Gå til innhold
AnonymBruker

Er det egentlig meg det er noe galt med?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er sammen med en jeg var stormforelsket i det første året, han var verdens snilleste og gjorde alt for meg, han ville meg alt godt og var veldig empatisk og kjærlig, vi hadde sex daglig og kunne ikke få nok av hverandre, han var opptatt av å inkludere meg og vise meg fram til vennene sine og familien hans, vi lo og elsket hverandres selskap, selvtilitten min var på topp og vi ble kaldt det perfekte par og folk elsket at vi hadde funnet hverandre. 

Plutselig ble det helomvending fra hans side, han rakker ned på meg og mine svake sider jeg hadde betrodd meg med å dele med han tidlig i forholdet, jeg var plutselig ikke så perfekt for han som han ga utrykk av at han syns fra starten. Han rakker ned på meg å forteller meg daglig alt jeg fjør feil, det er null omsorg og empati fra hans side. Han har sluttet å ha sex med meg. Når jeg spør hva probleme er sier han at han er sliten og det er så mye stress. Jeg forteller han at jeg føler meg ensom og at han ikke lenger ønsker å gjøre ting etter mine behov, alt skal gå etter hans nese, jeg har vært tolmodig lenge å tenkt at ting endrer seg men det gjør ikke det. Han sier at alt er galt med meg. Forteller aldri at han setter pris på ting jeg hele tiden gjør for å gjøre hans hverdag lettere. Han kansellerer planer vi skal gjøre sammen og gjør heller ting med familien. Vi har fått barn sammen og alt jeg gjør galt ifølge han må han pirke på hver dag. 

Han har et nært forhold til sin mor og storesøster, de ønsker veldig å inkludere seg i oss og det er fint det. Men når de er med oss virker det som vi skal gjøre alt etter demmes måte å ting jeg ønsker for barnet er feil. Jeg får kjeft av han for at jeg for eksempel selv hvis ungen skriker tar den fra de om de holder og prøve trøste og det ikke hjelper (ungen er bare 3mnd) da sier han at jeg er frekk og egoistisk og at de vet bedre enn meg og burde få trøste og roa ned ungen enda hun er litt skeptitil de sia hun er så lita og såvidt kjenner de. 

Han får meg til å føle meg som dritt og mener de kan bedre med vår unge enn det vi kan, han mener de skal trøste å styre og at jeg burde vise dem respekt og holde meg i bakkant. At de skal gjøre alt med barnet når de er med oss og jeg ikke skal blande meg. For meg er det sånn at jeg som mamma og han som pappa vet best for vårt barn. Jeg ønsker selv og gi barnet trøst og trygghet, det er min naturlige rolle som mor. 

Hva syns dere og hvordan skal jeg reagere/løse dette? Han forteller hvordan jeg skal gjøre alt fra a-å og helst på hans og eller hans mor/søster sine måter for de vet bedre siden de er mødre. 

Han prøver å få meg til å føle meg udugelig og dum, viser aldri empati eller støtte, han og hans familie vêr best og alt skal skje etter deres nese.. jeg har lyst å gå fra han for han hæsjer med meg, men samtidig vil jeg fikse forholdet med tanke på barnet vi har sammen. 

Noen gode råd? 

 

Anonymkode: c1dc4...387

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med en jeg var stormforelsket i det første året, han var verdens snilleste og gjorde alt for meg, han ville meg alt godt og var veldig empatisk og kjærlig, vi hadde sex daglig og kunne ikke få nok av hverandre, han var opptatt av å inkludere meg og vise meg fram til vennene sine og familien hans, vi lo og elsket hverandres selskap, selvtilitten min var på topp og vi ble kaldt det perfekte par og folk elsket at vi hadde funnet hverandre. 

Plutselig ble det helomvending fra hans side, han rakker ned på meg og mine svake sider jeg hadde betrodd meg med å dele med han tidlig i forholdet, jeg var plutselig ikke så perfekt for han som han ga utrykk av at han syns fra starten. Han rakker ned på meg å forteller meg daglig alt jeg fjør feil, det er null omsorg og empati fra hans side. Han har sluttet å ha sex med meg. Når jeg spør hva probleme er sier han at han er sliten og det er så mye stress. Jeg forteller han at jeg føler meg ensom og at han ikke lenger ønsker å gjøre ting etter mine behov, alt skal gå etter hans nese, jeg har vært tolmodig lenge å tenkt at ting endrer seg men det gjør ikke det. Han sier at alt er galt med meg. Forteller aldri at han setter pris på ting jeg hele tiden gjør for å gjøre hans hverdag lettere. Han kansellerer planer vi skal gjøre sammen og gjør heller ting med familien. Vi har fått barn sammen og alt jeg gjør galt ifølge han må han pirke på hver dag. 

Han har et nært forhold til sin mor og storesøster, de ønsker veldig å inkludere seg i oss og det er fint det. Men når de er med oss virker det som vi skal gjøre alt etter demmes måte å ting jeg ønsker for barnet er feil. Jeg får kjeft av han for at jeg for eksempel selv hvis ungen skriker tar den fra de om de holder og prøve trøste og det ikke hjelper (ungen er bare 3mnd) da sier han at jeg er frekk og egoistisk og at de vet bedre enn meg og burde få trøste og roa ned ungen enda hun er litt skeptitil de sia hun er så lita og såvidt kjenner de. 

Han får meg til å føle meg som dritt og mener de kan bedre med vår unge enn det vi kan, han mener de skal trøste å styre og at jeg burde vise dem respekt og holde meg i bakkant. At de skal gjøre alt med barnet når de er med oss og jeg ikke skal blande meg. For meg er det sånn at jeg som mamma og han som pappa vet best for vårt barn. Jeg ønsker selv og gi barnet trøst og trygghet, det er min naturlige rolle som mor. 

Hva syns dere og hvordan skal jeg reagere/løse dette? Han forteller hvordan jeg skal gjøre alt fra a-å og helst på hans og eller hans mor/søster sine måter for de vet bedre siden de er mødre. 

Han prøver å få meg til å føle meg udugelig og dum, viser aldri empati eller støtte, han og hans familie vêr best og alt skal skje etter deres nese.. jeg har lyst å gå fra han for han hæsjer med meg, men samtidig vil jeg fikse forholdet med tanke på barnet vi har sammen. 

Noen gode råd? 

 

Anonymkode: c1dc4...387

Dropp han.

Anonymkode: b1032...747

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du må ta en alvorsprat med ham,viser ham ingen respekt er det bare å dra.du kan ikke ha det slik 💜

Anonymkode: db8f5...cce

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

..viser han.. Skulle det stå..

Anonymkode: db8f5...cce

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her