Diagnose personlighetsforstyrrelse,

[kupton]

Hvis en går ned på enkelteksempler, vil en finne eksempel fra alle diagnoser på personer som ikke har fått den oppfølging de burde få. Blant voldelige/kriminelle/innsatte er det dessverre mange eksempler på mangelfull psykiatrisk behandling av de fleste diagnoser. Slik blir det dessverre i at land som ikke har tatt seg råd til å ha et eget fengselssykehus for innsatte med store psykiske lidelser.

Om vi derimot ikke går til enkelttilfeller og innsatte, men til gruppen av pasienter med PF som kan gå i en vanlig psykiatrisk poliklinikk, står jeg fast ved min påstand lenger opp i denne tråden.

PS: Lenken du delte viser til en artikkel bak en betalingsmur.

[Soletti]

På 26.3.2018 den 5.13, AnonymBruker skrev:

Mmm nei, bare nei. Psykiatrien prioriterer pasienter de mener har best utsikter til bedring. Det er slettes ikke sånn at folk de mener er behandlingstrengende automatisk får hjelp. Mange svært syke pasienter får ingen hjelp fordi psykiatrien mener de ikke kan hjelpe dem/trolig ikke kan hjelpe dem. Svært mange av dem har nettopp personlighetsforstyrrelse. Hvis du skulle tvile på dette har det akkurat vært en lengre artikkel om fryktelig grov sak som omhandler nettopp dette, i Bergens tidene. Det var ingen tvil om at mannen var behandlingstrengende pga personlighetsforstyrrelse. Men i stedet for behandling, ble han satt på glattcelle. Fengselsvesenet gjorde alt i sin makt for at mannen skulle slippe bli behandlet som et dyr hos dem, og prøvde hele veien få han over i psykiatrien. De stod på sitt og gav faen i han.

https://www.bt.no/btmagasinet/i/0EoVzE/Musiker-satt-nesten-1700-timer-pa-glattcelle-i-fengsel--Jeg-trodde-jeg-skulle-do

Anonymkode: 48214...ce6

Det er nok sant det. Jeg fikk avslag på dps pga at unnvikelse kunne være en del av forstyrrelsen min. Jeg ba legen henvise meg fordi jeg har god grunn til å bytte behandler OG fordi jeg ville ha en skikkelig vurdering av diagnosen med forklaring. Men nei. Det er mye de lettere pasientene som slipper inn, de man kan få ut av systemet uten for mange timers arbeid. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, kupton skrev:

Hvis en går ned på enkelteksempler, vil en finne eksempel fra alle diagnoser på personer som ikke har fått den oppfølging de burde få. Blant voldelige/kriminelle/innsatte er det dessverre mange eksempler på mangelfull psykiatrisk behandling av de fleste diagnoser. Slik blir det dessverre i at land som ikke har tatt seg råd til å ha et eget fengselssykehus for innsatte med store psykiske lidelser.

Om vi derimot ikke går til enkelttilfeller og innsatte, men til gruppen av pasienter med PF som kan gå i en vanlig psykiatrisk poliklinikk, står jeg fast ved min påstand lenger opp i denne tråden.

PS: Lenken du delte viser til en artikkel bak en betalingsmur.

Tar personer med PF opp mye plass i psykiatrien? 

Synd at det skal være så vanskelig å få psykiatrisk hjelp. 

Anonymkode: de1ac...92f

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tar personer med PF opp mye plass i psykiatrien? 

Synd at det skal være så vanskelig å få psykiatrisk hjelp. 

Anonymkode: de1ac...92f

Jeg liker ikke "tar opp plass". Helsetjenesten er til for de som trenger det. PF sitter dypt forankret i personligheten, og de fleste har trukket et dårlig lodd for sine levekår i barndom/ungdom. Det tar tid og krefter å bøte på slikt.

Alt kunne sikkert vært bedre, men relativt sett er det knapt noe annet land som har et bedre psykiatritilbud til sin befolkning enn det Norge har. En må ikke glemme at ikke minst en stor del av pasientene kunne gjort mer for at behandlingen skulle vært mer effektiv.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg liker ikke "tar opp plass". Helsetjenesten er til for de som trenger det. PF sitter dypt forankret i personligheten, og de fleste har trukket et dårlig lodd for sine levekår i barndom/ungdom. Det tar tid og krefter å bøte på slikt.

