AnonymBruker Skrevet 13. januar 2018 Del Skrevet 13. januar 2018 Jeg tenker på at det kjennes som allemannsretten og den frihet man tidligere følte i " det offentlige rom" sterkt reduseres av ukjente krefter føler jeg. Er dette sykdomstegn på meg? Er det lovelig å formulere et sånt syn? Jeg er imot kriminalitet men følelser er vel egentlig det viktigste mener jeg. Blir vi et samfunn uten følelser? Er det hvordan vi vil ha det?Er der noen som forstår? Det vil være kryssende hensyn forstår jeg og så mye som skal ivaretas ikke minst rettferdighet og alt har sin pris men i hvilken grad er regelverket kjent slik det nå som jeg oppfatter det stadig endres? Er de praktiske konsekvensene for folks helse kjent? Er et sykehjem eller sykehus å tenke på som offentlig rom? Hvor langt opp i luften eier man om man eier et stykke land for eksempel? Anonymkode: 7b2f3...06d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.