Gå til innhold

– Vanvittig høye selvmordstall


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

De fleste som blir uføre som unge faller ut av arbeidslivet pga psykisk sykdom, sannsynligvis etter årevis i behandling. Så venter et liv som minsteufør med dårlig økonomi og fraværende helsetilbud hvis du enten ikke er sjuk nok eller er gitt opp av det psykiske helsevesenet. Og ingen blir friskere av å bekymre seg om hvor pengene til mat, bolig, strøm, medisiner osv skal komme fra.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_-vanvittig-hoye-selvmordstall-1.13999083

Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige».

For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. Og tallene overrasker selv garvede selvmordsforskere.

– Det er et vanvittig høyt antall, og betydelig høyere enn de begrensede oversiktene vi har hatt om dette fra før av, sier Fredrik Walby. Han leder nybrottsarbeidet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Svært mange av pasientene som døde var enten innlagt på sykehus eller var nylig skrevet ut fra tidvis omfattende behandling når selvmordet skjedde.

- At disse pasientene har hatt kontakt med psykisk helsevern betyr kanskje at ikke alle har fått tilstrekkelig hjelp, undrer forskeren.

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene.

– Folk skjønner at hjerte- og karsykdom er dødelig. Men de forstår ikke at psykiske lidelser også er dødelige. Det hjelper ikke bare å snakke pent med folk. Som i somatikken må det nøyaktig utredning og behandling til, sier den tidligere overlegen i psykiatri.

Flere kvinner enn menn oppsøker og får hjelp i psykiatrien. Det viser oversikten NRK har fått tilgang til. Likevel er det flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv, selv etter å ha fått hjelp av ekspertene. Og den største gruppen er menn i alderen fra 35 til 44 år

Anonymkode: 7c19d...189

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er dessverre ikke overrasket. 

Det er mye som ikke fungerer. Flere som jeg har hatt kontakt med blir ikke tatt på alvor. Selv med selvmordstanker som gjør at de oppsøker legevakt, blir de ikke blir tatt seriøst. Der kan de bli avvist og bedt om f eks å gå hjem og gjøre det de har tenkt. Jeg kan ikke forstå at legene tør. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg sladret til behandler om en som sa han skulle ta sitt liv til meg. Han ble innlagt. 2 år etter var han død. Kunne sikkert vert unngått, kjip sak, husker jeg lurte på hvorfor jeg aldri så han på facebook lengre, så sjekket jeg profilen som var tapetsert med hvil i fred meldinger. 

 

Det må være fælt når døden er eneste de kan tro på...

 

Selv har jeg schizofreni og jeg har tenkt på selvmord mange ganger, men å faktisk gjøre det, da må man ha det veldig vondt. Bare ville "skru av liksom"....

Anonymkode: 65020...9a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Jeg tror det har med den nedbyggingen av institusjoner som for lenge siden fant sted. Det ble full stopp på ressurstilgang slik at møtet med nesten all type institusjoner i dag er mye skrekk og gru. Pleiere som jobber rundt omkring på mange steder for å tjene nok til livets opphold. Mye mangler på både materiell og lønn og stillinger. Mye ligger på tegnebrettet rundt i kommunene tror jeg men det hjelper jo ikke de " som er der nå"Dermed er det ikke mennesker man forbinder med steder men nærmest fengselsregimer.Man klarer ikke dette med maten. Skape god atmosfære rundt matinntak. Det behøver bare være alminnelige tiltak som kanskje brett med enkelt måltid som på fly el.Mange har også somatiske ting som bare blir forsømt og da blir jo ting gradvis bare værre og værre.

Men jeg bare registrerer de triste tallene og føler meg bare som "en av de mange som tiden er løpt fra."

Bare tragisk med så mange unge liv . Hele verden er bare tragisk i dag. Kanskje vi i vår iver om å redde verden har fått et sykt forhold til så mye.Regelverket er uforståelig for dem som skal hjelpes tror jeg. Man klarer ikke se somatikk og psyke sammen. At noen føler seg " parkert" kan jo også ha sammenheng med at de faktisk er " parkert fra samfunnet. Ikke funnet god nok for videregående og kanskje " hoggestabbe" i familien i mye av livet og taper i det sosiale liv. Selv i institusjone " hektes" man kanskje av som " blant de håpløse" " " Ønsker jo ikke å spise" Ungdom har lett for å være med hverandre som vi eldre er. Djevelske og svikefulle og ikke så lite kriminelle. Alle mennesker har bare dine troer tror jeg. Kanskje en drøm om klapp på skuldra fra noen man mistet på veien. Mange har mistet mye i dag.

