse. For det er det som er normalt. 

[AnonymBruker]

Veldig enig med den som nevner at vi lever i et ekstremt selvsentrert samfunn som er giftig på mange måter. Andre faktorer kan også være det at de aller fleste har "alle muligheter" noe som ikke nødvendigvis er positivt. Jeg tror mange blir stresset av det å ha tusen muligheter og tusen valg å ta hele tiden. Det gjør det ofte vanskeligere enn lettere å finne "sin vei" i livet. 

Anonymkode: a19cd...dc4

[Janus30]

På 24.12.2017 den 11.53, motorPrøysen skrev:

Dette er en forenkling, men: Det skyldes at de er født inn i en narsissistisk kultur, med dertil hørende narsissistiske foreldre. Livene til barn og unge er gjennomkontrollert av skole/fritidstilbud/foreldre. Det har blitt vanskeligere å identifisere hva man selv ønsker og hva som er krav utenfra, som har blitt internalisert. At unge nå er mer knyttet til sine foreldre enn de var tidligere er uheldig.

Jeg er enig med deg i dette. Jeg har i tillegg erfart at de depressive og stressede ungdommene legger en helt absurd signifikans i alt. Og da mener jeg ALT.

Den neste tyskprøven, innleveringen i norsk og den nasjonale prøven i matematikk. Alt er et spørsmål om liv og død. De kan ikke engang forestille seg hvilke fatale konsekvenser en 2er på tyskprøven kan medføre. De evner ikke å løfte blikket, og de evner ikke å rangere innholdet i hverdagen deres på en rasjonell måte. Alt er like viktig. De ser dumt på deg når du forsøker å justere synet deres. "Du forstår ikke" sier de gråtkvalt. 

Slik får du en reaksjon på en dårlig gloseprøve, som du ville fått av et samlivsbrudd for 20 år siden. Og da kan vi tenke oss hvilke reaksjoner som kommer av virkelige smeller. Det går rett i kjelleren. 

Det er ikke slik at en hel haug med urimelige krav har blitt lempet på de unge, som tidligere generasjoner har sluppet. De bare blåser opp betydningen av alt de foretar seg, til proporsjonene blir absurde. Og foreldrene bidrar til dette gjennom å plage læreren på fritiden og kreve møte, etter datterens 4+ på siste prøve. 

Jeg ser også at mange ungdommer gir sin egen eksistens en betydning som fullstendig mangler magemål. Det er her narsissismen kommer inn, ved at deres gjøren og laden på én eller annen måte påvirker hele familien og resten av universet. Bare i negativ forstand. Når ens eksistens er så uendelig viktig, er veien kort til å føle seg liten.

De klarer ikke å nyte at vi alle er relativt ubetydelige i den store sammenhengen. De evner ikke å se at den anskuelsen er en gave, og ikke minst helsefremmende. Så da sitter de oppe til kl. 2 på natten i ferien og øver til en prøve, som de selv har hauset opp til skyene. 

Og hva gjør vi? Vi sier "selvfølgelig er du syk, som lever i et samfunn som krever at du er perfekt". Vi gir dem rett i deres feilslutninger, og vi skaper skjøre persilleblad av en hel generasjon. 

Mitt ønske for 2018 er at kidsa kan gå én hel dag uten å høre ordene psykisk helse. Psykiatriens begreper må ut av dagligtalen, og langt vekk fra påkjenninger som hører et hvert liv til. 

