Gå til innhold
Mina1

Lett å havne tilbake i tankene...

Anbefalte innlegg

Mina1

Jeg havner lett tilbake i tankene ... iblant går det helt fint , men så havner jeg tilbake igjen: hvorfor er livet blitt som det er blitt? skal jeg bereide meg selv? Nei livet er for kort til det sier jeg... Jeg havner lett tilbake i tankene, men jeg dealer mye bedre med de nå og kaster de bort... Men skulle jo tro av og til at jeg er fortidens prinsesse.. altså den eneste her inne som sliter med fortid... er det flere av dere som sliter med fortid, som dere faktisk klarer å ta med dere inn i nåtiden? Er det normalt å kunne slite med opplevelser fra fortid? ... Ja jeg har jo hørt historier om andre som gjør det. Men en positiv sak: jeg er blitt flinkere enn før... Men det dukker opp igjen iblant. Og jeg har problemer i visse situasjoner for da tenker jeg på det igjen... 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

MxxM
10 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg havner lett tilbake i tankene ... iblant går det helt fint , men så havner jeg tilbake igjen: hvorfor er livet blitt som det er blitt? skal jeg bereide meg selv? Nei livet er for kort til det sier jeg... Jeg havner lett tilbake i tankene, men jeg dealer mye bedre med de nå og kaster de bort... Men skulle jo tro av og til at jeg er fortidens prinsesse.. altså den eneste her inne som sliter med fortid... er det flere av dere som sliter med fortid, som dere faktisk klarer å ta med dere inn i nåtiden? Er det normalt å kunne slite med opplevelser fra fortid? ... Ja jeg har jo hørt historier om andre som gjør det. Men en positiv sak: jeg er blitt flinkere enn før... Men det dukker opp igjen iblant. Og jeg har problemer i visse situasjoner for da tenker jeg på det igjen... 

Det går fremover med deg Mina, husk det :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
19 minutter siden, MxxM skrev:

Det går fremover med deg Mina, husk det :) 

Det gjør det :) . Jeg stopper mest opp når jeg beveger meg inn i situasjoner som minner meg om det forrige. Så jeg klarer ikke å gå inn på tinder i kveld. Jeg fikk nok!. Da dukket alt det såre og vonde fra fortiden inn igjen i mitt hode, og det gjelder å si det til seg selv når det skjer. Men når jeg holder meg utenfor tinder og dating, så har jeg det bra. Men uansett : jeg lærer å kjenne meg selv og det skal gå fremover. Det er nok slik at brent barn skyr ilden som de sier, og minner fra det jeg har opplevd dukker lett tilbake når situasjoner minner om det. 

Men jeg skal tenke som du sier: det går fremover :D. Takk for positiv kommentar!. Behøver slike når jeg havner litt nedpå i de tunge tankene igjen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
50 minutter siden, Mina1 skrev:

 Jeg stopper mest opp når jeg beveger meg inn i situasjoner som minner meg om det forrige. Så jeg klarer ikke å gå inn på tinder i kveld. Jeg fikk nok!. 

 

Jeg vil heller si du klarer å holde deg borte. Ikke dårlig bare det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
34 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg vil heller si du klarer å holde deg borte. Ikke dårlig bare det.

Svaret på dette er at jeg er over fortiden på alt unntaken når jeg beveger meg inn på datingmarked... da kommer minnene og alt det såre tilbake. Det er hva jeg har oppdaget. Samtidig kommer det opp tanker og spørsmål om hvorfor det kunne bli som det ble... Men jeg orket derfor ikke tinder mer akkurat nå fordi jeg ønsker ikke å få minner om det gamle tilbake.

Men mulig dette er en normal reaksjon dersom man har opplevd noe vondt ? Altså at man vil unngå alt som minner om det som skjedde... Og siden dette bare skjer når jeg beveger meg inn på dating og ting som minner om det vonde så dukker det opp slik at jeg må unngå det... det er nok noe i det. Altså såret blusser opp når jeg blir påminnet det som var vanskelig for meg. 

