Gå til innhold
AnonymBruker

Når en gruer seg til jobb

Anbefalte innlegg

Maggie55

Jeg tror vi er mange om lignende opplevelser. Når jeg hører på debatten om kvinner og deltid og heltid og vurderinger av folks innsats i arbeidslivet i sin alminnelighet slår det meg hvordan vi bruker den " samme lesten" når vi sammenlikner folk før og nå. Jeg tror veldig mye begrenses av helse for så veldig mange både kvinner og menn og dette kommer ikke frem i statistikken. Hvorfor gjør det ikke det? Dette er vanskelig å snakke om og er kanskje plager man ikke tør ta opp med nåtidens fastlege engang da man er høyst usikker på hvilke konsekvenser det ville få for videre behandlingsforløp og moralsk " fordømmelse" og mulig fremtidig krenkelsegrunnlagfor " alle og enhver" Alle har jo sett hvordan det er gått med tidligere diffuse pasientkaregorier og hørt om deres opplevelser og utgreiinger. Man ønsker at skal skal være OK  og svarer kanskje ikke helt åpent på spørsmål om helsa da man har erfart at der er lite hjelp pr nå. 

Tror mange fler har begrensende helseplager i forhold til arbeidsliv enn hva som kommer frem. Spørreskjema og telefonintervju er kanskje grunnlag for statistikken? Man er kanskje engstelig for sannheten. Om yngre personer ikke tør si noe om sine ting er det veldig leit tror jeg for det å fortrenge helseplager er ihvertfall ikke bra. Mye synes ikke utenpå for oss legfolk er også viktig å huske.

Vi mennesker er for snare med " pekefingeren" overfor hverandre tror jeg. Dette er sensitive ting og mange vil ikke være forskningsobjekt for tilfeldige forbipasserende.

Jeg tror mange av oss begrenses av egen eller nærståendes helse i mye større grad enn vi kanskje ønsker å vite og rom for tilrettelegging tror jeg bare ikke arbeidslivet har krefter til særlig mye. Hvordan menneskesyn vil vi egentlig ha.?

(Kanskje blir det bedre med robotene. Vil ikke være negativ men tenk på roboter bak rattet i vårt skiftende klima her nord.Det er våpenteknologi og penger som snart drifter alt i verden. Skremmende og uforståelig og inhuman utvikling som bekymrer meg mye. )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

 cilie
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg? 

Jeg forstår «dilemmaet» ditt. Er sånn for meg også.

jeg har søkt på ny jobb hos samme arbeidsgiver som jeg kanskje har fortrinnsrett på (jeg er deltidsansat).

Anonymkode: d5512...535

Her er det stabilt ustabilt. Det er vel ikke det at jeg ønsker meg noe annet, men heller at jeg ikke ønsker noe akkurat nå. Har bare lyst til å overhodet ikke ha noe stress what so ever i livet. Slippe å prestere og ha kjipe netter uten søvn. Skulle ønske jeg kunne hatt ulønnet permisjon et halvt år.  -Men hvem drømmer ikke om det... Jeg er bare sikkelig sliten og lei, og det er en seig kamp å orke å stå opp. 

Håper du får jobben da : ) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, cilie skrev:

Her er det stabilt ustabilt. Det er vel ikke det at jeg ønsker meg noe annet, men heller at jeg ikke ønsker noe akkurat nå. Har bare lyst til å overhodet ikke ha noe stress what so ever i livet. Slippe å prestere og ha kjipe netter uten søvn. Skulle ønske jeg kunne hatt ulønnet permisjon et halvt år.  -Men hvem drømmer ikke om det... Jeg er bare sikkelig sliten og lei, og det er en seig kamp å orke å stå opp. 

Håper du får jobben da : ) 

Tør man spørre hva slags yrke du har?

Anonymkode: 0f0f5...084

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
 cilie
På 11.1.2018 den 18.09, AnonymBruker skrev:

Tør man spørre hva slags yrke du har?

Anonymkode: 0f0f5...084

Synes det blir for gjenkjenneksesbart å skrive det rett ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×