Gå til innhold
Mina1

Mangel på selvrespekt... osv... kan det komme av en lidelse?

Anbefalte innlegg

Mina1

Jeg lurer litt på det med mangel av selvrespekt i visse situasjoner. Kan det komme av en lidelse? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
13 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg lurer litt på det med mangel av selvrespekt i visse situasjoner. Kan det komme av en lidelse? 

Det kan komme av både lidelse og/eller andre ting. Ens erfaring bla.

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan komme av både lidelse og/eller andre ting. Ens erfaring bla.

Anonymkode: 012b1...2c1

Det er et eller annet som feiler meg som gjør at jeg mister selvrespekten i visse situasjoner. Jeg kjenner at jeg har lett for å miste den, og kan lett kjøre meg i situasjoner som er vanskelig å takle på grunn av det. Det er et eller annet med min egen selvrespekt. Vet at jeg ble mobbet og utstøtt som barn, . om det er en sammenheng i det.. det vet jeg ikke. Men jeg lurer på hvorfor jeg er sånn. Flere jeg kjenner har sagt at de ser at jeg er sånn. Var en kollega som sa det senest i går til meg. At jeg lett lar meg lede, og lure, fordi jeg er ganske så dumsnill og naiv, og blir lett blindet i situasjoner på det.  

Forsøker å finne linker om det.. og hva som skal til for å bli sterkere.: 

http://www.feelings.no/visart.asp?Innhold_ID=1397

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er et eller annet som feiler meg som gjør at jeg mister selvrespekten i visse situasjoner. Jeg kjenner at jeg har lett for å miste den, og kan lett kjøre meg i situasjoner som er vanskelig å takle på grunn av det. Det er et eller annet med min egen selvrespekt. Vet at jeg ble mobbet og utstøtt som barn, . om det er en sammenheng i det.. det vet jeg ikke. Men jeg lurer på hvorfor jeg er sånn. Flere jeg kjenner har sagt at de ser at jeg er sånn. Var en kollega som sa det senest i går til meg. At jeg lett lar meg lede, og lure, fordi jeg er ganske så dumsnill og naiv, og blir lett blindet i situasjoner på det.  

Med den erfaringen du har med menn er det ikke noe rart du er sånn. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
3 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er et eller annet som feiler meg som gjør at jeg mister selvrespekten i visse situasjoner. Jeg kjenner at jeg har lett for å miste den, og kan lett kjøre meg i situasjoner som er vanskelig å takle på grunn av det. Det er et eller annet med min egen selvrespekt. Vet at jeg ble mobbet og utstøtt som barn, . om det er en sammenheng i det.. det vet jeg ikke. Men jeg lurer på hvorfor jeg er sånn. Flere jeg kjenner har sagt at de ser at jeg er sånn. Var en kollega som sa det senest i går til meg. At jeg lett lar meg lede, og lure, fordi jeg er ganske så dumsnill og naiv, og blir lett blindet i situasjoner på det.  

Det er godt du har kommet til en erkjennelse om at du sliter. Jeg og mange andre har sagt det før, og kan si det igjen. Du trenger hjelp! Det er ikke nederlag å snakke med en psykolog, snarere tvert i mot. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med den erfaringen du har med menn er det ikke noe rart du er sånn. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Takk for forståelse til at det er vanskelig. Det kan være av den årsak.

Jeg har fått klar beskjed på jobben av kollegaer at de ser at jeg sliter med at jeg aksepterer ting fra andre som jeg aldri i livet bør akseptere. Og dersom jeg gjør det hele tiden så står jeg i risikoen for å slite meg selv ut, eller ødelegge meg selv. Og det er jo rett det de sier for jeg kjenner jo på meg at jeg sliter med at jeg ikke har hatt selvrespekt for meg selv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mina1
5 minutter siden, Xtra skrev:

Det er godt du har kommet til en erkjennelse om at du sliter. Jeg og mange andre har sagt det før, og kan si det igjen. Du trenger hjelp! Det er ikke nederlag å snakke med en psykolog, snarere tvert i mot. 

