Hva skal til for å få en sykemelding?

[AnonymBruker]

Utslitt over lang tid, problemer med husk, stresset, konsentrasjonproblemer, konstant tretthet, blir litt paranoid, konstant nervøs når jeg jobber osv, lite ork til å rydde opp i livet mitt : er dette ikke godt nok grunnlag for å bli sykemeldt? 

Anonymkode: 0a76e...9c9

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utslitt over lang tid, problemer med husk, stresset, konsentrasjonproblemer, konstant tretthet, blir litt paranoid, konstant nervøs når jeg jobber osv, lite ork til å rydde opp i livet mitt : er dette ikke godt nok grunnlag for å bli sykemeldt? 

Anonymkode: 0a76e...9c9

Spørsmålet er vel i hvilken grad dette reduserer din funksjonsevne, og det er det vel ikke godt å gi noe objektivt svar på.  Det beste er vel å ta det opp med legen, vil jeg tro (min ufaglige oppfatning).

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Xtra skrev:

Spørsmålet er vel i hvilken grad dette reduserer din funksjonsevne, og det er det vel ikke godt å gi noe objektivt svar på.  Det beste er vel å ta det opp med legen, vil jeg tro (min ufaglige oppfatning).

Han ville ikke sykeliggjøre situasjonen. Han mener at jeg er syk av stress. Men at jeg må forsøke å konsentrere meg om en ting av gangen. Han mener at jeg er en flink person med jobben min selv om jeg har fått endel kritikk på jobben for småting. Og at jeg må stresse mer ned. Og forsøke å skyve bort det negative. Og ta alt slik som det kommer. Jeg har forsøkt taktikken hans og den har vært til ganske bra hjelp. Men jeg er fortsatt redd, anspent og stresset men hans taktikk hjelper meg ganske mye. 

Jeg skal på en vanlig kontroll hos legen neste måned. Tenker på å ta opp dette med stresset mitt igjen i den forbindelse. Vet ikke. Men vurderer det. Jeg føler at jeg ikke klarer alt jeg normalt skulle klart på en enklere måte pga stresset. Men det er blitt lettere etter at legen ga meg rådene hans. 

Det viktige er å ikke sykeliggjøre meg selv. Jeg trodde at jeg hadde en psykisk sykdom men det har jeg ikke ifølge legen min. Men jeg er syk av stress sa han. 

Alt skal bli bra. Men skal forsøke å bli flink til å roe mer ned  

Anonymkode: 0a76e...9c9

[kupton]

Du har en dyktig lege :-)

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det viktige er å ikke sykeliggjøre meg selv.

Da er det fornuftig å ikke bli sykemeldt. 

Du jobber deltid fra før og ønsker deg mer jobb - det passer også dårlig sammen med sykemelding.  Det kan fort bli vanskelig å gå tilbake - problemene med at enkelte kolleger er kritiske, forsvinner jo ikke mens du evt. er borte.  Og siden du stresser en god del også når du har fri, er det vel ingen grunn til å tro at å fjerne akkurat jobben (som er en viktig del av en normalt hverdag), skal ordne saken.  Stressmestring handler ikke om å fjerne mest mulig av det som skal mestres (så lenge vi snakker om et normalt liv).

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utslitt over lang tid, problemer med husk, stresset, konsentrasjonproblemer, konstant tretthet, blir litt paranoid, konstant nervøs når jeg jobber osv, lite ork til å rydde opp i livet mitt : er dette ikke godt nok grunnlag for å bli sykemeldt? 

Anonymkode: 0a76e...9c9

Kanskje gå ned fra 100% til 50% stilling en periode?

Anonymkode: 8f0b9...e8e

[Fionys]

Stressmestring er noe som må jobbes med over tid, det er ikke gjort på en dag, heller ikke gjort på noen uker. 

Tror ikke en sykemelding vil løse dette i og med at du stresser når du ikke er på jobb også. 

Regner med at du har gått igjennom det som stresser deg og da kan det være lurt å skrive en liste for deg selv. Finne hva du kan få gjort noe med og hva du ikke kan få gjort noe med.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utslitt over lang tid, problemer med husk, stresset, konsentrasjonproblemer, konstant tretthet, blir litt paranoid, konstant nervøs når jeg jobber osv, lite ork til å rydde opp i livet mitt : er dette ikke godt nok grunnlag for å bli sykemeldt? 

