Ekstremt impulsiv

[AnonymBruker]

Nesten hver dag bruker jeg penger på ting som jeg egentlig ikke trenger og hopper fra den ene aktiviteten til den andre. Ikke fungerer jeg normalt heller siden jeg er så innmari utålmodig og ikke vet hva jeg skal gjøre for å få nok innhold i hverdagen som jeg liker. Er det noen som har noen gode råd for dette? 

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

Det er en utfordring jeg kjenner igjen. I bunnen sitter mye følelse av avmakt tror jeg .Man kjøper noe mat eller en ting for man føler man har ikke annet å gi og vil så gjerne at "alt var bra." Kanskje er det følelse av manglende egenverdi i bunnen? Men man orker ikke kjenne etter og haster videre i hverdagen for "døgnet har mange timer" og jeg ser omkring meg og mange med liknendeproblemstillinger i livet og ikke bare " godt voksne" dessverre. Vi har alle våre utfordringer og preges mye av hva "representantene for samfunnet i media tenker "og ikke minst bevisst og ubevisst reklame tror jeg vi styres av. Man glatter over og løper videre.

Anonymkode: b550a...8a7

[AnonymBruker]

ADHD?

Anonymkode: 13a40...ea3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en utfordring jeg kjenner igjen. I bunnen sitter mye følelse av avmakt tror jeg .Man kjøper noe mat eller en ting for man føler man har ikke annet å gi og vil så gjerne at "alt var bra." Kanskje er det følelse av manglende egenverdi i bunnen? Men man orker ikke kjenne etter og haster videre i hverdagen for "døgnet har mange timer" og jeg ser omkring meg og mange med liknendeproblemstillinger i livet og ikke bare " godt voksne" dessverre. Vi har alle våre utfordringer og preges mye av hva "representantene for samfunnet i media tenker "og ikke minst bevisst og ubevisst reklame tror jeg vi styres av. Man glatter over og løper videre.

Anonymkode: b550a...8a7

Det er riktig at det ligger noe i bunnen av problemet, men akkurat hva er det vanskelig å sette ord på. Jeg forstår godt hva du mener med at man kjøper mat eller ting for å kompensere for at "alt var bra". Egenverdien er det dårlig med ja, så mulig det er derfor også. Hverdagen er preget av denne impulsiviteten og får jeg ikke utløp for den, så finner jeg ikke mening i hverdagen heller og det plager meg.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ADHD?

Anonymkode: 13a40...ea3

Mulig det ja.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

Det er så lett å " glemme" at alle bekker små gjør en stor Å". Små utgifter hver for seg ,men tiden til neste gang det kommer noe inn kan være lang.Alt teller som de sa på skolen. Jeg prøver også å " snu" (uten dermed å være gjerrig )og tenke mer langsiktig. Om man ikke kan bidra i øyeblikket kan kanskje muligheten en gang komme. Som en forhenværende kollega gjorde meg oppmerksom på. Det går an å bare tippe noen få enkeltrekker de fleste spill også lørdagslotto. Men da har man kanskje så gode datakunnskaper at man er sikret en gidt betalt stilling og problemene er tilbakelagt og passe.' Dette er en av mine mange utfordringer. Føler henger mye sammen med opp og ned følelsesliv og bekymringer for egen og andres helse. Vanskelig å finne noen resept på noen kur. Kanskje god rådgivning av spesialrådgiver i nav. Dem har jeg hørt mye godt om.Eller fri rettshjelp om de fremdeles er. Og prisbevissthet. Kvalitet og pris er ofte ikke det samme i det virkelige liv. Det er bare å strebe videre så godt man kan og ikke tenke masse stygt om seg selv tror jeg. Det tjener ingen nytte. Personlig tror jeg reklamens makt er kjempestor for de aller fleste.Vi er mye hjelpeløse ofre som har overlatt til monopolkapitalen å ivareta vår tarv.(Føler jeg.)Ikke lett når man selv eller kanskje barna burde ha vært hos tannlegen eller andre nødvendige ting. 

Anonymkode: b550a...8a7

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilken aldersgruppe du er i men i min nærmer seg 70 og så videre  gruppe så har jeg inntrykk av at de fleste har en sønn som ordner alt og som " trekker i trådene i bakgrunnen" og er en " buffer".