[AnonymBruker]

Har ikke noe fornuftig å komme med egentlig, virker være nok av ekspertise her i tråden så lar dere holde på  

Har noe litt offtopic å komme med, egentlig ikke offtopic men litt på siden av problemet dere diskuterer, og mer ang fremstilling og statistikk og slikt som jeg syntes var problematisk her, men for å ikke "støte" noen tar jeg disse offtopic-ish greiene jeg skal skrive i spoiler

Selvmord er ikke bra, men noen ting føler jeg må påpekes for ting kan virke noe misvisende etter artikkelens bruk av data

Det vil alltid være stor variasjon fra år til år selv om samfunnet er "likt", så vil anbefale litt forsiktighet ved å overtolke alle "trender". Og panikksteming på bakrgunn av dem isolert sett

25

23

11

19

33

Dette er selvmord per unge under 19 fra årene 2012 til 2016 ifølge fhi statistikkbank, avisen vil si økning fra 19 til 33 (de skriver 19-35, forskjellige kilder vil kanskje kategorisere ting forskjellig, men uansett) det er ille, 33 eller 35 unge som tar selvmord er ikke bra, de skriver også antallet unge som tar selvmord har økt siste 5 år, det ser vi også stemmer, fra 25 til 33. Men er dette faktisk en trend, for fem år siden var det 25 selvmord blant ungdom, de neste 4 årene har det vært 21.5 dødstall i snitt per år over 4 år. Antallet ungdom som tar selvmord har gått ned med 14%, siden 2012, det er jo noe litt annerledes enn vinklingen "antallet ungdom som tar selvmord har gått opp siste 5 år" og dramatikk sensasjon overskrifter

For selvmord blant voksne sier de også at det har vært en økning fra 2012 til 2016, etter hva jeg kan se på grafen her kan det stemme at det var en svar økning de siste årene, etter et dramatisk stort fall rett før https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/selvmord-og-selvmordsforsok-i-norge/ Tar du fra 2010 til 2016 vil du sikkert få nokså flat sak  eller nedgang og ingen dramatikk, hvilke år du velger vil få meget stor betydning. Det har vært en økning de siste årene, det er ikke bra og noe vi bør tenke over, men det er ikke denne dramatiske sensasjonen det er en liten tilbakegang etter en MEGA nedgang siden 1990. Ja ikke bra med liten oppgang, men vi får være ærlige

Minner meg om statistikkbruken til enkelte "klima-folk", de vet de har rett, så de føler det er greit å misbruke statistikk for å bevise ting, selv om den faktisk ikke viser det de hevder den viser. Ja det kan godt hende de har rett, men dersom du må misbruke statistikk for å overbevise andre om at du har rett, så bør du tenke deg godt om, for hva om du ikke har rett og den misbrukte statistikken bare bekrefter dine feil antagelser om ting, og plutselig har verden brukt 1000000000000000000000 kroner som følge av dette, som kunne vært brukt til andre gode formål.

Mange viktige saker, og viktig å få dem frem i pressen etc, men vær ærlig og redelig, ellers kan folk bli "klimaskeptikere", og det kan vi ikke ha noe av, vel.

Jeg blir mer "klimaskeptisk" for hvert år som går forøvrig, men det blir vel for offtopic for offtopic innlegget 

Lykke til

Anonymkode: fdcd7...423

[cilie]

8 timer siden, Janus30 skrev:

Jeg er enig med deg i dette. Jeg har i tillegg erfart at de depressive og stressede ungdommene legger en helt absurd signifikans i alt. Og da mener jeg ALT.

Den neste tyskprøven, innleveringen i norsk og den nasjonale prøven i matematikk. Alt er et spørsmål om liv og død. De kan ikke engang forestille seg hvilke fatale konsekvenser en 2er på tyskprøven kan medføre. De evner ikke å løfte blikket, og de evner ikke å rangere innholdet i hverdagen deres på en rasjonell måte. Alt er like viktig. De ser dumt på deg når du forsøker å justere synet deres. "Du forstår ikke" sier de gråtkvalt. 

Slik får du en reaksjon på en dårlig gloseprøve, som du ville fått av et samlivsbrudd for 20 år siden. Og da kan vi tenke oss hvilke reaksjoner som kommer av virkelige smeller. Det går rett i kjelleren. 

Det er ikke slik at en hel haug med urimelige krav har blitt lempet på de unge, som tidligere generasjoner har sluppet. De bare blåser opp betydningen av alt de foretar seg, til proporsjonene blir absurde. Og foreldrene bidrar til dette gjennom å plage læreren på fritiden og kreve møte, etter datterens 4+ på siste prøve. 

