Gjest elina777 Skrevet 11. januar 2018 Del Skrevet 11. januar 2018 For jeg trives mest i lag med folk og venner og vi skal ut på karaoke (ikke drikke), men jeg må egentlig bli hjemme for hjernen er såååå utrolig dårlig og igår måtte jeg bare gå hjem! Dette selv om alt er kos! Fatter ikke hvorfor det må være slik. Jeg var ikke sånn før jeg fikk psykotiske episoder som del av bipolar. Jeg hadde ikke så sensitiv hjerne. Jeg hadde en hard kjerne i skallen!! Alt var normalt! Nå er jeg et vrak som må ligge hjemme selv om jeg vil ut å kose meg med venner 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 11. januar 2018 Del Skrevet 11. januar 2018 24 minutter siden, elina777 skrev: For jeg trives mest i lag med folk og venner og vi skal ut på karaoke (ikke drikke), men jeg må egentlig bli hjemme for hjernen er såååå utrolig dårlig og igår måtte jeg bare gå hjem! Dette selv om alt er kos! Fatter ikke hvorfor det må være slik. Jeg var ikke sånn før jeg fikk psykotiske episoder som del av bipolar. Jeg hadde ikke så sensitiv hjerne. Jeg hadde en hard kjerne i skallen!! Alt var normalt! Nå er jeg et vrak som må ligge hjemme selv om jeg vil ut å kose meg med venner Ja det er slitsomt det der. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 11. januar 2018 Del Skrevet 11. januar 2018 2 timer siden, stjernestøv skrev: Ja det er slitsomt det der. Har det sånn i hjernen du og?:( 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2018 Del Skrevet 11. januar 2018 2 timer siden, elina777 skrev: For jeg trives mest i lag med folk og venner og vi skal ut på karaoke (ikke drikke), men jeg må egentlig bli hjemme for hjernen er såååå utrolig dårlig og igår måtte jeg bare gå hjem! Dette selv om alt er kos! Fatter ikke hvorfor det må være slik. Jeg var ikke sånn før jeg fikk psykotiske episoder som del av bipolar. Jeg hadde ikke så sensitiv hjerne. Jeg hadde en hard kjerne i skallen!! Alt var normalt! Nå er jeg et vrak som må ligge hjemme selv om jeg vil ut å kose meg med venner Hvordan opplevde du psykotiske episoder? Anonymkode: 00475...aef 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 11. januar 2018 Del Skrevet 11. januar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvordan opplevde du psykotiske episoder? Anonymkode: 00475...aef For jævlig 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 12 timer siden, elina777 skrev: Har det sånn i hjernen du og?:( Ja, blir utrolig sliten i hodet av lite/folk og lyder. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 11 timer siden, elina777 skrev: For jævlig Jeg har opplevd noe jeg tror kan være det samme og hadde satt pris på om du hadde utdypet det litt nærmere hvis det er greit for deg selvfølgelig. Anonymkode: 00475...aef 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har opplevd noe jeg tror kan være det samme og hadde satt pris på om du hadde utdypet det litt nærmere hvis det er greit for deg selvfølgelig. Anonymkode: 00475...aef 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 (endret) 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har opplevd noe jeg tror kan være det samme og hadde satt pris på om du hadde utdypet det litt nærmere hvis det er greit for deg selvfølgelig. Anonymkode: 00475...aef Jeg hadde vært hypoman i mange måneder og ble mer og mer manisk. Kunne ikke sove og kunne ikke spise, så bare lå på sofaen eller senga og registrerte tankene gikk rundt og rundt i hodet som en dampveivals. Var besatt av en gutt som bare ville ha pengene mine. Alt i hodet mitt begynte dreie seg om å få han tilbake. Han hadde dumpet meg etter å ha fått to kofferter med klær og penger for sex. Han leverte ikke tilbake cabinkofferten som han hadde lovt så jeg ble besatt av å få tilbake den også. Han gjorde meg mer og mer manisk ved