Gå til innhold

Kastet ut av DPS


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei. Jeg har gått til DPS i 1 1/2 år, og er 20 år. Jeg har diagnosene tilbakevendende depressiv lidelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg har også sterke trekk fra en annen personlighetsforstyrrelse.  Skulle dog ha blitt utredet for ADHD og bipolar lidelse, men vi kom aldri så langt. På grunn av EUPF er jeg også "kronisk suicidal". Jeg har 4 selvmordsforsøk bak meg, og det seneste var i slutten av januar. Var tvangsinnlagt i 2 dager i etterkant av det siste selvmordsforsøket. Jeg er for tiden plaget av en moderat til alvorlig depresjon, noe jeg har vært i rundt 6 uker. På grunn av dette sliter jeg med å komme meg til skolen, har mye fravær og kommer meg nesten ikke opp av sengen. 

Generelt sett har jeg ikke fått spesielt mye utbytte av DPS, og jeg har hatt 3 behandlere. Får fremdeles depresjoner, utviser fremdeles selvmordsatferd, og har egentlig ikke fått mindre symptomer på noen av mine lidelser. I slutten av februar bestemte behandleren jeg hadde seg for å brått avslutte behandlingen. På grunn av min paranoide personlighetsforstyrrelse så sliter jeg veldig med å åpne meg opp, men jeg har virkelig prøvd, og den siste behandleren jeg hadde vet nå mer om meg enn noen andre. Vil si jeg fortalte om lag 93%, og jeg åpnet meg gradvis mer og mer opp. Han (behandler) mente dog at behandling ikke var noe for meg på grunn av dette. I tillegg har relasjonen til behandler vært ganske turbulent, noe som i grunn ikke er spesielt rart når en har EUPF. Jeg har ofte avvist mye av det han har sagt grunnet hva jeg følte for han i øyeblikket. Han har dog også sagt en del støtende ting, som han i ettertid beklaget for (så jeg vet at det ikke bare var jeg som oppfattet det som støtende, da han beklaget før jeg sa at jeg følte meg fornærmet). Han mente derfor at det ikke fungerte, da jeg ikke klarer å ta imot rådende hans. Alt i alt sa han at han ikke følte at jeg hadde motivasjon til verken videre utredning eller behandling. Noe jeg mener at jeg har, jeg prøver hardt, og kommer til hver eneste time. Men på grunn av problemene mine er blant annet relasjonen vanskelig, og jeg kan virke noe ambivalent, og sier ofte ting jeg ikke mener. Jeg sliter med å uttrykke følelser, og kan fint si det motsatte av hva jeg vil, da jeg ikke klarer å si hva jeg vil. Behandleren mente også at dette var en grunn til hvorfor vi ikke kunne fortsette behandlingen. Han begrunnet også avslutningen med at han ikke kunne gjøre noe mer for meg, og at jeg fikk han til å føle seg dårlig i jobben sin.

Problemet er at jeg nå ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg var hos fastlegen min for 2 uker siden, men han visste heller ikke hva han kunne gjøre for å hjelpe meg. Jeg frykter at denne mangelen på hjelp kommer til å gå rett til helvete (pardon my french), og jeg er ganske rådvill. Jeg går for øyeblikket ikke på medikamenter, og har kun prøvd et antidepressiva før, men dette hjalp ikke. Har noen noen idéer om hva jeg kan gjøre? Eventuelt noen medikamenter jeg kan prøve, som fastlegen kan skrive ut?

Mvh Litt desperat

Anonymkode: a9b3a...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Oi, du har virkelig ditt å slite med, skjønner jeg.

Skjønner at personlighetsforstyrrelser kan være tungt både for deg og for behandler. Men slike kommentarer som du fikk, hjelper jo ingen.