Anonymkode: 0a76e...9c9

Hvor kommer stresset fra?

Anonymkode: 42529...4da

[ISW]

En ting vi i Norge lett glemmer:

Jobben er bærebjelken i livet vårt. Det som gir oss tak over hodet og mat på bordet. Det er i de 8 timene vi er på jobb vi legger grunnlaget for vår fritid, våre ferier, vårt liv.

Du skal kun la være å gå på jobb hvis det er enten til skade for andre å være der (smittefare) eller hvis det er komplett medisinsk umulig. Ikke fordi du er sliten eller stresset. Du må bruke fritiden din på en mer hensiktsmessig måte så du er klar til jobb. Ikke motsatt.

[AnonymBruker]

 

Jeg var veldig sliten i går etter en tøff arbeidshelg. Så dro jeg på trening (hobby) - og da fikk jeg energi og kunne dratt på jobb igjen. Tanker stjeler mye energi. 

 

Hvis du er syk kan du få sykmelding. Er du sliten kan litt ferie være en løsning. 

Anonymkode: ca841...65b

[AnonymBruker]

8 timer siden, issomethingwrong skrev:

En ting vi i Norge lett glemmer:

Jobben er bærebjelken i livet vårt. Det som gir oss tak over hodet og mat på bordet. Det er i de 8 timene vi er på jobb vi legger grunnlaget for vår fritid, våre ferier, vårt liv.

Du skal kun la være å gå på jobb hvis det er enten til skade for andre å være der (smittefare) eller hvis det er komplett medisinsk umulig. Ikke fordi du er sliten eller stresset. Du må bruke fritiden din på en mer hensiktsmessig måte så du er klar til jobb. Ikke motsatt.

Er enig i alt du sier bortsett fra den tredje siste setning hvor du skriver/mener at en ikke skal la være å gå på jobb hvis en er sliten eller stresset. Det er jeg uenig i, fordi en da mest sannsynlig vil gjøre et dårligere arbeid og mer feil på jobben, noe som i verste fall kan være svært skadelig og farlig.. Det sier egentlig seg selv. Det er f.eks. svært uforsvarlig å la en kirurg oprere noen i en slik tilstand. Elever på skolen vil få dårligere undervisning av en lærer som er sliten og stressa. En psykolog vil være ukonsentrert og ikke tilstede i terapitinen, osv. Å være sliten eller stressa på jobb er derfor ikke bra, og en sykmelding bør være legitimt i slike tilfeller også.

Det minner meg forøvrig om da jeg var på foreldremøte for en ungdom som nettopp hadde begynt på vgs, og debatten om fraværsgrensen var svært aktuell. Rektoren fikk seg til å si at det viktigste var å komme seg på skolen, uansett form, så sant det ikke var noe svært alvorlig. Han sa videre at om en føler seg sliten og uopplagt, var det best å bare komme seg på skolen selv om en bare er tilstede kroppslig. Det mener jeg bare er noe latterlig tøv og vås, for det har da ingen hensikt å bare være kroppslig tilstede og ikke mentalt. Men sånn er det altså blitt p.g.a reglene om fraværsgrensa. Men jeg synes at det bedre at eleven tar seg fri noen dager for å komme seg igjen, slik at hen har nye krefter til å lære når hen er tilbake.  

Så ja, sykmelding hvis en er sliten og/eller stressa er nok i en del tilfeller forsvarlig og helt nødvendig. 

Jeg er så lei av at vi, helt fra vi er små,  skal presses inn i en boks enten vi tåler det, eller ikke. Alle skal presses og formes og støpes slik at vi blir helt like hverandre, i tanker, ord og gjerning. Men har en behov eller meninger som strider mot den store saueflokkens, blir en fort dømt nedenom og hjem. Jeg er blitt sånn at jeg nærmest misliker det politisk korrekte, og får lyst til å gjøre opprør mot denne saueflokkmentaliteten. 

Anonymkode: b5bf1...869

[laban]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i alt du sier bortsett fra den tredje siste setning hvor du skriver/mener at en ikke skal la være å gå på jobb hvis en er sliten eller stresset. Det er jeg uenig i, fordi en da mest sannsynlig vil gjøre et dårligere arbeid og mer feil på jobben, noe som i verste fall kan være svært skadelig og farlig.. Det sier egentlig seg selv. Det er f.eks. svært uforsvarlig å la en kirurg operere noen i en slik tilstand.