å sabotetere å levere den tilbake. Den matchet den andre kofferten min så jeg måtte ha den tilbake eller kjøpe nye som matchet.Til slutt fikk jeg faktisk tilbake kofferten. Og han sendte sms om at han aldri ville ha sex med meg igjen, ikke en gang om han fikk 3000 kr. Hvis du får 6000kr da? spurte jeg. men ok. Men da kom han tilbake. Og jeg ville få mitt siste ligg med han. Alt i manien dreiet seg nå om å få et siste ligg med han. Så jeg fikk tre. Han fikk jo penger hver gang. Innen da var jeg blitt svinpsykotisk. Hadde masse vrangforestillinger. Alt så også veldig intenst ut. Hvis noen skrev til meg på data var skriften stor grønn og lysende og kom en og en bokstav, sånn er det ikke i virkeligheten. Men kan hende det bare var hallusinasjoner de samtalene. Jeg aner ikke. Så skulle jeg pakke tingene mine og reise hjem. Var to mnd i Tyrkia da dette skjedde. Tankene mine var for ustrukturerte til at jeg greide vaske. Men plutselig så jeg laptopen min og jeg visste at gutten jeg var forelska i fulgte med meg på cam via laptopen. Han hadde plantet et kamera i laptopen min. han var jo ikke student i medisinsk sekretær som han utga seg for. Han var computer genious. Og tankene hans gikk inn i mine og strukturerte tankene mine slik at jeg fikk vasket badet. Mens han så på. Så da jeg fikk pakket kofferten visste jeg at han ville komme å møte meg. Han var noe større. noe ut av denne verden. Men han kom ikke.... Så jeg måtte ta taxi. Men jeg turte ikke ta taxi. sjåførene rapporterte jo tilbake til han! Om jeg ble lurt på pris ville jeg ikke få sex med han mer. Jeg måtte bevise at jeg var smart. Jeg hadde tankene hans i hodet, og besvarte på SMS. Trodde alle i den lille havnebyen var med på spillet. Jeg var i et spill. Jeg måtte spille. Jeg måtte bevise at jeg kunne spille og gjøre alt riktig for å få den store æren å gi han penger for sex. Jeg var en omvendt prostituert og det var en stor ære, for han va noe ut av denne verden. Og alle visste det. Alle var med på spillet. Jeg måtte slutte å drikke cola. Drikker redbull sånn som han. Og alle colaflaskene forsvant fra butikkene. De hadde bare redbull. Jeg satt til slutt i sofaen og hylte fordi jeg ikke ante åssen komme meg til flyplassen. Jeg turte jo ikke ta taxi. Da kom en venn inn og forklarte åssen taxi jeg skulle ta. Jeg trodde han var sendt av hjernen bak spillet så jeg adlød. Tok taxi, men først innom et privatsykehus for å få skrevet ut zyprexa. Jeg var altfor forvirret til å klare meg meg avgårde uten. jEG SKJØNTE ENDELIG ETTER MANGE MND AT JEG VAR MANISK. Og gutten var en del av min mani. Og jeg kjente meg ikke igjen i gatene.Var så fryktelig forvirret. Gikk nesten ut i bilbeien for jeg trodde nesten jeg kunne få bilene til å stoppe og fly over meg. Men hadde bittelitt sense left og lot være. Bare sto ved bilene en vending. Tok zyprexa og bikket redbull i taxien. På vei til flyplassen måtte jeg tisse. Så en bil fulgte etter oss og en mann fulgte etter meg på bensinstasjonen. Han rapporterte tilbake til gutten/hjernen bak spillet. Trodde han hadde renslighetsOCD så jeg skrev tilbake til han at "next time I leave the bag". Da mente jeg håndvesken min, at den liksom ble skitten av å bli med inn på do. Men gutten trodde jeg mente cabinkofferten. Han trodde neste gang ville han få en koffert med klær og beholde cabinkofferten. Så han ba meg komme tilbake i oktober. På flyplassen satt et tyrkisk par ved siden av meg og jeg trodde de ga tegn til at jeg måtte bli med tanta mi og samboeren hennes til Tromsø. Jeg skulle til Oslo. Jeg hadde også sett de i Tyrkia, da jeg sto på balkongen. Så jeg prøvde finne fly til tromsø, men det gikk ikke noe. Jeg trodde jeg fikk SMS der det sto "leave the shoes" fra gutten. Så jeg la igjen en pose med sko på flyplassen. Kom