Du MÅ ikke være kronisk suicidal selv om du har EUPF. Jeg tror dette er det mest ødeleggende for terapien din, hvis du prøver å ta livet ditt. Her må du ta et bevisst oppgjør, akseptere at livet er jævlig iblant, men ta grep om disse selvmordsimpulsene dine og heller få en litt fandenivoldsk holdning om at dette livet skal jeg leve, og at jeg skal bli frisk. Når det gjelder medisiner, så er det jo nærliggende å tenke på en liten dose AP mot både impulsivitet og paranoia. Det finnes hjelp, og jeg tror du løser mye med en voksen prat med legen din. Om at du er motivert for å bli frisk, men du trenger hjelp til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har gått til DPS i 1 1/2 år, og er 20 år. Jeg har diagnosene tilbakevendende depressiv lidelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg har også sterke trekk fra en annen personlighetsforstyrrelse.  Skulle dog ha blitt utredet for ADHD og bipolar lidelse, men vi kom aldri så langt. På grunn av EUPF er jeg også "kronisk suicidal". Jeg har 4 selvmordsforsøk bak meg, og det seneste var i slutten av januar. Var tvangsinnlagt i 2 dager i etterkant av det siste selvmordsforsøket. Jeg er for tiden plaget av en moderat til alvorlig depresjon, noe jeg har vært i rundt 6 uker. På grunn av dette sliter jeg med å komme meg til skolen, har mye fravær og kommer meg nesten ikke opp av sengen. 

Generelt sett har jeg ikke fått spesielt mye utbytte av DPS, og jeg har hatt 3 behandlere. Får fremdeles depresjoner, utviser fremdeles selvmordsatferd, og har egentlig ikke fått mindre symptomer på noen av mine lidelser. I slutten av februar bestemte behandleren jeg hadde seg for å brått avslutte behandlingen. På grunn av min paranoide personlighetsforstyrrelse så sliter jeg veldig med å åpne meg opp, men jeg har virkelig prøvd, og den siste behandleren jeg hadde vet nå mer om meg enn noen andre. Vil si jeg fortalte om lag 93%, og jeg åpnet meg gradvis mer og mer opp. Han (behandler) mente dog at behandling ikke var noe for meg på grunn av dette. I tillegg har relasjonen til behandler vært ganske turbulent, noe som i grunn ikke er spesielt rart når en har EUPF. Jeg har ofte avvist mye av det han har sagt grunnet hva jeg følte for han i øyeblikket. Han har dog også sagt en del støtende ting, som han i ettertid beklaget for (så jeg vet at det ikke bare var jeg som oppfattet det som støtende, da han beklaget før jeg sa at jeg følte meg fornærmet). Han mente derfor at det ikke fungerte, da jeg ikke klarer å ta imot rådende hans. Alt i alt sa han at han ikke følte at jeg hadde motivasjon til verken videre utredning eller behandling. Noe jeg mener at jeg har, jeg prøver hardt, og kommer til hver eneste time. Men på grunn av problemene mine er blant annet relasjonen vanskelig, og jeg kan virke noe ambivalent, og sier ofte ting jeg ikke mener. Jeg sliter med å uttrykke følelser, og kan fint si det motsatte av hva jeg vil, da jeg ikke klarer å si hva jeg vil. Behandleren mente også at dette var en grunn til hvorfor vi ikke kunne fortsette behandlingen. Han begrunnet også avslutningen med at han ikke kunne gjøre noe mer for meg, og at jeg fikk han til å føle seg dårlig i jobben sin.

Problemet er at jeg nå ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg var hos fastlegen min for 2 uker siden, men han visste heller ikke hva han kunne gjøre for å hjelpe meg. Jeg frykter at denne mangelen på hjelp kommer til å gå rett til helvete (pardon my french), og jeg er ganske rådvill. Jeg går for øyeblikket ikke på medikamenter, og har kun prøvd et antidepressiva før, men dette hjalp ikke. Har noen noen idéer om hva jeg kan gjøre? Eventuelt noen medikamenter jeg kan prøve, som fastlegen kan skrive ut?

Mvh Litt desperat

Anonymkode: a9b3a...2fc

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du be fastlegen henvise deg hit: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/psykisk-helse-nasjonale-og-regionale-funksjoner/seksjon-for-personlighetspsykiatri/personlighetspoliklinikken#les-mer-om-personlighetspoliklinikken

Dersom du ønsker behandling, så er jeg overbevist om at det også vil være mulig å finne et egnet behandlingsopplegg for deg. Be fastlegen lese det som står på den lenken jeg oppga. 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Er selvmordsforsøk grunn til å «få sparken» som pasient på DPS?