Alt kunne sikkert vært bedre, men relativt sett er det knapt noe annet land som har et bedre psykiatritilbud til sin befolkning enn det Norge har. En må ikke glemme at ikke minst en stor del av pasientene kunne gjort mer for at behandlingen skulle vært mer effektiv.

Spesielt at du legger ansvaret over på pasientene. Du er tilbake med de gammeldagse holdningene dine. Blir du aldri ferdig i psykiatrien? 

Anonymkode: 5df80...d9c

[kupton]

Hovedansvaret ligger hos helsetjenesten, men vi brukere har også et solidarisk ansvar. For eksempel å møte til oppsatte timer, og i det minste melde fra når vi ikke kan møte. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt at du legger ansvaret over på pasientene. Du er tilbake med de gammeldagse holdningene dine. Blir du aldri ferdig i psykiatrien? 

Anonymkode: 5df80...d9c

Legger hn ansvaret over på pasientene? Vi får hjelp, men vi kan ikke hjelpes uten egeninnsats. 

Anonymkode: de1ac...92f

[tjohei1]

På 25.3.2018 den 3.41, Soletti skrev:

Det ser ikke ut tillat jeg noen gang får vite hvorfor diagnosen er satt og hva den betyr for meg. Vurderer å bytte lege nå. Når jeg er tydelig på at jeg ikke har fått diagnose hos psykolog og fastlegen sitter på den og vet men ikke sier noe når jeg spør og svaret jeg får er «det er ikke noe å bry seg om for du er født slik». 

Konfronterte legen senere med at diagnosen sto i papirene fra nav og sa at jeg synes det er en dårlig måte å gjøre det på. Hun beklaget ikke feilen (det hadde jeg trengt å høre). Jeg var bare som en ettåring og måtte slutte å Google alt. Men hvor skal. Man finne ut hva ting betyr da om ikke Google? Psykologen ville ikke inn på dignosesnakk så da mistet jeg hele den lille tilliten jeg hadde. 

Jeg vurderer å skrive en klage til fylkeslegen. Det kan jo ikke være lov å unnlate å informere i den ene enden for så å skrive det i NAVs papirer etterpå. Så skal jeg få info fra nav. Jeg snakket med nav og saksbehandler var helt målløs når hun skjønte at det var henne som gav meg diagnosen og ikke lege eller psykolog. Hun sa at legen hadde gitt beskjed om at jeg var fullt ut informert om alt. 

Du får ikke en personlighetsforstyrrelse uten videre. Du skal få den etter en utredning hvor du har svart på spørreskjema og svart på spørsmål fra lege/psykolog. Det står masse om personlighetsforstyrrelser på nettet. Det går på sosiale problemer og vanskelig sosial samspill. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, kupton skrev:

Hovedansvaret ligger hos helsetjenesten, men vi brukere har også et solidarisk ansvar. For eksempel å møte til oppsatte timer, og i det minste melde fra når vi ikke kan møte. 

Det du nevner her er jeg selvfølgelig enig i. Jeg synes imidlertid det er litt leit å lese antydningen om at "stor del av pasientene" kunne ha gjort mer for å få utbytte av behandlingen, da svært mange med psykiske vansker allerede sliter med mye skyldfølelse for at de ikke får til livene sine på en bedre måte. Jeg tenker at like nærliggende som å påpeke at pasientene kunne ha gjort mer, vil det være å si at behandlere bør bli mye bedre på psykoedukasjon og bidra til at pasientene skjønner hva som er målsetting og metoder i terapi. Fortsatt foregår for mye terapi hvor kun terapeuten har innsikt i logikken bak samtalene i terapirommet. Og sannsynligvis foregår for mye av terapien kun i samtaler på behandlers kontor. 

Anonymkode: f33bb...c1f

[kupton]

Enig i det. Det syndes for mye med dårlig psykoterapi og psykoedukasjonen rundt denne. Jfr tråden nest øverst "Å gå i psykoterapi".

Likevel må det være tillatt å nevne at brukerne/pasientene kan gjøre mer både for å få større utbytte på individuell basis og for at helsetjenesten skal kunne gi mer helse til befolkningen med de midler de har til rådighet.