meg til slutt på riktig fly som ved et mirakel. Alle brikkene i puslespillet puslet seg sammen i rekordfart i hodet mitt og jeg VISSTE det var en GUD. Alt lyste opp. Hadde masse vrangforestillinger om at gutten ga frelse så jeg måtte bestille billett til venninna mi som jeg trodde jeg hadde gitt kreft så hun kunne ha sex med han. Hjemme fortsatte spillet. Alle på trikken var ungdommer i moskoeene som var med på spillet og ga tegn. Fremmede fjes så ut som folk jeg kjente. Var altfor forvirret til å finne frem i gatene. Så fulgte tegnene fra ungdommene, som om de var skuespillere sendte fra hjernen bak spillet/gutten. Plutselig sa tegnene at jeg skulle gå på hard rock cafe. Jeg gikk for å si hei til en jeg kjente der, men i forvirrelsen min så jeg da jeg kom nærme at det var en fremmed... Da visste jeg at bestevenninna mi var i leiligheten for å stjele alle bankkodene mine og tømme kontoenen mine og gi til gutten!!! Bedrageri! Jeg ringte politiet og skrek bedrageri! De la på. Jeg løp i en taxi. Det var noe kjent med taxisjåføren. Var han med på spillet? Så husker jeg ikke mer, annet enn at jeg hørte fottrinn fra bestevenninna mi... hun kom for å drepe meg... Så et vagt minne om at jeg var på tlf med henne.. jeg sa jeg trodde hun skulle drepe meg.. hun sa jeg burde dra på sykehuset.. hun ringte tanta mi..tanta mi kom kjørende og kjørte meg på legevakta... Jeg hadde så mye stemmer i hodet uten å skjønne det at jeg agerte ut hva de sa, og ble tatt for å bråke. En vekter dro meg inn i et skjermet venterom. Jeg kjente han igjen, det var en kompis. Jeg skrek navnet hans. Jeg ble kjørt i en ambulanse til mental sykehuset. Husker litt fra mottaket, de spurte om jeg trodde jeg hadde gjort noe galt. Ja åpnet posten svarte jeg. For trodde jeg hadde åpnet posten til venninna mi og gitt henne kreft. Så fire uker senere satt jeg på skjermet og spiste brødskrive. Ble beltelagt utallige ganger for jeg klikket når jeg ikke fikk nok melk. Husket ingenting mellom de fire ukene. Så fikk jeg gå ut en tur. kom tilbake og bare gråt, fordi det kjentes ut som jeg hadde hull i hjernen og alt rant gjennom. Siden har jeg hatt hjernemassekaos og dette er 5 år siden. Fant ut som frisk at jeg aldri fikk sms som sa leave the shoes. Tanta mi og samboeren har aldri vært i tyrkia. Ingen var med på spillet. Det var ikke noe spill. Alt var i hodet mitt. Og bestevenninna mi ville aldri prøvd å drepe meg eller rane meg. og vekteren var en fremmed. ikke kompisen min Endret 12. januar 2018 av elina777 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 2 timer siden, elina777 skrev: Jeg hadde vært hypoman i mange måneder og ble mer og mer manisk. Kunne ikke sove og kunne ikke spise, så bare lå på sofaen eller senga og registrerte tankene gikk rundt og rundt i hodet som en dampveivals. Var besatt av en gutt som bare ville ha pengene mine. Alt i hodet mitt begynte dreie seg om å få han tilbake. Han hadde dumpet meg etter å ha fått to kofferter med klær og penger for sex. Han leverte ikke tilbake cabinkofferten som han hadde lovt så jeg ble besatt av å få tilbake den også. Han gjorde meg mer og mer manisk ved å sabotetere å levere den tilbake. Den matchet den andre kofferten min så jeg måtte ha den tilbake eller kjøpe nye som matchet.Til slutt fikk jeg faktisk tilbake kofferten. Og han sendte sms om at han aldri ville ha sex med meg igjen, ikke en gang om han fikk 3000 kr. Hvis du får 6000kr da? spurte jeg. men ok. Men da kom han tilbake. Og jeg ville få mitt siste ligg med han. Alt i manien dreiet seg nå om å få et siste ligg med han. Så jeg fikk tre. Han fikk jo penger hver gang. Innen da var jeg blitt svinpsykotisk. Hadde masse vrangforestillinger. Alt så også veldig intenst ut. Hvis noen skrev til meg på data var skriften