Får avslag overalt på oppfølging etter Asperger diagnose

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen høsten 2017. Da var jeg 44 år gammel kvinne. Jeg har  tidligere hatt andre diagnoser. Jeg ønsker sårt oppfølging etter å ha fått diagnosen for det er mye jeg lurer på, men nå har jeg fått avslag på avslag. Først fra han som utredet meg, så fra dps og nå fra nevrohabiliteringen. Fastlegen vet ikke så mye om Asperger har jeg inntrykk av, heller ikke nav som skal hjelpe meg ut i jobb. Må bare prøve andre steder... synes det er dårlig at man må stå så alene med en så alvorlig diagnose. Helsevesenet vet for lite virker det som, derfor den ble oppdaget så sent også. Jeg har gått hele livet med store sosiale problemer uten å vite det selv. Jeg har bare trodd det var sosial fobi/angst, prestasjonsangst, personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg tenker på alle de jeg har snakket med om mine problemer. Ingen har oppdaget det før nå, enda problemene ligger i sosial kommunikasjon. Får høre at jeg har dårlig blikk kontakt og dårlig sosial og emosjonell gjensidighet. Får inntrykk av at alle de jeg har snakket med har sovet i timen! 2 har bokstavelig talt gjort det også. Diagnosen kom i 1994. Jeg søkte hjelp i 1996 fordi jeg slet med det sosiale og ingen har skjønt det før nå! Jeg synes det er en skam av det norske helsevesen! Skolen burde kanskje også reagert, men de tenkte vel bare at jeg var sjenert? Fikk høre på alle skussmålene at jeg var tilbakeholden. 

Anonymkode: 8f3d9...326

[Fionys]

Ta kontakt med autismeforeningen, tror de holder kurs og slikt. Uansett kan du sikkert få god informasjon fra dem.

[Trine]

Jeg får oppfølging fra kommunen. "Ambulerende ttjenester" heter det her, men tror de ulike kommunene har litt ulike tilbud. Du finner det uansett på hjemmesiden til kommunen du bor i. De er ikke eksperter på asperger, men vi jobber med noe som heter "Jeg er noe helt spesielt", hvor målet er å bli bedre kjent med seg selv og sine sterke og svake sider. Så er de gode på tilrettelegging og hjelpe til med planlegging av hverdagen og sånt. Om man kun ønsker mer kunnskap om diagnosen, kan man jo like godt bare lese seg opp om den. Da slipper man å bli sammenlignet med den ene behandlerens syn på en med asperger. Men man kan velge selv hva man vil ta til seg og ikke. For meg hjelper det mye å være på i en asperger-gruppe på facebook. Der finner man folk som forstår hverandre på en helt annen måte enn andre folk gjør.

[AnonymBruker]

Ja du er ikke den eneste som får avslag. Men dps og alle andre instanser er jo nødt til å prioritere.. hvem er viktigst å behandle: en person som har problemer med blikkontakt eller en person er suicidal/psykotisk?

Og som du selv sier så vet ikke helsevesenet noe særlig om asperger. psykologer og leger har jo mer allmenn kunnskap om alle slags (p)sykdommer. Det beste du kan gjøre er å søke på nettet selv. Den beste informasjonen får du fra aspergerne selv og ikke fra psykologer som som regel har disse stereotypiene om at alle med aspeger er hekta på togtabeller.

Anonymkode: 0682e...5ab

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk diagnosen høsten 2017. Da var jeg 44 år gammel kvinne. Jeg har  tidligere hatt andre diagnoser. Jeg ønsker sårt oppfølging etter å ha fått diagnosen for det er mye jeg lurer på, men nå har jeg fått avslag på avslag. Først fra han som utredet meg, så fra dps og nå fra nevrohabiliteringen. Fastlegen vet ikke så mye om Asperger har jeg inntrykk av, heller ikke nav som skal hjelpe meg ut i jobb. Må bare prøve andre steder... synes det er dårlig at man må stå så alene med en så alvorlig diagnose. Helsevesenet vet for lite virker det som, derfor den ble oppdaget så sent også. Jeg har gått hele livet med store sosiale problemer uten å vite det selv. Jeg har bare trodd det var sosial fobi/angst, prestasjonsangst, personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg tenker på alle de jeg har snakket med om mine problemer. Ingen har oppdaget det før nå, enda problemene ligger i sosial kommunikasjon. Får høre at jeg har dårlig blikk kontakt og dårlig sosial og emosjonell gjensidighet. Får inntrykk av at alle de jeg har snakket med har sovet i timen! 2 har bokstavelig talt gjort det også. Diagnosen kom i 1994. Jeg søkte hjelp i 1996 fordi jeg slet med det sosiale og ingen har skjønt det før nå! Jeg synes det er en skam av det norske helsevesen! Skolen burde kanskje også reagert, men de tenkte vel bare at jeg var sjenert? Fikk høre på alle skussmålene at jeg var tilbakeholden. 

