Gå til innhold

Er det noen her som føler de lever et ensomt liv?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

Føler du deg ensom iblant? Eller lever du ensomt fordi du sliter litt med kontakten med andre mennesker? 

Jeg la ut denne link i en annen tråd her på forumet: https://psykologisk.no/2016/03/hvorfor-er-vi-redd-for-a-vaere-oss-selv/ 

Kjenner dere igjen følelsene deres i linken? Altså forventninger av seg selv... tankene osv? Jeg synes at det som står i linken var bra skrevet.  Så jeg føler den hører inne på psykologi som tema.: Mennesker og relasjoner osv. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

yellow ledbetter

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg passer ikke inn over alt, men så lenge jeg kan melde meg ut og selv velge hvem jeg vil være sammen med så er jeg aldri ensom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venn jeg treffer ofte,og foreldre.Ellers går jeg på en aktivitet i uka som er hyggelig og sosialt.Det er nok for at jeg ikke føler meg så ofte ensom.Jeg føler meg mest ensom når jeg er alene med barnet mitt ute, og sammenligner meg med naboer som er barnefamilier med mor og far, søsken osv.Jeg er ikke flink selv til å ta kontakt med folk, og derfor prøver jeg ikke så mye heller.Virker som de fleste har nok med seg og sitt.jeg har litt kontakt med de andre foreldrene, men sliter med mindreverdighetsfølelse fordi jeg ikke er i jobb, og har angst/depresjon.

Er veldig glad for at jeg har en god venn, og familie, tenker at vil jeg bli mer sosial må jeg gjøre en innsats selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg passer ikke inn over alt, men så lenge jeg kan melde meg ut og selv velge hvem jeg vil være sammen med så er jeg aldri ensom. 

Ja det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Jeg har noen kollegaer på jobben min som har sagt at de har det akkurat som meg. Altså at de er veldig å trekke seg tilbake fordi de ikke orker å være blant mennesker iblant på fritiden. Så det er en trøst å vite at man ikke er alene om det. Og de som jeg kjenner sier at de trives med det og. Det gjør jeg og. Jeg trives med det, men jeg har sunt av å være mer sosial.  Man lærer litt mer av det sosiale samspillet.. noe jeg kan ramle helt ut av siden jeg ikke er vant til å være sosial på samme vis mulig som andre. Men jeg har opplevd å bli såret av at folk ikke vil ha kontakt med meg, osv. Og det gjør at jeg har blitt flink til å isolere meg og trives i eget selskap istedet. 

Jeg har ikke tatt det så hardt i vennskapssammenheng. Men det har vært vondest når en som jeg har fått følelser for, og en som har vist interesse for å være med meg over tid avviser meg. Da har jeg ikke taklet det bra. Og jeg skammer meg over at jeg ikke taklet det bra, men det er nok viktig å lære seg å forstå seg selv utifra den linken som jeg lå ut, og unnskylde seg selv for det. Noen situasjoner er slett ikke lett i livet. 

Jeg tror alle ønsker å høre til et sted. Men jeg trøster meg med at jeg har barna mine, familien... og hvem har jeg ellers? ingen egentlig men jeg føler at jeg har mye selskap i det jeg har. Men har mye å lære av å våge å åpne meg opp for andre, våge å være meg selv, våge å stå for den jeg er, våge å akseptere meg selv slik jeg er, og gi litt mer blaffen i hva andre måtte tenke. Den linken synes jeg var veldig bra skrevet. Tror det er fra en bok eller noe.... 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir stresset av mennesker. Spessielt fremmede, så nei, jeg foretrekker nok å være mye alene. Bortsett fra foreldre, har jeg ikke sosial omgang med så mange. Jeg har ei venninde, hun tar kontakt ofte, men skal jeg være ærlig så har jeg skikkelig nag mot henne, grunnet at hun pleide å utnytte meg og mange andre før.

Anonymkode: cbe15...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir stresset av mennesker. Spessielt fremmede, så nei, jeg foretrekker nok å være mye alene. Bortsett fra foreldre, har jeg ikke sosial omgang med så mange. Jeg har ei venninde, hun tar kontakt ofte, men skal jeg være ærlig så har jeg skikkelig nag mot henne, grunnet at hun pleide å utnytte meg og mange andre før.

Anonymkode: cbe15...c10

Da er du lik meg og de kollegaene mine som jeg pratet om. De har det på samme måte, og det er godt å høre at man ikke er alene om å bli stresset av mennesker. Jeg blir rett og slett stresset av mennesker. Det er kun de som jeg føler meg helt trygg rundt som gjør meg avslappet i lag med mennesker, men det er fåtall. 

