Konstant bekymret

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt en tendens til å overdrive ting. Men nå begynner jeg virkelig å lure på meg selv..

 

Jeg har slitt med at jeg tidligere var veldig opptatt av om det var noe galt med hjertet mitt. Gikk til legen med det og fikk bekreftet at det ikke var noe galt. Ble litt roligere da, men var fortsatt redd... Gikk likevel ikke tilbake til legen. Når dette kom ble jeg veldig redd for å dø. Det skjedde som oftest på kvelden når jeg hadde lagt meg. Men brukte å tenke at det var angst, og at det gikk over. Ble så vant til det liksom. Men var dette egentlig angst? Burde jeg ikke ha gått tilbake til legen hvis jeg virkelig var så redd? Skolen gikk ikke så bra. Opplevde noe som gjorde at jeg gruet meg til å dra dit veldig ofte. Gruppearbeid og gym var jeg også ganske redd for. Husker jeg håpet på at det skulle skje noe drastisk så jeg slapp skolen og alle menneskene der. Jeg gav vel opp kan man si og trodde ikke jeg hadde noen fremtid. Skammet meg veldig over trekk ved personligheten min jeg holdt skjult Lurer på om det var angst eller ikke det også, fordi jeg kastet ikke opp eller noe. Bare gruet meg veldig i forkant nesten hver dag og gruet meg fordi jeg ikke visste hva som skulle skje den dagen og fordi jeg var utenfor. Var veldig nedfor i den perioden og jeg fikk beskjed om at jeg hadde depresjon. Men så har jeg lest at man mister interessen og lysten på ting man vanligvis interesserer seg for. Vel, jeg isolerte meg, var dårlig på å ta telefonen og sov veldig mye... men likevel kunne jeg se film og TV å finne en slags glede i det. Det samme med lesing. Derfor begynner jeg å tenke at kanskje det ikke var depresjon alikevel? 

Jeg vet jeg har evnen til å lure meg selv noen ganger, så jeg blir ekstremt usikker på om dette er reelt eller om jeg bare er lat og umotivert som menneske. Setter stor pris på om noen gidder å svare meg. Og jeg beklager hvis jeg irriterer noen på noen måte. 

Anonymkode: cf1a9...6e0

[AnonymBruker]

Snakk med psykolog, det gjorde jeg 

Anonymkode: a7be8...55e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakk med psykolog, det gjorde jeg 

Anonymkode: a7be8...55e

Takk for svar. Det skal jeg gjøre:)

Anonymkode: cf1a9...6e0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det skal jeg gjøre:)

Anonymkode: cf1a9...6e0

Det var til god hjelp for meg,og jeg har jobbet med å bli mindre bekymret. Av og til må man gi mer f....Det blir jo som det blir uansett 💜 

Anonymkode: a7be8...55e

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var til god hjelp for meg,og jeg har jobbet med å bli mindre bekymret. Av og til må man gi mer f....Det blir jo som det blir uansett 💜 

Anonymkode: a7be8...55e

Så bra det hjalp deg og at du ble bedre!💜 Jeg har noen jeg kan snakke med om det, så det ordner seg nok med tiden her også  Blir ofte litt grubling sånn på natterstid😝 

Anonymkode: cf1a9...6e0

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra det hjalp deg og at du ble bedre!💜 Jeg har noen jeg kan snakke med om det, så det ordner seg nok med tiden her også  Blir ofte litt grubling sånn på natterstid😝 

Anonymkode: cf1a9...6e0

Ønsker deg alt godt videre 💜 

Anonymkode: a7be8...55e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker deg alt godt videre 💜 

Anonymkode: a7be8...55e

Tusen takk! Lykke til videre til deg også💜

Anonymkode: cf1a9...6e0

[FjellOgDalar]

Både angst og depresjon kan oppleves veldig individuelt - som det meste annet. Synes ikke det virker som du overdriver, men tror nok du vil ha nytte av psykologhjelp. Fastlegen din kan henvise til distriktspsykiatrisk eller en som driver privat med kommunal driftsavtale.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Har noen å snakke med.. er bare litt redd for å snakke. Men må jobbe med det! 

Anonymkode: cf1a9...6e0