Anonymkode: 8f3d9...326

Kunne nesten vært skrevet av meg. Jeg har aldri opplevd så mye inkompetanse som i helsevesenet. Jeg måtte selv foreslå diagnosen, da ble det utredning, og det stemmte!

Anonymkode: c29fe...67a

[AnonymBruker]

6 timer siden, Trine skrev:

Jeg får oppfølging fra kommunen. "Ambulerende ttjenester" heter det her, men tror de ulike kommunene har litt ulike tilbud. Du finner det uansett på hjemmesiden til kommunen du bor i. De er ikke eksperter på asperger, men vi jobber med noe som heter "Jeg er noe helt spesielt", hvor målet er å bli bedre kjent med seg selv og sine sterke og svake sider. Så er de gode på tilrettelegging og hjelpe til med planlegging av hverdagen og sånt. Om man kun ønsker mer kunnskap om diagnosen, kan man jo like godt bare lese seg opp om den. Da slipper man å bli sammenlignet med den ene behandlerens syn på en med asperger. Men man kan velge selv hva man vil ta til seg og ikke. For meg hjelper det mye å være på i en asperger-gruppe på facebook. Der finner man folk som forstår hverandre på en helt annen måte enn andre folk gjør.

Hva heter den facebook gruppen? 

Anonymkode: 8f3d9...326

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke så mye om dette men når kan man ha kontakt med habiliteringen for voksne ? 

Anonymkode: 39e3f...71e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke så mye om dette men når kan man ha kontakt med habiliteringen for voksne ? 

Anonymkode: 39e3f...71e

Tror ikke det finnes noe voksenhabilitering i Oslo? Det jeg fant var nevrohabiliteringen men de tilbyr ikke oppfølging. 

Anonymkode: 8f3d9...326

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva heter den facebook gruppen? 

Anonymkode: 8f3d9...326

Aperger Norge, Asperger(s) syndrom, Kun Asperger (Norge), sikkert flere også, men det er de jeg vet om.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja du er ikke den eneste som får avslag. Men dps og alle andre instanser er jo nødt til å prioritere.. hvem er viktigst å behandle: en person som har problemer med blikkontakt eller en person er suicidal/psykotisk?

Og som du selv sier så vet ikke helsevesenet noe særlig om asperger. psykologer og leger har jo mer allmenn kunnskap om alle slags (p)sykdommer. Det beste du kan gjøre er å søke på nettet selv. Den beste informasjonen får du fra aspergerne selv og ikke fra psykologer som som regel har disse stereotypiene om at alle med aspeger er hekta på togtabeller.

Anonymkode: 0682e...5ab

Sant nok, men synes likevel det norske helsevesen kan spandere noen timer på de som får Asperger i voksen alder. Det er tross alt medfødt og en funksjonshemming. Det kommer jo som et sjokk! Mange får den tidlig og med god oppfølging i skole og utdanning. De som får den sent får det gjerne fordi livet har blitt for vanskelig. Når de i tillegg gir feil diagnoser til folk med Asperger, før de får riktig diagnose, synes jeg de skylder folk å gi tilbake. 

Det handler også om prioritering av penger. Mye sløsing med penger fra staten, både på nav tiltak som ikke fungerer og byggeskandalen ved Stortinget, samt en tidligere for snill innvandringspolitikk.

Anonymkode: 8f3d9...326

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja du er ikke den eneste som får avslag. Men dps og alle andre instanser er jo nødt til å prioritere.. hvem er viktigst å behandle: en person som har problemer med blikkontakt eller en person er suicidal/psykotisk?

Og som du selv sier så vet ikke helsevesenet noe særlig om asperger. psykologer og leger har jo mer allmenn kunnskap om alle slags (p)sykdommer. Det beste du kan gjøre er å søke på nettet selv. Den beste informasjonen får du fra aspergerne selv og ikke fra psykologer som som regel har disse stereotypiene om at alle med aspeger er hekta på togtabeller.

