Asperger og atypisk autisme

[Trine]

2 timer siden, FGT skrev:

Det er bare det, at jeg ikke kan peke på noe tidligere, før depresjonen som har fulgt med hele tiden mer eller mindre som en plage. Men da de store utfordringene kom , kom også stresset og som utløste en depresjon. Hvordan livet hadde vært uten den depresjonen vet jeg jo ikke. Inn til videre må jeg bare se dystymien som en konsekvens av å ha AS. Kanskje har dystymien skånet meg også, i det sosiale liv,  hvem vet ? Eller kanskje ikke AS er en reell diagnose, men en mote diagnose, som en Norsk professor psykiater sa til meg for noe  år siden. Men jeg  heller mer at det en diagnose enda. En  fagperson likte at jeg nevnte en gang i et foredrag som ei dame kalte  det, nemlig at AS personer var en egen stamme. Så det er mye som er sagt  og lite er forstått 

Slik samfunnet er bygget opp føler jeg at det er riktig å si at AS er en diagnose, men i et samfunn tilpasset oss hadde det kanskje ikke vært det. Jeg tror ikke det er en motediagnose. At noen har fått diagnosen uten at de burde det, kan nok være tilfelle. Men når man sliter pga AS blir det feil å kalle det en motediagnose, mener jeg. For meg er det like reelt som alle andre psykiatriske diagnoser. Men man kan nok sikkert si at vi er en egen stamme.

[yellow ledbetter]

12 timer siden, Trine skrev:

Slik samfunnet er bygget opp føler jeg at det er riktig å si at AS er en diagnose, men i et samfunn tilpasset oss hadde det kanskje ikke vært det. Jeg tror ikke det er en motediagnose. At noen har fått diagnosen uten at de burde det, kan nok være tilfelle. Men når man sliter pga AS blir det feil å kalle det en motediagnose, mener jeg. For meg er det like reelt som alle andre psykiatriske diagnoser. Men man kan nok sikkert si at vi er en egen stamme.

Nettopp. Har du hørt om boka Neurotribes? http://stevesilberman.com/book/neurotribes/

Jeg har kjøpt den, og har lest et par kapitler, men siden jeg stort sett bare har tid til å lese på senga når Ritalinen har takka for seg for dagen, så sliter jeg med å holde fokus når jeg skal lese såpass komplisert stoff på engelsk. Men den er veldig interessant. Jeg hadde tenkt å fortsette å lese i jula, men det skar seg jo.  

 

[FGT]

Det 

22 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Har du hørt om boka Neurotribes? http://stevesilberman.com/book/neurotribes/

Jeg har kjøpt den, og har lest et par kapitler, men siden jeg stort sett bare har tid til å lese på senga når Ritalinen har takka for seg for dagen, så sliter jeg med å holde fokus når jeg skal lese såpass komplisert stoff på engelsk. Men den er veldig interessant. Jeg hadde tenkt å fortsette å lese i jula, men det skar seg jo.  

 

Det nytter dessverre ikke å komme med engelsk til meg . Kommer vel aldri til å ta igjen den manglene engelsk undervisning som jeg ikke fikk i grunnskolen .

[yellow ledbetter]

57 minutter siden, FGT skrev:

Det 

Det nytter dessverre ikke å komme med engelsk til meg . Kommer vel aldri til å ta igjen den manglene engelsk undervisning som jeg ikke fikk i grunnskolen .

Forstår deg godt. Jeg sliter selv, som sagt, enda jeg egentlig har bra ordforråd på engelsk. Jeg sliter med å lese lange fagartikler og "tungt stoff" på norsk også. Det har vel mest med konsentrasjon å gjøre. Jeg leser i bilder/blokker på en måte. Veldig fort, men akk så slurvete. Det funker fint på krimbøker og andre lettleste greier, men ikke så bra ellers. Jeg tror dessverre ikke boka finnes på norsk, men her er i alle fall en norsk oversettelse av hva den handler om:

"En banebrytende bok som utvider konvensjonell tenkning om autisme og foreslår en bredere modell for aksept, forståelse og full deltakelse i samfunnet for folk som tenker annerledes. Hva er autisme? En livslang funksjonshemming, eller en naturlig forekommende form for kognitiv forskjell som er relatert til visse egenskaper? I virkeligheten er det alle disse tingene og mer til, og fremtidens samfunn er avhengig av at vi forstår det. WIRED reporter Steve Silberman avdekker autismens hemmelige historie, lenge undertrykt av de samme klinikerne som ble kjent for å oppdage den, og finner overraskende svar på det avgjørende spørsmålet om hvorfor antallet diagnoser har økt de siste årene. Ved å gjennomgå autismeforskningningens historie, og fortelle historiene til autistiske mennesker og deres familier gjennom årtier, gir Silberman langvarige løsninger på autismegåten, og peker ut en vei for samfunnet mot en mer menneskelig verden der folk med læringsforskjeller og de som elsker dem har tilgang til de ressursene de trenger for å leve lykkeligere, sunnere, sikrere og mer meningsfylte liv. Underveis avslører han den utrolige historien om Hans Asperger, far til Aspergers syndrom, hvis "små professorer" ble gjenstander for det mørkeste sosialtekniske eksperimentet i menneskets historie; avslører den skjulte kampanjen fra barnepsykiatrieren Leo Kanner for å undertrykke kunnskap om autismespektret i femti år; og kaster lys på den voksende bevegelsen av "neurodiversity" -aktivister som søker respekt, støtte, teknologisk innovasjon, tilrettelegging på arbeidsplassen og i utdanning, og retten til selvbestemmelse for de med kognitive forskjeller."

Han har observert miljøet i Silicon Valley, høyborgen for ny datateknologi, der det naturlig nok er mange som oppfyller diagnosekriteriene, og som har et vellykket arbeidsliv, møter andre fra sin egen "stamme", og fungerer både sosialt og som familier. Spennende stoff for de som orker å lese alt, med andre ord. 

En gang når jeg får tid, må jeg sjekke om det finnes TV-intervjuer med ham tilgjengelig på nettet. Det er i alle fall lettere å henge med på for min del.

 

[Janus30]

Uta Frith har skrevet meget gode bøker om autisme. I tillegg til engelsk, finnes de på dansk. Dessverre ikke på norsk enda. 

[FGT]

29 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Forstår deg godt. Jeg sliter selv, som sagt, enda jeg egentlig har bra ordforråd på engelsk. Jeg sliter med å lese lange fagartikler og "tungt stoff" på norsk også. Det har vel mest med konsentrasjon å gjøre. Jeg leser i bilder/blokker på en måte. Veldig fort, men akk så slurvete. Det funker fint på krimbøker og andre lettleste greier, men ikke så bra ellers. Jeg tror dessverre ikke boka finnes på norsk, men her er i alle fall en norsk oversettelse av hva den handler om:

"En banebrytende bok som utvider konvensjonell tenkning om autisme og foreslår en bredere modell for aksept, forståelse og full deltakelse i samfunnet for folk som tenker annerledes. Hva er autisme? En livslang funksjonshemming, eller en naturlig forekommende form for kognitiv forskjell som er relatert til visse egenskaper? I virkeligheten er det alle disse tingene og mer til, og fremtidens samfunn er avhengig av at vi forstår det. WIRED reporter Steve Silberman avdekker autismens hemmelige historie, lenge undertrykt av de samme klinikerne som ble kjent for å oppdage den, og finner overraskende svar på det avgjørende spørsmålet om hvorfor antallet diagnoser har økt de siste årene. Ved å gjennomgå autismeforskningningens historie, og fortelle historiene til autistiske mennesker og deres familier gjennom årtier, gir Silberman langvarige løsninger på autismegåten, og peker ut en vei for samfunnet mot en mer menneskelig verden der folk med læringsforskjeller og de som elsker dem har tilgang til de ressursene de trenger for å leve lykkeligere, sunnere, sikrere og mer meningsfylte liv. Underveis avslører han den utrolige historien om Hans Asperger, far til Aspergers syndrom, hvis "små professorer" ble gjenstander for det mørkeste sosialtekniske eksperimentet i menneskets historie; avslører den skjulte kampanjen fra barnepsykiatrieren Leo Kanner for å undertrykke kunnskap om autismespektret i femti år; og kaster lys på den voksende bevegelsen av "neurodiversity" -aktivister som søker respekt, støtte, teknologisk innovasjon, tilrettelegging på arbeidsplassen og i utdanning, og retten til selvbestemmelse for de med kognitive forskjeller."

Han har observert miljøet i Silicon Valley, høyborgen for ny datateknologi, der det naturlig nok er mange som oppfyller diagnosekriteriene, og som har et vellykket arbeidsliv, møter andre fra sin egen "stamme", og fungerer både sosialt og som familier. Spennende stoff for de som orker å lese alt, med andre ord. 

En gang når jeg får tid, må jeg sjekke om det finnes TV-intervjuer med ham tilgjengelig på nettet. Det er i alle fall lettere å henge med på for min del.