Nå er det slik at de fleste av oss er ikke kirurger, piloter eller flygeledere.  Noen av disse jobbene har egne regelverk for sykefravær, for å unngå at det oppstår farlige situasjoner.  Men som passasjerer eller pasienter ønsker vi jo ikke at flyet skal bli kansellert eller operasjonen vi har ventet på i månedsvis, skal bli utsatt, så disse gruppene har også et stort ansvar for å unngå å sette seg i situasjoner der de ikke kan gå på jobb. 

Vi som har mer vanlige jobber - og de vi yter tjenester til - må leve med at vi ikke alltid er helt 100%.  Stort sett er det verken skadelig eller farlig, vi klarer å skjerpe oss slik at det går på et vis.  Dessuten har mange av oss kolleger som vil ta affære dersom de ser at vi virkelig ikke er i stand til å gjøre jobben vår. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være sliten eller stressa på jobb er derfor ikke bra, og en sykmelding bør være legitimt i slike tilfeller også.

Det der kan jeg være enig i dersom det er en stressreaksjon på noe helt konkret som man må hente seg inn etter.  F.eks. alvorlig sykdom eller dødsfall i familien, praktiske "katastrofer" som husbrann, samlivsbrudd med høy dramafaktor eller andre typer brå, høy belastning.  Hvis man "bare" føler seg sliten eller stresset ved tanken på å gå på jobb, får man ordne opp på annet vis, slik isw beskriver.  Man kan også bruke egenmelding hvis man f.eks. har hatt en søvnløs natt pga. dramatikk i privatlivet.

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han mener at jeg er en flink person med jobben min selv om jeg har fått endel kritikk på jobben for småting.

Leste du utblåsningen til Nicklus her om dagen, om hvor tungt det er å være en av dem som møter på jobb mens mange andre er sykmeldte fordi de er slitne?  Tror du ikke at kolleger som hakker på deg, bare får noe nytt å "ta" deg for, hvis du blir sykemeldt?  Hva er det du kan gjøre for å ordne opp i situasjonen mellom deg og kollegene, mens du er fraværende? 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sa videre at om en føler seg sliten og uopplagt, var det best å bare komme seg på skolen selv om en bare er tilstede kroppslig. Det mener jeg bare er noe latterlig tøv og vås, for det har da ingen hensikt å bare være kroppslig tilstede og ikke mentalt. Men sånn er det altså blitt p.g.a reglene om fraværsgrensa. Men jeg synes at det bedre at eleven tar seg fri noen dager for å komme seg igjen, slik at hen har nye krefter til å lære når hen er tilbake.  

Jeg er heller ikke glad i alle sidene ved fraværsgrensa, men grunnene jeg har til det, blir en avsporing.  Rektor sa sikkert ikke dette fordi han mente det var den beste måten å lære på, men fordi det er den beste måten å unngå problemer med fraværsgrensa på.  Alle voksne vet jo at for noen tenåringer løser det ikke noe som helst å være hjemme fra skolen hver gang man føler seg sliten og uopplagt. Bl.a. fordi måten de bruker fridagene på, er uforenlige med at de skal være opplagt om morgenen neste skoledag. For denne gruppen er ikke løsningen å ta flere fridager.  Dessuten skal vgs-elevene snart ut i arbeidslivet, i det minste på deltid - og da er det faktisk et poeng at de lærer seg å prioritere.  Det hører med til å bli voksen at man forstår hvordan fridagene kan brukes til å hente nye krefter slik du beskriver - det er mange tenåringer som gjør det stikk motsatte.   

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av at vi, helt fra vi er små, skal presses inn i en boks enten vi tåler det, eller ikke. Alle skal presses og formes og støpes slik at vi blir helt like hverandre, i tanker, ord og gjerning. Men har en behov eller meninger som strider mot den store saueflokkens, blir en fort dømt nedenom og hjem. Jeg er blitt sånn at jeg nærmest misliker det politisk korrekte, og får lyst til å gjøre opprør mot denne saueflokkmentaliteten.

Vi har vel omtrent verdens beste system og regelverk for arbeidsmiljø og sykefravær, så jeg vet ikke om dette har noe med konformitetspress å gjøre.  Det er fullt akseptert å jobbe frivillig deltid her i landet, hvis man har behov for det.  Har man behov for å stå helt utenfor arbeidslivet, trenger man en diagnose. 