 

Jeg tror at det kan gjøre godt å prate med en psykolog om dette. For jeg vet at jeg ikke har noe å skamme meg over, og at dette kommer av mangel på selvrespekt og grenser. Og at det har kjørt meg rett i veggen på en måte. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1

https://yosraz.wordpress.com/2012/08/28/a-vinne-tilbake-selvrespekten/ 

Det å klare dette alene med tanke på hvilke situasjoner jeg har utsatt meg selv for, alt det følelsesmessige spetakkelet jeg føler inni meg etter det er egentlig for vanskelig, så jeg har bestillt time hos lege, og skal ta det opp med han. Det er så tungt å forsøke å klare dette selv. Altså å få bukt med alle de vonde følelsene jeg selv kjenner på inni meg.. De kan variere men i blant så ramler jeg helt sammen.. Jeg har mer positive dager, men iblant så gnager jeg på alt det vonde på nytt. Og egentlig så bor alt det vonde jeg føler i meg hele tiden men jeg forsøker å gjøre ting for å få kick for å mestre det og flykte, men det kommer hele tiden tilbake. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Mina1 skrev:

https://yosraz.wordpress.com/2012/08/28/a-vinne-tilbake-selvrespekten/ 

Det å klare dette alene med tanke på hvilke situasjoner jeg har utsatt meg selv for, alt det følelsesmessige spetakkelet jeg føler inni meg etter det er egentlig for vanskelig, så jeg har bestillt time hos lege, og skal ta det opp med han. Det er så tungt å forsøke å klare dette selv. Altså å få bukt med alle de vonde følelsene jeg selv kjenner på inni meg.. De kan variere men i blant så ramler jeg helt sammen.. Jeg har mer positive dager, men iblant så gnager jeg på alt det vonde på nytt. Og egentlig så bor alt det vonde jeg føler i meg hele tiden men jeg forsøker å gjøre ting for å få kick for å mestre det og flykte, men det kommer hele tiden tilbake. 

Jeg synes du har kommet et godt stykke videre allerede - med din erkjennelse :) 

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du har kommet et godt stykke videre allerede - med din erkjennelse :) 

Anonymkode: 012b1...2c1

Jeg erkjenner det, men selv om jeg erkjenner at jeg ikke burde akseptert og at jeg var "dum i hodet" med å akseptere alt det han sa... Han sa jo egentlig rett ut at jeg ikke betydde det som jeg burde gjøre... Men samtidig så ble jeg forvirret.. for han sa samtidig at han ville aldri jeg skulle gå fordi han var forelsket i meg når jeg ville forlate han med faktisk flere annledninger. Jeg sa også at han måtte slutte å møte meg hvis han ikke følte for meg for det var ønsket mitt. Men han sa at han møtte meg fordi han likte meg, og likte å være sammen med meg, og fortsatte med det, så jeg ble bare forvirret... Men tilslutt legger han all skyld for alt over på meg, og det er da jeg følte meg liten siden jeg hadde akseptert så mye og langt over mine egne grenser. Da satt jeg igjen å tenkte: jaja fyren som jeg aksepterte så mye fra og langt over mine grenser og over fornuftige grenser vil meg til helvete.... Rare følelser. 

Takk for at du synes at jeg er flink :) 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg erkjenner det, men selv om jeg erkjenner at jeg ikke burde akseptert og at jeg var "dum i hodet" med å akseptere alt det han sa... Han sa jo egentlig rett ut at jeg ikke betydde det som jeg burde gjøre... Men samtidig så ble jeg forvirret.. for han sa samtidig at han ville aldri jeg skulle gå fordi han var forelsket i meg når jeg ville forlate han med faktisk flere annledninger. Jeg sa også at han måtte slutte å møte meg hvis han ikke følte for meg for det var ønsket mitt. Men han sa at han møtte meg fordi han likte meg, og likte å være sammen med meg, og fortsatte med det, så jeg ble bare forvirret... Men tilslutt legger han all skyld for alt over på meg, og det er da jeg følte meg liten siden jeg hadde akseptert så mye og langt over mine egne grenser. Da satt jeg igjen å tenkte: jaja fyren som jeg aksepterte så mye fra og langt over mine grenser og over fornuftige grenser vil meg til helvete.... Rare følelser. 

