Gå til innhold
AnonymBruker

Det er så ille at jeg knapt sover om nettene

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er så sliten for tiden at jeg ikke får sove. Har sovet i gjennomsnitt 3 timer hver natt siste uke.

jeg har vært konstant urolig, for det har skjedd så mye på kort tid. Når det er sllk får jeg ikke sove, jeg har en klo i magen som ikke slipper taket overhode. Jeg bekymrer meg og grubler på mye. Tåler ingenting for tiden og gråter for lite.

Brystet verker og svir, nakken har blitt verre (har vært bra lenge nå), jeg har hodepine, jeg er så sliten at jeg sliter med å utført arbeidsoppgavene, jeg har gitt opp et fagbrev jeg skulle ta), kolleger har begynt å reagere fordi de ser at jeg er sliten (men jeg kan og vil ikke si noe, jeg klarer ikke å vise følelser og snakke om meg selv med noen), pulsen er høy, selvbildet blir stadig dårligere, jeg er konstant trist og mer og mer fjern, har vært i min egen boble en hel uke og legger ikke merke til ting som skjer rundt meg, jeg holder på å miste interessen for ting og andre som har gledet meg, jeg orker ikke å bry meg om noen, jeg opplever alt og alle som et mas og har begynt å avvise mine egne barn, matlysten er dårlig, jeg sover urolig og våkner flere ganger når jeg først får sove. Jeg vil bare være i fred for andre, og husarbeidet står. 

Jeg sliter. Begeret er i ferd med å renne over. Jeg tror ikke jeg klarer å gå på jobb i morgen tidlig. Er så utrolig sliten. Jeg har ingen å snakke med, ingen av mine ville forstått heller og jeg klarer ikke å være til bry for noen, derfor skriver jeg på dol.

Hva skal til for å sove? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 97c62...431

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Rolig trening, f.eks kondisjon som en rolig joggetur kan hjelpe til å få det fysiske stresset som hindrer deg i å slappe av ut av kroppen. 

 

Anonymkode: dcd01...863

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia

Gå til lege. Fortell både hvordan du har det og at du har begynt å avvise barne dine. Har du noen du kan få hjelp av? Familiemedlemmer? Venninner?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Jeg er ingen lege, men det der er en depresjon. Anbefaler deg på det sterkeste å oppsøke fastlegen din. Denne  kan starte opp behandling og henvise deg videre til psykolog/psykiater. Jeg tror det er veldig viktig for deg å få noen du kan snakke med som du føler du kan stole på. Mange har og hjelp av kognitiv terapi. Det er og av det gode å komme seg ut litt hver dag, selv om det er et fryktelig ork. En rolig tur så du får litt frisk luft.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero

Støtter både Kayia og FjellOgDalar sine svar. Legen er det riktige stedet å begynne nå.

Du må sove og i tillegg få hjelp av psykolog/psykiater. Det kan være ventetid for å få hjelp. Hva slags forhold har du til fastlegen din? Er dette en person du kunne hatt samtaler med i ventetiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 14.2.2018 den 1.17, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten for tiden at jeg ikke får sove. Har sovet i gjennomsnitt 3 timer hver natt siste uke.

jeg har vært konstant urolig, for det har skjedd så mye på kort tid. Når det er sllk får jeg ikke sove, jeg har en klo i magen som ikke slipper taket overhode. Jeg bekymrer meg og grubler på mye. Tåler ingenting for tiden og gråter for lite.

Brystet verker og svir, nakken har blitt verre (har vært bra lenge nå), jeg har hodepine, jeg er så sliten at jeg sliter med å utført arbeidsoppgavene, jeg har gitt opp et fagbrev jeg skulle ta), kolleger har begynt å reagere fordi de ser at jeg er sliten (men jeg kan og vil ikke si noe, jeg klarer ikke å vise følelser og snakke om meg selv med noen), pulsen er høy, selvbildet blir stadig dårligere, jeg er konstant trist og mer og mer fjern, har vært i min egen boble en hel uke og legger ikke merke til ting som skjer rundt meg, jeg holder på å miste interessen for ting og andre som har gledet meg, jeg orker ikke å bry meg om noen, jeg opplever alt og alle som et mas og har begynt å avvise mine egne barn, matlysten er dårlig, jeg sover urolig og våkner flere ganger når jeg først får sove. Jeg vil bare være i fred for andre, og husarbeidet står. 

Jeg sliter. Begeret er i ferd med å renne over. Jeg tror ikke jeg klarer å gå på jobb i morgen tidlig. Er så utrolig sliten. Jeg har ingen å snakke med, ingen av mine ville forstått heller og jeg klarer ikke å være til bry for noen, derfor skriver jeg på dol.

Hva skal til for å sove? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 97c62...431

Du må bestille deg en time med fastlegen din snarest. Du beskriver klassiske symptomer på en depresjon. Veien videre kan være medisiner og terapi, en av delene eller begge samtidig. Så trenger du snarest hjelp for søvnen din som bare forverrer symptomene dine slik det er nå. Der er det mye å velge i, og du kan sammen med legen din finne ut en løsning som passer for deg. Det finnes en rekke medisiner som kan hjelpe deg til bedre søvn for en periode, så vil du føle deg bittelitt bedre i hvert fall. Du trenger slett ikke gå for de avhengighetsskapende variantene om du ikke vil det. Mange ganger kan en få dypere søvn over hele natten ved å velge et annet alternativ etter min erfaring. Har prøvd mye selv, og har selv landet på truxal i en mindre dose, noe som fungerer utmerket for meg, uten bivirkninger. Men der er mange alternativer. Snakk med legen din. Slik som dette kan du ikke ha det.

Fint at du skriver her på dol, men jeg håper også at du kan finne noen i real life som du kan føle at du orker å bry og kan snakke litt med. Alle trenger vi noen i blant. Akkurat nå er det deg, og det skal du ikke skamme deg for. Slik er livet i blant rett og slett. Vi kommer oss ikke gjennom livet uten at det før eller siden butter i mot, de fleste av oss. Og da er det ingen skam i og be om hjelp, enten det er av helsevesenet eller de rundt oss. Husk det. Og husk at du er like verdifull som før du mistet selvfølelsen din. Det er bare depresjonen din som snakker deg ned. Når depresjonen din letter, vil du kjenne på at du er verd noe som menneske igjen, for det er du.

Anonymkode: fe8aa...648

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her