Reglene våre for sykefravær gjør dessverre også at noen konflikter på arbeidsplassen ender med at én av partene blir langtidssykemeldt, mens det ikke skjer noe som helst med forholdene på arbeidsplassen i mellomtiden.  NB: Nå tenker jeg ikke på deg, men generelt - det finnes mange slike saker.  Det er uheldig - både fordi det ikke gir noen løsning for de personene det gjelder, før det har gått altfor lang tid, og fordi det setter ordningene i fare.    

Dette ble langt, og jeg håper du ikke føler at jeg angriper deg, for jeg er absolutt ikke ute etter deg personlig.  Men jeg tror du trenger litt motstand på den flukttanken - jeg forstår ikke hvordan du skal løse problemene på jobben, ved å være der mindre. 

Endret 20. mars 2018 av laban

[Gjest Xtra]

4 minutter siden, laban skrev:

Nå er det ikke slik at de fleste av oss er kirurger, piloter eller flygeledere.  Noen av disse jobbene har egne regelverk for sykefravær, for å unngå at det oppstår farlige situasjoner.  Men som passasjerer eller pasienter ønsker jo ikke at flyet skal bli kansellert eller operasjonen vi har ventet på i månedsvis, skal bli utsatt, så disse gruppene har også et stort ansvar for å unngå å sette seg i situasjoner der de ikke kan gå på jobb. 

Vi som har mer vanlige jobber - og de vi yter tjenester til - må leve med at vi ikke alltid er helt 100%.  Stort sett er det verken skadelig eller farlig, vi klarer å skjerpe oss slik at det går på et vis.  Dessuten har mange av oss kolleger som vil ta affære dersom de ser at vi virkelig ikke er i stand til å gjøre jobben vår. 

Det der kan jeg være enig i dersom det er en stressreaksjon på noe helt konkret som man må hente seg inn etter.  F.eks. alvorlig sykdom eller dødsfall i familien, praktiske "katastrofer" som husbrann, samlivsbrudd med høy dramafaktor eller andre typer brå, høy belastning.  Hvis man "bare" føler seg sliten eller stresset ved tanken på å gå på jobb, får man ordne opp på annet vis, slik isw beskriver.  Man kan også bruke egenmelding hvis man f.eks. har hatt en søvnløs natt pga. dramatikk i privatlivet.

Leste du utblåsningen til Nicklus her om dagen, om hvor tungt det er å være en av dem som møter på jobb mens mange andre er sykmeldte fordi de er slitne?  Tror du ikke at kolleger som hakker på deg, bare får noe nytt å "ta" deg for, hvis du blir sykemeldt?  Hva er det du kan gjøre for å ordne opp i situasjonen mellom deg og kollegene, mens du er fraværende? 

Jeg er heller ikke glad i alle sidene ved fraværsgrensa, men grunnene jeg har til det, blir en avsporing.  Rektor sa sikkert ikke dette fordi han mente det var den beste måten å lære på, men fordi det er den beste måten å unngå problemer med fraværsgrensa på.  Alle voksne vet jo at for noen tenåringer løser det ikke noe som helst å være hjemme fra skolen hver gang man føler seg sliten og uopplagt. Bl.a. fordi måten de bruker fridagene på, er uforenlige med at de skal være opplagt om morgenen neste skoledag. For denne gruppen er ikke løsningen å ta flere fridager.  Dessuten skal vgs-elevene snart ut i arbeidslivet, i det minste på deltid - og da er det faktisk et poeng at de lærer seg å prioritere.  Det hører med til å bli voksen at man forstår hvordan fridagene kan brukes til å hente nye krefter slik du beskriver - det er mange tenåringer som gjør det stikk motsatte.   

Vi har vel omtrent verdens beste system og regelverk for arbeidsmiljø og sykefravær, så jeg vet ikke om dette har noe med konformitetspress å gjøre.  Det er fullt akseptert å jobbe frivillig deltid her i landet, hvis man har behov for det.  Har man behov for å stå helt utenfor arbeidslivet, trenger man en diagnose. 