Anonymkode: 0682e...5ab

Dette provoserer meg litt. Det er ikke noe særlig å få høre at man må prioritere andre når man selv sliter med ting. Tror ordet prioritering gjør at ekspertene kan fraskrive seg ansvar og samtid spiller det på pasientens samvittighet. Ingen vil jo oppta plassen til en som trenger det mer. I somatikken er det så mange problemstillinger og alvorlighetsgrader når det gjelder sykdom. Alt fra hemorider og eksem til kreft. Likevel får de fleste hjelp med sine fysiske plager selv om noen må vente litt. Når en med asbergersdiagnose får avslag pga liten kapasitet så burde man kunne stå på en venteliste eller få gode råd om hvor man kan få hjelp. En eller annen form for oppfølging og ikke bare et avslag. 

 

Anonymkode: 39e3f...71e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette provoserer meg litt. Det er ikke noe særlig å få høre at man må prioritere andre når man selv sliter med ting. Tror ordet prioritering gjør at ekspertene kan fraskrive seg ansvar og samtid spiller det på pasientens samvittighet. Ingen vil jo oppta plassen til en som trenger det mer. I somatikken er det så mange problemstillinger og alvorlighetsgrader når det gjelder sykdom. Alt fra hemorider og eksem til kreft. Likevel får de fleste hjelp med sine fysiske plager selv om noen må vente litt. Når en med asbergersdiagnose får avslag pga liten kapasitet så burde man kunne stå på en venteliste eller få gode råd om hvor man kan få hjelp. En eller annen form for oppfølging og ikke bare et avslag. 

 

Anonymkode: 39e3f...71e

Velkommen til livet.

Anonymkode: 0682e...5ab

[AnonymBruker]

På 4/20/2018 den 8.16, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk diagnosen høsten 2017. Da var jeg 44 år gammel kvinne. Jeg har  tidligere hatt andre diagnoser. Jeg ønsker sårt oppfølging etter å ha fått diagnosen for det er mye jeg lurer på, men nå har jeg fått avslag på avslag. Først fra han som utredet meg, så fra dps og nå fra nevrohabiliteringen. Fastlegen vet ikke så mye om Asperger har jeg inntrykk av, heller ikke nav som skal hjelpe meg ut i jobb. Må bare prøve andre steder... synes det er dårlig at man må stå så alene med en så alvorlig diagnose. Helsevesenet vet for lite virker det som, derfor den ble oppdaget så sent også. Jeg har gått hele livet med store sosiale problemer uten å vite det selv. Jeg har bare trodd det var sosial fobi/angst, prestasjonsangst, personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg tenker på alle de jeg har snakket med om mine problemer. Ingen har oppdaget det før nå, enda problemene ligger i sosial kommunikasjon. Får høre at jeg har dårlig blikk kontakt og dårlig sosial og emosjonell gjensidighet. Får inntrykk av at alle de jeg har snakket med har sovet i timen! 2 har bokstavelig talt gjort det også. Diagnosen kom i 1994. Jeg søkte hjelp i 1996 fordi jeg slet med det sosiale og ingen har skjønt det før nå! Jeg synes det er en skam av det norske helsevesen! Skolen burde kanskje også reagert, men de tenkte vel bare at jeg var sjenert? Fikk høre på alle skussmålene at jeg var tilbakeholden. 

Anonymkode: 8f3d9...326

Hva skal du ha hjelp med?

Anonymkode: c29fe...67a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du ha hjelp med?

Anonymkode: c29fe...67a

Jeg vil ha hjelp til å forstå epikrisen og det som står der. Hva det innebærer. Er det noe man kan jobbe med og bli frisk av. Hvilke begrensninger betyr det i forhold til jobb, få venner, kjæreste. Er det noe man kan trene seg opp på eller må man legge opp livet etter begrensingene. Er utredningen tilstrekkelig siden den tok så kort tid. Hvor hardt rammet er jeg? Hva slags oppfølging får andre i ung alder? Er det noe jeg kan ta igjen i voksen alder? Hva betyr mine problemer for meg? Er noen av spørsmålene. 

Anonymkode: 8f3d9...326

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha hjelp til å forstå epikrisen og det som står der. Hva det innebærer. Er det noe man kan jobbe med og bli frisk av. Hvilke begrensninger betyr det i forhold til jobb, få venner, kjæreste. Er det noe man kan trene seg opp på eller må man legge opp livet etter begrensingene. Er utredningen tilstrekkelig siden den tok så kort tid. Hvor hardt rammet er jeg? Hva slags oppfølging får andre i ung alder? Er det noe jeg kan ta igjen i voksen alder? Hva betyr mine problemer for meg? Er noen av spørsmålene. 

Anonymkode: 8f3d9...326

Hvorfor kan du ikke bare spørre fastlegen?