Men jeg må arbeide med å takle å gå på tinder / date uten å bli påminnet det gamle som skjedde innen kjærlighetsliv ... det er hva jeg ser jeg må jobbe med. Så jeg ser hva som er problemet som jeg sitter igjen med :)

 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg havner lett tilbake i tankene ... iblant går det helt fint , men så havner jeg tilbake igjen: hvorfor er livet blitt som det er blitt? skal jeg bereide meg selv? Nei livet er for kort til det sier jeg... Jeg havner lett tilbake i tankene, men jeg dealer mye bedre med de nå og kaster de bort... Men skulle jo tro av og til at jeg er fortidens prinsesse.. altså den eneste her inne som sliter med fortid... er det flere av dere som sliter med fortid, som dere faktisk klarer å ta med dere inn i nåtiden? Er det normalt å kunne slite med opplevelser fra fortid? ... Ja jeg har jo hørt historier om andre som gjør det. Men en positiv sak: jeg er blitt flinkere enn før... Men det dukker opp igjen iblant. Og jeg har problemer i visse situasjoner for da tenker jeg på det igjen... 

Selvsagt er du ikke den eneste som sliter med fortid, men jeg synes du har brukt lang tid på dette nå. Og du fremstiller saken din på en slik måte at du får det til å høres ut som det DU har opplevd er så voldsomt rystende i forhold til hva andre har opplevd og at nettopp din historie er mer graverende.

Selv klarer jeg ikke å forstå hvorfor avslutningen på  forholdet du hadde ,skal sette så dype spor hos deg så lang tid etterpå, men tenker at det kanskje kan være det at du har såpass lite nettverk rundt deg som du har, kan gjøre at du får for mye tid til å gruble.

Det at du også legger så stor vekt på de henvendelsene du får fra menn og tar dette så personlig, samt at du tenker at det må være noe galt med deg,  at dette setter i gang grubling hos deg, klarer jeg heller ikke å skjønne.

Det normale ville være å trykke SLETT og deretter ikke tenke mer på saken.

Jeg hadde forstått det om du var ei ung, sårbar og naiv jente, men du er en voksen kvinne på over 40 år som bruker vanvittig mye tid på detaljer om hva som har blitt sagt og gjort om det ene og det andre.

Historien din er ikke unik. Den er heller ikke spesielt graverende. Den er ikke spesiell, men offerrollen er spesiell.

Det er mulig å bestemme seg for å komme seg videre i livet. Det er andre ting du har skrevet om som er viktigere å få på plass i livet ditt før du tenker på forhold. Ting som også kan gjøre det lettere for deg å få et forhold til å fungere.

Gargamel nevnte i et innlegg at Lillemus har greid det, Nickløs har greid det og Morsan har greid.

Du kan også greie det, men du må slutte å tro at du er spesielt utsatt for kåte menn inne på datingsider. Jeg fikk også flust av sånne henvendelser. Gadd ikke å kaste bort tid på dem. Du må ignorere.

Prøv å ha et realistisk forhold til datingsider. Sånne sider tiltrekker seg naturlig nok både kåte menn og kvinner som er ute etter ligg. Når du sitter der og blar så blir det litt på samme måte som når du skal velge bil og vurdere utseendet og kvaliteten. Litt kynisk, men sånn er det.

Hvis noe starter samtalen med f.eks " Hei sexy", så ignorer. Ikke vurder en gang om du skal svare. Bortkastet tid.

Bli flinkere til å sortere fra starten av og bli flinkere til ikke å ta det så tungt om det skulle vise seg at du tok feil av noen. Sånt kan skje.

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mina1
10 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Selvsagt er du ikke den eneste som sliter med fortid, men jeg synes du har brukt lang tid på dette nå. Og du fremstiller saken din på en slik måte at du får det til å høres ut som det DU har opplevd er så voldsomt rystende i forhold til hva andre har opplevd og at nettopp din historie er mer graverende.

Selv klarer jeg ikke å forstå hvorfor avslutningen på  forholdet du hadde ,skal sette så dype spor hos deg så lang tid etterpå, men tenker at det kanskje kan være det at du har såpass lite nettverk rundt deg som du har, kan gjøre at du får for mye tid til å gruble.

Det at du også legger så stor vekt på de henvendelsene du får fra menn og tar dette så personlig, samt at du tenker at det må være noe galt med deg,  at dette setter i gang grubling hos deg, klarer jeg heller ikke å skjønne.

Det normale ville være å trykke SLETT og deretter ikke tenke mer på saken.

Jeg hadde forstått det om du var ei ung, sårbar og naiv jente, men du er en voksen kvinne på over 40 år som bruker vanvittig mye tid på detaljer om hva som har blitt sagt og gjort om det ene og det andre.