Takk for at du synes at jeg er flink :) 

Er du bitter, Mina? (Jeg mener det vel)

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1

Det som satt meg til å spinne var at jeg følte at jeg akseptert så mye at han burde være glad i meg liksom. Jeg aksepterte jo mer enn det en normal person ville akseptert, og så ønsker han meg til helvete... var slik jeg opplevde det.... Han har gjerne en helt annen side og vet at han skrev på forumer at han bare valgte å ignorere meg helt fordi det var ikke verdt å si et ord til meg fordi jeg var helt psyko som ble lei meg fordi han ignorerte meg. Men det er vel naturlig å bli lei seg over å ha så lang kontakt for så å bli ignorert uten å prate ut om noe... uten å prate litt ut engang. Jeg aksepterte fullt ut at han ikke ville mer, men jeg taklet bare dårlig måten det ble gjort på fra hans side for å si det sånn. Og de selvbereidende følelsene om at jeg hadde latt han få si til meg at både eksen og vennene hans betydde mer. Alt ble litt sånn surr. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du bitter, Mina? (Jeg mener det vel)

Anonymkode: 012b1...2c1

Jeg må ærlig si at jeg er bitter og skuffet på han fordi at jeg var så lite verdt at han ikke kunne ta en liten samtale engang etter siste gangen vi hadde sex. Det er jeg... Men er det noe galt i å ha en bad følelse etter noe sånnt? Hva hadde du hatt? Jeg vet at jeg burde vært over det, men hvis du hadde latt deg kjøre deg selv så langt ned og godtatt så mye ... og han ønsket deg til helvete og ignorerte deg, og skrev på et annet forum om deg som om du var psyko derfor ignorerte han deg. Jeg var ifølge han psyko som reagerte med å skrive til han at jeg var lei meg fordi han ikke kunne prate om hva det var som var galt.. Han kallte meg jo en patetisk jævla løgner og så ønsket meg til helvete som det siste og rett etter en runde i sengen.... Hva hadde du følt da? Hadde du følt deg bitter? Og når han skriver på et forum om hvor psyko du er fordi du er lei deg over det itillegg? Men han bare ignorerer og kan ikke prate et ord videre selv, bare ønske meg til helvete.. Og det var takken for den kontakten. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
4 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg må ærlig si at jeg er bitter og skuffet på han fordi at jeg var så lite verdt at han ikke kunne ta en liten samtale engang etter siste gangen vi hadde sex. Det er jeg... Men er det noe galt i å ha en bad følelse etter noe sånnt? Hva hadde du hatt? Jeg vet at jeg burde vært over det, men hvis du hadde latt deg kjøre deg selv så langt ned og godtatt så mye ... og han ønsket deg til helvete og ignorerte deg, og skrev på et annet forum om deg som om du var psyko derfor ignorerte han deg. Jeg var ifølge han psyko som reagerte med å skrive til han at jeg var lei meg fordi han ikke kunne prate om hva det var som var galt.. Han kallte meg jo en patetisk jævla løgner og så ønsket meg til helvete som det siste og rett etter en runde i sengen.... Hva hadde du følt da? Hadde du følt deg bitter? Og når han skriver på et forum om hvor psyko du er fordi du er lei deg over det itillegg? Men han bare ignorerer og kan ikke prate et ord videre selv, bare ønske meg til helvete.. 

Hva jeg hadde følt? Jeg ville også vært bitter. Det ville tatt meg lang tid å komme videre. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jeg hadde følt? Jeg ville også vært bitter. Det ville tatt meg lang tid å komme videre. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Han hadde en dame som han pratet med på det andre forumet. Hun støttet han i å ignorere meg og ba han gjøre det. Han skrev om meg på forumet i innlegg som han startet. Vondt og opprivende gjorde det meg da hun for noen dager siden kom innom der jeg jobber, og gikk rundt meg i en evighet... og gikk å så på meg hele tiden.. Jeg ble stresset og alle minnene og tankene om alt som hadde skjedd og måten jeg hadde latt meg behandle på ble forsterket. Men jeg behandlet henne bra som kunde såklart. Jeg er ikke sur på henne, men forstår lite av hvorfor hun egentlig går inn der jeg jobber... og henger rundt der jeg er i en evighet, og etter alt det han har skrevet om meg: jeg er jo psyko ...ifølge det han har skrevet.... .Jeg er jo en dame som man må virkelig ikke prate eller skrive et ord til... og så våger hun seg inn der og rundt meg...   Men det som jeg kjente på da var at jeg er ganske bitter på han. Og det er ganske vanskelig å komme seg videre. Jeg kunne helst ønske at han kunne gått meg litt imøte med å skrive noen ord om det og møte meg litt på halvveien i forståelse. Men mulig han ikke forstår noe som helst av min side altså. Jeg ønsket deg kun for å komme meg videre uten bitterhet. For jeg er bitter over at han også har fått andre til å prate med meg, og ikke kunne gjøre det selv, for å si at han aldri ville vite av meg igjen. Det bitre var at han ikke ga en sjanse for en prat, og det rett etter en to timers sexøkt. Samme når det skjer, men det var jo ekstra sårt da. 

