Kan vrangforestillinger gi grunnlag til sykemelding?

[AnonymBruker]

32 minutter siden, stjernestøv skrev:

De kaller det psykotiske symptomer hos meg. Men jeg er jo ikke som de andre pasientene, virker ikke urolig eller har latenstid. 

Leser om psykose: Jeg forstår at de tankene og forvirringene jeg får ikke er sanne, og at de kommer av stress, men jeg stopper opp en stund, og må tenke over hver gang jeg får problemet med å skille mellom virkelighet og tanker. Kjenner meg igjen i det som står skrevet her. Men folk kan lett tro at dette ikke er et problem, men jeg må bare forklare legen grundig at det skaper problemer for meg slik at han ikke tar det for gitt. Jeg har gått rundt helt stiv av angst i hele dag av det: : 

Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen. Det psykologiske forsvaret er overbelastet av stress og bryter sammen, og vi blir usikre på hvem vi er, og hva omgivelsene er.

For å fungere normalt er alle mennesker avhengige av å være trygge på hvem de er. Under press (det vi har kalt «opplevd stress») kan denne evnen (selvoppfatningen) brytes ned, og vi kan bli lettere eller mer alvorlig forvirret. Ut i fra dette kan vi forklare alle de andre symptomene på en logisk måte: Med økende opplevd stress brytes det psykologiske forsvaret ned, og våre vanlige psykologiske mekanismer bryter sammen.

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kaller det psykotiske symptomer hos deg ja. Ja jeg har mye av det, og altfor mye. Går du kronisk rundt slik iblant? Før da jeg ikke hadde det slik så var alt mye lettere. Så jeg tror at de som ikke har dette ikke kan forstå det. Men for vi som får det er det en sterk belastende sak. 

Anonymkode: 08897...ddd

Går kronisk rundt slik ja,men jeg vet jo at når man tar ap får man mindre av det. Jeg vil helst takle det på min måte.

[stjernestøv]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leser om psykose: Jeg forstår at de tankene og forvirringene jeg får ikke er sanne, og at de kommer av stress, men jeg stopper opp en stund, og må tenke over hver gang jeg får problemet med å skille mellom virkelighet og tanker. Kjenner meg igjen i det som står skrevet her. Men folk kan lett tro at dette ikke er et problem, men jeg må bare forklare legen grundig at det skaper problemer for meg slik at han ikke tar det for gitt. Jeg har gått rundt helt stiv av angst i hele dag av det: : 

Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen. Det psykologiske forsvaret er overbelastet av stress og bryter sammen, og vi blir usikre på hvem vi er, og hva omgivelsene er.

For å fungere normalt er alle mennesker avhengige av å være trygge på hvem de er. Under press (det vi har kalt «opplevd stress») kan denne evnen (selvoppfatningen) brytes ned, og vi kan bli lettere eller mer alvorlig forvirret. Ut i fra dette kan vi forklare alle de andre symptomene på en logisk måte: Med økende opplevd stress brytes det psykologiske forsvaret ned, og våre vanlige psykologiske mekanismer bryter sammen.

Anonymkode: 08897...ddd

Kjente meg igjen i det der ja, jeg er grenseløs og alt kan skje. Og ikke vet jeg hvem jeg er, det er for mange forstyrrende elementer...andres energier blander seg med min inni meg. Så hvem er jeg? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Går kronisk rundt slik ja,men jeg vet jo at når man tar ap får man mindre av det. Jeg vil helst takle det på min måte.

Jeg har alltid kjent meg veldig igjen i deg, stjernestøv. Mye av det som jeg har det sier du at du har også. Den angsten, de bildene, og den frykten som følger.  Jeg ser at noe er galt når jeg får de, men jeg har forsøkt og klarer ikke å kvitte meg med det på en enkel måte. Det virker vanskelig. 