Jeg ser også at mange ungdommer gir sin egen eksistens en betydning som fullstendig mangler magemål. Det er her narsissismen kommer inn, ved at deres gjøren og laden på én eller annen måte påvirker hele familien og resten av universet. Bare i negativ forstand. Når ens eksistens er så uendelig viktig, er veien kort til å føle seg liten.

De klarer ikke å nyte at vi alle er relativt ubetydelige i den store sammenhengen. De evner ikke å se at den anskuelsen er en gave, og ikke minst helsefremmende. Så da sitter de oppe til kl. 2 på natten i ferien og øver til en prøve, som de selv har hauset opp til skyene. 

Og hva gjør vi? Vi sier "selvfølgelig er du syk, som lever i et samfunn som krever at du er perfekt". Vi gir dem rett i deres feilslutninger, og vi skaper skjøre persilleblad av en hel generasjon. 

Mitt ønske for 2018 er at kidsa kan gå én hel dag uten å høre ordene psykisk helse. Psykiatriens begreper må ut av dagligtalen, og langt vekk fra påkjenninger som hører et hvert liv til. 

Noen av «kidsa» skal ha undervisning i psykisk helse i 2018. Så det går nok mot mer fokus på det.

[Janus30]

2 timer siden, cilie skrev:

Noen av «kidsa» skal ha undervisning i psykisk helse i 2018. Så det går nok mot mer fokus på det.

Trist.

[cilie]

3 timer siden, Janus30 skrev:

Trist.

Målet er å gi elevene verktøy til å mestre livet.

[Gjest russian]

5 timer siden, cilie skrev:

Noen av «kidsa» skal ha undervisning i psykisk helse i 2018. Så det går nok mot mer fokus på det.

Og hvordan skal det hjelpe? Jeg mener det er helt feil fokus, men det er jo veldig populært å snakke om at det er så viktig å få inn i skolen. Dessuten, noe må ut når noe annet skal inn. Hva skal det gå på bekostning av mener man? Det er det ingen som sier noe om. 

[cilie]

1 time siden, russian skrev:

Og hvordan skal det hjelpe? Jeg mener det er helt feil fokus, men det er jo veldig populært å snakke om at det er så viktig å få inn i skolen. Dessuten, noe må ut når noe annet skal inn. Hva skal det gå på bekostning av mener man? Det er det ingen som sier noe om. 

Jeg tror det kan være lurt med litt livsmestrings-strategier. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Janus30 skrev:Trist.

Er selv 18 år og er i grunn helt enig. Er rimelig lei av å høre om psykisk helse hver bidige dag, og er rett og slett drittlei av alle som skal snakke hull i hodet på folk om deres psykiske helseplager eller psykisk helse generelt. Har selv psykiske lidelser grunnet omsorgssvikt i barndommen (ikke angst eller depresjon hvis det er av interesse), men er rett og slett drittlei av alt pratet om psykisk helse. Synes det er helt absurd at noen blant annet ønsker at psykisk helse skal være et helg fag, da bør man i så fall likestille somatisk helse og skape et fag hvor man kun lærer om somatisk helse. Dog tenker jeg at "naturfag" og "psykologi" er fag som beskriver både psykisk og somatisk helse godt nok. 

Tror problemet for mange ungdommer i dag at de krisemaksimerer alt, og blant annet begynner å grine for en 2 eller 3 på en prøve. Eller ligger søvnløse grunnet bekymringer overfor morgendagens fysikkprøve. Går på en nokså prestisjefull videregående skole med rundt 4,7-4,8 for å komme inn på og her merker man dette utrolig godt. Elver dropper fest og et sosialt liv for å sitte inne å øve på en prøve, for de må på død og liv få minst en 5er på prøven neste uke. Forsåvidt ikke rart at man blir deprimert når man kun sitter inne og leser i en skolebok. 