Mulig den damen har forstått min side, så det kan jo være derfor hun gikk inn der jeg jobber og går rundt å ser på meg hele tiden.... og lar seg til og med bli ekspedert av meg... 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, Mina1 skrev:

Han hadde en dame som han pratet med på det andre forumet. Hun støttet han i å ignorere meg og ba han gjøre det. Han skrev om meg på forumet i innlegg som han startet. Bedre gjorde det ikke da hun for noen dager siden kom innom der jeg jobber, og gikk rundt meg i en evighet... og gikk å så på meg hele tiden.. Jeg ble stresset og alle minnene og tankene om alt som hadde skjedd og måten jeg hadde latt meg behandle på ble forsterket. Men jeg behandlet henne bra som kunde såklart. Jeg er ikke sur på henne. Men det som jeg kjente på da var at jeg er bitter på han. Og det er vanskelig å komme seg videre. Jeg kunne helst ønske at han kunne gått meg litt imøte med å skrive noen ord om det og møte meg litt på halvveien i forståelse. Men mulig han ikke forstår noe som helst av min side altså. Jeg ønsket deg kun for å komme meg videre uten bitterhet. For jeg er bitter over at han også har fått andre til å prate med meg, og ikke kunne gjøre det selv, for å si at han aldri ville vite av meg igjen. Det bitre var at han ikke ga en sjanse for en prat, og det rett etter en to timers sexøkt. Samme når det skjer, men det var jo ekstra sårt da. 

Vet du? Du er verd så mye mer enn han der. At han «avslutter» alt som han gjorde sier bare «alt» om han. Her er det DU som burde heve deg og tenke du er så mye bedre enn han - for det er du. Han mangler mye. Men jeg forstår at det er vanskelig, jeg forstår deg. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
XbellaX
2 timer siden, Mina1 skrev:

Det er et eller annet som feiler meg som gjør at jeg mister selvrespekten i visse situasjoner. Jeg kjenner at jeg har lett for å miste den, og kan lett kjøre meg i situasjoner som er vanskelig å takle på grunn av det. Det er et eller annet med min egen selvrespekt. Vet at jeg ble mobbet og utstøtt som barn, . om det er en sammenheng i det.. det vet jeg ikke. Men jeg lurer på hvorfor jeg er sånn. Flere jeg kjenner har sagt at de ser at jeg er sånn. Var en kollega som sa det senest i går til meg. At jeg lett lar meg lede, og lure, fordi jeg er ganske så dumsnill og naiv, og blir lett blindet i situasjoner på det.  

Forsøker å finne linker om det.. og hva som skal til for å bli sterkere.: 

http://www.feelings.no/visart.asp?Innhold_ID=1397

Ville lest om selvhevdelse om jeg var deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du? Du er verd så mye mer enn han der. At han «avslutter» alt som han gjorde sier bare «alt» om han. Her er det DU som burde heve deg og tenke du er så mye bedre enn han - for det er du. Han mangler mye. Men jeg forstår at det er vanskelig, jeg forstår deg. 

