Angst for kontakt med mennesker grunnet erfaringer

[AnonymBruker]

Barna begynner å bli store. Og jeg ser de mindre. De er nesten voksne. Har aldri følt på litt ensomhet før nå. Sikkert pga barna som har vært rundt meg på det meste. 

Jeg savner en kjæreste, men jeg er så lei av avvisninger at jeg har unngått å forsøke å finne det det på en stund. Jeg tror at jeg er stygg pga avvisninger som har  vært veldig vonde for meg. Får trekke frem at jeg har opptatt å bli akseptert men da har ikke jeg følt noe tiltrekning tilbake. 

Jeg vurderer å forsøke å få kontakt med noen mennesker å omgås eller date, men jeg er for redd for psyken min og hva jeg eventuellt vil føle ved flere avvisninger. 

Er det andre her inne som kjenner til problemet og redselen? Og hva som skal til for å ikke føle på tidligere avvisninger hele tiden? Jeg drar jo det med meg hele tiden, og tror at noe er galt med meg. Er redd for å ende opp som ganske ensom. 

Anonymkode: 4185a...475

[motorPrøysen]

7 hours ago, AnonymBruker said:

 Jeg savner en kjæreste, men jeg er så lei av avvisninger at jeg har unngått å forsøke å finne det det på en stund. Jeg tror at jeg er stygg pga avvisninger som har  vært veldig vonde for meg. Får trekke frem at jeg har opptatt å bli akseptert men da har ikke jeg følt noe tiltrekning tilbake.  

Anonymkode: 4185a...475

Jeg tror du bør begynne med å spørre deg hvorfor det er slik — altså hvorfor du ser ut til å tiltrekkes av en viss type menn som vil avvise deg på en vond måte. Så lenge du ikke går inn i dette er sjansen stor for at det vil gjenta seg.

[AnonymBruker]

Ikke rart man er redd. Livet er som en skjør liten plante. Som sykepleieren sa til oss man kan faktisk dø av hjertesorg. Hjertet plages i senk av uendelig sorg og lengsel etter uoppnåelige relasjoner.

Var visst mer enn enkeltstående tilfelle i litteraturen. Sier ikke lite om vår tid.

Anonymkode: 45467...421

[emilie321]

Jeg kan innimellom savne en kjæreste, men har det bra som singel så akkurat det stresser jeg ikke med.

På vennskapsfronten sliter jeg. Har fra jeg var liten hørt mye stygt om meg selv (fra foreldrene) samt at jeg ikke fikk lov til å ha særlig tett kontakt med andre på min alder. Var mye ensom, spesielt i tenårene. Dette har gjort meg redd for nær kontakt med andre. Blir kjent med mange, men når det blir tettere kontakt (feks blir bedt hjem til noen) så trekker jeg meg fort litt tilbake. Har i dag 2 venner og 1 litt mer fjern, men mange bekjente. Dette er et sårt punkt for meg som jeg er redd jeg aldri blir helt kvitt.