Hva om livet aldri blir bedre

[AnonymBruker]

På 30.12.2017 den 22.45, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har slitt i mange år med psyken min, men har alltid vært en person som prøver å skjule problemene sine, som alltid må være den som hører på andre sine problem. Det er liksom nå i en alder av 22 jeg har blitt flinkere til å "åpne" meg opp, til en viss grad. Det som er greia er at jeg føler meg veldig langt nede og har vel gjort dette i mange år, men har hatt perioder der jeg har være mer oppe. Det er ingenting som gir meg glede lenger i livet, jeg har alltid vært en aktiv jente, og det som har hjulpet meg gjennom de tunge stundene er fysisk aktivitet. Jeg var ikke kresen, likte alle aktiviteter så lenge jeg brukte kroppen. Litt etter litt har denne gleden forsvunnet, en etter en aktivitet sluttet jeg med da det plutselig var meningsløst. Jeg har snart fullført 3 år på høgskolen, men likevel føler jeg meg mislykket, livet er meningsløst, jeg passer ikke inn i verden, jeg oppfatter alt og alle annerledes, har få venner og føler grunnen til at jeg har de jeg har er fordi jeg gidder å sitte å lytte til bullshitet deres. Jeg har hatt selvmordstanker siden jeg var rundt 16 år. Nå er det kun trøstespising som gir meg noe, jeg kommer meg sjeldent ut å trener, da må jeg i såfall ha en veldig god dag og jeg har alltid vært glad i å feste, men gidder ikke dette lenger da det også er meningsløst. 

Er begrenset med hva jeg forteller folk, men har gitt uttrykk til de nærmeste at jeg føler meg veldig nedstemt men jeg skylder liksom på vinterdepresjonen. Selvom dette er ett konstant problem. 

Alle forteller meg at jeg bare må holde ut, det vil bli bedre, jeg er ennå ung og blablabla. Nå har det gått nesten 6 år og jeg får mindre og mindre glede her i livet. Det å gå på fjellet ga meg før en lykkerus, nå gir det meg ikke en dritt. Jeg har alltid vært tynn, og trøstespisingen gjør at jeg bare legger på meg, det gir meg mer angst og jeg tør nesten ikke å vise meg offentlig.

 

Sorry for laaang klaging, men poenget med alt dette er om noen har vært gjennom det samme som meg og evt hvordan klarte dere å snu det? Har gitt opp det å søke hjelp da jeg gang på gang feiger ut når jeg sitter face to face med legen, eller ender opp med å bagatellisere problemene mine. 

Setter utrolig stor pris på dere som gidder å lese og komme med svar!

Anonymkode: 8f748...f78

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du mener at livet ditt er så dårlig og meningsløst? Du sier jo du har venner og du har fullført 3år på høyskole, du har festet. Det er jo det som er livet. Hva mer ønsker du? 

Skal jeg fortelle deg om mitt meningsløse livet så jeg har f.eks aldri hatt en eneste venn, kommer aldri til å klare noe høyskole har ikke en gang fullført vgs. Jeg har aldri vært på en eneste fest i hele mitt liv. Det kalles et meningsløst liv det! Du har jo alt det som alle andre drømmer om, bortsett fra en kjæreste kanskje.. skaff deg en kjæreste så blir livet komplett vel.

Anonymkode: f60ef...edb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du mener at livet ditt er så dårlig og meningsløst? Du sier jo du har venner og du har fullført 3år på høyskole, du har festet. Det er jo det som er livet. Hva mer ønsker du? 

Skal jeg fortelle deg om mitt meningsløse livet så jeg har f.eks aldri hatt en eneste venn, kommer aldri til å klare noe høyskole har ikke en gang fullført vgs. Jeg har aldri vært på en eneste fest i hele mitt liv. Det kalles et meningsløst liv det! Du har jo alt det som alle andre drømmer om, bortsett fra en kjæreste kanskje.. skaff deg en kjæreste så blir livet komplett vel.

Anonymkode: f60ef...edb

 

Det er trist at du har det sånn som du har det. Du må huske på at utdanning, festing, og venner som har deg som siste prioritet ikke er livet.

Var ikke meningen å fremstille det som at jeg var misfornøgd, dette handler kun om hvordan innsiden min er. Jeg synes alt jeg gjør her i livet ikke har noe mening, så nei, det er ikke utsiden som teller, det er innsiden. Det er ikke ett liv å gå rundt som en zombie å vente på døden. Fullføre ting uten mestringsfølelse eller glede. Juhu ferdig utdanning, hva nå? Jeg bærer kun en maske, å bak denne er det en person som ikke vil leve lenger. Det er dritt å føle at ingen vil egentlig bli kjent med deg, føles ut som man bare er luft eller byrde. Føle seg mindre og verdilaus enn alle andre

Anonymkode: 8f748...f78

[Gjest Kanuttius]

9 timer siden, MxxM skrev:

Har du råd til å oppsøke en privat spesialist?

Ikke nå men jeg håper jeg kan få råd til det når jeg har betalt ut litt gjeld. Holder på å slutte å røyke for å få litt mere penger.