Årets influemsa ekstra kraftig?

[AnonymBruker]

Nesten 4 uker varte det hos meg og jeg kjenner meg fortsatt ekstra trøtt og utmattet, selv om det er 1 uke siden feber sist. Jeg har også fortsatt sterk forskjølelse som ikke ser ut til å ville gi seg. Har vært hos legen som avkreftet bakterieinfeksjon for 2 uker siden.

Er dette normalt for årets imfluensa?

Anonymkode: 4c306...bb2

[Gjest Maggie55]

At den ikke gir seg er min erfaring også som pasient av året. Men jeg husker mange år med mye værre saker for min del.

Godt det er påske og litt " samvittighetsfri" å tenke litt mer på seg selv og ta litt ekstra godt vare på seg selv.😊

[AnonymBruker]

Jobber med sykepleiere, og de sier årets influensa er kraftig. 

Anonymkode: da30f...33e

[Gjest Xtra]

Har heldigvis gått fri selv, men uvanlig mange jeg kjenner har hatt influensa i år, og den sitter i lenge, opptil to uker. Fire uker har jeg aldri hørt om, selv om en selvfølgelig også kan hangle etter at den verste nfluensaen har gitt seg.

[Gjest Maggie55]

Husker min mor et bestemt virus som fikk et bestemt navn husker ikke hva det ble kalt akkurat nå. Men hun har så kjempedårlig at hun satt å stekte pannekaker når jeg kom fra skolen i annen klasse tror jeg. Tidlig sekstitall. Senere fikk hun aldri noe sånt etter hva jeg kan huske og hva hun selv sa.

Jeg har nesten som å ta på hylla alltid blitt svært dårlig og gjerne med betente mandler og gjerne også lungebetennelse til slutt. Husker legen sa jeg burde spise iskrem. 

Men den gangen gjorde de mye rart. Min bestemor helte varm matolje i ørene mine mot ørebetennelser da hun passet meg og prøvde å jukse i lesingen av Donaldbladene. Prøvet å hoppe over sider.

Men nå er jeg i sekstiårene og er kanskje blitt mer "avslepen "også når det gjelder forkjølelse virker det som. Har nok mye å si at jeg ikke kan være i yrkeslivet lenger og dermed er noe mindre utsatt for smitte. " Hong Kong" syken het den influensasorten min mor hadde fått. Hun orket knapt å stå på bena sine stakkar og var helt omtåket. Men min bestemor bodde heldigvis  bare tvers over gårdsplassen.

God bedring til dere😊

[AnonymBruker]

19 timer siden, Maggie55 skrev:

At den ikke gir seg er min erfaring også som pasient av året. Men jeg husker mange år med mye værre saker for min del.

Godt det er påske og litt " samvittighetsfri" å tenke litt mer på seg selv og ta litt ekstra godt vare på seg selv.😊

Takk for veldig omsorgsfullt råd😊

Anonymkode: 4c306...bb2

[AnonymBruker]

1 time siden, Maggie55 skrev:

Husker min mor et bestemt virus som fikk et bestemt navn husker ikke hva det ble kalt akkurat nå. Men hun har så kjempedårlig at hun satt å stekte pannekaker når jeg kom fra skolen i annen klasse tror jeg. Tidlig sekstitall. Senere fikk hun aldri noe sånt etter hva jeg kan huske og hva hun selv sa.

Jeg har nesten som å ta på hylla alltid blitt svært dårlig og gjerne med betente mandler og gjerne også lungebetennelse til slutt. Husker legen sa jeg burde spise iskrem. 

Men den gangen gjorde de mye rart. Min bestemor helte varm matolje i ørene mine mot ørebetennelser da hun passet meg og prøvde å jukse i lesingen av Donaldbladene. Prøvet å hoppe over sider.

Men nå er jeg i sekstiårene og er kanskje blitt mer "avslepen "også når det gjelder forkjølelse virker det som. Har nok mye å si at jeg ikke kan være i yrkeslivet lenger og dermed er noe mindre utsatt for smitte. " Hong Kong" syken het den influensasorten min mor hadde fått. Hun orket knapt å stå på bena sine stakkar og var helt omtåket. Men min bestemor bodde heldigvis  bare tvers over gårdsplassen.

God bedring til dere😊

Takk for det koselige svaret og støtten😊🐥

Anonymkode: 4c306...bb2

[laban]

11 timer siden, Maggie55 skrev:

"Hong Kong" syken het den influensasorten min mor hadde fått. Hun orket knapt å stå på bena sine stakkar og var helt omtåket.

Den influensaen var hard, flere eldre døde. Mine besteforeldre hadde den, de var veldig syke.

