Gå til innhold

Til dere bp2' ere


Gjest anbr42

Anbefalte innlegg

Gjest anbr42

 

Har dere noen spesiell tid på året hvor dere ofte blir deprimerte?

Har dere hyppige svingninger (depresjon - hypomani - depresjon, osv.) i løpet av et år? Ca. hvor ofte?

Føler dere at medisinene både tar dybden på depresjoner og høyden på hypomanier slik at det ikke blir så voldsomt? Og blir svingningene av kortere varighet med medisiner enn de ellers ville ha vært?

Jeg har bp2 og er for det meste stabil. Men innimellom kan jeg få voldsomme, kortvarige svingninger. Det kan fort bli dramatisk hvis det plutselig svinger ned.

Skjer svingningene hos dere plutselig/ uten grunn/ut av det blå, eller er det ting som utløser det? Jeg har merket begge deler hos meg selv.

Takk for evt. svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Januar/februar er en "kritisk" tid her. Hyppighet varierer. Ble syk i januar i fjor. I februar i år. Det har disse siste gangene utvikla seg ganske raskt, i løpet av en uke, kanskje to. Der kan ta noen dager frå jeg ser hva som holder på p skje, til jeg blir satt ut av spill. 

  Kan nok utløses av flere stressfaktorer samtidig, spes. hvis jeg samtidig ikke får nok søvn eller det er på denne årstiden.

Tror den medisinen jeg tar gir høyere terskel for å bli deprimert. Har tålt ganske mye utfordringer ganske lenge uten å bli syk. Når depresjonen må først er der, er den like dyp. Hypomanier gjør den nok ikke noe med. Den hypomane perioden hbor jeg har fungert dårligst var faktisk etter jeg begynte med stemningsstabiliserende. Har passet bedre på å sove, selv om jeg ikke egentlig føler behov for søvn, etter den episoden.  Ganske ofte opererer jeg nok på grensen mot hypomani, men så lenge jeg passer på å sove, tar det ikke av.

Hvordan dramatisk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.3.2018 den 21.18, Villanda skrev:

Januar/februar er en "kritisk" tid her. Hyppighet varierer. Ble syk i januar i fjor. I februar i år. Det har disse siste gangene utvikla seg ganske raskt, i løpet av en uke, kanskje to. Der kan ta noen dager frå jeg ser hva som holder på p skje, til jeg blir satt ut av spill. 

  Kan nok utløses av flere stressfaktorer samtidig, spes. hvis jeg samtidig ikke får nok søvn eller det er på denne årstiden.

Tror den medisinen jeg tar gir høyere terskel for å bli deprimert. Har tålt ganske mye utfordringer ganske lenge uten å bli syk. Når depresjonen må først er der, er den like dyp. Hypomanier gjør den nok ikke noe med. Den hypomane perioden hbor jeg har fungert dårligst var faktisk etter jeg begynte med stemningsstabiliserende. Har passet bedre på å sove, selv om jeg ikke egentlig føler behov for søvn, etter den episoden.  Ganske ofte opererer jeg nok på grensen mot hypomani, men så lenge jeg passer på å sove, tar det ikke av.

Hvordan dramatisk?

 

Takk for svar. Jeg synes det er interessant og nyttig å høre om andres erfaringer med sykdommen.

Med dramatisk mener jeg at jeg kan bli akutt suicidal i disse kortvarige down-episodene. Og selvsagt også når det har manifestert seg en depresjon på alvor. Depresjonene i siste tilfelle kan vare i flere måneder. 

Men jeg lurer veldig på hva som er årsaken til sånn plutselig, kortvarig, intens "depresjon" som ofte bare varer noen timer. Så blir det borte igjen like plutselig som det kom. D.v.s det "fader" gradvis bort. Har du det slik av og til? 

Noen andre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest franklyscarlet
5 timer siden, anbr42 skrev:

Tillegg: Disse kortvarige nedturene kan vare alt fra timer til 2-3 dager.

Akkurat det sliter jeg også med. Har bp1, da, men uansett. Det er ganske alvorlig ja, fordi livet kan være helt ok, og så plutselig kommer et intenst dødsønske. Jeg tror at årsaken kan være stress hos meg, men i blant er det tilsynelatende ingenting i veien. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det var som å lese om meg selv.

