Gå til innhold

Noen som forstår ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

6 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Så bra å være frisk og kunne spise det en vil. Jeg tar tran og spiser vanlig sunn mat. Liker ikke godteri og kaker, og alkohol drikker jeg heller ikke. Å være kresen er vel typisk Asperger, i grunnen. For meg går det på konsistens, ikke så mye på smak. Jeg kan spise det meste (som ikke har motbydelig konsistens), men er ingen matentusiast. Jeg spiser når det er måltid, og ferdig med det liksom. Men jeg overspiste tidligere i perioder. Latterlig, med tanke på at jeg egentlig ikke er særlig glad i mat. Det var ikke trøstespising heller, bare rastløshet og kjedsomhet. Og jeg hadde noen sultekick da jeg var tenåring. Det var ikke fordi jeg ville bli tynn, tror jeg, bare en sånn kontrollfrikgreie. 

Drikker ikke alkohol jeg heller, men er litt for glad i sjokolade og chips. Men jeg spiser det ikke hver dag da. Nå har jo sjokoloade blitt svindyrt også, så da blir det mindre av det. Men det virker som jeg spiser sånt i et forsøk på å få mer energi (blir spesielt fysen etter en dag på fjellet f.eks), uten at det hjelper noe som helst. Spise pga rastløshet kjenner jeg også igjen. Spiser bare for å ha noe å gjøre, og for å ikke stappe inn en ny snus med engang den andre er tatt ut. Jeg reagerer både på smak/lukt og konsistens. Spiser f.eks ikke sopp for jeg syns konsistensen er ekkel. Har egentlig det forholdet til mat jeg også. Spiser når jeg er sulten, og kun fordi jeg er sulten, ikke fordi jeg har lyst på mat. Syns det er ekstremt vanskelig å skulle stå og styre med skikkelig mat når jeg uansett bare spiser for å bli mett. Så blir jeg gjerne så lei av matlukta at jeg nesten er mett bare pga det, når maten omsider er klar til å spises. Blir litt misunnelig på hundene noen ganger. En kladd med vom&hundemat, vær så god! Så får de i seg alt de trenger. Men hadde kanskje blitt lei det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

yellow ledbetter
1 time siden, Trine skrev:

Drikker ikke alkohol jeg heller, men er litt for glad i sjokolade og chips. Men jeg spiser det ikke hver dag da. Nå har jo sjokoloade blitt svindyrt også, så da blir det mindre av det. Men det virker som jeg spiser sånt i et forsøk på å få mer energi (blir spesielt fysen etter en dag på fjellet f.eks), uten at det hjelper noe som helst. Spise pga rastløshet kjenner jeg også igjen. Spiser bare for å ha noe å gjøre, og for å ikke stappe inn en ny snus med engang den andre er tatt ut. Jeg reagerer både på smak/lukt og konsistens. Spiser f.eks ikke sopp for jeg syns konsistensen er ekkel. Har egentlig det forholdet til mat jeg også. Spiser når jeg er sulten, og kun fordi jeg er sulten, ikke fordi jeg har lyst på mat. Syns det er ekstremt vanskelig å skulle stå og styre med skikkelig mat når jeg uansett bare spiser for å bli mett. Så blir jeg gjerne så lei av matlukta at jeg nesten er mett bare pga det, når maten omsider er klar til å spises. Blir litt misunnelig på hundene noen ganger. En kladd med vom&hundemat, vær så god! Så får de i seg alt de trenger. Men hadde kanskje blitt lei det også.

Hehe. Av og til hadde det vært okei å være en hund faktisk. Eller en katt. Bare jeg hadde en grei eier.

Jeg synes det er vanskelig å vite om jeg egentlig er sulten også. Jeg må ha faste måltid ellers blir det bare tull. Før kunne jeg godt gå uten mat i tolv timer hvis jeg holdt på med noe jeg syntes var gøy eller interessant, eller gomle ustanselig av mangel på noe bedre å ta meg til. Og før jeg ble tørr i munnen av medisiner, kunne jeg glemme å drikke helt til jeg fikk vondt i hodet fordi jeg var dehydrert. Gjett hvorfor jeg hadde "mystisk" hodepine hele barndommen og ungdommen. 

Endret av yellow ledbetter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Hehe. Av og til hadde det vært okei å være en hund faktisk. Eller en katt. Bare jeg hadde en grei eier.

Jeg synes det er vanskelig å vite om jeg egentlig er sulten også. Jeg må ha faste måltid ellers blir det bare tull. Før kunne jeg godt gå uten mat i tolv timer hvis jeg holdt på med noe jeg syntes var gøy eller interessant, eller gomle ustanselig av mangel på noe bedre å ta meg til. Og før jeg ble tørr i munnen av medisiner, kunne jeg glemme å drikke helt til jeg fikk vondt i hodet fordi jeg var dehydrert. Gjett hvorfor jeg hadde "mystisk" hodepine hele barndommen og ungdommen. 

Ja, det tror jeg også, bortsett fra at jeg ikke hadde likt å bli klødd av alt og alle.

Jeg må også ha faste måltider. Jeg har en enorm sultfølelse, men den blir noen ganger fortrengt. Og går det for lenge mellom to måltider, blir jeg skikkelig dårlig når jeg først spiser. Også blir jeg skikkelig grinete om jeg blir for sulten. Jeg kommer som regel på at jeg er tørst rett før jeg skal legge meg jeg. Skikkelig smart å helle i seg masse vann rett før man skal sove. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har mislikt en behandler, har jeg prøvd å få bytte, men det er jo ikke lett.Har hvertfall ikke funket for meg med en behandler jeg ikke greier å snakke bra med, men har gått dit en stund for å gi det en sjanse,er jo ikke lett å få behandling hvis du ikke har råd til privat psykolog.

Du får prøve, er ikke deg det er noe galt med hvis du har dårlig kjemi med behandler

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke terapauter må være på spesiell måte. Viktigste er det tror jeg at pasienten føler tillit. Enkelte menesker er bare slik laget tror jeg at de overhodet ikke setter spor etter seg selv om de står nevnt aldri så mye  i ens journal. Man har store problemer med å huske dem, der man sitter å leser over portvinsglsset. Andre husker man for bestandig.😊

Anonymkode: 4c30c...958

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, FML skrev:

Når jeg har mislikt en behandler, har jeg prøvd å få bytte, men det er jo ikke lett.Har hvertfall ikke funket for meg med en behandler jeg ikke greier å snakke bra med, men har gått dit en stund for å gi det en sjanse,er jo ikke lett å få behandling hvis du ikke har råd til privat psykolog.

Du får prøve, er ikke deg det er noe galt med hvis du har dårlig kjemi med behandler

 

Takk for det siste du sier der. Lett å tenke at man burde tåle og være takknemmelig uansett. Tror at de som selv ikke har opplevd å gå til en terapeut de ikke har kjemi med har vanskelig for å forstå. Da er det lett å mene at man bare må « skjerpe» seg . At man ikke skal bli « dullet» med og velte seg i selvmedlidenhet osv. At man trenger å bli « strammet opp» liksom. Føler at det er generalisering som mange opplever når det ikke fungerer med terapeuten. Selvfølgelig skal man gi terapeuten en sjanse og være innstilt på å selv gjøre en innsats for å bli bedre. For min del handler det mye om en barndom uten varme og sterke autoriteter. Blir derfor provosert når noe nesten ser på det som galt å ønske litt  vennlighet og raushet fra terapeuten. 

Anonymkode: ad11c...67b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...