Jeg har opplevd at venner kan være der for en stund , men forlate meg før jeg vet ordet av det. Noen utnytter, noen er der bare i medgang, noen er der i motgang også,  noen svikter, noen er litt opp og ned, og noen er bedre å ha i livet sitt selvsagt enn andre. Noen snakker bak ens rygg, noen snakker mye om andre, noen blir lett sure...osv osv osv.. Men jeg har aldri følt at jeg er sikret på å beholde en venn for de fleste forsvinner, og så popper det gjerne nye inn, men jeg orker ikke å forholde meg til alt det... og derfor liker jeg å være for meg selv. 

Foreks  i helgene og på fridager så pleier jeg kun å bruke tid på familien min. Barna, og familien ellers. Og så liker jeg å være litt alene og. Så jeg trives med det. Noe de som er veldig sosiale ikke kan forstå. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Det er jo det med å få aksept for at alle ikke er like, uten at det dermed er noe som er feil. 

Det er helt sant. :). Tror noen av oss sliter med å tro og forholde oss til andre mennesker også. Jeg sliter litt med det. Men har det fint sammen med familie, barna, og på jobben med kollegaene. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke å ha mye folk rundt meg, og jeg blir skikkelig sliten om jeg er sammen med andre for lenge. Det er egentlig få mennesker jeg har noen interesse av å bruke tid med. Så jeg føler meg meg ikke ensom, selv om jeg er mye alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Nei, har folk rundt meg mesteparten av tiden. Mest familie og jobb. Noen få venner utenom, men problemet er å få tid til å møte dem.

Det er en sjelden luksus å være alene.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Gargamel skrev:

Nei, har folk rundt meg mesteparten av tiden. Mest familie og jobb. Noen få venner utenom, men problemet er å få tid til å møte dem.

Det er en sjelden luksus å være alene.  

Jeg har også folk rundt meg hele tiden... så er jeg ensom da? ;) . Nei jeg tror ikke egentlig at jeg er så ensom.  Jeg føler meg ikke ensom.. Jeg føler ofte at jeg får for lite tid til å strekke til noe annet... Har barn som bor her på heltid. Har ellers en jobb der det er mange kollegaer og kunder rundt meg hele tiden. Jeg er bare glad når jeg har litt tid til overs til meg selv. Men samtidig så føler jeg at jeg burde være mer sosial med andre. Men jeg har ikke ork til det.... 

Jeg kan faktisk føle meg mer ensom i feile selskaper enn, alene. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fundert litt på denne følelsen jeg får når man skriver her på DOL. Jeg skriver noe og får lite respons. Samtidig snakker andre inne på tråen ( som kanskje jeg har startet ) om helt andre ting enn temaet i tråen og har en lang dialog seg imellom. Da føler jeg meg ensom og ubetydelig. Føler noen ganger at det er ensomme innpå her som bare snakker og snakker om seg selv og ikke lytter. Som om de bare starter tråer for å snakke enda mer om seg selv. Har alltid likt å sitte i gode samtaler med nære venner men nå da jeg er uføretrygdet pga psykisk lidelse blir det til at jeg er litt her på DOL i stedet. Nå regner jeg med litt kommentarer fra veteranene innpå her og vet hvilke argumenter som kommer  men jeg prøver bare å beskrive hvordan jeg opplever det. Jeg savner rett og slett å sitte sammen med mennesker av kjøtt og blod og kunne se de inn i øynene og ha en gjensidig samtale der man føler seg elsket og sett. 

Anonymkode: e9723...517

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fundert litt på denne følelsen jeg får når man skriver her på DOL. Jeg skriver noe og får lite respons. Samtidig snakker andre inne på tråen ( som kanskje jeg har startet ) om helt andre ting enn temaet i tråen og har en lang dialog seg imellom. Da føler jeg meg ensom og ubetydelig. Føler noen ganger at det er ensomme innpå her som bare snakker og snakker om seg selv og ikke lytter. Som om de bare starter tråer for å snakke enda mer om seg selv. Har alltid likt å sitte i gode samtaler med nære venner men nå da jeg er uføretrygdet pga psykisk lidelse blir det til at jeg er litt her på DOL i stedet. Nå regner jeg med litt kommentarer fra veteranene innpå her og vet hvilke argumenter som kommer  men jeg prøver bare å beskrive hvordan jeg opplever det. Jeg savner rett og slett å sitte sammen med mennesker av kjøtt og blod og kunne se de inn i øynene og ha en gjensidig samtale der man føler seg elsket og sett. 

Anonymkode: e9723...517

Du kan jo snakke med mennesker av kjøtt og blod selv om du er uføretrygdet.. å heller tilbringe tiden på dol er ditt eget valg. 