Du kan ikke regne med å komme til psykolog for å spørre sånne spørsmål.. da må du gå privat

Anonymkode: 0682e...5ab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha hjelp til å forstå epikrisen og det som står der. Hva det innebærer. Er det noe man kan jobbe med og bli frisk av. Hvilke begrensninger betyr det i forhold til jobb, få venner, kjæreste. Er det noe man kan trene seg opp på eller må man legge opp livet etter begrensingene. Er utredningen tilstrekkelig siden den tok så kort tid. Hvor hardt rammet er jeg? Hva slags oppfølging får andre i ung alder? Er det noe jeg kan ta igjen i voksen alder? Hva betyr mine problemer for meg? Er noen av spørsmålene. 

Anonymkode: 8f3d9...326

Du vet vel selv hva du klarer og ikke klarer. En diagnose endrer således ikke noe.

Anonymkode: c29fe...67a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til livet.

Anonymkode: 0682e...5ab

Jeg vet kanskje mer om livet enn du aner.   Ønsker å oppmuntre tråstarter og støtte henne i at hun burde ha fått hjelp. Forstår at du kanskje vil komme med realitetsorientering og fortelle henne de harde fakta. Og kanskje du selv har møtt et system som ikke har vært så imøtekommende. Har forresten egne barn med både utviklingshemming , ADHD og autisme så vet da litt om systemet. Synes ikke det er riktig at en person får en asbergersdiagnose uten å bli fulgt opp. Det påvirket ens identitet å vite at man har en diagnose. Det å få god informasjon og veiledning kan gjøre en person tryggere og bedre i stand til å møte utfordringene. Det burde da vår velferdsstat ha mulighet til. 

Anonymkode: 39e3f...71e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet kanskje mer om livet enn du aner.   Ønsker å oppmuntre tråstarter og støtte henne i at hun burde ha fått hjelp. Forstår at du kanskje vil komme med realitetsorientering og fortelle henne de harde fakta. Og kanskje du selv har møtt et system som ikke har vært så imøtekommende. Har forresten egne barn med både utviklingshemming , ADHD og autisme så vet da litt om systemet. Synes ikke det er riktig at en person får en asbergersdiagnose uten å bli fulgt opp. Det påvirket ens identitet å vite at man har en diagnose. Det å få god informasjon og veiledning kan gjøre en person tryggere og bedre i stand til å møte utfordringene. Det burde da vår velferdsstat ha mulighet til. 

Anonymkode: 39e3f...71e

Dessverre er det ikke sånn. Jeg fikk heller ingen oppfølging etter diagnose. Sånn er det bare det fungerer. 

Anonymkode: c29fe...67a

[Trine]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha hjelp til å forstå epikrisen og det som står der. Hva det innebærer.

Det kan fastlegen hjelpe deg med.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe man kan jobbe med og bli frisk av.

Nei, du kan ikke bli frisk, men du kan tilrettelegge endel for å få det lettere.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke begrensninger betyr det i forhold til jobb, få venner, kjæreste.

Ikke flere begrensninger enn du hadde fra før. Man får ikke nye begrensninger av å få en diagnose på et papir. Begrensningene til en med asperger er uansett så individuelt at ingen andre enn du kan svare på hvilke begrensninger du har.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe man kan trene seg opp på eller må man legge opp livet etter begrensingene.

Det kommer an på hvilke problemer du har. Det er mye man kan øve seg på, så må man selv vurdere om man mener det fungerer eller ikke. Om f.eks problemet er at du ikke klarer å være sosial, selv om du ønsker det, kan du trene og observere andre, og på den måten bli flinkere sosialt. Men om interessen for andre mennesker ikke er til stede, er det bedre å legge opp livet etter det.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er utredningen tilstrekkelig siden den tok så kort tid. Hvor hardt rammet er jeg?

Om du kjenner deg igjen i diagnosen, er den nok riktig. Det er ikke noen skala på hvor hardt du er rammet, det merker du jo selv. Det er du som kjenner symptomtrykket. Altså, du er jo akkurat den samme som du var før du fikk diagnosen. Diagnosen behøver ikke endre noe som helst, men kan være et verktøy dersom du strever med noe i livet.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags oppfølging får andre i ung alder?

I hovedsak tilrettelegging på skole og hjemme. Tilretteleggingen er individuell, ut ifra hver enkelt sine behov.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe jeg kan ta igjen i voksen alder?

Du kan tilrettelegge i den grad du behøver, og som jeg skrev tidligere, alt dette kan du få hjelp til av kommunen. Du må bare sende inn en søknad. Jeg kan hjelpe deg å finne skjemaet, men da må jeg vite hvilken kommune du bor i.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr mine problemer for meg?

Det er det bare du som kan svare på.