Det bør ikke være det, men det finnes fortsatt behandlingsmiljøer som har tro på å sanksjonere selvdestruktiv atferd med avvisning. 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest franklyscarlet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det bør ikke være det, men det finnes fortsatt behandlingsmiljøer som har tro på å sanksjonere selvdestruktiv atferd med avvisning. 

Anonymkode: c5992...25f

Jeg ble veldig redd for at det skulle skje meg. I stedet ble det flere måneders innleggelse med tvang, og god oppfølging etter det. Heldigvis. Det reddet livet mitt, i alle fall. Hadde jeg blitt avvist i en så alvorlig depresjon, hadde løpet vært kjørt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, franklyscarlet skrev:

Jeg ble veldig redd for at det skulle skje meg. I stedet ble det flere måneders innleggelse med tvang, og god oppfølging etter det. Heldigvis. Det reddet livet mitt, i alle fall. Hadde jeg blitt avvist i en så alvorlig depresjon, hadde løpet vært kjørt for meg.

Godt å høre at du fikk god hjelp! 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tror de avviser deg fordi du ikke er "en enkel og grei pasient" men en krevende pasient som i tillegg har diagnoser som er vanskelig å bli helt frisk av. I bunn og grunn dreier mye seg om kynisme og økonomi i psykiatrien. Det er billigere og enklere å prioritere andre pasienter enn deg. Jeg syns du bør be om utskrift av journal fra DPS om du ikke har dokumentasjon på avvisningen på helsenorge.no. Og rett og slett får hjelp av fastlegen til å sende en klage til fylkeslege om at du ikke får nødvendig helsehjelp. 

Anonymkode: 00f2d...7c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Oi, du har virkelig ditt å slite med, skjønner jeg.

Skjønner at personlighetsforstyrrelser kan være tungt både for deg og for behandler. Men slike kommentarer som du fikk, hjelper jo ingen.

Du MÅ ikke være kronisk suicidal selv om du har EUPF. Jeg tror dette er det mest ødeleggende for terapien din, hvis du prøver å ta livet ditt. Her må du ta et bevisst oppgjør, akseptere at livet er jævlig iblant, men ta grep om disse selvmordsimpulsene dine og heller få en litt fandenivoldsk holdning om at dette livet skal jeg leve, og at jeg skal bli frisk. Når det gjelder medisiner, så er det jo nærliggende å tenke på en liten dose AP mot både impulsivitet og paranoia. Det finnes hjelp, og jeg tror du løser mye med en voksen prat med legen din. Om at du er motivert for å bli frisk, men du trenger hjelp til det.

Tror nok også at jeg må slutte med destruktive løsninger, men det er utrolig vanskelig. Er ganske sikker på at behandleren jeg hadde på DPS ville at jeg skulle begynne å ta ansvar og ikke bare tenke i retning selvmord hver gang livet ble vanskelig. På grunn av det har jeg for så vidt forståelse for hvorfor han "kastet meg ut". Han ville vel at jeg skulle bli mer motivert for å jobbe med meg selv, i stedet for å bare ville ta livet av meg selv. Problemet er at jeg ikke lenger har noe tiltro til DPS i det hele tatt, jeg føler meg helt ærlig ganske sviktet og jeg føler virkelig at det blir å krype til korset hvis jeg trygler om ny henvising/behandling. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du be fastlegen henvise deg hit: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/psykisk-helse-nasjonale-og-regionale-funksjoner/seksjon-for-personlighetspsykiatri/personlighetspoliklinikken#les-mer-om-personlighetspoliklinikken

Dersom du ønsker behandling, så er jeg overbevist om at det også vil være mulig å finne et egnet behandlingsopplegg for deg. Be fastlegen lese det som står på den lenken jeg oppga. 

Anonymkode: c5992...25f

Bor ikke i nærheten av Oslo, dessverre. Dog virket det som et kjempefint tilbud for dem som gjør.