Noen ønsker tapere for at andre skal ta seg bedre ut kanskje. ??????Beklager tida er løpt fra meg. Vi er bare så mange toget er gått for tror jeg.Og vi kommer i alle aldre og alle fasonger er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Mange barn og unge føler seg mye " utestengt" eller " uteglemt" i vår type samfunn tror jeg. At de liksom ikke er bra nok eller kvalifiserer der " det teller. Kanskje av helt usynlige murer. Tror jeg. Men i likhet med så mange her på DOL tror jeg har jeg ikke hatt barn selv i livet og har hatt minimalt med barn å gjøre i livet. Mye for all energi har gått til hva jeg følte var det nødvendigste i mitt liv. For å holde hodet over vannet. 

Når det gjelder eldre tror jeg problemene er så mye mer sammensatt. Jeg tror også krigsopplevelser eller sånne ting er noe helt spesielt.

Men kanskje er det mye det at vi alle rygget for mye tilbake og er for opplært til å tro at dette må de profesjonelle håndtere for vi ønsker våre nærmeste bare det aller beste ved noe vondt. At vi har glemt bare å være mennesker. Får bare vondt i hodet  og føler oss hjelpeløse ved alt det vanskelige.

Hvilke foreldre er vel ikke som hadde gått gjennom ild og vann for sine barn men selvom vi alle ønsker en bedre verden har vi så smertelig erfaring om det motsatte at å tro på sånne ting nærmest er gambling å regne.

Dette er vel også trender. Kanskje det har med oljen å gjøre når alt kommer til alt og svingninger i konjunkturer som innvirker på hvordan vi lever våre liv og hvilke prosjekt kommunen evner å sette ut i livet.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Når man leser mye historikk i enkelttilfelle som kommer frem i media så kan man nesten føle at enkelte nærmest er " kuttet ut tl å få psykiske problem" Hvor rart den enn høres.Det var for få voksenpersoner i livene deres til å verge dem stakkar.

Samtidig er det umulig å skjerme seg mot alt i livet. Det vet vi jo alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Maggie55

Samtidig vet vi jo alle mere og mere også at institusjoner av noen art vel aldri har vært bra for noen så dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest franklyscarlet

Det er ikke et godt nok behandlingstilbud for suicidale. Er man skikkelig suicidal, så hjelper det ikke med en samtale i uka, og hundrevis av timer alene i mørket. Man vet vel heller ikke nok til å skille de som er alvorlig syke fra de som kommer med trusler om selvmord, men egentlig ikke mener det. De sykeste trenger SKIKKELIG hjelp og hyppigere oppfølging enn fire ganger i måneden (!). Det får man ikke nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blomsterfluen
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som blir uføre som unge faller ut av arbeidslivet pga psykisk sykdom, sannsynligvis etter årevis i behandling. Så venter et liv som minsteufør med dårlig økonomi og fraværende helsetilbud hvis du enten ikke er sjuk nok eller er gitt opp av det psykiske helsevesenet. Og ingen blir friskere av å bekymre seg om hvor pengene til mat, bolig, strøm, medisiner osv skal komme fra.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_-vanvittig-hoye-selvmordstall-1.13999083

Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige».

For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. Og tallene overrasker selv garvede selvmordsforskere.

– Det er et vanvittig høyt antall, og betydelig høyere enn de begrensede oversiktene vi har hatt om dette fra før av, sier Fredrik Walby. Han leder nybrottsarbeidet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Svært mange av pasientene som døde var enten innlagt på sykehus eller var nylig skrevet ut fra tidvis omfattende behandling når selvmordet skjedde.

- At disse pasientene har hatt kontakt med psykisk helsevern betyr kanskje at ikke alle har fått tilstrekkelig hjelp, undrer forskeren.

Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene.

– Folk skjønner at hjerte- og karsykdom er dødelig. Men de forstår ikke at psykiske lidelser også er dødelige. Det hjelper ikke bare å snakke pent med folk. Som i somatikken må det nøyaktig utredning og behandling til, sier den tidligere overlegen i psykiatri.