Jeg kan nevne noen eksempler:

http://www.rbnett.no/ntb/innenriks/2017/12/17/Nesten-27.000-pasienter-har-ikke-møtt-opp-til-time-på-Ahus-i-år-15766460.ece

Her var det for hele A-hus ca 5% av timene som ble sløst bort grunnet "Ikke møtt/ikke varslet". For psykiatrien på landsbasis ligger dette på 15-20% og for TSB (rusbehanling) på > 30%.

Hva betyr dette for pasienten? Det er veldokumentert at de aller fleste blir langt bedre av x-antall timer gitt ukentlig enn hver annen uke. Hyppighet i samtaler kan sammenlignes med doser av medisin. Oftest må en over en viss kritisk dose for å få effekt. Ved å droppe timer forsinkes bedringsprosessen. Ved for mange avbestillinger blir dosen psykoterapi så lav at den kanskje ikke har noen som helst effekt.

Hva betyr det for pasientpopulasjonen? En poliklinikkleder jeg snakket med fortalte at de hadde 3-4 mnd ventetid i snitt for de fleste pasienter. Dersom de hadde fått utnyttet den tiden som går bort som følge av ikke møtt/ikke varslet, ville de ikke hatt annet en den ventetiden som følger av administrasjon dvs 7-10 dager.

En akuttavdeling kartla alle innleggelser i et år. Ca halvparten kunne forklares med at pasienten hadde sluttet med medisin mot legens råd.

For pasienten: Studier viser at dersom en pasient med psykoselidelse får tilbakefall som krever innleggelse, tar det i snitt to år før vedkommende kommer tilbake til det funksjonsnivå en hadde før tilbakefallet. For hver psykoseepisode blir det oftest en funksjonsdefisitt: En kommer aldri mer helt opp på det funksjonsnivået en hadde før tilbakefallet. I tillegg kommer lidelsen fro pasienten.

For pasientpopulasjonen: Et døgn på akuttavdeling koster ca 10.000 kroner, på DSP ca 7-8.000. Med en uke på hver av avdelingene blir det lett over 100.000 kroner. Penger som kunne vært brukt på bedre måter enn å behandle de som ved dårlige valg har fremprovosert tilbakefall.

Dette var bare noen eksempler. Jeg ville bare vise at alle kan gjøre sitt for at ressursene kan utnyttes bedre - fra Storting og Helseminister til den enkelte pasient.

[Soletti]

8 timer siden, tjohei1 skrev:

Du får ikke en personlighetsforstyrrelse uten videre. Du skal få den etter en utredning hvor du har svart på spørreskjema og svart på spørsmål fra lege/psykolog. Det står masse om personlighetsforstyrrelser på nettet. Det går på sosiale problemer og vanskelig sosial samspill. 

Jeg har ikke svart på noe skjema. Kun spørsmål fra psykolog som jeg ikke oppfattet kom fra noe skjema heller. 

[AnonymBruker]

Og så har vi holdningene behandlere relativt ofte har til pf. De uffer og stønner seg og himler med øynene over «sånne personlighetsforstyrrede folk» på bakrommet. Jeg skjønner det kan være krevende å behandle, men en fiendtlig holdning fra start av fører vel ingenting godt med seg i en behandlingsrelasjon. 

Anonymkode: e618e...f41

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så har vi holdningene behandlere relativt ofte har til pf. De uffer og stønner seg og himler med øynene over «sånne personlighetsforstyrrede folk» på bakrommet. Jeg skjønner det kan være krevende å behandle, men en fiendtlig holdning fra start av fører vel ingenting godt med seg i en behandlingsrelasjon. 

Anonymkode: e618e...f41

Hvor har du det fra?

Anonymkode: de1ac...92f

[tjohei1]

6 timer siden, Soletti skrev:

Jeg har ikke svart på noe skjema. Kun spørsmål fra psykolog som jeg ikke oppfattet kom fra noe skjema heller. 

Snakk med fastlegen din om det. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Soletti skrev:

Jeg har ikke svart på noe skjema. Kun spørsmål fra psykolog som jeg ikke oppfattet kom fra noe skjema heller. 