[Gjest Maggie55]

Mamma sa alltid at den gjorde henne immun. Tror ikke hun hadde så mye av dette siden men der sliasjegikten som gjorde hennes liv mye vanskelig og en oppvekst preget av en verdenskrig. Jeg fikk aldri noen " tråd" i hva hun fortalte fra " de dager" men jeg bet meg merke i hvordan de åpnet låvedører for sauene da de evakuerte og hvordan konfirmasjonskjolen hennes og symaskinen var gravet opp da de kom tilbake til det nedbrente lille huset. Men mamma sa aldri et stygt ord om tyskerens for hun fortalte også om de mange som reiste og hjalp tyskerene å bygge opp ruinene og resultatene av alt det forferdelige som hadde skjedd sivilbefolkningen også detr. Det var også slik hun oppfattet sin tro som vi to hadde mye "følsespregede " samtaler på.

Foreldrene mine er nå begge falt fra og noe av det siste de sa meg i sine sykdomshistori og feberfantasier ved slutten var at jeg var ikke deres barn. Dette var veldig leit for meg å høre og se da jeg alltid har stått sånn gjennomsnittelig på i livet og alltid prøvd å passe de jobber jeg har hatt selv om der har vært mye vansker. Jeg tror de ville beskytte meg mot alt som het kriger på jord på dette rare vis og disse ord. 

Det er min mors urnenedsettelse nå snart. Det var visst mulig tross snø og is. Jeg er enebarn så det er eneste seremoni. Ikke det jeg har inntrykk så mange velger bare enklest mulig. Alt koster men mange får visst støtte via nav da der er muligheter med to skjemaer og ikke bare ett som de opplyser om . Jeg fikk også  et spørreskjema fra forskningen som jeg har besvart og sendt inn nå nettopp angående gravferdseutiner og livvsynsforettelser m.m Jeg synes Den norske Kirke gjør en kjempegod jobb i alt så jeg håper inderlig de ikke får noe problemer selv om jeg personlig ikke deler deres syn i alt pr. i dag. De viser alltid så stor kondiute i alt men har jo også lang erfaring. Synes ellers der bør gis ressurser til mest mulig valg for alle. Krysset av så godt jeg kunne men det ble en del i " Annet" rubrikken fordi det liksom manglet svaralternativer.

Som jeg sa til gravferdsagenten som var så enestående snill at han kom på hjembesøk da jeg følte meg så følsesmessig låst og alt var så uventet selv om legen på sykehjemmet hadde antydet at hun kunne falle fra da hun ingen ting spiste. Jeg tror hun mistet gnisten da  hun mistet synet.Jeg vet ikke helt hva som skjedde henne og om det kunne vært gjort noe med.  Det var min opplevelse. 

Jeg velger å huske tiden vi fikk sammen. At vi var sammen og alt var liv og røre. Vi var liksom sammen for livet og snakket vel om de vi hadde mistet av familie men ikke om selve døden på en måte.

Det er jo påsketid nå og det gjør dette også så spesielt tungt å bære. Men det er tunge tider for så mange i dag tror jeg. Men alle ønsker vi bare å klare oss selv tror jeg så godt vi kan tror jeg. Ingen ønsker å være noe last og byrde for noen.

[påskelilje]

39 minutter siden, Maggie55 skrev:

Mamma sa alltid at den gjorde henne immun. Tror ikke hun hadde så mye av dette siden men der sliasjegikten som gjorde hennes liv mye vanskelig og en oppvekst preget av en verdenskrig. Jeg fikk aldri noen " tråd" i hva hun fortalte fra " de dager" men jeg bet meg merke i hvordan de åpnet låvedører for sauene da de evakuerte og hvordan konfirmasjonskjolen hennes og symaskinen var gravet opp da de kom tilbake til det nedbrente lille huset. Men mamma sa aldri et stygt ord om tyskerens for hun fortalte også om de mange som reiste og hjalp tyskerene å bygge opp ruinene og resultatene av alt det forferdelige som hadde skjedd sivilbefolkningen også detr. Det var også slik hun oppfattet sin tro som vi to hadde mye "følsespregede " samtaler på.

Foreldrene mine er nå begge falt fra og noe av det siste de sa meg i sine sykdomshistori og feberfantasier ved slutten var at jeg var ikke deres barn. Dette var veldig leit for meg å høre og se da jeg alltid har stått sånn gjennomsnittelig på i livet og alltid prøvd å passe de jobber jeg har hatt selv om der har vært mye vansker. Jeg tror de ville beskytte meg mot alt som het kriger på jord på dette rare vis og disse ord. 

Det er min mors urnenedsettelse nå snart. Det var visst mulig tross snø og is. Jeg er enebarn så det er eneste seremoni. Ikke det jeg har inntrykk så mange velger bare enklest mulig. Alt koster men mange får visst støtte via nav da der er muligheter med to skjemaer og ikke bare ett som de opplyser om . Jeg fikk også  et spørreskjema fra forskningen som jeg har besvart og sendt inn nå nettopp angående gravferdseutiner og livvsynsforettelser m.m Jeg synes Den norske Kirke gjør en kjempegod jobb i alt så jeg håper inderlig de ikke får noe problemer selv om jeg personlig ikke deler deres syn i alt pr. i dag. De viser alltid så stor kondiute i alt men har jo også lang erfaring. Synes ellers der bør gis ressurser til mest mulig valg for alle. Krysset av så godt jeg kunne men det ble en del i " Annet" rubrikken fordi det liksom manglet svaralternativer.