Jeg er veldig lei meg fordi jeg føler arbeidsprestasjonene mine på jobben blir dårlig pga dette. Sjefen har sagt til meg at jeg er en veldig hyggelig person, og at adferden min ovenfor andre mennesker, kunder, og kollegaer er topp. Ingenting å si på det. Jeg stiller alltid opp for han på jobben når han trenger hjelp sier han, osv. Jeg er alltid presis. Men han sier at han ser slurv i arbeidet mitt. Og det er derfor jeg sliter litt i dag med tankene om hvordan de vrangforestillingene og plagene mine påvirker meg på jobben. Jeg vet det påvirker meg. Og jeg vet at jeg jobber så hardt jeg kan. Jeg er helt utslitt på fritiden fordi jeg gir alt for å klare å fungere på jobb. Du vet sikkert litt om hvorfor jeg føler at det påvirker meg anngående gøremål . Du beskriver det, og det er det jeg sliter med. Altså å fungere. Er jo redd å få sparken pga dette. Derfor så føler jeg at jeg er nødt å ta dette på alvor med legen. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Kjente meg igjen i det der ja, jeg er grenseløs og alt kan skje. Og ikke vet jeg hvem jeg er, det er for mange forstyrrende elementer...andres energier blander seg med min inni meg. Så hvem er jeg? 

Jeg vet at jeg er meg, men kjenner ikke personligheten min. Jeg forstår den ikke alltid., pga at jeg blir sint på meg selv fordi jeg får disse forestillingsbildene som skremmer vettet av meg. Jo mer stresset jeg er. Jo mer får jeg av det. Men mulig at jeg bør forklare dette på en klar og grei måte til legen slik at han ikke tror at jeg bare sitter der og overdriver plagen. 

Men som du sier: da fins det en forklaring til hvorfor jeg sliter med å fungere normalt. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Årsaken er at jeg gjør jobben min dårligere enn jeg ellers ville gjort. Jeg har vært verre i det siste. Har hatt mer av disse plagene. Blitt mer lamslått av de igjen. Har hatt dette lenge, men de har vært mer fremtredende iblant. 

Å gå hele tiden rundt å ha problemer å skille mellom tanker og virkelighet er jo et problem. Man klarer ikke å duge skikkelig på jobben da. Det er det som er så trist i det. 

Anonymkode: 08897...ddd

Fravær fra jobb vil neppe gjøre at du kommer til å gjøre jobben din bedre. Derimot er det fornuftig å diskutere problemene dine med legen, men jeg håper han ikke ser sykemelding som en god løsning. 

Anonymkode: 2f9b2...44d

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid kjent meg veldig igjen i deg, stjernestøv. Mye av det som jeg har det sier du at du har også. Den angsten, de bildene, og den frykten som følger.  Jeg ser at noe er galt når jeg får de, men jeg har forsøkt og klarer ikke å kvitte meg med det på en enkel måte. Det virker vanskelig. 

Jeg er veldig lei meg fordi jeg føler arbeidsprestasjonene mine på jobben blir dårlig pga dette. Sjefen har sagt til meg at jeg er en veldig hyggelig person, og at adferden min ovenfor andre mennesker, kunder, og kollegaer er topp. Ingenting å si på det. Jeg stiller alltid opp for han på jobben når han trenger hjelp sier han, osv. Jeg er alltid presis. Men han sier at han ser slurv i arbeidet mitt. Og det er derfor jeg sliter litt i dag med tankene om hvordan de vrangforestillingene og plagene mine påvirker meg på jobben. Jeg vet det påvirker meg. Og jeg vet at jeg jobber så hardt jeg kan. Jeg er helt utslitt på fritiden fordi jeg gir alt for å klare å fungere på jobb. Du vet sikkert litt om hvorfor jeg føler at det påvirker meg anngående gøremål . Du beskriver det, og det er det jeg sliter med. Altså å fungere. Er jo redd å få sparken pga dette. Derfor så føler jeg at jeg er nødt å ta dette på alvor med legen. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja jeg kjenner til det,prøvde ulike tiltak jeg også før jeg ble ufør...det var utrolig slitsomt og jeg måtte kutte det ut. Men jeg hadde barn hjemme og som krevde sitt, jeg ventet bare på at de skulle bli større, at alt skulle bli bedre. Det ble bedre når de ble større, men det var et slit da de var små. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg er meg, men kjenner ikke personligheten min. Jeg forstår den ikke alltid., pga at jeg blir sint på meg selv fordi jeg får disse forestillingsbildene som skremmer vettet av meg. Jo mer stresset jeg er. Jo mer får jeg av det. Men mulig at jeg bør forklare dette på en klar og grei måte til legen slik at han ikke tror at jeg bare sitter der og overdriver plagen. 