I tillegg til dette tror jeg at mange ikke har opplevd skikkelig motgang i livet, og derfor ikke klarer å sette slike "småting" i perspektiv. Noe som igjen fører til at mange tar ting tyngre enn hva som hadde vært fornuftig. Dette fører jo selvsagt til at alt blir tyngre enn hva det egentlig er. 

Et annet problem er at ungdom faktisk sykeliggjør seg selv. Normale reaksjoner blir fort "sykt", og en dårlig periode blir fort til "depresjon" og stress blir til "angst"

Jeg tror personlig ikke at ungdom i dag er så ufattelig mye sykere i dagens samfunn eg tidligere. Tror helt ærlig at hvis foreldre rett og slett hadde sluttet å dulle så utrolig mye med barna sine, og lært dem litt mer om hva som er viktig og at man faktisk kan overleve med en 2er på kjemitentamen så hadde ungdom hatt det mye lettere. Dagens ungdom må faktisk lære seg å gi litt mer faen, rett og slett. Dette er noe jeg tenker at tidligere generasjoner burde "lært" ungdom, da det ikke er tvil om at de var nedre på dette i sin ungdom enn hva dagens ungdom er i dag.

 

 

Anonymkode: 25c2a...c8b

[AnonymBruker]

"De ( myndighetene) gjør det ikke mye lett for folk , nei"

Anonymkode: 44acb...71e

[cilie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er selv 18 år og er i grunn helt enig. Er rimelig lei av å høre om psykisk helse hver bidige dag, og er rett og slett drittlei av alle som skal snakke hull i hodet på folk om deres psykiske helseplager eller psykisk helse generelt. Har selv psykiske lidelser grunnet omsorgssvikt i barndommen (ikke angst eller depresjon hvis det er av interesse), men er rett og slett drittlei av alt pratet om psykisk helse. Synes det er helt absurd at noen blant annet ønsker at psykisk helse skal være et helg fag, da bør man i så fall likestille somatisk helse og skape et fag hvor man kun lærer om somatisk helse. Dog tenker jeg at "naturfag" og "psykologi" er fag som beskriver både psykisk og somatisk helse godt nok. 

Tror problemet for mange ungdommer i dag at de krisemaksimerer alt, og blant annet begynner å grine for en 2 eller 3 på en prøve. Eller ligger søvnløse grunnet bekymringer overfor morgendagens fysikkprøve. Går på en nokså prestisjefull videregående skole med rundt 4,7-4,8 for å komme inn på og her merker man dette utrolig godt. Elver dropper fest og et sosialt liv for å sitte inne å øve på en prøve, for de må på død og liv få minst en 5er på prøven neste uke. Forsåvidt ikke rart at man blir deprimert når man kun sitter inne og leser i en skolebok. 

I tillegg til dette tror jeg at mange ikke har opplevd skikkelig motgang i livet, og derfor ikke klarer å sette slike "småting" i perspektiv. Noe som igjen fører til at mange tar ting tyngre enn hva som hadde vært fornuftig. Dette fører jo selvsagt til at alt blir tyngre enn hva det egentlig er. 

Et annet problem er at ungdom faktisk sykeliggjør seg selv. Normale reaksjoner blir fort "sykt", og en dårlig periode blir fort til "depresjon" og stress blir til "angst"

Jeg tror personlig ikke at ungdom i dag er så ufattelig mye sykere i dagens samfunn eg tidligere. Tror helt ærlig at hvis foreldre rett og slett hadde sluttet å dulle så utrolig mye med barna sine, og lært dem litt mer om hva som er viktig og at man faktisk kan overleve med en 2er på kjemitentamen så hadde ungdom hatt det mye lettere. Dagens ungdom må faktisk lære seg å gi litt mer faen, rett og slett. Dette er noe jeg tenker at tidligere generasjoner burde "lært" ungdom, da det ikke er tvil om at de var nedre på dette i sin ungdom enn hva dagens ungdom er i dag.

 

 

Anonymkode: 25c2a...c8b

Det er nettopp mye av det du beskriver her som er målet for fokuset på livsmestring. Det er ikke snakk om et helt fag.