 

Ja det blir letter da , og særlig hvis det er oversatt til Norsk, men da er det nok bare NRK som har slike programmer. Jeg har prøvd å finne dokumentarfilmen om Isaac Newton som gikk på NRK . Der det ble hevdet av en engelsk professor i nevrologi og psykiatri , at det var 100% sikker på at Newton hadde Asperger.  Har funnet den på you tube, men da bare engelsk, selvfølgelig. 

[yellow ledbetter]

3 minutter siden, FGT skrev:

Ja det blir letter da , og særlig hvis det er oversatt til Norsk, men da er det nok bare NRK som har slike programmer. Jeg har prøvd å finne dokumentarfilmen om Isaac Newton som gikk på NRK . Der det ble hevdet av en engelsk professor i nevrologi og psykiatri , at det var 100% sikker på at Newton hadde Asperger.  Har funnet den på you tube, men da bare engelsk, selvfølgelig. 

Henry Cavendish er en av dem som blir omtalt i boka. https://snl.no/Henry_Cavendish Så langt har jeg kommet. Jeg har jo lest lignende spekulasjoner om både Mozart og Leonardo da Vinci, og jeg tviler i grunnen ikke. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Asperger er jo en normaltilstand for oss, så det er ikke så rart at vi ikke reflekterte over at "det var noe" i ung alder. Men når jeg tenker tilbake til barndommen vet jeg jo at jeg stort sett mislikte det som andre unger likte, og interesserte meg for ting de andre ikke hadde interesse for eller peiling på, men ingen tenkte vel noe annet enn at jeg var sær og sjenert, meg selv inkludert. Det er gjerne først når en får følgeproblem som depresjon eller angst at det blir oppdaget når en ikke er et "tungt tilfelle". 

Ja men selv om det er vanlig for deg å være sånn så vil du jo mest sannsynelig merke at du ikke er som de andre. 

Jeg merket ihvertfall helt siden jeg var liten at det var noe galt med meg. At jeg ikke var som de andre barna.

Jeg hadde jo ingen venner, jeg bare sto der alene i hvert frimininutt uten å ta kontakt med noen, jeg har alltid hatt mye vansker med samdpill med andre og øøyekontakt har jeg aldri klart f.eks.

Anonymkode: 9f70d...dbf

[yellow ledbetter]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men selv om det er vanlig for deg å være sånn så vil du jo mest sannsynelig merke at du ikke er som de andre. 

Jeg merket ihvertfall helt siden jeg var liten at det var noe galt med meg. At jeg ikke var som de andre barna.

Jeg hadde jo ingen venner, jeg bare sto der alene i hvert frimininutt uten å ta kontakt med noen, jeg har alltid hatt mye vansker med samdpill med andre og øøyekontakt har jeg aldri klart f.eks.

Anonymkode: 9f70d...dbf

Jo, det gjorde forsåvidt jeg også. Men jeg trodde vel bare at jeg var sær og rar og avfant meg med at det var sånn det var. Og siden jeg aldri sa noe, så var det begrenset hva andre merket. Øyekontakt fikser ikke jeg heller, men det kombinert med at jeg trakk meg unna sosial aktivitet ble selvsagt tolket som sjenerthet. 

[Trine]

På ‎03‎.‎01‎.‎2018 den 11.27, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Har du hørt om boka Neurotribes? http://stevesilberman.com/book/neurotribes/

Jeg har kjøpt den, og har lest et par kapitler, men siden jeg stort sett bare har tid til å lese på senga når Ritalinen har takka for seg for dagen, så sliter jeg med å holde fokus når jeg skal lese såpass komplisert stoff på engelsk. Men den er veldig interessant. Jeg hadde tenkt å fortsette å lese i jula, men det skar seg jo.  

 

Har ikke hørt om den. Om det er komplisert stoff, tror jeg at jeg skal droppe å lese den, for da kommer boka bare til å fly i veggen. Jeg klarer jo ikke lese enkel krim engang. 

[yellow ledbetter]

16 timer siden, Trine skrev:

Har ikke hørt om den. Om det er komplisert stoff, tror jeg at jeg skal droppe å lese den, for da kommer boka bare til å fly i veggen. Jeg klarer jo ikke lese enkel krim engang. 

Da tror jeg du skal stå over, for å si det sånn. Jeg sluker krimbøker og det meste som fenger meg, men denne boka krever mer konsentrasjon enn jeg vanligvis har når jeg har tid til å lese. Men den er veldig interessant, som sagt. Håper det kommer en norsk oversettelse etter hvert. Det er nok lettere, for meg i alle fall. Kapittelet om vitenskapsmannen Cavendish var mer lettlest enn den lange innledningen, så jeg får vel prøve å komme meg videre en gang.