Anonymkode: b4f93...121

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo snakke med mennesker av kjøtt og blod selv om du er uføretrygdet.. å heller tilbringe tiden på dol er ditt eget valg. 

Anonymkode: b4f93...121

Vet ikke helt hvor du ville med denne kommentaren. Absolutt ikke til oppmuntring i alle fall. Nå føler jeg meg bare enda verre. 

Anonymkode: e9723...517

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hvor du ville med denne kommentaren. Absolutt ikke til oppmuntring i alle fall. Nå føler jeg meg bare enda verre. 

Anonymkode: e9723...517

Du klaget på at du savnet samtaler i RL. Det er jo ditt eget valg at du heller velger å være på dol? 

Anonymkode: b4f93...121

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fundert litt på denne følelsen jeg får når man skriver her på DOL. Jeg skriver noe og får lite respons. Samtidig snakker andre inne på tråen ( som kanskje jeg har startet ) om helt andre ting enn temaet i tråen og har en lang dialog seg imellom. Da føler jeg meg ensom og ubetydelig. Føler noen ganger at det er ensomme innpå her som bare snakker og snakker om seg selv og ikke lytter. Som om de bare starter tråer for å snakke enda mer om seg selv. Har alltid likt å sitte i gode samtaler med nære venner men nå da jeg er uføretrygdet pga psykisk lidelse blir det til at jeg er litt her på DOL i stedet. Nå regner jeg med litt kommentarer fra veteranene innpå her og vet hvilke argumenter som kommer  men jeg prøver bare å beskrive hvordan jeg opplever det. Jeg savner rett og slett å sitte sammen med mennesker av kjøtt og blod og kunne se de inn i øynene og ha en gjensidig samtale der man føler seg elsket og sett. 

Anonymkode: e9723...517

Jeg tror man får fler svar etterhvert, Spessielt hvis man skriver med nick og er kjent med andre. slik er det i sosiale sammenhenger ellers også. Det tar litt tid å "skli inn".

Anonymkode: cbe15...c10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du klaget på at du savnet samtaler i RL. Det er jo ditt eget valg at du heller velger å være på dol? 

Anonymkode: b4f93...121

Kan du HELT ÆRLIG  fortelle meg hva du egentlig tenker når du leser det jeg skriver?. Hva ser du for deg.? . Kanskje du har  plassert meg i en « bås»?. Tror du det er så lett å bare velge ?. Jeg har mange mennesker av kjøtt og blid rundt meg. ( mann og barn) men savner å snakke med noen som forstår det å leve som psyk. Jeg snakker ikke om min psyke med mine nærmeste for å skåne de. Dessuten lytter jeg veldig mye til deres problemer og strekker meg langt for de. Pga min psykiske helse har jeg ikke overskudd eller mot til å oppsøke sosiale sammenhenger derfor syntes jeg at det var så spennende med et slikt forum. Følte jeg fikk god hjelp av NHD og har lært mye om det å være psyk. Siden har jeg vært noen minutter innpå her noen ganger i løpet av dagen bare for å ha en plass å kommunisere med andre enn fam. 

Anonymkode: e9723...517

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her inne så føler jeg at jeg får litt vel mye oppmerksomhet når jeg skriver noe. Jeg er ikke ute etter det. Men jeg synes det er koselig når folk engasjerer seg. Syns også at det er lærerikt å sitte å skrive. I virkeligheten så kan jeg føle at jeg ikke alltid har fått innpass i den sosiale verden og samtaler. Så vet hvordan det føles å føle seg oversett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du HELT ÆRLIG  fortelle meg hva du egentlig tenker når du leser det jeg skriver?. Hva ser du for deg.? . Kanskje du har  plassert meg i en « bås»?. Tror du det er så lett å bare velge ?. Jeg har mange mennesker av kjøtt og blid rundt meg. ( mann og barn) men savner å snakke med noen som forstår det å leve som psyk. Jeg snakker ikke om min psyke med mine nærmeste for å skåne de. Dessuten lytter jeg veldig mye til deres problemer og strekker meg langt for de. Pga min psykiske helse har jeg ikke overskudd eller mot til å oppsøke sosiale sammenhenger derfor syntes jeg at det var så spennende med et slikt forum. Følte jeg fikk god hjelp av NHD og har lært mye om det å være psyk. Siden har jeg vært noen minutter innpå her noen ganger i løpet av dagen bare for å ha en plass å kommunisere med andre enn fam. 

Anonymkode: e9723...517

Jeg har det på samme måte altså slik at jeg går innpå her for å kommunisere med andre enn familien.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...