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de avviser deg fordi du ikke er "en enkel og grei pasient" men en krevende pasient som i tillegg har diagnoser som er vanskelig å bli helt frisk av. I bunn og grunn dreier mye seg om kynisme og økonomi i psykiatrien. Det er billigere og enklere å prioritere andre pasienter enn deg. Jeg syns du bør be om utskrift av journal fra DPS om du ikke har dokumentasjon på avvisningen på helsenorge.no. Og rett og slett får hjelp av fastlegen til å sende en klage til fylkeslege om at du ikke får nødvendig helsehjelp. 

Anonymkode: 00f2d...7c6

Det er nok derfor, ja. Jeg har garantert vært en vanskelig pasient for denne behandleren. Dog har han vært noe ukonvensjonell, han har blant annet sagt "du kan alltids begå selvmord", "Hvorfor gidder du å komme hit hvis du ønsker å ta livet ditt?", "Det går kun ut over deg selv hvis du dreper deg selv". Disse utsagnene har selvsagt gjort meg fornærmet, og har ikke akkurat hjulpet på relasjonen vår. Han virket heller ikke spesielt sympatisk. Har tilgang til journalen på nett, men det står uheldigvis ikke noe begrunnelse eller lignende for avvisningen. 

Anonymkode: a9b3a...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok derfor, ja. Jeg har garantert vært en vanskelig pasient for denne behandleren. Dog har han vært noe ukonvensjonell, han har blant annet sagt "du kan alltids begå selvmord", "Hvorfor gidder du å komme hit hvis du ønsker å ta livet ditt?", "Det går kun ut over deg selv hvis du dreper deg selv". Disse utsagnene har selvsagt gjort meg fornærmet, og har ikke akkurat hjulpet på relasjonen vår. Han virket heller ikke spesielt sympatisk. Har tilgang til journalen på nett, men det står uheldigvis ikke noe begrunnelse eller lignende for avvisningen. 

Anonymkode: a9b3a...2fc

Du kan spørre fastlegen din om hen har fått slutt-epikrise. Jeg vet ikke om det alltid sendes, men jeg tror det. 

Anonymkode: 00f2d...7c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bor ikke i nærheten av Oslo, dessverre. Dog virket det som et kjempefint tilbud for dem som gjør.

Det finnes tilsvarende tilbud også andre steder i landet. Når det gjelder planlagt behandling, så kan du benytte deg av fritt sykehusvalg-ordningen og be fastlegen søke deg til en annet behandlingssted enn der du nå har blitt avsluttet. Spør fastlegen om hva han vet om tilsvarende tilbud som det de har ved Ullevål. 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

MÅ SI AT DU ER FLINK.

DETTE HAR IKKE JEG FÅTT TIL.

Å MASE HULL I SKOLTEN PÅ DE TIL DE FÅR NOKK AV MEG.

DE ER ALTFOR OPPTATT AV MEG. VIRKER SOM DE HELST VILLE SPIST MEG ELLER LATT MEG BO PÅ DPSEN DE SES.

JEG HAR SÅNN V.I.P AREA SOM DE ER HELT GÆRN ETTER. SÅ DE KLIKKER I VINKEL MENTALT OG VET ISHE HVA DE KAN FINNE PÅ NEZTEN NÅR JEG ANKOMMER.

PROBLEMET ER AT DE IKKE TAR HENSYN TIL "PASIENTEN" OG AT JEG KUN HADDE SPISEVEGRING OG RUSMISBRUK SOM DIAGNOSE OG INGENTING OVERHODET ANDRE PROBLEMS....

MEN DE VILLE AT JEG SKULLE HA DET JA.

SÅ NÅ GÅR JEG I PRIVAT BEHANLING MED SÅNN TUT ANKH AMMON KURS...DVS EN OFFPISTE FRA IOGT OG DEN NARCOTICS ANONUMYS.

OG NÅ GÅR DET HELT EKSTREMT MYE BEDRE MED MEG.....ENDELIG!!!!!!!!!!!!

 

JEG RØYKER IKKE LENGER OG KLARER MEG UTEN Å SPISE PILLER DAGLIG OG JEG TRENER OG BRUKER PENGER PÅ MAT OG KLÆR OG HAR I TILLEGG LOV Å DRIKKE ØL MEGET SJELDENT.