Reglene våre for sykefravær gjør dessverre også at noen konflikter på arbeidsplassen ender med at én av partene blir langtidssykemeldt, mens det ikke skjer noe som helst med forholdene på arbeidsplassen i mellomtiden.  NB: Nå tenker jeg ikke på deg, men generelt - det finnes mange slike saker.  Det er uheldig - både fordi det ikke gir noen løsning for de personene det gjelder, før det har gått altfor lang tid, og fordi det setter ordningene i fare.    

Dette ble langt, og jeg håper du ikke føler at jeg angriper deg, for jeg er absolutt ikke ute etter deg personlig.  Men jeg tror du trenger litt motstand på den flukttanken - jeg forstår ikke hvordan du skal løse problemene på jobben, ved å være der mindre. 

*applaus* - du klarer å skrive på en tydelig måte akkurat det jeg tenkte da jeg leste innlegget.

[kupton]

@laban: Noe av det beste jeg har lest på DOL.

[laban]

Akkurat nå, kupton skrev:

@laban: Noe av det beste jeg har lest på DOL.

Oi - tusen takk

[AnonymBruker]

5 minutter siden, laban skrev:

Oi - tusen takk

Du har skrevet mye klokt på dol gjennom årenes løp og ikke bare dette  

Anonymkode: ca841...65b

[AnonymBruker]

3 timer siden, laban skrev:

Oi - tusen takk

Det jeg lurer litt på er, hvor syk må en være for å få sykemelding, hvor deprimert og hvor mye angst, hvor lite må en sove om natten, hvor dårlig matlyst må en ha, hvor jævlig må en føle seg?

Anonymkode: 8f0b9...e8e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer litt på er, hvor syk må en være for å få sykemelding, hvor deprimert og hvor mye angst, hvor lite må en sove om natten, hvor dårlig matlyst må en ha, hvor jævlig må en føle seg?

Anonymkode: 8f0b9...e8e

Det er hva jeg lurer på også. Selvsagt så ønsker ikke jeg å sykemelde meg men jeg har slitt ganske hardt og mye. Kom meg litt etter en ukes ferie forleden. Det hjalp på. Hadde jeg ikke hatt den ferien så hadde alt vært mye hardere. 

Anonymkode: 0a76e...9c9

[kupton]

Sykemelding avgjøres ikke av sykdom og dennes alvorlighet alene. En snekker må sykemeldes med brukket arm. En psykolog må ikke sykemeldes pga det samme. En sykepleier på nyfødtintensiv avdeling bør sykemeldes pga forkjølelse. Det er ikke nødvendig for en lastebilsjåfør.

Det må gjøres en konkret vurdering av legen i hvert enkelt tilfelle.

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer litt på er, hvor syk må en være for å få sykemelding, hvor deprimert og hvor mye angst, hvor lite må en sove om natten, hvor dårlig matlyst må en ha, hvor jævlig må en føle seg?

Anonymkode: 8f0b9...e8e

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er hva jeg lurer på også. Selvsagt så ønsker ikke jeg å sykemelde meg men jeg har slitt ganske hardt og mye. Kom meg litt etter en ukes ferie forleden. Det hjalp på. Hadde jeg ikke hatt den ferien så hadde alt vært mye hardere. 

Anonymkode: 0a76e...9c9

Jeg mener ikke at depresjon, angst, søvnløshet og vanskeligheter med å ta til seg næring aldri er grunn for å få sykemelding. Det må vurderes av en lege, og sees i sammenheng med hvordan dette påvirker arbeidsevnen i akkurat den konkrete jobben man har, og hva som vil bli bedre hvis man er hjemme fra jobb.  Poenget mitt er at det må være tydelig at problemene avhjelpes ved å fjerne akkurat jobben.  Hvis man f.eks. gruer seg til å gå på jobb pga. forhold på arbeidsplassen, hjelper det ikke å være borte en stund.  Hvis man generelt har for mange baller i lufta, bør man heller slutte som fotballoppmann eller med å tro at man må trene tre dager i uka, enn å være hjemme fra jobben.  (Dette er eksempler og ikke spesielt rettet mot noen av dere jeg siterte.)

Jeg er en gammel røy, men jeg får iblant inntrykk av at de yngre tror man må en hel masse ting som egentlig bare skaper stress.  Det er strenge regimer med trening, kosthold, blogger og serier man skal følge med på, dokumentasjon av livet sitt på sosiale medier og jeg vet ikke hva.  Legg bort mobilen litt og ro dere ned, får dinosauren lyst til å glefse...