stor grønn og lysende og kom en og en bokstav, sånn er det ikke i virkeligheten. Men kan hende det bare var hallusinasjoner de samtalene. Jeg aner ikke. Så skulle jeg pakke tingene mine og reise hjem. Var to mnd i Tyrkia da dette skjedde. Tankene mine var for ustrukturerte til at jeg greide vaske. Men plutselig så jeg laptopen min og jeg visste at gutten jeg var forelska i fulgte med meg på cam via laptopen. Han hadde plantet et kamera i laptopen min. han var jo ikke student i medisinsk sekretær som han utga seg for. Han var computer genious. Og tankene hans gikk inn i mine og strukturerte tankene mine slik at jeg fikk vasket badet. Mens han så på. Så da jeg fikk pakket kofferten visste jeg at han ville komme å møte meg. Han var noe større. noe ut av denne verden. Men han kom ikke.... Så jeg måtte ta taxi. Men jeg turte ikke ta taxi. sjåførene rapporterte jo tilbake til han! Om jeg ble lurt på pris ville jeg ikke få sex med han mer. Jeg måtte bevise at jeg var smart. Jeg hadde tankene hans i hodet, og besvarte på SMS. Trodde alle i den lille havnebyen var med på spillet. Jeg var i et spill. Jeg måtte spille. Jeg måtte bevise at jeg kunne spille og gjøre alt riktig for å få den store æren å gi han penger for sex. Jeg var en omvendt prostituert og det var en stor ære, for han va noe ut av denne verden. Og alle visste det. Alle var med på spillet. Jeg måtte slutte å drikke cola. Drikker redbull sånn som han. Og alle colaflaskene forsvant fra butikkene. De hadde bare redbull. Jeg satt til slutt i sofaen og hylte fordi jeg ikke ante åssen komme meg til flyplassen. Jeg turte jo ikke ta taxi. Da kom en venn inn og forklarte åssen taxi jeg skulle ta. Jeg trodde han var sendt av hjernen bak spillet så jeg adlød. Tok taxi, men først innom et privatsykehus for å få skrevet ut zyprexa. Jeg var altfor forvirret til å klare meg meg avgårde uten. jEG SKJØNTE ENDELIG ETTER MANGE MND AT JEG VAR MANISK. Og gutten var en del av min mani. Og jeg kjente meg ikke igjen i gatene.Var så fryktelig forvirret. Gikk nesten ut i bilbeien for jeg trodde nesten jeg kunne få bilene til å stoppe og fly over meg. Men hadde bittelitt sense left og lot være. Bare sto ved bilene en vending. Tok zyprexa og bikket redbull i taxien. På vei til flyplassen måtte jeg tisse. Så en bil fulgte etter oss og en mann fulgte etter meg på bensinstasjonen. Han rapporterte tilbake til gutten/hjernen bak spillet. Trodde han hadde renslighetsOCD så jeg skrev tilbake til han at "next time I leave the bag". Da mente jeg håndvesken min, at den liksom ble skitten av å bli med inn på do. Men gutten trodde jeg mente cabinkofferten. Han trodde neste gang ville han få en koffert med klær og beholde cabinkofferten. Så han ba meg komme tilbake i oktober. På flyplassen satt et tyrkisk par ved siden av meg og jeg trodde de ga tegn til at jeg måtte bli med tanta mi og samboeren hennes til Tromsø. Jeg skulle til Oslo. Jeg hadde også sett de i Tyrkia, da jeg sto på balkongen. Så jeg prøvde finne fly til tromsø, men det gikk ikke noe. Jeg trodde jeg fikk SMS der det sto "leave the shoes" fra gutten. Så jeg la igjen en pose med sko på flyplassen. Kom meg til slutt på riktig fly som ved et mirakel. Alle brikkene i puslespillet puslet seg sammen i rekordfart i hodet mitt og jeg VISSTE det var en GUD. Alt lyste opp. Hadde masse vrangforestillinger om at gutten ga frelse så jeg måtte bestille billett til venninna mi som jeg trodde jeg hadde gitt kreft så hun kunne ha sex med han. Hjemme fortsatte spillet. Alle på trikken var ungdommer i moskoeene som var med på spillet og ga tegn. Fremmede fjes så ut som folk jeg kjente. Var altfor forvirret til å finne frem i gatene. Så fulgte tegnene fra ungdommene, som om de var skuespillere sendte fra hjernen bak spillet/gutten. Plutselig