Men som du sier: da fins det en forklaring til hvorfor jeg sliter med å fungere normalt. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja forklar legen hvordan du har det, at du sliter på jobben og er utslitt utenom jobben. Tror han forstår. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja jeg kjenner til det,prøvde ulike tiltak jeg også før jeg ble ufør...det var utrolig slitsomt og jeg måtte kutte det ut. Men jeg hadde barn hjemme og som krevde sitt, jeg ventet bare på at de skulle bli større, at alt skulle bli bedre. Det ble bedre når de ble større, men det var et slit da de var små. 

Ja, for når man går rundt stiv i skrekk hele tiden omtrent så sliter man på jobb altså. Jeg får så mye slike forvirrelser med at jeg tror noe alvorlig skjedde rundt meg til enhver tid uten at det gjør det, at det er ekstremt forstyrrende uromoment på arbeid for meg. Og det er jo mulig derfor sjefen ikke er helt fornøyd med noe i arbeidet mitt også. Jeg synes at jeg faktisk gjør det veldig bra med tanke på det psykiske. Jeg presser meg selv, tross disse forferdelige bildene som jeg får. De er som hentet fra skrekken selv. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja forklar legen hvordan du har det, at du sliter på jobben og er utslitt utenom jobben. Tror han forstår. 

Takk for at du forstår det. Jeg sitter her å griner av fortvilelse av å ha det sånn. Det er så grusomt belastende, og det sees jo ikke på utsiden. Egentlig så er jeg glad for det, men på en annen måte så kan ikke folk vite hvor syk jeg føler meg når det ikke sees. Jeg har kronisk migrene / vondt i tinningen / mye magesmerter, osv som følge av dette også. Så det er ikke noe greit å ha et slikt dagligliv. 

Jeg skal forklare det til legen. Migrenen er dukket opp i senere tid. Og den er ganske så kronisk blitt. Sikkert pga psyken min er helt ute å kjøre. Men jeg forsøker å være positiv tiltross for det, og hente all positivt jeg kan finne for å holde meg oppe. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for at du forstår det. Jeg sitter her å griner av fortvilelse av å ha det sånn. Det er så grusomt belastende, og det sees jo ikke på utsiden. Egentlig så er jeg glad for det, men på en annen måte så kan ikke folk vite hvor syk jeg føler meg når det ikke sees. Jeg har kronisk migrene / vondt i tinningen / mye magesmerter, osv som følge av dette også. Så det er ikke noe greit å ha et slikt dagligliv. 

Jeg skal forklare det til legen. Migrenen er dukket opp i senere tid. Og den er ganske så kronisk blitt. Sikkert pga psyken min er helt ute å kjøre. Men jeg forsøker å være positiv tiltross for det, og hente all positivt jeg kan finne for å holde meg oppe. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja kjenner igjen de fysiske plagene jeg også, spesielt slitsomt er det med migrene. Ble masse tårer her og i fortiden, nå har jeg ikke mer tårer...forstår din frustrasjon. Nå hadde du jo ikke klart å skjule det? Når du gråter? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja kjenner igjen de fysiske plagene jeg også, spesielt slitsomt er det med migrene. Ble masse tårer her og i fortiden, nå har jeg ikke mer tårer...forstår din frustrasjon. Nå hadde du jo ikke klart å skjule det? Når du gråter? 

Det var pga at sjefen min kom med uttalelser om at jeg burde forsøke å bli bedre på visse ting som han var missfornøyd med som gjør at jeg ser alvoret i at dette må tas med lege. Jeg har ikke sagt til sjefen at jeg sliter. Men jeg vet ikke om det er noe positivt å si heller, men det er en forklaring til at jeg kunne gjort alt langt bedre hadde det ikke vært for at jeg er hemmet av disse plagene. Det er derfor jeg trenger å ta et tak i problemet. Jeg er jo redd for å bli sparket nå på toppen. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja kjenner igjen de fysiske plagene jeg også, spesielt slitsomt er det med migrene. Ble masse tårer her og i fortiden, nå har jeg ikke mer tårer...forstår din frustrasjon. Nå hadde du jo ikke klart å skjule det? Når du gråter? 