Anonymkode: b550a...8a7

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så lett å " glemme" at alle bekker små gjør en stor Å". Små utgifter hver for seg ,men tiden til neste gang det kommer noe inn kan være lang.Alt teller som de sa på skolen. Jeg prøver også å " snu" (uten dermed å være gjerrig )og tenke mer langsiktig. Om man ikke kan bidra i øyeblikket kan kanskje muligheten en gang komme. Som en forhenværende kollega gjorde meg oppmerksom på. Det går an å bare tippe noen få enkeltrekker de fleste spill også lørdagslotto. Men da har man kanskje så gode datakunnskaper at man er sikret en gidt betalt stilling og problemene er tilbakelagt og passe.' Dette er en av mine mange utfordringer. Føler henger mye sammen med opp og ned følelsesliv og bekymringer for egen og andres helse. Vanskelig å finne noen resept på noen kur. Kanskje god rådgivning av spesialrådgiver i nav. Dem har jeg hørt mye godt om.Eller fri rettshjelp om de fremdeles er. Og prisbevissthet. Kvalitet og pris er ofte ikke det samme i det virkelige liv. Det er bare å strebe videre så godt man kan og ikke tenke masse stygt om seg selv tror jeg. Det tjener ingen nytte. Personlig tror jeg reklamens makt er kjempestor for de aller fleste.Vi er mye hjelpeløse ofre som har overlatt til monopolkapitalen å ivareta vår tarv.(Føler jeg.)Ikke lett når man selv eller kanskje barna burde ha vært hos tannlegen eller andre nødvendige ting. 

Anonymkode: b550a...8a7

Det er nok veldig mye som henger sammen, men det er selve det ekstra giret som ikke vil gi seg på den måten og det er innmari frustrerende.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvilken aldersgruppe du er i men i min nærmer seg 70 og så videre  gruppe så har jeg inntrykk av at de fleste har en sønn som ordner alt og som " trekker i trådene i bakgrunnen" og er en " buffer".

Anonymkode: b550a...8a7

Det kan nok være, men jeg har ingen voksen sønn ennå.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

Når jeg tenker etter var det litt impulsivt skrevet. Mange kvinner er jo vel så flinke og enda mer kanskje. Jeg mente bare at man har ofte " usynlige hjelpere og støttespillere" En dame fortalte meg at alle familiemedlemmene hadde sine ting de tok seg av og dermed reduserte hverandres stress i hverdagen. Profesjonelle på nav kan hjelpe hvis problemet føles uhåndterlig eller kanskje en psykolog eller karriererådgiver. Alle de flotte fine personene rundt oss hver dag. Mange får ikke en ussel tusen takk engang i vår tid. Så lenge problemene har bakgrunn i et kronisk og " uløselig helseproblem" og at man virkelig burde søkt behandling og hjelp da?

Anonymkode: b550a...8a7

[yellow ledbetter]

Jeg fikk min ADHD-diagnose i god voksen alder, og impusivitet var det jeg skåret høyest på. Hyperaktiviteten er mest innvendig, og masse fikling og "nervøse uvaner". Jeg er mye mer i vater med Ritalin. Jeg har ikke hatt problemer med økonomi og impulsivitet, men for utålmodig til å fullføre kjedelige oppgaver og veldig mye verbalt tull. Ikke ha vett til å holde kjeft når jeg bør, avbryte folk og snakke dem i senk. Jeg gjorde mye impusivt tull på fest i ungdommen også. Dro på nachspiel med folk jeg ikke kjente og havnet langt ute i "the middle of nowhere" rett som det var. Heldigvis slapp jeg helskinnet fra det, men hadde jeg møtt feil folk kunne jeg nok vært ille ute.  Så medisin virker på meg, i alle fall. 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg tenker etter var det litt impulsivt skrevet. Mange kvinner er jo vel så flinke og enda mer kanskje. Jeg mente bare at man har ofte " usynlige hjelpere og støttespillere" En dame fortalte meg at alle familiemedlemmene hadde sine ting de tok seg av og dermed reduserte hverandres stress i hverdagen. Profesjonelle på nav kan hjelpe hvis problemet føles uhåndterlig eller kanskje en psykolog eller karriererådgiver. Alle de flotte fine personene rundt oss hver dag. Mange får ikke en ussel tusen takk engang i vår tid. Så lenge problemene har bakgrunn i et kronisk og " uløselig helseproblem" og at man virkelig burde søkt behandling og hjelp da?

Anonymkode: b550a...8a7

Det er synd at vi ikke vet å rose de som fortjener det mest, altså de nærmeste som er våre støttespllere. De er virkelig gode å ha. Det er ikke økonomien som er verst, det er oppførselen min. Jeg kan ikke være med andre folk for jeg kjeder meg og tenker heller på hva jeg selv kunne ha gjort hvis jeg ikke måtte bruke tid med de og lignende. Det er ikke sånn man skal tenke regner jeg med.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

4 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg fikk min ADHD-diagnose i god voksen alder, og impusivitet var det jeg skåret høyest på. Hyperaktiviteten er mest innvendig, og masse fikling og "nervøse uvaner". Jeg er mye mer i vater med Ritalin. Jeg har ikke hatt problemer med økonomi og impulsivitet, men for utålmodig til å fullføre kjedelige oppgaver og veldig mye verbalt tull. Ikke ha vett til å holde kjeft når jeg bør, avbryte folk og snakke dem i senk. Jeg gjorde mye impusivt tull på fest i ungdommen også. Dro på nachspiel med folk jeg ikke kjente og havnet langt ute i "the middle of nowhere" rett som det var. Heldigvis slapp jeg helskinnet fra det, men hadde jeg møtt feil folk kunne jeg nok vært ille ute.  Så medisin virker på meg, i alle fall. 