Historien din er ikke unik. Den er heller ikke spesielt graverende. Den er ikke spesiell, men offerrollen er spesiell.

Det er mulig å bestemme seg for å komme seg videre i livet. Det er andre ting du har skrevet om som er viktigere å få på plass i livet ditt før du tenker på forhold. Ting som også kan gjøre det lettere for deg å få et forhold til å fungere.

Gargamel nevnte i et innlegg at Lillemus har greid det, Nickløs har greid det og Morsan har greid.

Du kan også greie det, men du må slutte å tro at du er spesielt utsatt for kåte menn inne på datingsider. Jeg fikk også flust av sånne henvendelser. Gadd ikke å kaste bort tid på dem. Du må ignorere.

Prøv å ha et realistisk forhold til datingsider. Sånne sider tiltrekker seg naturlig nok både kåte menn og kvinner som er ute etter ligg. Når du sitter der og blar så blir det litt på samme måte som når du skal velge bil og vurdere utseendet og kvaliteten. Litt kynisk, men sånn er det.

Hvis noe starter samtalen med f.eks " Hei sexy", så ignorer. Ikke vurder en gang om du skal svare. Bortkastet tid.

Bli flinkere til å sortere fra starten av og bli flinkere til ikke å ta det så tungt om det skulle vise seg at du tok feil av noen. Sånt kan skje.

 

 

 

 

Det er nok litt av hvert på en datingside. Jeg har ikke noe stort nettverk, men jeg har alltid vært en type som liker å være litt for meg selv. Jeg har veldig mye folk rundt meg på jobben. Og derfor er jeg veldig glad når jeg har fri for da får jeg litt tid for meg selv. Og det synes jeg er herlig. Jeg kunne hatt flere venner om jeg ønsket, men jeg har ikke hatt ork til å holde på med det i fritiden, med tanke på at jeg føler at jeg får nok med folk rundt meg på jobb. Altså jeg kjenner ikke behovet. Har hatt en del venner tidligere, og jeg var dønn ulykkelig når jeg skulle omgås og pleie det i fritiden også.. Jeg ble sliten av det. Og jeg er en type som føler at jeg trenger mye alenetid for å finne krefter. Så jeg har erfart at jeg ble verre av mye sosial omgang, men men.. Men det er godt mulig at mitt liv gjør meg veldig sårbar og at derfor takler jeg brudd tyngre enn de fleste osv. Jeg vet ikke..... Men jeg kjenner til en annen som sliter med det samme, og hun er ganske sosial, og møter venner hele tiden på fritiden. Hun har gått rundt i ett år og slitt med noe lignende. Derfor var jeg sjokket over at det kan ramme en som er meget sosial også. 

Jeg får trøste meg med det du sier. Det er nok litt ulike menn på en datingsside. Noen er useriøse, og noen er seriøse. Det at jeg ikke har funnet den rette etter 2 år som singel, tror ikke jeg at jeg skal personlig tenke er noe uvanlig. Jeg kunne vært mer aktiv på datefronten, men jeg ikke vært så aktiv at det gjør noe selv om jeg har møtt en del disse to årene. Jeg er også veldig redd for avvisninger. Føler at de fleste ikke får avvisninger på date, men det stemmer nok ikke. 

Ja jeg håper det skal bedre, og jeg får forsøke å ikke gå rundt å trykke meg ned på den måten jeg iblant kan gjøre. Jeg ser at jeg gjerne knytter meg litt for mye opp i partneren jeg finner, og det er jo ikke bra når jeg blir så lei meg over et brudd så lenge. Og som du sier det kan skyldes i at jeg ikke er så sosial. Men men.. jeg får forsøke å tenke mer positivt uansett, og ha troen på at alt ordner seg. For å oppnå noe må man tåle avvisninger på veien. Og det er ikke verdt å tenke mer over. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Depressa
På 12.1.2018 den 22.37, Mina1 skrev:

Jeg havner lett tilbake i tankene ... iblant går det helt fint , men så havner jeg tilbake igjen: hvorfor er livet blitt som det er blitt? skal jeg bereide meg selv? Nei livet er for kort til det sier jeg... Jeg havner lett tilbake i tankene, men jeg dealer mye bedre med de nå og kaster de bort... Men skulle jo tro av og til at jeg er fortidens prinsesse.. altså den eneste her inne som sliter med fortid... er det flere av dere som sliter med fortid, som dere faktisk klarer å ta med dere inn i nåtiden? Er det normalt å kunne slite med opplevelser fra fortid? ... Ja jeg har jo hørt historier om andre som gjør det. Men en positiv sak: jeg er blitt flinkere enn før... Men det dukker opp igjen iblant. Og jeg har problemer i visse situasjoner for da tenker jeg på det igjen... 