Anonymkode: 012b1...2c1

Takk for at du forstår at jeg blir bitter når jeg kjemper en sterk kamp for å forsøke å komme meg videre. Jeg har jo forsøkt. Jeg gikk inn på tinder, men på tinder så fikk jeg panikk og måtte løpe ut i det jeg ser en haug med meldinger: date? vil du bli med på date ? osv.. Har ikke mangel på tilbud, men jeg våger ikke. Får pusteanfall og panikk. Og rømmer unna. Og da blir jeg bitter på han. Bitter på han fordi jeg sitter igjen med alle disse minnene. Jeg har gode minner fra tiden også. Men de vil jeg ikke tenke på. Men vi gikk på kino to ganger i uken ofte.. og vi pratet hyggelig sammen i tone med hveandre under treffene, men det kom noen ord fra han inni dette som jeg ble forvirret av fordi han pratet og sa ord som at andre betydde mer enn meg, og så vil han være i livet mitt og sier at han ikke vil at jeg skal gå når jeg ville gå. Og når han vil bli kvitt meg så gjør han det med å kalle meg en patetisk løgner som han ikke kunne ha si et eneste ord til... og ønske meg til helvete, og så skrive om meg på et forum og ignorere meg fullstendig. Lage innlegg hvor han inviterer andre på forumet ut, og så satt jeg da å gråt over at han ignorerte meg og rett etter en lang sexøkt og så er jeg plutselig den jævla patetiske psyko løgneren som han ikke vil vite av i det hele tatt. Ikke ta et lite oppgjør med en gang. Så lite var jeg verdt. Derfor er jeg jo bitter men jeg må jo gi slipp på bitterheten, og jeg baler jo sterkt med å komme meg videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
2 minutter siden, XbellaX skrev:

Ville lest om selvhevdelse om jeg var deg.

Takk for tips : skal søke på det ordet, og lese om det. 

Det er noe i det at jeg har problemer med det som har skjedd, og det å verdsette meg selv etterpå også. Jeg tror at jeg ikke er noe verdt. Jeg er ikke verdt noen ord engang liksom. Ifølge han så kan man ikke svare meg slik du gjør nå, for jeg er jo psyko. Altså han mente at han kunne ikke forsøke en gang heller.. ikke en... med å gjøre et oppgjør med det for å få lagt alt bak oss.. Det var ikke verdt forsøket. Men han har aldri forsøkt det forsøket. Men okey : det er ikke hans ansvar uansett, men det var vondt å sitte igjen med alle de følelsene over å føle seg behandlet som en skit rett og slett. Og jeg har jo tillatt at det gikk så langt selv, så den er jeg enig med dere i. Jeg burde satt bremsene i.. Jeg gjorde som en i virkeligheten sa: du kommer til å kjøre deg selv hardt i veggen om du ikke setter bremsene på i den situasjonen og jeg satte de ikke på og kjørte rett i veggen - på en måte .. ikke fysisk men mentalt. 

Skal lese om selvhevdelse. Og jeg får ta en pause fra dating til jeg kjenner at jeg takler dette her. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 minutter siden, Mina1 skrev:

Takk for at du forstår at jeg blir bitter når jeg kjemper en sterk kamp for å forsøke å komme meg videre. Jeg har jo forsøkt. Jeg gikk inn på tinder, men på tinder så fikk jeg panikk og måtte løpe ut i det jeg ser en haug med meldinger: date? vil du bli med på date ? osv.. Har ikke mangel på tilbud, men jeg våger ikke. Får pusteanfall og panikk. Og rømmer unna. Og da blir jeg bitter på han. Bitter på han fordi jeg sitter igjen med alle disse minnene. Jeg har gode minner fra tiden også. Men de vil jeg ikke tenke på. Men vi gikk på kino to ganger i uken ofte.. og vi pratet hyggelig sammen i tone med hveandre under treffene, men det kom noen ord fra han inni dette som jeg ble forvirret av fordi han pratet og sa ord som at andre betydde mer enn meg, og så vil han være i livet mitt og sier at han ikke vil at jeg skal gå når jeg ville gå. Og når han vil bli kvitt meg så gjør han det med å kalle meg en patetisk løgner som han ikke kunne ha si et eneste ord til... og ønske meg til helvete, og så skrive om meg på et forum og ignorere meg fullstendig. Lage innlegg hvor han inviterer andre på forumet ut, og så satt jeg da å gråt over at han ignorerte meg og rett etter en lang sexøkt og så er jeg plutselig den jævla patetiske psyko løgneren som han ikke vil vite av i det hele tatt. Ikke ta et lite oppgjør med en gang. Så lite var jeg verdt. Derfor er jeg jo bitter men jeg må jo gi slipp på bitterheten, og jeg baler jo sterkt med å komme meg videre.

Du er verd MYE mer enn du tror! Du er alt for god for han.

Anonymkode: 012b1...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her