Krev spesifikk utredning for personlighetsforstyrrelse. Hvis de mistenker det, kan de bruke en (omfattende) skjema test som går spesifikt på dette. Det er langt mer nøyaktig og seriøst enn indirekte diagnostisering gjennom  "lurespørsmål" i samtaleterapi.

Anonymkode: 48214...ce6

[AnonymBruker]

På 25.3.2018 den 3.41, Soletti skrev:

Det ser ikke ut tillat jeg noen gang får vite hvorfor diagnosen er satt og hva den betyr for meg. Vurderer å bytte lege nå. Når jeg er tydelig på at jeg ikke har fått diagnose hos psykolog og fastlegen sitter på den og vet men ikke sier noe når jeg spør og svaret jeg får er «det er ikke noe å bry seg om for du er født slik». 

Konfronterte legen senere med at diagnosen sto i papirene fra nav og sa at jeg synes det er en dårlig måte å gjøre det på. Hun beklaget ikke feilen (det hadde jeg trengt å høre). Jeg var bare som en ettåring og måtte slutte å Google alt. Men hvor skal. Man finne ut hva ting betyr da om ikke Google? Psykologen ville ikke inn på dignosesnakk så da mistet jeg hele den lille tilliten jeg hadde. 

Jeg vurderer å skrive en klage til fylkeslegen. Det kan jo ikke være lov å unnlate å informere i den ene enden for så å skrive det i NAVs papirer etterpå. Så skal jeg få info fra nav. Jeg snakket med nav og saksbehandler var helt målløs når hun skjønte at det var henne som gav meg diagnosen og ikke lege eller psykolog. Hun sa at legen hadde gitt beskjed om at jeg var fullt ut informert om alt. 

Jeg har også fått personlighetsforstyrrelser diagnosen uten å bli informert av psykologen som satte den.Fant det ut ved en tilfeldighet hos fastlegen. Da jeg har lest om flere som ikke har fått informasjon om PF.diagnose tror jeg at en del behandlere kvier seg for å informere pasienten om nettopp denne type diagnose. Skulle likt å vite hvorfor. 

Hos meg ble diagnosen fjernet av ny behandler som skjønte at det ikke var min personlighet det var noe galt med men at problemet var i nær familie. 

Du har krav på å få vite på hvilket grunnlag diagnosen er satt, en seriøs behandler ville gått igjennom diagnose kriteriene med deg da diagnosen ble satt.

Det å få en personlighetsforstyrrelser diagnose er tungt for mange, det å få høre at det er noe feil med ens personlighet er ikke lett .

Jeg synes du skal skrive et brev til den som har satt diagnosen og be om et møte for å gå igjennom grunnlaget for at diagnosen ble satt. Hvis behandleren ikke ønsker eller kan gi deg dette så hadde jeg sendt klage til fylkesmannen. 

 

Anonymkode: 2abb1...425

[tjohei1]

8 timer siden, Soletti skrev:

Jeg har ikke svart på noe skjema. Kun spørsmål fra psykolog som jeg ikke oppfattet kom fra noe skjema heller. 

Her står det mer om utredning https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/ny-behandlingslinje-for-personlighetsforstyrrelser

[Soletti]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krev spesifikk utredning for personlighetsforstyrrelse. Hvis de mistenker det, kan de bruke en (omfattende) skjema test som går spesifikt på dette. Det er langt mer nøyaktig og seriøst enn indirekte diagnostisering gjennom  "lurespørsmål" i samtaleterapi.

Anonymkode: 48214...ce6

Jeg har tatt det opp med fastlegen men hun vrir seg unna. Det er hun som har gjort feilen i fh nav her (saksbehandler forklarte det slik). Hun skrev en henvisning men jeg fikk avslag på dps og utifra begrunnelsen for avslaget skjønner jeg at hun ikke har skrevet en riktig henvisning, at jeg ønsker en second opinion osv. Så da avslaget kom fikk jeg beskjed om at psykologen måtte henvise men det ville han ikke. Så da kommer jeg ikke inn til noen ny psykolog med mindre jeg har nok penger til å betale en privat en uten avtale. 

[Soletti]

16 timer siden, tjohei1 skrev:

Her står det mer om utredning https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/ny-behandlingslinje-for-personlighetsforstyrrelser

Der ser jeg jo at jeg ikke er diagnostisert etter retningslinjene iallefall.