Flere kvinner enn menn oppsøker og får hjelp i psykiatrien. Det viser oversikten NRK har fått tilgang til. Likevel er det flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv, selv etter å ha fått hjelp av ekspertene. Og den største gruppen er menn i alderen fra 35 til 44 år

Anonymkode: 7c19d...189

ja. mange artist og tv stjerner tar livet sitt for tiden, og mødre tar livet av barna sine i usa og tar selvmord etterpå, som de kaller homicide. det handler ofte om ekteskapsbrudd og uttro og at de blir mobbet på skolen eller på nett, mens tv og sangstjernene oftest tar livet sitt som domninoeffekt fordi andre stjerner også tar selvmord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Det kjennes helt lammende å lese om og høre om bare det som skjer i vårt samfunn. Værst er det for de som er rammet. Alle som ikke lenger kan fortelle sin historie. Det må være bare helt ufattelig vondt for de som står oppe i det. Når det gjelder unge mennesker er den nesten ikke til å bære at livet får sånne skjebner. Kanskje påført av samfunnets likegladhet.Samfunnet som jo skal være der for alle. Men hva trengs for å bøte på problemene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Jeg tenker at hver enkelt skjebne er trist og at det bak hvert enkelt dødsfall skjuler seg pårørende i fortvilelse. Jeg skjønner også at pårørende kan tenke at deres nærmeste skulle vært trygge når de var i kontakt med helsevesenet.

Jeg er er selvsagt for at det skal settes inn ressurser for å hjelpe de som kommer med selvmordstanker. Jeg er også for at det skal tas forhåndsregler og at sikkerheten skal vurderes på så god måte som mulig. Det kan godt være at det bare er jeg som ikke har peiling, men jeg kan likevel ikke forstå hvordan vi skal kunne nå og beskytte alle, eller nå inn med riktig hjelp til alle. Hvordan skal vi vite hvilken tilnærming som hjelper overfor hver enkelt? Så vidt jeg forstår kan lengre opphold på institusjon virke mot sin hensikt for noen, men hvordan vet man for hvem det ikke gjør det? Hvordan klarer man å skille farlige selvmordstanker fra mindre farlige? Kanskje det skorter på kunnskap her, på samme måte som det innenfor andre grener av medisinen er mange sykdommer man ikke har funnet en behandling mot? Man dør av mange sykdommer, og det er forferdelig, og man skal ikke gi opp å finne behandling mot dem, men er det riktig at vi klandrer behandlerne for det? Jeg vet ikke, her kan det være jeg er helt på jordet, jeg sliter bare med å forstå dette. Såvidt jeg forstår gjør den enkelte i helsevesenet det han/hun kan, med den kunnskapen de har i dag, for å forhindre slike tragiske dødsfall.

Vi må fortsette letingen etter behandling som virker for de enkelte. Jeg vil bare også dra frem hvilken utfordrende jobb det må være å klare å hjelpe folk i slik fortvilelse. Det står respekt av det arbeidet som legges ned også nå, selv om vi må fortsette å utvikle oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Problemene er ofte når det gjelder personer med stort hjelpebehov til personlig pleie  og sosial kontakt og som av ulike årsaker ikke greier å ta imot hjelpen eller ikke når fram til rett hjelp virker det som. Ingen ser alle forsøkene personen har gjort for å bli akseptert av andre med sin bagasje.

Føler bare at man kan gråte blod i dag uten at det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Jeg mener ikke å bebreide noen spesielt IKKE alle de som er der ute å hjelper hver dag og som får dårligere å dårligere arbeidsbetingelser. Jeg ser også at vi verken som familier eller som samfunn kan helgardere oss mot alt. Ikke det føler ofte at vi kan " plukkes" ut av samfunnet med stor presisjon alle sammen når man hører om kriger og ødeleggelser og hvordan de skjer. Tror faktisk fly som flyr over med nye teknologier kan se søppelkasser og blomsterpotter med så stor nøyaktighet.Men ønsker vi så total overvåking og er det mulig?