Jeg sliter med å komme videre fra vonde opplevelser i fortiden. Jeg har fått hjelp av psykolog til å bearbeide ting og mediterer med fokus på her og nå. Men det tar tid å komme seg over fortiden. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
51 minutter siden, Depressa skrev:

Jeg sliter med å komme videre fra vonde opplevelser i fortiden. Jeg har fått hjelp av psykolog til å bearbeide ting og mediterer med fokus på her og nå. Men det tar tid å komme seg over fortiden. 

Kjenner meg helt igjen. 

Jeg sliter med det samme. Jeg har det fint men jeg klarer ikke å slippe meg løs kjærlighetsmessig igjen. Mulig det er normalt. Jeg sitter igjen med vonde minner om hvordan det siste forholdet endte og har derfor liten tro på at noen kan like meg. Tror at hvis noen er interesserte så er de bare desperate eller ute etter et ligg. Og tror at de har mange damer de liker bedre. De gangene jeg var på date etter bruddet så tenkte jeg negativt og hadde null tro på meg selv og mulig det slår dårlig ut. Dette er nok skaden etter bruddet som gjør. Skaden på selvbilde og hvordan det måtte ende med tanke på at slutten var ganske kjip. Jeg husker også andre kortere forbindelser som ga meg knekk i selvbilde i tillegg. Og det gjør at jeg kan tro at jeg ikke er bra nok ... sexy nok osv... 

Men ellers fungerer livet mitt helt fint. Det er kun når det gjelder dating og selvtillit i anledning det jeg har store problemer. 

Det har gått over 2 år. Jeg sørger ikke. Men jeg sliter fortsatt med å komme meg videre med å date og tro på meg selv pga det som skjedde. 

Enkelte ting kan virkelig ta tid. Men viktig å finne gleder. Jeg har mye gleder. Er bare panikken jeg får når jeg tenker kjærlighetsliv som er problemet mitt nå. Å slippe seg løs igjen... tro på noen... det er det verste. Og den skuffelsen over den man trodde brydde seg ikke brydde seg er litt kjip men det har sunket inn. Så null tap i sånne selv om det har lagt sine spor. 

Sier bare gled deg over alt du kan :). Det forsøker jeg å gjøre. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
På 12.1.2018 den 22.37, Mina1 skrev:

Jeg havner lett tilbake i tankene ... iblant går det helt fint , men så havner jeg tilbake igjen: hvorfor er livet blitt som det er blitt? skal jeg bereide meg selv? Nei livet er for kort til det sier jeg... Jeg havner lett tilbake i tankene, men jeg dealer mye bedre med de nå og kaster de bort... Men skulle jo tro av og til at jeg er fortidens prinsesse.. altså den eneste her inne som sliter med fortid... er det flere av dere som sliter med fortid, som dere faktisk klarer å ta med dere inn i nåtiden? Er det normalt å kunne slite med opplevelser fra fortid? ... Ja jeg har jo hørt historier om andre som gjør det. Men en positiv sak: jeg er blitt flinkere enn før... Men det dukker opp igjen iblant. Og jeg har problemer i visse situasjoner for da tenker jeg på det igjen... 

Nå ser jeg at dette muligens kan bli en grubletråd igjen. Du var jo ferdig med dette? Jeg synes du skal stoppe nå og heller konsentrere deg om fremgangen du har vist i det siste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
8 timer siden, ColaZero skrev:

Nå ser jeg at dette muligens kan bli en grubletråd igjen. Du var jo ferdig med dette? Jeg synes du skal stoppe nå og heller konsentrere deg om fremgangen du har vist i det siste.

Jeg grubler ikke. Jeg har bare problemer å begi meg inn på datemarkedet igjen pga jeg får helt frysninger av hele greien. Men ellers går det helt fint. Grubler ikke ellers. Det er kun selvtilliten som har fått seg et kakk. Det er hva jeg uttrykkte. Jeg er ikke lei meg over "tapet av han" lenger. :) Og det er der den store fremgangen ligger...!!!!!!  Men når det gjelder å bevege seg ut på markedet igjen .... så skyr jeg helt alt... og det er fordi det er da minnene dukker opp, redselen over at det kan skje igjen, at noe er feil med meg, osv. Og det låser seg helt. Så jeg konsenterer meg om å ta vare på livet mitt ellers, og har det bra med det. 