 

Anonymkode: 798bc...772

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

* HUSKER RETT OG SLETT IKKE HVA "MIN" NA FORENING HEITÅH.

MEN DET ER EN ENNNNNDA STRENGERE EN ENN NA.

ALTSAA NARCOTICS ANONYMOUS.

Anonymkode: 798bc...772

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan spørre fastlegen din om hen har fått slutt-epikrise. Jeg vet ikke om det alltid sendes, men jeg tror det. 

Anonymkode: 00f2d...7c6

Fastlegen har fått epikrise, men den beskriver egentlig bare mine diagnoser, problemer og hvor umotivert jeg er. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes tilsvarende tilbud også andre steder i landet. Når det gjelder planlagt behandling, så kan du benytte deg av fritt sykehusvalg-ordningen og be fastlegen søke deg til en annet behandlingssted enn der du nå har blitt avsluttet. Spør fastlegen om hva han vet om tilsvarende tilbud som det de har ved Ullevål. 

Anonymkode: c5992...25f

Han sjekket nettsiden til sykehuset hvor jeg bor. Vi har kun en DPS og privatpraktiserende med avtale her. I tillegg til DBT/MBT for mennesker med ustabil personlighetsforstyrrelse i nabobyen. Dog trenger man en behandler fra før av for å være med på dette.

Anonymkode: a9b3a...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen har fått epikrise, men den beskriver egentlig bare mine diagnoser, problemer og hvor umotivert jeg er. 

Han sjekket nettsiden til sykehuset hvor jeg bor. Vi har kun en DPS og privatpraktiserende med avtale her. I tillegg til DBT/MBT for mennesker med ustabil personlighetsforstyrrelse i nabobyen. Dog trenger man en behandler fra før av for å være med på dette.

Anonymkode: a9b3a...2fc

Hvorfor mente behandler at du er så umotivert dersom du møtte til alle avtalene? Hva er det du har sagt og gjort?

Dersom du er motivert, så bør du få videre behandling. Du skriver at det finnes MBT i nabobyen. Dersom dette er i regi av et annet dps enn der du har gått tidligere, så kan fastlegen søke deg til nabobyen. 

Det er vondt å bli avvist i behandlingssystemet. De problemene du beskriver, vil normalt gi rett til behandling så du vil nok få en ny sjanse dersom du reelt sett er motivert. 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dersom du har gått 1 og 1/2 år i behandling og ikke har blitt noe særlig bedre så er det ikke så rart at de må avslutte da det gjerne er lange ventelister.

Du kan vel be fastlegen om antidepressiva? eventuelt en privat psykolog?

Anonymkode: d7517...752

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En ting som forundrer meg her er hvordan din behandler har gjort seg opp en mening om deg så tidlig. Du er jo bare 20 år. Når man er så ung er det enda mye som skal « falle på plass « i livet. Med riktig hjelp er det absolutt håp om et bedre liv for deg. Har du hatt utfordringer helt fra du var barn. I form av lærevansker eller adferdsforstyrrelser?. Har det vært snakk om utredning ved habiliteringen ? 

Anonymkode: 9bddd...28d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mente behandler at du er så umotivert dersom du møtte til alle avtalene? Hva er det du har sagt og gjort?

Dersom du er motivert, så bør du få videre behandling. Du skriver at det finnes MBT i nabobyen. Dersom dette er i regi av et annet dps enn der du har gått tidligere, så kan fastlegen søke deg til nabobyen. 

Det er vondt å bli avvist i behandlingssystemet. De problemene du beskriver, vil normalt gi rett til behandling så du vil nok få en ny sjanse dersom du reelt sett er motivert. 