Vi kan alle slite iblant. Jeg hater meg selv for at jeg har det sånn, og tenker at jeg bare burde ta meg sammen, men så lett er det ikke. Men tror det er angsten og mulig en slags depresjon som skaper disse bildene og problemene med å skille mellom virkelighet og tanker. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var pga at sjefen min kom med uttalelser om at jeg burde forsøke å bli bedre på visse ting som han var missfornøyd med som gjør at jeg ser alvoret i at dette må tas med lege. Jeg har ikke sagt til sjefen at jeg sliter. Men jeg vet ikke om det er noe positivt å si heller, men det er en forklaring til at jeg kunne gjort alt langt bedre hadde det ikke vært for at jeg er hemmet av disse plagene. Det er derfor jeg trenger å ta et tak i problemet. Jeg er jo redd for å bli sparket nå på toppen. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja ta tak i det, ta det opp med legen så du kan få hjelp. Det fortjener du. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kan alle slite iblant. Jeg hater meg selv for at jeg har det sånn, og tenker at jeg bare burde ta meg sammen, men så lett er det ikke. Men tror det er angsten og mulig en slags depresjon som skaper disse bildene og problemene med å skille mellom virkelighet og tanker. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja legen vet nok svaret på dette, eller en psykolog. Der kan du stille masse spørsmål. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja ta tak i det, ta det opp med legen så du kan få hjelp. Det fortjener du. 

Tusen takk, stjernestøv.  Jeg skal ta det opp med legen min på onsdag. Jeg har time der da, men tenkte egentlig å ta det som en vanlig rutinemessig legekontroll, men jeg velger heller å fokusere på dette. Mye viktigere. Du fortjener det beste du også, stjernestøv <3 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja legen vet nok svaret på dette, eller en psykolog. Der kan du stille masse spørsmål. 

Jeg er bare så redd at han tvangsinnlegger meg med en gang, men det får jeg håpe at han ikke gjør  . Derfor er jeg redd å fortelle om det som skjer med meg. Men jeg må bare nødt å fortelle, for dette er helt uutholdelig og urettferdig å måtte ha med seg på jobb, i fritiden og overalt. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, stjernestøv.  Jeg skal ta det opp med legen min på onsdag. Jeg har time der da, men tenkte egentlig å ta det som en vanlig rutinemessig legekontroll, men jeg velger heller å fokusere på dette. Mye viktigere. Du fortjener det beste du også, stjernestøv <3 

Anonymkode: 08897...ddd

Tusen takk <3 Jeg kommer nok til å styre på med dette jeg, følger ikke psykiaterens råd. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare så redd at han tvangsinnlegger meg med en gang, men det får jeg håpe at han ikke gjør  . Derfor er jeg redd å fortelle om det som skjer med meg. Men jeg må bare nødt å fortelle, for dette er helt uutholdelig og urettferdig å måtte ha med seg på jobb, i fritiden og overalt. 

Anonymkode: 08897...ddd

Neida du blir ikke tvangsinnlagt  Men jeg kommer ikke til å fortelle noe særlig mer til leger og psykiatrien, stoler ikke på dem uansett. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Tusen takk <3 Jeg kommer nok til å styre på med dette jeg, følger ikke psykiaterens råd. 

Ja, huff det er ikke lett dette her. Det er derfor jeg ikke har sagt noe til legen om det, fordi jeg ikke helt klarer å fortelle det eller har hatt innstillingen til å orke å gjøre noen tiltak med det. Men når sjefen min begynner å gi meg advarsler om at jeg må gjøre en del oppgaver bedre, så ser jeg jo alvoret i at jeg har et hinder i meg som gjør at jeg ikke er i god form. Noe som jeg behøver hjelp med før jeg får sparken.... 

Takk sjjernestøv for at du forstår meg. Det er slik at på seg selv kjenner man andre. Vi forstår hveandre. 

Anonymkode: 08897...ddd