Hvor lang tid prøvet og feilet dere før dere følte dere kom til rett instans og følte dere fikk hjelp med deres ting eller tilstand?

[AnonymBruker]

Man snakker jo så mye om et helhetlig syn på pasienten og kanskje er det bare for å dekke over at spesialister er ikke tilgjengelig for alle?

Men hvor lang tid? Og endte du opp i " kronikerrubrikken"?

Hva mener du om fremtidsutsiktene?

Anonymkode: 7297e...372

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg som om jeg like gjerne og mye mindre kostbart kunne bare lest dagens horoskop i mitt stjernetegn i lokalavisa også innstilt meg etter det.( selvfølgelig jeg kunne jo ha henfalt i paranoid tilstand og trodd dette var hemmelige beskjeder mellom spioner og koder som kanskje noen i naboleiligheten satt å prøvet å knekke) Er ikke "der"på noe måte i dag.Men hvem vet hvor jeg hadde vært uten medisin egentlig om du forstår. Mulig jeg og mine bare måtte ha hatt et annet liv. Værre er det ikke.))

Synes dere søndag er en spesielt vanskelig dag. Spesielt om man ikke lenger har noen tilknytning til arbeidslivet utover en og annen samtale med nav.

Anonymkode: 7297e...372

[FjellOgDalar]

Prvatlege da jeg var 18: Jeg hadde ikke sovet skikkelig på lenge og trengte i grunnen hjelp mest i forhold til det. Virket som han fatisk skjønte at det var mer alvorlig fatt med meg viste et virkelig ønske om å hjelpe. Men han hadde jeg ikke råd til å gå så mye til, dessuten flyttet jeg etter hvert.

Fastlege nr.1: Helt på jordet. Hn sa at det ikke var noe poeng i å henvise til den offentlige spes.helsetjenesten, fordi køene var lang og at nesten alle hn henviste fikk avslag. Så jeg satt etter hvert med en ferdigformulert henvisning jeg kunne sende til en hvilken som helst avtalespesialist, samt en liste over psykologer og psykiatere med driftsavtale. Da jeg så hvordan den henvisningen var formulert, skjønte jeg godt hvorfor hun sa at pasientene fikk avslag. Første setning: "Pas. har problemer med nervene." Dette samt noen opplysninger jeg aldri hadde gitt + påstander om symptomer som heller ikke stemte. Etter noen forsøk hos denne legen, fikk jeg til slutt totalt nok. Fastlegeordningen trådte i kraft på den tida, og noen som hadde drevet privat kom inn der. Jeg byttet lege nokså på måfå, men holdt meg til et legesenter med godt rykte. Og jeg hadde veldig flaks. En time hos hn, og jeg var henvist til det offentlige. Der tok det bare oppunder to mnd. før jeg fikk time hos en psykiater. Men det ble en litt bumpy ride før jeg fikk riktig diagnose. Etter det synes jeg gjennomgående at jeg har fått god hjelp både ved dps og igjennom innleggelser der det har vært nødvendig.

[AnonymBruker]

Får ikke noe hjelp.

Anonymkode: d00f6...f9d

[stjernestøv]

Det har vært psykiatere, psykologer og sykepleiere inni bildet siden det året jeg fylte 18 år,før det var det ppt og utekontakten. Føler jeg alltid har hatt problemer og aldri blir frisk, det er en evig runddans. Men føler meg jo tatt på alvor nå,og de prøver å hjelpe meg. Det har de vel alltid gjort og i grunn,men det ble endel diagnoser og medisiner. Håper diagnostiseringen er ferdig nå,noe må de jo lande på.