 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje
34 minutter siden, Mina1 skrev:

 Jeg har bare problemer å begi meg inn på datemarkedet igjen pga jeg får helt frysninger av hele greien.

Da er det jo enkelt da - bare dropp hele datingen :rolleyes:

Når du er klar for et nytt forhold, da kan du konsentrere deg om kjekke/greie/snille menn i RL.

Hilsen "Strengepåskelilje"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, påskelilje skrev:

Da er det jo enkelt da - bare dropp hele datingen :rolleyes:

Når du er klar for et nytt forhold, da kan du konsentrere deg om kjekke/greie/snille menn i RL.

Hilsen "Strengepåskelilje"

Ja, det er derfor jeg ikke har datet de siste tre månedene. Minner om det forrige forholdet og bruddet dukker bare opp i den forbindelse, men ellers er jeg lykkelig :) . Så ja jeg har det bedre alene,, enn å bevege meg ut i elendighet igjen. Mulig det vil komme seg med tiden.. bare jeg får litt tid på meg. Man skal jo ha et liv utenom menn og, og jeg har det bra uten mann akkurat nå. :) .  Er ellers happy uten å være avhengig av en mann! Det er den rette begynnelse! 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

påskelilje
2 timer siden, Mina1 skrev:

Ja, det er derfor jeg ikke har datet de siste tre månedene.

I mitt hode hører Tinder-opplegget med til datingen.

Enten er du på leting, eller så er du ikke på leting. Og bestemmer du deg for ikke å være på leting, må du heller ikke logge deg inn på Tinder. Slett profilen der, og fall til ro med å være en ikke-leter og en ikke-tinder-chatter og en ikke-dater.

Så, når du har falt ordentlig til ro, så kan du være på utkikk etter en mann i RL, ikke på Tinder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
4 timer siden, påskelilje skrev:

I mitt hode hører Tinder-opplegget med til datingen.

Enten er du på leting, eller så er du ikke på leting. Og bestemmer du deg for ikke å være på leting, må du heller ikke logge deg inn på Tinder. Slett profilen der, og fall til ro med å være en ikke-leter og en ikke-tinder-chatter og en ikke-dater.

Så, når du har falt ordentlig til ro, så kan du være på utkikk etter en mann i RL, ikke på Tinder.

Ja jeg har ikke nok tro på dating lenger. Så jeg må bare ta det rolig.

Men det er lov å se seg om. Det er mye som er uinteressant og det kan ta tid før noe interessant dukker opp. Jeg har gjort det til regel at jeg har logget på 2 ganger for dagen på tinder. Men ikke mer. Fordi jeg har lært at det ikke er vits i å bruke for mye tid på det. Skriver med de mest interessante. Men kommer kun til å gå ut å treffe en hvis jeg virkelig får lyst. Jeg sliter med troen på kjærligheten og tar det derfor helt rolig.

Det som jeg har funnet ut etter mine erfaringer er at det er ikke verdt å ofre altfor mye av sitt liv på det lenger. Noen er konstant pålogget tinder mens noen virker til å gjøre som meg. Å skrive dagene lang har jeg ikke tid til å holde på med. :). Men som sagt jeg kjenner hvor skaden ligger etter negative erfaringer. Den ligger i selvtillit og manglende tro på noe nytt. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvis du ikke er på jakt etter en mann så forstår jeg ikke hva du gjør på tinder. 

Anonymkode: 7d827...b52

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke er på jakt etter en mann så forstår jeg ikke hva du gjør på tinder. 

Anonymkode: 7d827...b52

Jeg ønsker å finne en. Men mangler troen på dette med menn og kjærlighet. Jeg gidder ikke å jakte men ser hva som dukker opp. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje
1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg ønsker å finne en. Men mangler troen på dette med menn og kjærlighet. Jeg gidder ikke å jakte men ser hva som dukker opp. 

Det er jo det du ikke gjør!! Du er jo aktiv.

Merker at jeg blir både oppgitt og irritert når du forteller at du sjekker Tinder 2 ganger daglig samtidig som du sier at du tar pause fra dette.

Gjør som du vil, men ikke spør oss om råd da...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her