Empati har jeg og dere andre det?

[Gjest Maggie55]

Jeg tror der er en viss porson sannhet i det gamle ordtaket om at " brent barn skyr ilden".. Folk kan være mere empatiske enn man tiltror  dem " i virkeligheten" eller " egentlig". Helt til bunns kjenner man vel ikke seg selv engang ofte. Mange sliter med veldig mye i dag tror jeg. Også helsevesenet tror jeg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære du💗ingen har overskudd til å ta inn over seg andre sine problemer når man er i en  depresjon, og det skal du heller ikke,da s k a l du skjerme deg til du blir bra.varm klem til deg 💜 

Anonymkode: e51be...bf4

Tusen takk gode deg..varm klem tilbake 💖🌸

Anonymkode: 8b657...2fc

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk gode deg..varm klem tilbake 💖🌸

Anonymkode: 8b657...2fc

Takk 💜💜💜💜

Anonymkode: e51be...bf4

[Gjest Kanuttius]

Dette var mye bra om empati. Godt å lese og mye jeg føler må være sant som f.ks det å gå "tom" for empati etter å ha tatt på seg for mange byrder. Jeg har gått mange runder på dette og har i grunnen kommet til en beslutning. Om jeg var empatiløs hadde jeg aldri blitt syk av alle byrdene jeg tok med meg hjem fra jobb og jeg hadde nok heller ikke grått over triste filmer, medmenneskers skjebner og latt meg røre av samtaler fra hjerte til hjerte. 

En ting jeg sitter igjen og lurer på, hvordan vet man at empatien er tillært eller ekte?

[AnonymBruker]

 

4 minutter siden, Kanuttius skrev:

En ting jeg sitter igjen og lurer på, hvordan vet man at empatien er tillært eller ekte?

Kanskje i det at ekte empati kommer spontant? Hos mange vil f.eks tårene bare strømme på refleks nærmest når de ser dyr eller barn som har det vondt f.eks. Selv om det ikke er situasjoner der de kan gjøre noe fra eller til.Hvis noen tar et aktivt valg om "å handle rett" (eller galt) er det tillært. Da vet man hva som er det sympatiske og riktige å gjøre, men det går ikke naturlig sånn som det normalt gjør..

Anonymkode: e356a...f23

[Gjest Maggie55]

Ting forandrer seg egentlig veldig lite. Har å gjøre med sterkt konserverende greier i samfunn og særlig undervisningsbastioner tror jeg. Så også med empati. Tillærte greier som så mye annet. Man legger så ulikt i tingene.

[Gjest Maggie55]

Hva som ofte vanskeliggjør empati føler jeg er at det føles så vanskelig av og til å ta inn over seg de store endringer som nå er i det norske samfunn. Det ligger sikkert så mye bak som man ikke forstår men jeg føler at det her er sammenhenger som er mye uforståelig. Det er liksom de som er innafor arbeidslivet mot de som er utafor for å prøve å spissformulere. Men selvfølgelig det har jo alltid vært slik at folk har forskjellige interesser på den annen side men empati er iallefall ikke blitt lettere føler jeg.Alle veier.

[Gjest Maggie55]

Jeg mener Ikke at Alt var bedre før. Jeg mener bare at aldri har forholdene og betingelsene omkring oss vært mere skrantne for å fremelske empati og medfølelse som ikke kanskje bare oppleves utenpåklistret. Det er liksom så mye "ueffent " eller trasig idag og det går ut over oss alle. Jeg prøver selv å endre adferd litt og prøve å skape mindre støy og  sånn. Mindre "utestemme" som jo egentlig ofte er en angsnevrotikers måte å takle dagliglivet.) Det går an å ta seg litt inn om man føler at man trenger det føler jeg. At der ofte blir mye støy er jo ofte fordi det i vår tid skal så mye til for å få interesse for sin sak. Vi trenger alle litt mer empati tror jeg. Spesielt de som er mest utsatte blant oss alle. Alle barna.

[Gjest Maggie55]

En annen ting som " forstyrrer" empati oppi hodet er "de tingene i livet man ofte aldri blir ferdig med."

Jeg tror både såkalt friske og såkalt syke mennesker har et snev av det. At der er noe i ens eget liv man aldri blir ferdig med.Noe man trenger å forske i eller finne ut av og nøste videre på i sitt liv.

Men kan en  egentlig kreve at andre  gjør det arbeidet for en? Ens foreldre kanskje eller ens barn? Er det empati man da mangler?

[Gjest Maggie55]

Empati blir jo ekstremt vanskelig om det ikke er " godt nok" å "være seg selv." Alt er ikke lett- ikke sant.?

[Gjest Kanuttius]

4 timer siden, Maggie55 skrev:

Empati blir jo ekstremt vanskelig om det ikke er " godt nok" å "være seg selv." Alt er ikke lett- ikke sant.?

Det høres logisk ut. Aksept gir empati. Ja, det er noe jeg erfarer ofte nå om dagen. 

[XbellaX]

@Kanuttius Hva skjer med deg nå for tiden, venter du på Psykia?

Endret 10. februar 2018 av XbellaX

[Gjest Kanuttius]

7 timer siden, XbellaX skrev:

@Kanuttius Hva skjer med deg nå for tiden, venter du på Psykia?

Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg venter på svar fra dps men...det drøyer så lenge at jeg er redd den henvisningen ikke er sendt den heller ,var hos fastlegen før jul. Jeg vil gjerne inn til.psykia om jeg kan få råd til det. Tenker en slik gjennomgang kan gi meg svar som jeg trenger for å komme meg på beina igjen.,  komme ut i jobb kanskje og om blir det Vet tydelig hvis ikke jeg kan jobbe. Til psykia trenger jeg også muligens  overnatting, ellers må jeg spare til hotell også.

Takk som spør xbellax 

[XbellaX]

2 timer siden, Kanuttius skrev:

Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg venter på svar fra dps men...det drøyer så lenge at jeg er redd den henvisningen ikke er sendt den heller ,var hos fastlegen før jul. Jeg vil gjerne inn til.psykia om jeg kan få råd til det. Tenker en slik gjennomgang kan gi meg svar som jeg trenger for å komme meg på beina igjen.,  komme ut i jobb kanskje og om blir det Vet tydelig hvis ikke jeg kan jobbe. Til psykia trenger jeg også muligens  overnatting, ellers må jeg spare til hotell også.

Takk som spør xbellax 

Purr på fastlegen og purr på dps...

[Gjest Maggie55]

Man føler jo med andre mennesker når noe skjer og står på som man hører om og mange mennesker er det jo bare så forferdelig synd på. Så mye tragedie som ofte bare repeterer seg i samfunnet antagelig mangel på ressurser.

Men det er jo helt klart den nærmeste familie som teller altoverskyggende mye for oss alle tror jeg og det er der vi har hovedtyngden av vår empati. Helt hvordan det er i rene omsorgsyrker vet jeg ikke. 

Men sjøl tenker jeg uavbrutt på de nærmeste spesielt når noe skjer og spesielt når noe gjelder helsa selvsagt og man gjør hva man kan for å stille opp og da faller empati av seg selv.Mennesker som betyr noe for en. Det er mennesker i sitt liv man tenker så adskillig mer på enn når sola danser på støvet i vinduskarmen.😊

[FGT]

På ‎09‎.‎02‎.‎2018 den 0.40, Kanuttius skrev:

Dette var mye bra om empati. Godt å lese og mye jeg føler må være sant som f.ks det å gå "tom" for empati etter å ha tatt på seg for mange byrder. Jeg har gått mange runder på dette og har i grunnen kommet til en beslutning. Om jeg var empatiløs hadde jeg aldri blitt syk av alle byrdene jeg tok med meg hjem fra jobb og jeg hadde nok heller ikke grått over triste filmer, medmenneskers skjebner og latt meg røre av samtaler fra hjerte til hjerte. 

En ting jeg sitter igjen og lurer på, hvordan vet man at empatien er tillært eller ekte?

For meg er det gjerningene som teller, altså vise empati , ikke hva man har, eller ikke har.  Motivet er avgjørende. 

[Gjest Maggie55]

Vi gjør alle bare det beste vi kan tror jeg ,også på " empatiområdet".En gang i framtida får kanskje alle hjelpen de trenger. Man kan føle seg avflatet i følelseslivet ofte synes jeg stilt overfor den store nøden både fjern og nær også i våre dager.

 

[Gjest Gargamel]

Jeg anbefaler dere aspergere å ikke nevne det med å ikke ha empati uten å komme med en forklaring. Første gang jeg hørte det så jeg for meg at en asperger er slags en sjelløs psykopat.

Det ser ut som om aspergere blir minst like opprørt over ugjerninger og urettferdighet som det andre blir. Det er tydelig på dol. Jeg forstår ikke helt hvordan dette fungerer, men det er ikke total mangel på empati sånn som folk flest bruker ordet. Der mer ut som manglende hardwarestøtte for å forstå hva andre tenker og føler utifra kroppsspråk o.l. De må lære ting som andre forstår automatisk.

[Gjest Gargamel]

På 9.2.2018 den 0.40, Kanuttius skrev:

Dette var mye bra om empati. Godt å lese og mye jeg føler må være sant som f.ks det å gå "tom" for empati etter å ha tatt på seg for mange byrder. Jeg har gått mange runder på dette og har i grunnen kommet til en beslutning. Om jeg var empatiløs hadde jeg aldri blitt syk av alle byrdene jeg tok med meg hjem fra jobb og jeg hadde nok heller ikke grått over triste filmer, medmenneskers skjebner og latt meg røre av samtaler fra hjerte til hjerte. 

En ting jeg sitter igjen og lurer på, hvordan vet man at empatien er tillært eller ekte?

Jeg vet ikke. Jeg tror jeg har en god del empati, men det går ikke an å ta inn alt og føle masse hele tiden. Hvis man kjenner nøye etter om man føler empati, så smetter følelsen unna. Det er mer en umiddelbar reaksjon som dukker opp noen ganger. Derfor tror jeg ikke du skal lage noe problem ut av dette. 

Man må også ha et visse overskudd for å tenke på alle andre. Man må ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre. 

[emilie321]

Tror jeg har empati, jeg kan føle andres smerte. Handler også hvis det trengs, selv om det jeg gjør ikke er særlig populært der og da.