 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og jeg var også impulsiv som ungdom og senere og gjorde ting som kunne ha slått helt feil ut, så sånn sett er jeg heldig at jeg er her tenker jeg noen ganger. Impulsiviteten har ødelagt meg i mange år når jeg tenker tilbake på ting som har hatt stor betydning i livet og det er med tristhet at jeg ikke har oppdaget at det er det psykiske som har vært min greie i alle disse årene, men jeg må bare gjøre det beste ut av det for gjort er gjort og jeg kan ikke ordne opp i noe som helst av det.

Anonymkode: 74efd...576

[yellow ledbetter]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og jeg var også impulsiv som ungdom og senere og gjorde ting som kunne ha slått helt feil ut, så sånn sett er jeg heldig at jeg er her tenker jeg noen ganger. Impulsiviteten har ødelagt meg i mange år når jeg tenker tilbake på ting som har hatt stor betydning i livet og det er med tristhet at jeg ikke har oppdaget at det er det psykiske som har vært min greie i alle disse årene, men jeg må bare gjøre det beste ut av det for gjort er gjort og jeg kan ikke ordne opp i noe som helst av det.

Anonymkode: 74efd...576

Nettopp. Gjort er gjort og spist er spist. Å bruke masse tid på å gremmes over ting du ikke kan gjøre noe med bare ødelegger livet ditt. Er du utredet for ADHD? Det er kanskje lurt å få gjort det hvis ikke. Jeg føler meg i alle fall mindre skamfull og dum etter at jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg har gjort så mye idiotisk.

[AnonymBruker]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Gjort er gjort og spist er spist. Å bruke masse tid på å gremmes over ting du ikke kan gjøre noe med bare ødelegger livet ditt. Er du utredet for ADHD? Det er kanskje lurt å få gjort det hvis ikke. Jeg føler meg i alle fall mindre skamfull og dum etter at jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg har gjort så mye idiotisk.

Takk, det hjelper å høre om andre som har det på samme måte selv om hvert enkelt tilfelle er et trist eksempel som kunne ha vært unngått bare det hadde vært mer fokus på det psykiske når man sliter med ting man ikke forstår.

Anonymkode: 74efd...576

[AnonymBruker]

En jeg kjente litt fortalte hun først " roet seg ned" i sin " utagering" nå hun var den eldste nålevende i sin " kjernefamilie". Jeg er rolig av natur men opprøres over ting jeg opplever og hører og ser veldig lett. Jeg har også gjennom årene utviklet ekstrem engstelse for tannbehandling og lurer på om jeg bare kommer til å trekke ut de tenner jeg har igjen egenhendig etterhvert som nødvendig. Vel egentlig en syk tanke og kanskje skade seg selv om man blir nødt til det. Men det er så mye rart i dag og vi tenker alle vårt fra vårt ståsted og med våre personlige ting.

Anonymkode: b550a...8a7

[AnonymBruker]

Kanskje man bare stoler for mye på sin intuisjon om "tingenes rette sammenheng" eller senser for mye eller tviler for mye på at noe er 100 prosent sant eller rett? At man derfor er for impulsiv? Eller at man så inderlig ønsker at man ikke var " så ødelagt" at man ikke føler stor lenger. At man prøver å gjøre noe med av alle regnet for helt håpløst?

Eller at man drives underbevisst av " usynlig" og synlig propaganda og reklame? Eller at man er så undertrykt at selv følelsene er borte for noe lenger? Man føler bare for å agere mot iallefall noe urett i et hav å ta av?

Anonymkode: b550a...8a7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En jeg kjente litt fortalte hun først " roet seg ned" i sin " utagering" nå hun var den eldste nålevende i sin " kjernefamilie". Jeg er rolig av natur men opprøres over ting jeg opplever og hører og ser veldig lett. Jeg har også gjennom årene utviklet ekstrem engstelse for tannbehandling og lurer på om jeg bare kommer til å trekke ut de tenner jeg har igjen egenhendig etterhvert som nødvendig. Vel egentlig en syk tanke og kanskje skade seg selv om man blir nødt til det. Men det er så mye rart i dag og vi tenker alle vårt fra vårt ståsted og med våre personlige ting.

Anonymkode: b550a...8a7

Jeg har også utviklet tannlegeskrekk og skulle ha vært der for mange år siden. Jeg stoler heller ikke på noen slik jeg gjorde mer før.

Anonymkode: 74efd...576