sa tegnene at jeg skulle gå på hard rock cafe. Jeg gikk for å si hei til en jeg kjente der, men i forvirrelsen min så jeg da jeg kom nærme at det var en fremmed... Da visste jeg at bestevenninna mi var i leiligheten for å stjele alle bankkodene mine og tømme kontoenen mine og gi til gutten!!! Bedrageri! Jeg ringte politiet og skrek bedrageri! De la på. Jeg løp i en taxi. Det var noe kjent med taxisjåføren. Var han med på spillet? Så husker jeg ikke mer, annet enn at jeg hørte fottrinn fra bestevenninna mi... hun kom for å drepe meg... Så et vagt minne om at jeg var på tlf med henne.. jeg sa jeg trodde hun skulle drepe meg.. hun sa jeg burde dra på sykehuset.. hun ringte tanta mi..tanta mi kom kjørende og kjørte meg på legevakta... Jeg hadde så mye stemmer i hodet uten å skjønne det at jeg agerte ut hva de sa, og ble tatt for å bråke. En vekter dro meg inn i et skjermet venterom. Jeg kjente han igjen, det var en kompis. Jeg skrek navnet hans. Jeg ble kjørt i en ambulanse til mental sykehuset. Husker litt fra mottaket, de spurte om jeg trodde jeg hadde gjort noe galt. Ja åpnet posten svarte jeg. For trodde jeg hadde åpnet posten til venninna mi og gitt henne kreft. Så fire uker senere satt jeg på skjermet og spiste brødskrive. Ble beltelagt utallige ganger for jeg klikket når jeg ikke fikk nok melk. Husket ingenting mellom de fire ukene. Så fikk jeg gå ut en tur. kom tilbake og bare gråt, fordi det kjentes ut som jeg hadde hull i hjernen og alt rant gjennom. Siden har jeg hatt hjernemassekaos og dette er 5 år siden. Fant ut som frisk at jeg aldri fikk sms som sa leave the shoes. Tanta mi og samboeren har aldri vært i tyrkia. Ingen var med på spillet. Det var ikke noe spill. Alt var i hodet mitt. Og bestevenninna mi ville aldri prøvd å drepe meg eller rane meg. og vekteren var en fremmed. ikke kompisen min Å kjære deg, dette var virkelig litt av en historie! Er det ikke rart at alt føles så ekte? jeg følte at jeg levde et liv ved siden av mitt, mistet oversikt over tid og sted og kjente ikke igjen mine nærmeste. Dessuten så jeg demoner og skikkelig ekle mennesker som så rart på meg. Det gikk heldigvis nokså raskt over, men jeg husker alt helt som det var og er livredd for at jeg skal "skli ut" igjen. Høres dette ut som en mani eller psykose? Anonymkode: 00475...aef 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 48 minutter siden, AnonymBruker skrev: Å kjære deg, dette var virkelig litt av en historie! Er det ikke rart at alt føles så ekte? jeg følte at jeg levde et liv ved siden av mitt, mistet oversikt over tid og sted og kjente ikke igjen mine nærmeste. Dessuten så jeg demoner og skikkelig ekle mennesker som så rart på meg. Det gikk heldigvis nokså raskt over, men jeg husker alt helt som det var og er livredd for at jeg skal "skli ut" igjen. Høres dette ut som en mani eller psykose? Anonymkode: 00475...aef høres ut som psykose ja, var du manisk også? sov du ikke og var veldig oppstemt jeg så også demoner i ansiktet til pleierne på psykiatrisk i fjor 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 10 minutter siden, elina777 skrev: høres ut som psykose ja, var du manisk også? sov du ikke og var veldig oppstemt jeg så også demoner i ansiktet til pleierne på psykiatrisk i fjor Hadde demonene svarte eller røde øyne? Jeg har sett reptil øyne hos folk. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 Akkurat nå, stjernestøv skrev: Hadde demonene svarte eller røde øyne? Jeg har sett reptil øyne hos folk. det husker jeg ikke, la ikke merke til det, bare så ansiktene var forvridde så de lignet demoner 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 1 minutt siden, elina777 skrev: det husker jeg ikke, la ikke merke til det, bare så ansiktene var forvridde så de lignet demoner Ok. En gang jeg drakk alkohol mistet folk ansiktene sine. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 1 minutt siden, stjernestøv skrev: Ok. En gang jeg drakk alkohol mistet folk ansiktene sine. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