Jeg kan få enorme nedturer sånn helt plutselig ut av det blå liksom og da er jeg så frustrert at jeg ikke er trygg på meg selv. Det kommer gjerne på vinterstid og varer noen timer eller noen få dager ,slik du også har det. Hos meg styrer det meg og jeg kan ikke gjøre noe som helst for å unngå det, så det har altså ingen ting å se hva jeg gjør eller ikke selv om jeg vet at stress og lite søvn øker sannsynligheten for at det kommer.

Anonymkode: 7fc54...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 28.3.2018 den 2.31, anbr42 skrev:

Takk for svar. Jeg synes det er interessant og nyttig å høre om andres erfaringer med sykdommen.

Med dramatisk mener jeg at jeg kan bli akutt suicidal i disse kortvarige down-episodene. Og selvsagt også når det har manifestert seg en depresjon på alvor. Depresjonene i siste tilfelle kan vare i flere måneder. 

Men jeg lurer veldig på hva som er årsaken til sånn plutselig, kortvarig, intens "depresjon" som ofte bare varer noen timer. Så blir det borte igjen like plutselig som det kom. D.v.s det "fader" gradvis bort. Har du det slik av og til? 

Noen andre? 

Tja.. Har det sånn i blant, i perioder, i noen av de dårlige periodene. Men ikke i friske perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.3.2018 den 20.30, anbr42 skrev:

 

Har dere noen spesiell tid på året hvor dere ofte blir deprimerte?

Har dere hyppige svingninger (depresjon - hypomani - depresjon, osv.) i løpet av et år? Ca. hvor ofte?

Føler dere at medisinene både tar dybden på depresjoner og høyden på hypomanier slik at det ikke blir så voldsomt? Og blir svingningene av kortere varighet med medisiner enn de ellers ville ha vært?

Jeg har bp2 og er for det meste stabil. Men innimellom kan jeg få voldsomme, kortvarige svingninger. Det kan fort bli dramatisk hvis det plutselig svinger ned.

Skjer svingningene hos dere plutselig/ uten grunn/ut av det blå, eller er det ting som utløser det? Jeg har merket begge deler hos meg selv.

Takk for evt. svar.

Jeg har ikke diagnosen bp2, men folk på forumet her sier jeg nok har det(?). Stoler bare halvveis på det, mtp at det ikke foreligger noen klinisk vurdering utifra et forum. Mistenker at jeg er i ferd med å utvikle hypomani. Har tidligere bare hatt depressive faser, som har gått så langt at jeg ikke bare har xx antall selvmordsforsøk bak meg, men også at jeg blir psykotisk i depressive perioder. Helt grusomt!

På 23.3.2018 den 21.18, Villanda skrev:

Januar/februar er en "kritisk" tid her. Hyppighet varierer. Ble syk i januar i fjor. I februar i år. Det har disse siste gangene utvikla seg ganske raskt, i løpet av en uke, kanskje to. Der kan ta noen dager frå jeg ser hva som holder på p skje, til jeg blir satt ut av spill. 

  Kan nok utløses av flere stressfaktorer samtidig, spes. hvis jeg samtidig ikke får nok søvn eller det er på denne årstiden.

Tror den medisinen jeg tar gir høyere terskel for å bli deprimert. Har tålt ganske mye utfordringer ganske lenge uten å bli syk. Når depresjonen må først er der, er den like dyp. Hypomanier gjør den nok ikke noe med. Den hypomane perioden hbor jeg har fungert dårligst var faktisk etter jeg begynte med stemningsstabiliserende. Har passet bedre på å sove, selv om jeg ikke egentlig føler behov for søvn, etter den episoden.  Ganske ofte opererer jeg nok på grensen mot hypomani, men så lenge jeg passer på å sove, tar det ikke av.

Hvordan dramatisk?

 

Hvilke medisiner får du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FjellOgDalar

Kriser/sykdomsepisoder kan komme ganske akutt på meg, så det er viktig for meg å kjenne de verste utløserne og hva som er tidlige tegn. Og det at jeg har et apparat rundt meg som skjønner at tidlige tegn fort blir mer om man ikke setter inn tiltak omgående. Det kan være alt fra støtte i form av hyppigere samtaler på DPS, vurdering av medisiner og kanskje midlertidige endringer for f.eks. å sørge for å få sove (søvn kan noen ganger avverge hele krisa), at jeg sleper meg avsted på aktiviteter selv om det ikke føles noe som helst ok, eller evt. en liten innleggelse. Ofte hjelper det med skjerming fra for mange inntrykk som bare sliter meg ytterligere ut av å opprettholde aktiviteter. Når det er kommet dit, kan det fort bli en vond sirkel hvor jeg bare går nedover i stemningsleie fordi jeg blir overveldet og helt reelt sliten. Får vi ikke brutt den, kan jeg bli svært selvdestrktiv og suicidal.