Som jeg sa til gravferdsagenten som var så enestående snill at han kom på hjembesøk da jeg følte meg så følsesmessig låst og alt var så uventet selv om legen på sykehjemmet hadde antydet at hun kunne falle fra da hun ingen ting spiste. Jeg tror hun mistet gnisten da  hun mistet synet.Jeg vet ikke helt hva som skjedde henne og om det kunne vært gjort noe med.  Det var min opplevelse. 

Jeg velger å huske tiden vi fikk sammen. At vi var sammen og alt var liv og røre. Vi var liksom sammen for livet og snakket vel om de vi hadde mistet av familie men ikke om selve døden på en måte.

Det er jo påsketid nå og det gjør dette også så spesielt tungt å bære. Men det er tunge tider for så mange i dag tror jeg. Men alle ønsker vi bare å klare oss selv tror jeg så godt vi kan tror jeg. Ingen ønsker å være noe last og byrde for noen.

Kondolerer! Jeg vet jo at du og din mor var sterkt knyttet til hverandre. Og selv om det siste året ble annerledes fordi hun var dement og syk, så blir det et tomrom når den en er glad i, dør.

Ønsker deg fredfulle dager. Fint å lese at du opplevde både kirken og begravelsesbyrået som støttende.

[Gjest Maggie55]

Ting er alltid så lett når man ikke har opplevd selv på en måte.😊

( Det er mye kaldere i været i dag enn jeg var forberedt på etter værmeldingen men sola varmer fint midt på dagen så da kan jeg spare på strømmen og det er fint. Etter vi fikk den nye måleren i fjor er månedlig pris neste tredoblet allerede men noe er kanskje betaling av automaten som måler)

Jeg har skikkelig infeksjon i kroppen tror jeg så jeg må nok tilbake til legen etter påske tror jeg nå. Men håper jo at det bare er summen av alt og mye min situasjon pr. nå. Dere forteller jo også om dette som går av influensa og de stakkar med novusvirus. Flere døde på sykehjemmet av dette hørte jeg. Det kan bli i overkant for mye motbør for alle mennesker.

[Gjest Maggie55]

Hjertelig takk for medfølende ord. Ja det er veldig tomt da man liksom lever for ens nærmeste og utholder alt for dem. Men jeg føler liksom ikke bare at " jobben er gjort". Alle har vi vårt å passe men velger nå pensjonist da helsa er så sviktende og jeg orker ikke mere spørsmål fra stadig nye navrådgivere. Den siste sa rett ut at noe tiltak i min alder var lite sannsynlig med noe særlig oppbakking. Men nå har jeg rikelig anledning till skriving og maling som jeg en gang tenkte på da jeg var ung men noe skal man jo leve av. Tar en dag av gangen. Bare helsa kommer tilbake håper jeg alt blir bedre.😊😊

Igjen mine ønsker om en fredelig og god påsketid til deg og dere andre. 😊

[laban]

1 time siden, Maggie55 skrev:

Mamma sa alltid at den gjorde henne immun.

Da svineinfluensaen kom, døde det færre gamle enn det pleier, mange av ofrene var unge.  Fagfolkene lurte på om dette kunne skyldes at det var en "Hong Kong-komponent" i den, slik at mange av de eldste var helt eller delvis immune.

1 time siden, Maggie55 skrev:

Foreldrene mine er nå begge falt fra og noe av det siste de sa meg i sine sykdomshistorie og feberfantasier ved slutten var at jeg var ikke deres barn.

Sa de det begge to, uavhengig av hverandre?  Dette kan du finne ut av hvis du vil - det blir kanskje bedre enn å gå og gruble?  Start med å kontakte folkeregisteret eller fylkesmannen. Der finnes det opplysninger om alle lovlige adopsjoner.

1 time siden, Maggie55 skrev:

Alt var så uventet selv om legen på sykehjemmet hadde antydet at hun kunne falle fra da hun ingen ting spiste. Jeg tror hun mistet gnisten da hun mistet synet. Jeg vet ikke helt hva som skjedde henne og om det kunne vært gjort noe med.

Kondolerer med din mor, jeg husker jeg forsøkte å skrive noe som kunne hjelpe deg / dere i fjor sommer. Det er nokså vanlig at det ender på den måten når de gamle ikke lider av én bestemt dødelig sykdom, men kroppen bare slutter å fungere. De sykehjemsansatte har sett dette mange ganger. Min far gikk bort på liknende vis en måned før årsskiftet.

[Gjest Maggie55]

Jeg tror også det. Ting tar bare tid. Personer er gått bort i mitt liv så altfor mange ganger før. Studievenner, klassekamerater og kollegaer og mye familie. Men de aller nærmeste er noe annet. Mangt og mye man burde visst før i livet så sant. Dem er man " grodd sammen med" blir på en helt annen måte. Ting må ofte erfares og ingen blir 20 år om igjen. Så dessverre. Man er ofte der i livet man er til enhver tid. Sånn er det bare. Ting tar tid. 😊