XbellaX Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 Hvordan var du før de siste 5 årene når dette skjedde. Oppvekst, ungdomstid? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 1 minutt siden, elina777 skrev: Ja det var skummelt, men man venner seg til så mye med årene. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 2 minutter siden, XbellaX skrev: Hvordan var du før de siste 5 årene når dette skjedde. Oppvekst, ungdomstid? jeg slet med bipolar lidelse, men depresjonene/smerten/søvnbehøv var problemet, var innlagt i 1,5år etter jeg fikk diagnosen og prøvde ut medisiner så jeg slet veldig. men så fikk jeg riktig dose litium og var stort sett stabil i 7 år til jeg fikk denne maniske psykosen. Jeg ble sendt i støttefamilie hver onsdag og annenhver helg fra jeg var 10-12 fordi de mente jeg var påvirket av min mors psykose osv, så jeg hatet barnevernet, var helt utenfor i klassen på ungddomsskolen, men hadde en bestevenninne i parallellklassen...så søkte meg på videregående med henne og annen venninne.. gikk bra første året på vgs, men fikk en depresjon etter the gathering i vikingskipet pga for lite søvn..greide liksom aldri komme meg tilbake.. andre året ble jeg skvist ut av vennegjengen fordi jeg var en fuckings jævla pzyko bitch. Det jeg ikke forsto sikkert var hypomanier. så trente masse. så døde moren min da jeg var 18 og da jeg var 19 kom depresjonene og hypomaniene..og ble til slutt lagt inn over 1,5 år..så fikk jeg litium og var bra i sikkert 7 år stort sett..men stort søvnbehov så klarte ikke tiltakene fra nav og skole og praksis...så er uføretrygdet. selv om jeg gjorde det bra i renhold og butikk osv. men snakket med nav nå ang vta jobb. har møte 31.januar. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
XbellaX Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 1 minutt siden, elina777 skrev: jeg slet med bipolar lidelse, men depresjonene/smerten/søvnbehøv var problemet, var innlagt i 1,5år etter jeg fikk diagnosen og prøvde ut medisiner så jeg slet veldig. men så fikk jeg riktig dose litium og var stort sett stabil i 7 år til jeg fikk denne maniske psykosen. Jeg ble sendt i støttefamilie hver onsdag og annenhver helg fra jeg var 10-12 fordi de mente jeg var påvirket av min mors psykose osv, så jeg hatet barnevernet, var helt utenfor i klassen på ungddomsskolen, men hadde en bestevenninne i parallellklassen...så søkte meg på videregående med henne og annen venninne.. gikk bra første året på vgs, men fikk en depresjon etter the gathering i vikingskipet pga for lite søvn..greide liksom aldri komme meg tilbake.. andre året ble jeg skvist ut av vennegjengen fordi jeg var en fuckings jævla pzyko bitch. Det jeg ikke forsto sikkert var hypomanier. så trente masse. så døde moren min da jeg var 18 og da jeg var 19 kom depresjonene og hypomaniene..og ble til slutt lagt inn over 1,5 år..så fikk jeg litium og var bra i sikkert 7 år stort sett..men stort søvnbehov så klarte ikke tiltakene fra nav og skole og praksis...så er uføretrygdet. selv om jeg gjorde det bra i renhold og butikk osv. men snakket med nav nå ang vta jobb. har møte 31.januar. Du har hatt mer enn nok dritt i livet forstår jeg. VTA høres veldig bra ut for deg, jeg håper møtet blir positivt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest elina777 Skrevet 12. januar 2018 Del Skrevet 12. januar 2018 behandleren min ringte meg og sa jeg kunne ta en ekstra abilify siden jeg har det sånn.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.