Det med å føle seg som fugl og fisk i samme episode er kansje det verste. Da kan jeg ha timer hvor jeg føler meg dypt depressiv for så å få en episode med oppstemthet etterpå. Eller det som er vanskeligst å forklare - når jeg er både høy og lav på samme tid. Mixed type depression, mixed state, blandet episode er vel de mest brukte navnene på denne tilstanden. Da er det AP som gjelder, og veien inn på akutten er ganske kort. Tanker om destruktive handlinger kombinert med nok av hemningsløshet øker gjennomføringsrisikoen til skumle nivåer, og det under slike episoder jeg virkelig har gått hen og gjort saker det bare er flaks at jeg ikke ligger under torva for. Og disse blandede episodene ser ut til å komme med en frekvens på to-tre år. En depresjon kan jeg i snitt slite med en gang i året. Verste tida de soste årene har vært mellom juli og oktober. Så seinsommer og høst virker å være en skummel tid på året. Men heldigvis blir ikke "de vanlige depresjonene" mine så dype og langvarige på det jeg står på av medisiner nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
23 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Kriser/sykdomsepisoder kan komme ganske akutt på meg, så det er viktig for meg å kjenne de verste utløserne og hva som er tidlige tegn. Og det at jeg har et apparat rundt meg som skjønner at tidlige tegn fort blir mer om man ikke setter inn tiltak omgående. Det kan være alt fra støtte i form av hyppigere samtaler på DPS, vurdering av medisiner og kanskje midlertidige endringer for f.eks. å sørge for å få sove (søvn kan noen ganger avverge hele krisa), at jeg sleper meg avsted på aktiviteter selv om det ikke føles noe som helst ok, eller evt. en liten innleggelse. Ofte hjelper det med skjerming fra for mange inntrykk som bare sliter meg ytterligere ut av å opprettholde aktiviteter. Når det er kommet dit, kan det fort bli en vond sirkel hvor jeg bare går nedover i stemningsleie fordi jeg blir overveldet og helt reelt sliten. Får vi ikke brutt den, kan jeg bli svært selvdestrktiv og suicidal.

Det med å føle seg som fugl og fisk i samme episode er kansje det verste. Da kan jeg ha timer hvor jeg føler meg dypt depressiv for så å få en episode med oppstemthet etterpå. Eller det som er vanskeligst å forklare - når jeg er både høy og lav på samme tid. Mixed type depression, mixed state, blandet episode er vel de mest brukte navnene på denne tilstanden. Da er det AP som gjelder, og veien inn på akutten er ganske kort. Tanker om destruktive handlinger kombinert med nok av hemningsløshet øker gjennomføringsrisikoen til skumle nivåer, og det under slike episoder jeg virkelig har gått hen og gjort saker det bare er flaks at jeg ikke ligger under torva for. Og disse blandede episodene ser ut til å komme med en frekvens på to-tre år. En depresjon kan jeg i snitt slite med en gang i året. Verste tida de soste årene har vært mellom juli og oktober. Så seinsommer og høst virker å være en skummel tid på året. Men heldigvis blir ikke "de vanlige depresjonene" mine så dype og langvarige på det jeg står på av medisiner nå.

Kan jeg spørre deg hvilken type bp du er og hvilke medisiner du får for det?

Anonymkode: 7fc54...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FjellOgDalar

Jeg har type 2. Bruker Lamictal, Seroquel og Brintellix. Seroquel både som depottablett og en dose vanlig (ikke-depot) om kvelden. Dette for å gire ned uro, tankekjør og fremme søvn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
4 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg har type 2. Bruker Lamictal, Seroquel og Brintellix. Seroquel både som depottablett og en dose vanlig (ikke-depot) om kvelden. Dette for å gire ned uro, tankekjør og fremme søvn.

Grunnen til at jeg spør er at jeg kjenner meg så altfor godt igjen og vil gjerne vite konkret hvilke medikamenter som kan være verdt å prøve. Selv bruker også jeg seroquel og noen andre medisiner i tillegg, men depresjonene er der damme hva og det er så innmari slitsomt.

Anonymkode: 7fc54...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les om Recurrent Brief Depression (RBD). Jeg kjenner meg i hvert fall veldig godt igjen i dette.

Jeg bruker medikamentene lamictal, wellbutrin, flunaxol og cipralex.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...