"Likfingre" m.m

[Gjest Maggie55]

For ikke så lenge siden var det et oppslag i en av riksavisene om fenomenet " likfingre" og hvordan dette kunne håndteres. Av artikkelen virket det som ikke uvanlig og ikke så alvorlig. Kort tid var jeg hos min mor på sykehjemmet og så hennes fingre var akkurat slik. Helt hvite i tippen. Hun var sterkt avmagret da for jeg tror av forskjellige grunner hun ikke lenger orket å spise. Hva skal jeg gjøre for å få dette bildet ut av hodet. Hun var som alle andre mødre. Sa når hun var yngre at hun ville ingen være til last og byrde og var det da aldri det er ikke hva jeg mener.Jeg tror alle vi ønsker ikke annet enn å klare oss selv og styre våre egne liv uten noe innblanding fra myndighetene. Selv er jeg " ikke der ennå" nettopp  derfor føler jeg kanskje at jeg kan " snakke om det" Gir man opp å diagnostisere og behandle folk medisinsk etter fylte 79 år som er datoen man fører statistikk for har jeg hørt? Etter det er det kun" preserverende pleie". Infeksjoner i øynene som fører til blindhet blir ikke tart ad notam av.? Dette er ofte ikke ressursterke grupper og jeg tenker enda på mange jeg så i korridorene langt yngre enn henne som tappert hikke med rullatorer sine og ble stoppet av engstelige pleiere da de prøvet å " orientere" seg litt om hvor de nå var kommet og hvorfor dørene var låste. Vil ikke kritisere noen men jeg har sett stadig flere eldre personer i typisk norske småsteder som titter i søppelkasser for å fiske opp tomflasker. Helt " klarerte" mennesker og velkledd mer enn mange. Alt er i endringer men når statistikker ikke engang er interessert. Ja hva da?

[Gjest Maggie55]

Jeg mener skal vi ha det slik at det ikke går an å stille de " ubehagelige" spørsmålene? Stilt overfor alvorlig sykdom blir vi ofte alle hjelpeløse tror jeg og mange sykdommer er det lite å stille opp med på det er jeg klar over men her tror jeg bare et lite isfjell er synlig av historien om hvordan tingene er stelt. Et menneske er et menneske mener jeg.

[Gjest Maggie55]

Rettere sagt. Jeg vet at det påske men bare et menneske er et menneske.😊

[Gjest Maggie55]

Men jeg vet at sykdom kan ramme alle og at sykdom diskriminerer ingen. Her er så mange andre også utsatte grupper det er jeg klar over.  Men det er trist om utviklingen bare må være slik men jeg forstår at alt koster og behovet for ressurser er skrikende stort så mange steder. Hva kan vi egentlig gjøre med det?

[AnonymBruker]

Hvordan går det med din mor, Maggie55?

Anonymkode: 1105d...4ba

[laban]

På 28.3.2018 den 3.46, Maggie55 skrev:

Gir man opp å diagnostisere og behandle folk medisinsk etter fylte 79 år som er datoen man fører statistikk for har jeg hørt? 

Nei, det stemmer ikke. Jeg vet ikke hvor du har den aldersgrensa fra, verken pasientregisteret, reseptregisteret eller noen andre opererer med noe sånt.

Faren min fikk pacemaker da han var over 80, fordi de regnet med at han ville ha utbytte av den og få forlenget livet. Det stemte - han levde med den i ca.15 år. 

[Gjest Maggie55]

Jeg vet ikke. Min far trodde behandlingen man fikk og ressursene man fikk avhang av hva man hadde gjort under krigen og hvilket forhold man hadde til alkohol. Jeg vil alltid huske hvor vondt de hadde det spesielt det seneste tiåret. Tenker også på ansiktene jeg tilfeldigvis gløttet bort på når jeg hastet til hvor min mors rom de forskjellige avdelinger hun var. Mange pasienter så mye yngre ut og veldig alene i verden. Enkelte ting etser seg for alltid inn i sjelen enten man vil eller ikke. Jeg tror man bruker tvang i hytt og pine og ikke tilkaller spesialist når det er nødvendig. Alt bør ikke skjæres over en kam det er klart og akkurat nå er ikke min egen helse så bra så jeg er kanskje ikke så objektiv somMan bør.A lt tar tid å komme videre fra. Slik er det sikkert for alle. Glad det går mot våren og lysere tider i vær og vind.Alt tar bare tid tror jeg å komme videre fra. Så smertelig klar over at så mange har så mye tyngre bører å bære. Nå prøver jeg bare " å være i nået og våre påsketider med all dens positivitet".

[AnonymBruker]

Kondolerer, Maggie. Ta tiden til hjelp. Ønsker deg på alle måter lysere tider og gode dager. 

Anonymkode: 1105d...4ba

[laban]

1 time siden, Maggie55 skrev:

Min far trodde behandlingen man fikk og ressursene man fikk avhang av hva man hadde gjort under krigen og hvilket forhold man hadde til alkohol.

Krigen: Spiller absolutt ingen rolle.

Alkohol: Det kan hende man ikke får behandling som man driver aktiv sabotasje mot. F.eks. fikk en i min svigerfamilie beskjed om at han ikke ville bli prioritert for operasjon for å redusere plager med "røykebein" (blodåreproblemer) hvis han ikke sluttet å røyke. Det kan kanskje være liknende forhold ved alkoholrelaterte plager. Men det er ikke sånn at avholdsfolk får bedre eller raskere helsehjelp enn andre 

[Gjest Maggie55]

(1)Min far  har 100% sikkert ikke rørt alkohol i sin egen person siden jeg var barn altså seksti år siden. Tror kun det var det ene glasset med vin til julemiddagen på sykehjemmet faktisk. Da sa han jeg måtte gå da han ville være alene.

(2)Det virker som om det er lenger enn langt til freden i verden ja.Det skal nok mer enn noen påskedager til.