Problemene er så mange i dag og der er press alle veier. Tror det er derfor det blir slik. Men hvordan var tallene for noen tiår siden? Det er sikkert mye man ikke har så mye statistikk for kanskje? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er så tragisk hele systemet. Før kunne man bo på institusjon hele livet og ha ett OK liv, hva var galt med det når pasienten hadde det bedre der enn utenfor? I dag er det fortest mulig ut og ett spark i ræva. Her skal du bo alene. Triste at det ikke finnes valg for de syke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Men det var jo nettopp det. Institusjonene var helt uverdige og bare kriminelt verk dengang. Man unnskyldte seg når oppvaskbenken med at man hadde lært mye av dette eksperimentet. Men mennesker som brydde seg litt mere fikk satt fokus på hva som skjedde av overgrep og så startet nebynngen men det ble forsikret at man ville legge til rette med forsterket ettervern for de som trengte det og man ville bygge ut polikliniske tilbud slik at folk kunne bo i sin privatbolig. I dag er en mye mindre andel på institusjoner og når de har kjempet til seg en plass er de så syke at lite betyr noe er mitt inntrykk. Elektrisk sjokk bruker men visst  også selv om folk ikke ønsker dette selv. Så det er sikkert og visst at her har man fortsatt en stor jobb å gjøre uten tvil. Annerledes er det kanskje jo for de som kan ta inn på private institusjoner men der betaler man sikkert mer. Mange rettigheter er fremdeles bare på papiret. I brosjyrene står det ene og det andre men realitetene er helt annerledes. Legeoppfølging tror jeg nesten ikke skjer. Så mange har en jobb å gjøre tror jeg. Trengs mer enn " brannslukkingstiltak" tror jeg. Man må se velferdstjenester mer i livsløpsperspektiv tror jeg og fange opp sykdom før det altså er for sent.

Pasienten er fremdeles ikke blitt frisk tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Tror ikke man er kommet til diagnosestilling engang. Men at livspartnere  eller andre pårørende kan være fast  ved sine ja det ville virke betryggende om gikk an. Jeg tror at det ville bare være ganske få spesielle tilfelle som kommer i den situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er ikke lenge siden jeg mistet ei venninne som hadde gått ut og inn og ut og inn i årevis. Hun ble bare sykere og sykere. Var fryktelig deprimert da hun tok livet sitt. Var nesten oppgitt av behandlere også. Jeg har tenkt i ettertid at kanskje noen faktisk ikke klarer å bli bedre, gjøre litt av de riktige små endringene. Kanskje er det noen ganger at de faktisk er for syke til å klare det. Det gikk bare nedover. Dette selvmordet fikk meg til å virkelig reflekere over at psykisk sykdom gjør noen mennesker dødssyke. Jeg savner henne og synes det er uendelig trist, men jeg klandrer henne ikke for å ville slippe unna den evigvarige smerten hun aldri klarte å komme ut av.

Anonymkode: 87cfc...5bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig at å skylde på psykiatrien alene for dette er det samme som å skylde på sykehusene for at noen dør av hjerteinfarkt.

Gitt antallet i Norge med psykiske lidelser synes jeg egentlig tallet er lavt. Misforstå meg rett, jeg synes det er veldig trist at folk dør. Men alle skal dø av noe, og for meg er det ikke verre at noen dør av selvmord enn at de dør i trafikken eller av hjerneslag. Sykdommer (og trafikk) dreper dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg synes egentlig at å skylde på psykiatrien alene for dette er det samme som å skylde på sykehusene for at noen dør av hjerteinfarkt.

Gitt antallet i Norge med psykiske lidelser synes jeg egentlig tallet er lavt. Misforstå meg rett, jeg synes det er veldig trist at folk dør. Men alle skal dø av noe, og for meg er det ikke verre at noen dør av selvmord enn at de dør i trafikken eller av hjerneslag. Sykdommer (og trafikk) dreper dessverre.

Ja, men det er vel viktig å forindre at folk dør av sykdom når det er mulig.

Anonymkode: 05a21...975

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Den harde nedbyggingen av psykiatrien gjør at selvmordstallene øker, og dette skjønner ikke politikerne?.
Ett par tips til bedring:

1. Økt budsjettene til psykiatrien kraftig.
2. Ikke "pakke" behandle pasientene, alle er forskjellige og ikke alle kan følge 1 time i uken oppsettet for å bli friske.
3. Øk antall døgnplasser og bygg nye psykiatriske institusjoner som er mennesker verdige.
4. Gjør det mere attraktivt å jobbe i psykiatrien, idag er psykiatrien lav status sammen med fibromyalgi etc. Dette må endres.

Merker selv hvor håpløst det er pr. idag. Er heldigvis ikke suicidal pr. idag, men etter mange år med nesten total isolasjon grunnet angst og ingen form for hjelp er jeg redd for hvor lenge jeg holder ut :(.

Anonymkode: 801ce...947

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...