Gå til innhold

Dårlig livskvalitet...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Vær snill og ikke døm meg. 

Jeg er så langt nede. Lurer på hvordan dette skal gå. Har fått orden på sykkelen. Har vært til kiropraktor nå uten særlig bedring. Skal tilbake på mandag.

Jeg har så mye smerte inni meg. Har trappet ned på ssri. Har overlappet med annet ad. Det har vært så vanskelig at jeg kjenner kjemien er i ubalanse. Føler meg ustabil og skiftende. Det er som jeg er en fremmed i egen kropp. Er ekstremt sensitiv overfor avvisning fra samboer. Nesten som jeg legger hele min identitet i han og dermed mister meg selv. Jeg er så ulykkelig nå. 

Jeg har tatt for mye av en medisin jeg bruker og nå er livet blitt en karusell. Har kommet inn i en ond sirkel for å dempe smerten min som koker under overflaten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme på rett spor. For jeg er så uendelig deprimert. Jeg prøver, men klarer ikke hente styrke til å ta tak i meg selv. Livsituasjonen min overvelder meg. Dårlig økonomi, stigmatisering, isolasjonen, en kropp som ikke vil fungere. Familie som kritiserer, osv...

Jeg vet jeg burde være mer sterk. Jeg vet hva jeg må og hva som skal til. Og jeg blir fylt av skam og skyldfølelse hver gang jeg ikke klarer det. Det er en nedadgående spiral. Jeg er redd for hvordan det vil ende. Jeg har brukt så mye krefter på å bli frisk så altfor lenge. Og så sier behandleren min at jeg ikke har hatt særlig fremgang. Det stakk....så dypt! Men som hun sa; jeg har levd i en vanskelig livssituasjon så altfor lenge. På alle slags fronter. Jeg strever med min mor som kan ringe og gi meg grov kjeft for alt mulig. Det føles som å få et bokseslag i brystet - hver gang! Selvfølelsen min er på minus skala, så jeg finner meg i alt fordi jeg fortjener det! Jeg fortjener liksom straff...fordi jeg er en fæl person.

Tankene mine er så mørke og kaotiske..det er som å drukne. Jeg har så mye å ta tak i at det svimler for meg.

Jeg blir snart alene hjemme noen uker. Jeg skal på dagsenteret til uka, de drar meg dit og jeg har masse å gjøre. Som jeg bare må gjøre. Men kreftene strekker ikke til..

Hva vil jeg med dette innlegget? Jeg trenger sårt nå noen ytre stemmer. Noe konkret, råd og innspill. Jeg trenger livbøye, tips til å få hodet over vannet. Styrke 

Vær snill å ikke kom med ufine kommentarer. Takler ikke sånt nå.

Anonymkode: b2358...019

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vær snill og ikke døm meg. 

Jeg er så langt nede. Lurer på hvordan dette skal gå. Har fått orden på sykkelen. Har vært til kiropraktor nå uten særlig bedring. Skal tilbake på mandag.

Jeg har så mye smerte inni meg. Har trappet ned på ssri. Har overlappet med annet ad. Det har vært så vanskelig at jeg kjenner kjemien er i ubalanse. Føler meg ustabil og skiftende. Det er som jeg er en fremmed i egen kropp. Er ekstremt sensitiv overfor avvisning fra samboer. Nesten som jeg legger hele min identitet i han og dermed mister meg selv. Jeg er så ulykkelig nå. 

Jeg har tatt for mye av en medisin jeg bruker og nå er livet blitt en karusell. Har kommet inn i en ond sirkel for å dempe smerten min som koker under overflaten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme på rett spor. For jeg er så uendelig deprimert. Jeg prøver, men klarer ikke hente styrke til å ta tak i meg selv. Livsituasjonen min overvelder meg. Dårlig økonomi, stigmatisering, isolasjonen, en kropp som ikke vil fungere. Familie som kritiserer, osv...

Jeg vet jeg burde være mer sterk. Jeg vet hva jeg må og hva som skal til. Og jeg blir fylt av skam og skyldfølelse hver gang jeg ikke klarer det. Det er en nedadgående spiral. Jeg er redd for hvordan det vil ende. Jeg har brukt så mye krefter på å bli frisk så altfor lenge. Og så sier behandleren min at jeg ikke har hatt særlig fremgang. Det stakk....så dypt! Men som hun sa; jeg har levd i en vanskelig livssituasjon så altfor lenge. På alle slags fronter. Jeg strever med min mor som kan ringe og gi meg grov kjeft for alt mulig. Det føles som å få et bokseslag i brystet - hver gang! Selvfølelsen min er på minus skala, så jeg finner meg i alt fordi jeg fortjener det! Jeg fortjener liksom straff...fordi jeg er en fæl person.

Tankene mine er så mørke og kaotiske..det er som å drukne. Jeg har så mye å ta tak i at det svimler for meg.

Jeg blir snart alene hjemme noen uker. Jeg skal på dagsenteret til uka, de drar meg dit og jeg har masse å gjøre. Som jeg bare må gjøre. Men kreftene strekker ikke til..

Hva vil jeg med dette innlegget? Jeg trenger sårt nå noen ytre stemmer. Noe konkret, råd og innspill. Jeg trenger livbøye, tips til å få hodet over vannet. Styrke 

Vær snill å ikke kom med ufine kommentarer. Takler ikke sånt nå.

Anonymkode: b2358...019

Hva slags medikamenter er det du tar for mye av - og har du informert din behandler om dette?

Hvorfor kan du ikke slutte å ta telefonen når din mor ringer dersom det virker så ødeleggende? Du kan jo evt. blokkere nummeret hennes slik at du ikke må forholde deg til at hun ringer. 

Når det er mange ting som er vanskelig, så er det viktig å velge å gjøre noe med det man kan gjøre noe med. 

Anonymkode: 77f61...42b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags medikamenter er det du tar for mye av - og har du informert din behandler om dette?

Hvorfor kan du ikke slutte å ta telefonen når din mor ringer dersom det virker så ødeleggende? Du kan jo evt. blokkere nummeret hennes slik at du ikke må forholde deg til at hun ringer. 

Når det er mange ting som er vanskelig, så er det viktig å velge å gjøre noe med det man kan gjøre noe med. 

Anonymkode: 77f61...42b

Og for noen er enkelte ting enklere enn for andre. Det er derfor det er så lett å kun snakke ut i fra seg selv. Ha en forts god helg. 

Anonymkode: b2358...019

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og for noen er enkelte ting enklere enn for andre. Det er derfor det er så lett å kun snakke ut i fra seg selv. Ha en forts god helg. 

Anonymkode: b2358...019

Hvem har sagt at dette er enkelt? Du skrev "Jeg trenger sårt nå noen ytre stemmer. Noe konkret, råd og innspill", og av den grunn trakk jeg ut to konkrete temaer av det du har skrevet om, og inviterte deg til en diskusjon rundt akkurat disse to temaene. Det er uhyre sjelden det går an å få gjort noe med mange vanskelige ting samtidig, men det er alltid mulig å ta tak i noe. 

Anonymkode: 77f61...42b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...