Anonymkode: c5992...25f

Å møte til alle timene var ikke nok motivasjon for min tidligere behandler. Jeg har blant annet sagt at tipsene hans ikke fungerer, dog har han ment at jeg må gjøre det han tipset meg om til det fungerer. Det synes jeg virket litt meningsløst. Jeg har også svingende følelser for behandler noe som hat ført til at jeg i "hat-episoder" har blankt avvist han, og hans tips. i tillegg så er jeg veldig skiftende, slik at noe jeg tok opp forrige time tenker jeg at ikke "gjelder for meg lengre" den neste. Og vil derfor ikke snakke om det neste time. Han mener derfor at det jeg ikke klarer å gå dypere inn i ting er det viktigste tegnet for lite motivasjon, samt at det var den viktigste grunnen til at han kastet meg ut.

Kan man gå til et annet DPS enn det ma hører til?

Jeg er redd for at det samme skal skje igjen, og jeg tviler på at en ny behandler vil oppleve meg annerledes. Jeg er redd for at behandling kanskje ikke er noe for meg, slik min tidligere behandler sa.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du har gått 1 og 1/2 år i behandling og ikke har blitt noe særlig bedre så er det ikke så rart at de må avslutte da det gjerne er lange ventelister.

Du kan vel be fastlegen om antidepressiva? eventuelt en privat psykolog?

Anonymkode: d7517...752

Joda, det forstår for så vidt jeg også. Men DPS her jeg bor er ikke spesielt stort, og mange går her i årevis. Ventelistene er heller ikke spesielt lange, de er lengre i nabobyen.

Antidepressiva har ikke fungert. Privat psykolog har jeg ikke råd til.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting som forundrer meg her er hvordan din behandler har gjort seg opp en mening om deg så tidlig. Du er jo bare 20 år. Når man er så ung er det enda mye som skal « falle på plass « i livet. Med riktig hjelp er det absolutt håp om et bedre liv for deg. Har du hatt utfordringer helt fra du var barn. I form av lærevansker eller adferdsforstyrrelser?. Har det vært snakk om utredning ved habiliteringen ? 

Anonymkode: 9bddd...28d

Ja, med riktig hjelp er det nok håp. Men det er vanskelig uten. Har hatt konsentrasjonsproblemer siden tidlig barndom. Var alltid en bråkete elev som aldri gjorde lekser, og som enten pratet med medelever eller dagdrømte i timene. Ble/blir veldig fort distrahert. Dog har jeg til tross for dette fått gode karakterer, da jeg av en eller annen merkelig grunn får gode karakterer uten noe særlig innsats. Kunne på ungdomsskolen/tidlig vgs lese kapittelet en gang, og deretter få en 5/6. Som regel visste jeg ikke hvilket kapittel vi hadde om før dagen før prøven. Likevel har de sunket opp gjennom årene da kravene for å få gode karakterer har økt. Har ellers ikke hatt noen nevneverdige problemer før jeg ble 14. 

Anonymkode: a9b3a...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å møte til alle timene var ikke nok motivasjon for min tidligere behandler. Jeg har blant annet sagt at tipsene hans ikke fungerer, dog har han ment at jeg må gjøre det han tipset meg om til det fungerer. Det synes jeg virket litt meningsløst. Jeg har også svingende følelser for behandler noe som hat ført til at jeg i "hat-episoder" har blankt avvist han, og hans tips. i tillegg så er jeg veldig skiftende, slik at noe jeg tok opp forrige time tenker jeg at ikke "gjelder for meg lengre" den neste. Og vil derfor ikke snakke om det neste time. Han mener derfor at det jeg ikke klarer å gå dypere inn i ting er det viktigste tegnet for lite motivasjon, samt at det var den viktigste grunnen til at han kastet meg ut.

Kan man gå til et annet DPS enn det ma hører til?

Anonymkode: a9b3a...2fc

Ja, når det gjelder planlagt behandling gjelder reglene for fritt sykehusvalg. Fastlegen din kan søke deg til et annet dps - og kan vel også begrunne det med at de har behandlingsopplegg godt egnet for dine vansker. Du kan imidlertid ikke bruke et annet dps enn det du sogner til, dersom du trenger akutt-hjelp. 

Anonymkode: c5992...25f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du kan spørre fastlegen om å komme til en privat psykolog med avtale (da betaler du uansett ikke mer enn egenandelen på 2000, altså det blir ikke dyrere enn om du skulle gått på dps)

Anonymkode: d7517...752

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...